Human Rights Service (HRS) v. Rita Karlsen/Hege Storhaug mot Klassekampen

Klassekampen hadde torsdag 18. juni 2009 som hovedoppslag på førstesiden:

HRS med egen spaningsvirksomhet:
FØLGER ETTER BARN

Henvisningsteksten lød:

«BORGERVERN: Human Right Service (HRS) har fulgt etter somaliske jenter for å avsløre omskjæring. I ett tilfelle ble foreldrene pågrepet av politiet og tre jenter sendt til helseundersøkelse. – Borgervern-virksomhet som dette er særlig alvorlig overfor barn, sier familiens advokat Thomas R. Wyller. Somaliske mødre i Oslo sier at grunnløse anklager om omskjæring gir barn og foreldre psykiske problemer.»

Inne i avisen ble to nyhetssider brukt på saken, under hovedtittelen «- HRS spaner på jenter». I ingressen het det:

«POLITIAKSJON: Politiet gikk til aksjon mot en somalisk familie, etter at Human Rights Service hadde spanet på døtrene.»

Og videre i brødteksten:

«På bakgrunn av en anmeldelse om mulig utført omskjæring fra Human Rights Service (HRS) gikk politiet til aksjon mot en somalisk familie. Mor og mannen ble pågrepet av politiet, og de tre døtrene – en på 15, en på 7 og en på et halvt år – ble tatt hånd om av barnevernet og sendt til Ullevål universitetssykehus for underlivssjekk. Undersøkelsene på Ullevål viste at de to yngste jentene ikke var omskåret. Den eldste var omskåret i Somalia som liten jente, før hun fikk familiegjenforening.»

Under mellomtittelen «HRS etterforsket» fortsatte avisen:

«Anmeldelsen som utløste aksjonen, kom i stand på bakgrunn av privat etterforskning utført av HRS. – Ifølge eget vitneutsagn har Rita Karlsen i HRS drevet etterforskning mot denne familien. Hun bekrefter selv at de har bedrevet utstrakt etterforskning, særlig mot en av jentene. De overvåket jenta, fulgte etter henne, ga falske opplysninger om hvorfor de var der, og forsøkte å fotografere henne og søsteren uten å være i kontakt med foresatte, sier Thomas R. Wyller, som er advokat for den politianmeldte moren.»

Ifølge Wyller satte HRS i gang undersøkelsene omkring jentene etter «interne tips fra kilder de ikke vil oppgi». Wyller viser til opplysninger fra HRS’ Rita Karlsen om hva den eldste jenta skal ha fortalt til venninner. Og advokaten tilføyer:

«- For meg virker dette som vigilante-virksomhet, hvor man driver privat spaning og etterforskning. At det gjøres overfor barn gjør det enda mer alvorlig.»

Klassekampen viser i artikkelen til avisens oppslag 13. juni, med norsk-somaliske Amal Adens kritikk av HMS’ arbeidsmetoder (PFU-sak 210/09). Under mellomtittelen «Motsier seg selv» refereres deretter påfølgende utsagn fra informasjonsansvarlig Hege Storhaug på organisasjonens hjemmesider:

«Jeg vil i denne korte kommentaren, på grunn av tidsmangel, bare gjøre følgende krystallklart: Verken Karlsen eller jeg har vært i noen som helst kontakt med somaliske jenter i prosjektet med å avdekke kjønnslemlestelse. Det er rett og slett ikke slik vi jobber. Man oppsøker ikke barn som kan ha vært utsatt for overgrep. Hvis man derimot får informasjon om at et barn kan være utsatt for overgrep, er politi og barnevern rette instanser å melde fra til. Så enkelt, så åpenbart.»

Og avisen tilføyer:

«Etter gjentatte forsøk på å komme i kontakt med HRS i går, fikk vi en e-epost fra Hege Storhaug hvor hun skriver at HRS ikke vil kommentere saken som er under etterforskning.

Vi tok også direkte kontakt med Rita Karlsen. – Jeg har sett e-posten deres med punktene deres, og jeg kommenterer ingenting, sa Karlsen.
– Vil du heller ikke høre hva vi skriver?
– Nei.»

Senere i artikkelen opplyses det at politiet i alt har mottatt tolv anmeldelser om mulig kjønnslemlestelse, hvorav ti fra HRS.

I en Fakta-ramme om «HRS-saken» vises det til at Klassekampen har «trykket flere saker med kritikk av arbeidsmetodene til Human Rights Service». I rammen gjentas også opplysninger om de tre jentene reportasjen omhandler.

KLAGEN:

Klagere er Human Rights Service (HRS) ved Rita Karlsen og Hege Storhaug. De påpeker innledningsvis at HRS er «en liten stiftelse med to fast ansatte», som «ikke har noen ”egen spaningsvirksomhet”, og ”spaner” heller ikke på jenter». «Spaning er etter hva vi kjenner til, en metode som kun lovlig kan benyttes av eksempelvis politiet.» Videre skriver klagerne:

«Bakgrunnen for Klassekampens påstander er knyttet til en konkret sak i vårt prosjekt om kjønnslemlestelse i perioden 2008/09. I denne aktuelle saken var det mistanke om en nylig utført lemlesting av en navngitt og aldersbestemt jente, som vi også kjente adressen og skolen til. Imidlertid stemte ikke folkeregistrerte opplysninger med de opplysninger vi satt med, blant annet hva gjaldt navn og alder.»

«Kilden for opplysningene identifiserte jenta for Rita Karlsen ved å peke henne ut, hvilket skulle sikre at HRS ikke anmeldte feil familie. Anmeldelse i saken ble overlevert politiet, der bestemmelsen av identifikasjon og videre gang i saken ble bestemt av riktig instans (politi og barnevern), og således ikke, som Klassekampen fremstiller det, noen virksomhet HRS bedriver.»

Klagerne registrerer at avisen «slår fast at jenta ble kjønnslemlestet ”i Somalia som liten jente, før hun fikk familiegjenforening”». «Dette er opplysninger som HRS også er gjort kjent med at moren og hennes advokat hevder, men etter hva vi kjenner til ligger saken fremdeles for påtalebeslutning hos politiet for mulig utført kjønnslemlestelse etter bosetting i Norge.»

«Klassekampens konstatering av at jenta ble kjønnslemlestet før innreise til Norge (noe som ikke er straffbart), gjentas dertil i faktasak. Dette viser med andre ord (nok en gang) Klassekampens uetterrettelige og ensidige kampanjejournalistikk. Kildevalget er etter vår vurdering svært tendensiøst.»

Videre anser klagerne at avisen misbruker kommentarene på HRS’ nettsider «som bevis for at Storhaug og HRS lyger». Om sitatet som inngår i artikkelen heter det:

«Dette skrev Storhaug først og fremst på bakgrunn av at Klassekampen denne lørdagen fremmet Amal Adens beskyldning ”unge innvandrerjenter skal ha blitt tilbudt tusen kroner for å si at de er omskåret eller tvunget til å bruke hijab”. (…) Dette vrir således Klassekampen til at Storhaug lyger, noe som for oss ytterligere bevitner avisens agenda. Utsagn tas ut av sin sammenheng og benyttes i en helt annen.»

Klagen avsluttes med påstand om brudd på Vær Varsom-punkt 3.2, 4.1 og 4.4.

TILSVARSRUNDEN:

Klassekampen forsvarer sin gjengivelse av advokat Wyllers påstand om «at Human Rights Service ved én anledning har oppsøkt, fulgt etter og forsøkt å fotografere en jente og hennes søster uten å være i kontakt med foresatte». Foruten intervjuet med Wyller viser avisen til lesning av «vitneutsagn som bekrefter det Wyller sier». «Klassekampens vurdering er at begge disse kildene er troverdige og relevante i saken.»

«Vi ba om kommentarer fra både Hege Storhaug og Rita Karlsen, men begge avslo. Vi valgte å kontrastere denne saken med Hege Storhaugs påstand på organisasjonens hjemmesider… HRS hevder i klagen at dette er tatt ut av sin sammenheng og var ment som et tilsvar til Amal Adens påstand om at unge innvandrerjenter var tilbudt tusen kroner.»

«Det er imidlertid liten tvil om at disse uttalelsene på hjemmesidene er prinsipielle og allmenne, og det blir derfor urimelig å hevde at Klassekampen her ”vrir” uttalelser for å få det til å se ut som ”Storhaug lyger”.»

Klagerne presiserer at de primært har klaget på tittelbruken, «ikke grunnet tisvarsrett». Til avisens anførsel om at Storhaug/Karlsen avslo å kommentere, bemerker klagerne likevel at de «på dette tidspunktet hadde gitt opp at Klassekampen lyttet til hva de formidlet. For oss var det liten tvil om at Klassekampen hadde ”valgt side”, noe vi opplever [at] Klassekampens tilsvar ytterligere bekrefter.»

Klagerne «registrerer i tillegg at Klassekampen ikke prøver å godtgjøre at HRS har en såkalt ”egen spaningsvirksomhet”». «Avisen benytter dessuten en advokat og en somalisk mor som hovedkilde, dertil en advokat som representerer en somalisk mor som er siktet for medvirkning til kjønnslemlestelse av datteren. Datteren er bekreftet lemlestet på Ullevål sykehus. At disse betegnes som ”troverdige”, taler i vår vurdering for seg selv.»

Klassekampen har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et førstesideoppslag og en nyhetsreportasje i Klassekampen, med påstand om at organisasjonen Human Rights Service (HRS) har drevet «egen spaningsvirksomhet» og «fulgt etter somaliske jenter for å avsløre omskjæring».

HRS påklager primært avisens konstaterende formuleringer, og særlig tittelbruken, men reagerer også på et «svært tendensiøst» kildevalg. Etter klagernes mening viser oppslaget «nok en gang» det man betegner som «Klassekampens uetterrettelige og ensidige kampanjejournalistikk» når det gjelder HRS. For øvrig anser klagerne at avisen har misbrukt kommentarer som ble gitt på organisasjonens nettsider til en tidligere reportasje i Klassekampen, og dermed «i en helt annen» sammenheng.

Klassekampen forsvarer gjengivelsen av sin åpne kildes påstand om at HRS «ved én anledning har oppsøkt, fulgt etter og forsøkt å fotografere en jente og hennes søster uten å være i kontakt med foresatte». Avisen skal også ha lest vitneutsagn som bekreftet påstanden. Ifølge Klassekampen er kildene troverdige og relevante. Videre anfører avisen at man valgte å gjengi «prinsipielle og allmenne» uttalelser fra hjemmesidene til HRS etter at klagerne avslo å kommentere da redaksjonen tok kontakt.

Pressens Faglige Utvalg mener Klassekampen hadde et legitimt kildegrunnlag for å omtale hendelsen som det påklagede oppslaget var basert på. Utvalget finner det godtgjort at klagerne hadde hatt befatning med det aktuelle tilfellet av mistanke om kjønnslemlestelse, og sørget for politianmeldelse.

Videre konstaterer utvalget at klagerne ikke bestrider at de ble kontaktet av Klassekampen for samtidig kommentar, men ikke ønsket å uttale seg. I lys av dette finner utvalget det vanskelig å klandre avisen for at den i stedet valgte å gjengi utsagn som allerede hadde framkommet på klagernes hjemmesider. For leserne måtte det for øvrig framstå som åpenbart at nettkommentarene fra HRS ikke hadde direkte sammenheng med den aktuelle reportasjen, men var knyttet til et tidligere oppslag i Klassekampen.

Derimot finner utvalget at avisen har gått unødig langt i bruken av konstaterende formuleringer og et spisset ordvalg. Særlig gjelder dette førstesideoppslaget, som uten forbehold fastslår at HRS har drevet «egen spaningsvirksomhet» og opptrådt som «borgervern». Etter utvalgets mening skulle avisen, selv med full tillit til sine kilder, klarere ha synliggjort på førstesiden at det dreide seg om én parts oppfatning av saken.

Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det blant annet heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.»

På dette punkt har Klassekampen brutt god presseskikk.

Oslo, 9. mars 2010

Hilde Haugsgjerd,
Halldis Nergård, Ellen Arnstad, Hege Holm,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Eva Sannum