Aksjon for Israel, v. Erez Uriely mot Bergensavisen

PFU-sak 216/01


SAMMENDRAG:
Bergensavisen brakte i sin avisutgave tirsdag 4. desember 2001 en lederartikkel med tittelen «Reis tiltale mot Ariel Sharon» . I kommentaren står det blant annet:
«Etter helgens selvmordsaksjoner, startet Israel i går ettermiddag militære angrep på en forsvarsløs palestinsk befolkning. Det bør reises krigsforbrytertiltale mot Israels statsminister Ariel Sharon. USAs president George Bush er blitt så rystet av selvmordsaksjonene i helgen at han ser ut til å ha gitt Israels statsminister Ariel Sharon frie hender til å angripe palestinere. Sharon hadde knapt landet etter besøket i Washington, før israelske kamphelikoptre bombet hovedkvarteret til de palestinske myndighetene i Gaza.
Samtidig refser Sharon de palestinske myndighetene for ikke å fengsle og straffe dem som står bak selvmordsaksjonene, med tilstrekkelig handlekraft. Men det hjelper jo ikke på palestinernes handlekraft at hovedkvarteret deres bombes! Israels dobbeltmoral er skrikende. Ariel Sharon bruker samme propagandametode som nazistene da de startet jødeforfølgelsene i Tyskland i mellomkrigstiden. Et tragisk historisk paradoks».
KLAGEN:
Klageren, Erez Uriely, som er lederen for Aksjon for Israel, «reagerer både med sinne og oppgitthet over den uforstand som Bergo har vist ved å la jødehatet komme på trykk. At jødehatet nå er blitt den redaksjonelle linje i en ellers ?stueren? avis, er skremmende. Vi føler sinne over den mangelen på forståelse og medmenneskelighet som vises mot Israel».
Klageren mener at BA gjør seg til talerør for ?Palestina-arabernes ulykke? og samtidig bagatelliserer lidelsene Israels befolkning har vært utsatt for i flere generasjoner. «Vi finner det sterkt moralsk forkastelig å anklage et stort flertall av Israels befolkning for å stå i ledetog med nazistisk ideologi. Rent faktisk er dette en løgn og må bunne i lederskribentens kunnskapsløshet».
Klageren krever å få tilgang til informasjon «som skapte grunnlaget for beskyldningene, eller eventuelt å få en offentlig unnskyldning».
Sekretariatet ga partene beskjed om at saken ville bli forelagt PFU med forslag om forenklet saksbehandling, i tråd med følgende innstilling:
«Pressens Faglige Utvalg har gjentatte ganger påpekt at den politiske debatten i et demokratisk samfunn må være preget av stor takhøyde med hensyn til hvilke ord og uttrykk som må kunne passere. Selv om lederartikkelen vekker reaksjoner, betyr ikke det at Bergensavisen har overtrådt presseetiske normer. Etter utvalgets mening må det være redaktørens rett også å framsette sterke karakteristikker selv når disse synes urettferdige. Utvalget påpeker at et åpent angrep kan møtes med tilsvar.
Utvalget konkluderer med at Bergensavisen ikke har brutt god presseskikk».
Klageren kom etter dette tilbake og ba om en ny og utvidet klagebehandling. «I forbindelse med nye, og graverende opplysinger om antisemittisme i Bergensavisen må vi her få be om at rammen for vår klage blir utvidet, samtidig som vi ber om at PFUs generalsekretær, Per Edgar Kokkvold, blir erklært inhabil og fratatt enhver befatning med behandlingen av vår klage på lederartikkelen som redaktør Olav Terje Bergo skrev den. 3.12.2001 . Begrunnelsen er at man i BAs eget Internett arkiv kan finne at den nevnte lederartikkelen bare er en av i alt 9 lederartikler i perioden 4. oktober 2000 til 27. desember 2001, hvor fremstillings-formen er sterkt insinuerende og trakasserende i sin sammenkopling av referanser til Ariel Sharon og Israel . Lederartikkelen den 3.12.2001, er derfor ikke et enestående eksempel på avisens antisemittiske holdning, og vi må derfor be om at rammen for vår klage blir utvidet til å omfatte følgende lederartikler i og med at sitatene ikke er tatt ut av sin sammenheng, men klart viser at det er en sammenheng i det som blir skrevet på lederplass i BA».
Klageren viser til 9 artikler, der fire er fra tiden mellom 4. oktober 2000 og 22. mai 2001. Disse fire artiklene er utenfor klagefristen og refereres ikke i sammendraget. Klageren reagerer på følgende i de fem siste artiklene. Den ene er den tidligere innklagede artikkelen:
«23. oktober 2002 ? Israel re-okkuperer Palestina.
Israels styrker har i helgen okkupert seks palestinske byer. Israel opptrer som Midtøstens Taliban og blottet for moral i sin behandling av palestinerne.
3. des. 2001 ?Reis tiltale mot Ariel Sharon
Etter helgens selvmordsaksjoner, startet Israel i går ettermiddag militære angrep på en forsvarsløs palestinsk befolkning. Det bør reises krigsforbrytertiltale mot Israels statsminister Ariel Sharon. (som vår klage opprinnelig refererer seg til)
9. des. 2001 ?Historien gjentar seg
-Ariel Sharon må ha fått grønt lys fra USA i en eller annen form for å slå til militært mot palestinerne. Det nølte Sharon ikke med å benytte.
-Bondevik burde sagt skarpt og klart at USA nå må stanse den israelske regjeringens krig mot palestinerne. Det gjorde Bondevik ikke.
Det var unnfallent og feigt.
-Palestinerne har vært undertrykket, terrorisert og okkupert siden 1948. Dessverre opptrer Israels regjering som okkupant, undertrykker, torturist og terrorist. Men nå som i mellomkrigstidens Tyskland er det noen som ikke tror det er sant, noen som tror det ikke angår oss, noen som bortforklarer [hva] det er som faktisk skjer og noen som klandrer budbringeren. Historien gjentar seg. Men med ny rolleliste.
14. des. 2001 ?I krigens skygge
-Suksess i krigen mot terror, har gitt USA og Israel handlefrihet til å motarbeide viktige fredsbestemmelser. Israels krig er et katastrofalt tilbakeskritt for fredsarbeidet. ?I Midtøsten har Ariel Sharon knust alt håp om fred i vår tid. Sharons terror-regime har endelig klart å legge ti års møysommelig fredsarbeid i ruiner. President Arafat, nobelprisvinneren, er satt ut av spill. Dette får skje i ly av krigen mot terror, fordi verdensfreden med USA i spissen, har gitt Sharon frie tøyler.
(Under denne lederen står Per Edgar Kokkvolds kronikk med tittelen «Israel er en okkupasjonsmakt» ; sekr. anm.)
27. des 2001 ?Slapp ikke inn i Bethlehem
-Med syv mot seks stemmer nektet den israelske regjeringen palestinernes leder Yasser Arafat å feire julen i Bethlehem. Selv ikke julekvelden klarte flertallet i den israelske regjeringen å moderere sin uforsonlig krigerske linje.
-Det som er vanskelig å forstå, er at den militære og økonomisk overlegne stormakten Israel tror at de kan bombe seg til fred og trygghet.
-I vår tid har Mahatma Gandhi og Nelson Mandela gitt oss strålende forbilder på hvordan standhaftig medmenneskelighet kan overvinne voldsmakt. Men den israelske regjeringen krever av Arafat at han skal opptre på en slik måte at han framstår som en quisling for store deler av den palestinske befolkning. Den hevngjerrige, smålige israelske samlingsregjeringen Ariel Sharon nå leder, som selv på julekvelden mangler evne til å vise nåde mot sin underlegne motpart, følger en linje som forsterker hatet mellom folkegruppene og øker usikkerheten for både den palestinske og israelske befolkningen i Midtøsten».
Etter klagerens mening må det være «tillatt å hevde at gjennomgangstonen i de ovennevnte artikler er et klart bevis på at Bergo bruker avisens lederplass til å gi uttrykk for sine antisemittiske holdninger, både religiøst og politisk. Når det gjelder Per Edgar Kokkvold, så
er grunnen til at vi nå hevder at PFUs generalsekretær er inhabil i denne saken, er at Kokkvold har skrevet en artikkel i Bergensavisen den 15.12.2001, hvor fremstillingsformen er uhyggelig lik de mange insinuasjoner og trakasseringer som redaktør Olav Bergo benytter seg av i sine omtaler av Israel og Ariel Sharon. Dette forklarer hvorfor Kokkvold ikke bare hadde tenkt å legge frem vår klage for PFU med forslag om forenklet saksbehandling, men at han i tillegg gikk offentlig ut (Dagen 14.1.2002) og hevdet at Bergo ikke hadde forbrutt seg mot god presseskikk».
Klageren viser til at PLO-charteret «dikterer at kampen mot jødene og Israel skal fortsette, med alle midler, helt til staten Israel opphører å eksistere. Dette er offentlig tilgjengelig informasjon, publisert på PLOs og Fathas egne nettsider, og vi kan derfor vanskelig forstå at handlingsmønsteret til Bergo og Kokkvold ikke er et alvorlig brudd på alle former for ?god presseskikk?».
Pressens Faglige Utvalg behandlet spørsmålet om utvidelse av klagegrunnlaget på sitt møte 19.01.2001. Utvidelsen ble akseptert, og klagebehandlingen igangsatt på ordinært vis. Generalsekretæren ble erklært inhabil, da en av hans kronikker også er blant de innklagede.
Sekretariatet tilskrev Bergensavisen for å få kopier av de påklagede artiklene. I den forbindelse skriver BAs redaktør blant annet: «Det er selvsagt ikke sant at avisen og jeg har antisemittiske holdninger, slik klageren hevder, og ikke noe belegg for disse påstandene i det BA har skrevet?Ikke i noe av det BA har skrevet, har vi omtalt jødene, slik klageren hevder. Vi har utelukkende skrevet om israelere og palestinere, og om israelske og palestinske ledere».

TILSVARSRUNDEN:
Bergensavisen anfører at klageren «ikke har konkretisert sin klage, men nøyer seg med å stemple lederartiklene med ulike skjellsord…Siden klagen ikke er konkretisert, framstår den som et uttrykk for en sterk misnøye med de meningene og den politiske analysen avisen har gitt uttrykk for på lederplass og i kronikkform. Jeg ville derfor sette pris på om Pressens faglige utvalg ville ta stilling til klagerens påstander om at lederartiklene i BA er uttrykk for en ?aggressiv antisemittisk holdning? og ?jødehat? (den opprinnelige klagen av 2001-12-21) og ?antisemittisme? (i utvidelsen av klagen av 2002-01-16)».
«Jeg har brukt sterke virkemidler i flere av lederartiklene om situasjonen i Midtøsten, noe brutaliteten, retningen og varigheten av konflikten inviterer til. Jeg har imidlertid vært omhyggelig med å kritisere regimer, regjeringer, organisasjoner, politiske vedtak, handlinger, veivalg og metoder. I motsetning til Aksjon for Israel, har jeg ikke karakterisert mennesker, heller ikke hovedaktørene i konflikten».
Klageren mener de har «dokumentert at det har blitt brukt sterke insinuerende og trakasserende ord fra avisens side i sammenkoplingen av referanser til Ariel Sharon og Israel. Det er derfor sterkt misvisende av redaktør Bergo å hevde i sitt [tilsvar] av 9.d.s., at vi ikke har konkretisert vår klage, spesielt tatt i betraktning at vi har listet tingene opp, punkt for punkt».
Bergensavisen etterlyser igjen en konkretisering av klagen, og velger å kommentere de enkelte delene av den opprinnelige klagen. Den er i sin helhet som følger:
«1) Sitat: Vi tar sterk avstand fra både form og innhold i Bergos lederartikkel av følelsesmessige, moralske og juridiske grunner.
Kommentar: Dette er legitim uenighet, som vi har gitt romslig spalteplass til å formidle i BA og i BA.no etter den innklagede lederen.
2) Sitat: Vi reagerer med både sinne og oppgitthet over den uforstand som Bergo har vist ved å la jødehat komme på trykk. At jødehat nå er blitt den redaksjonelle linje osv
Kommentar: Anklagen om jødehat er en usann påstand fra klageren. I BAs lederartikler er det ikke rettet noen form for kritikk på etnisk grunnlag. Jøder er ikke nevnt med et ord i noen av BAs lederartikler. Men israelske institusjoner, politikere og velgere er skarpt kritisert.
3) Sitat: Det er meningsløst å gjøre seg til «talerør for Palestina-arabernes ulykke» og samtidig bagatellisere lidelsene Israels befolkning har vært utsatt for i flere generasjoner.
Kommentar: BA har ikke gjort seg til talerør for palestinerne, men har kritisert Israels statsminister. Det er ikke sant at BA har bagatellisert israelernes lidelser. I den grad de ble omtalt i lederen, ble det påpekt at den israelske regjeringens politikk fører til lidelser for både palestinere og israelere.
4 Sitat: Det er et alvorlig brudd på god journalistikk at BA ignorerer vesentlige fakta om PLO, som er ansvarlig for drap på flere kristne og muslimer enn jøder.
Kommentar : Det er ikke sant at BA ignorerer vesentlige fakta om PLO. Den israelske hærens desinformasjon, forsøker vi imidlertid å gjennomskue. I denne sammenheng er dette irrelevant, idet lederartikkelens anliggende var å kritisere Israels statsminister og den politikken han med stor kraft gjennomfører, ikke å bortforklare eller unnskylde den.
5 Sitat: Vi finner det sterkt moralsk forkastelig å anklage et stort flertall av Israels befolkning for å stå i ledtog med nazistisk ideologi. Rent faktisk er dette en løgn og må bunne i lederskribentens kunnskapsløshet.
Kommentar: BA har ikke anklaget verken Ariel Sharon eller noen del av den israelske befolkningen «for å stå i ledtog med nazistisk ideologi». Men det er påpekt en parallell mellom Sharon-regimets propaganda og de propagandametodene nazistene brukte da de for alvor startet terroren mot de tyske jødene Krystallnatten: Samtidig som et undertrykket folk forfølges, terroriseres og drepes, kjøres det en propagandakampanje der ofrene gis skylden».
6 Sitat : Vi vil derfor be om at PFU vurderer denne saken med tanke på at eventuelle lesere av Bergensavisen kan føle seg oppildnet til å støtte Arafat og PLO ved å begå rasistiske og antisemittiske handlinger mot jødene her i Norge og i Israel.
Kommentar: Dette er en grov og grunnløs beskyldning mot BA og BAs lesere. Det eneste eksempelet på voldsbruk i Norge utspringer i Midtøsten-konflikten, er drapet på kelneren Ahmed Bouchiki på Lillehammer, et drap på en uskylding, utført av en israelsk likvidasjonsgruppe. Jeg kjenner ingen eksempler på vold mot jøder i Norge i den tiden jeg har fulgt nyhetsbilde, dvs siden 1960″.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder flere kritiske lederartikler og en kommentar i Bergensavisen om Israel og Ariel Sharons håndtering av konflikten med palestinerne. Klageren, Aksjon for Israel ved leder Erez Uriely, hevder artiklene viser at jødehatet er blitt den redaksjonelle linje i avisen. Etter klagerens meninger bagatelliserer BA det israelske folks lidelser gjennom generasjoner, og finner det sterkt moralsk forkastelig å anklage et stort flertall av Israels befolkning for å stå i ledtog med nazistisk ideologi. Klageren opplever lederartiklene som sterkt trakasserende.
Bergensavisen avviser klagen på alle punkter og mener påstanden om at redaksjonen har antisemittiske holdninger er uten hold. Avisens redaktør påpeker at han i sine ledere ikke har omtalt jødene, men utelukkende omtalt regimer, regjeringer, organisasjoner, politiske vedtak, handlinger, veivalg og metoder. Etter Bergensavisens mening framstår klagen som et uttrykk for en sterk misnøye med de meningene og den politiske analysen avisen har gitt uttrykk for. Redaktøren innrømmer at han har uttalt seg krast om situasjonen i Midtøsten, men hevder at ?brutaliteten, retningen og varigheten av konflikten? inviterer til dette.
Pressens Faglige Utvalg har gjentatte ganger påpekt at det i den politiske debatten må være rom for sterke karakteristikker og stor takhøyde med hensyn til hvilke ord og uttrykk som må kunne passere. Under den pågående og årelange konflikten i Midtøsten har et stort antall uskyldige mennesker, palestinere som israelere, blitt myrdet, drept og terrorisert. Årsakene til grusomhetene og virkningene av de involvertes handlinger er blitt debattert med stor styrke i norske medier og norsk opinion. Slik utvalget ser det skal leder- og kommentarplass være arenaer med stor takhøyde for sterke ytringer.
I de påklagede tilfellene mener utvalget at BA var i sin fulle rett til å kritisere Israels håndtering av konflikten på sine leder- og kommentarsider, selv om formuleringene og karakteristikkene kan oppleves som belastende og stigmatiserende for enkelte. Heller ikke den innklagede kommentarartikkelen bryter med de presseetiske normer, slik utvalget ser det. Utvalget legger vekt på at de innklagede artiklene ikke retter seg mot jødene som folkegruppe, men mot de israelske ansvarlige i konflikten. Utvalget vil påpeke at et åpent angrep kan møtes med tilsvar.
Bergensavisen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 19. mars 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth