Christian Storm Tjønn mot Verdens Gang

Verdens Gang (VG) hadde tirsdag 21. oktober 2008 en nyhetsreportasje som fortalte hvordan 74 år gamle Mona Idalise Arnan ble kastet ut fra leiligheten hun hadde bebodd i 34 år. VG opplyste også at politikerne Rune Gerhardsen (Ap) og Erling Folkvord (Rødt) var til stede under utkastelsen, ettersom de har engasjert seg i saken, og om dette het det i brødteksten:

«De to politiker-toppene i Oslo mener de har funnet nye opplysninger i saken, som viser at Monas tap av leiligheten skyldes det de mener er grov tjenestefeil gjort av en kommunal kontorsjef i Oslo kommune i 1986.»

Videre ble det fortalt mer om «de nye opplysningene», som politikerne også skal ha sendt til namsmannen i håp om å stanse utkastelsen. Det fremgår dessuten at Arnan skal ha forsøkt å sette seg til motverge under utkastelsen, men at hun etter hvert gikk med på å pakke sammen og flytte ut. Deretter ble bakgrunnen for utkastelsen og eieren av leiligheten omtalt:

«I trappeoppgangen ventet Christian Storm Tjønn (22). Hans selskap, Titan eiendom, har vunnet retten til leiligheten gjennom to rettsinstanser. Storm Tjønn forteller at han har ventet med å be Mona om å flytte til han visste hun hadde en annen leilighet å gå til. Han viser dessuten til at andre beboere har klaget på Monas oppførsel – i et brev datert 26. april 1994. I samme brev står det at Mona, som eneste beboer, var imot kommunal overtagelse av bygården i 1985.»

Påstanden i brevet blir kommentert av Folkvord:

«– Dette er blank løgn. Mona var pådriver for at kommunal forkjøpsrett ble vedtatt, sier Erling Folkvord.»

Videre ble også de ulike partenes kommentarer til hvorfor Arnan ble kastet ut, gjengitt:

«Storm Tjønn mener Mona har misligholdt husleien de siste fem årene. Monas advokat, Nils Christian Nordhus, tilvakeviser dette. – Mona Arnan har bestandig betalt leie. Hun er blitt kastet ut på bakgrunn av misforståelser, og er blitt offer for rå og kynisk kapitalisme, sier Nordhus. Til dette sier Storm Tjønn at Nordhus kjenner til saken og burde vite bedre. Monas datter, Yvonne Fretheim, mener morens utkastelse er justismord og en menneskerettighetsforfølgelse på lik linje med forfølgelse av jødene under krigen.»

Reportasjen var illustrert med fem bilder som opptok store deler av oppslaget. Et av bildene viste Storm Tjønn, og et bilde viste Arnan som kikket gjennom nøkkelhullet til inngangsdøren. I bildetekstene til disse to bildene sto det:

«EIEREN: I trappeoppgangen står Christian Storm Tjønn (22) som eier Monas leilighet gjennom selskapet Titan eiendom.»

«KIKKER: Mona Idalise Arnan (74) hører noen i trappen og kikker ut nøkkelhullet for å se om det er namsmannen som kommer.»

KLAGEN:

Klager er Christian Storm Tjønn, daglig leder i Titan Eiendom AS, som eier den omtalte leiligheten. Klageren mener at VG gir en «unyansert, feilaktig og kritikkverdig fremstilling» av saken, og har brutt Vær Varsom-plakaten punkt 3.2 (kontroll av opplysninger/ kildekritikk), 3.3 (premiss) og 4.1 (saklighet og omtanke).

Klageren anfører: «I det hele tegner artikkelen et ensidig og uriktig bilde av at jeg som ”eier” ”kaster ut” Arnan på bakgrunn av en ”kommunal tabbe fra 1986”. Selve grunnlaget for fravikelsen, rettskraftig dom på bakgrunn av mislighold av husleien, fremkommer ikke av artikkelen utover [opplysningen om] at ”Storm Tjønn mener Mona har misligholdt husleien de siste fem årene”.» Slik klageren ser det, fremstiller VG det som om dette er hans personlige mening, og han innvender at VG «samtidig ukritisk [gir] en annen kilde på leietagers side, Arnans advokat, anledning til å imøtegå dette».

Klageren påpeker at han gjentatte ganger skal ha understreket overfor VGs journalist at han «ikke eier noe av hverken leiligheten eller selskapet og kun opptrer som representant for selskapet», men at VG likevel fremstilte ham som eier av leiligheten, «personlig pådriver for tvangsfravikelsen» og «som et hensynsløst individ».

Videre opplyser klageren at han sendte brevet som omtales i reportasjen, til journalisten før publisering, og anfører: «I motsetning til den annen side sendte jeg altså over dokumentasjon som underbygget selskapets versjon av saken.»

Slik klageren ser, skulle VG dessuten kontrollert opplysningene i reportasjen bedre. Klageren anfører: «Opplysningene fra Gerhardsen og Folkvord ble ikke kontrollert. Det ble kun vist til at dokumenter angivelig hadde blitt sendt namsmannen samme morgen. (…) Nordhus sin påstand (…) ble heller ikke kontrollert. Tvert i mot, i e-post sendt Hegseth [journalisten, sekr. anm.] 20/10 klokken 20.06 dokumenterte jeg at Arnan gjennom halvannet år (med unntak av juli 2005) ikke betalte en eneste krone i husleie. Arnans mislighold følger også klart av hver enkelt domsavsigelse, noe Hegseth hadde funnet ut om hun hadde sjekket ut noen av saksdokumentene.»

Klageren innvender i tillegg at han «ikke under noen omstendighet [ble] fortalt at artikkelen i det vesentlige skulle omhandle en eventuell saksbehandlingsfeil av kommunen i 1986», og at journalisten «ga inntrykk av at dette var et sidespor fra artikkelens fokus».

I sammenheng med sistnevnte moment anfører klageren imidlertid at han opplyste journalisten om følgende: «Den 20/11-2006 avgjorde domstolen at datidens Hans Matias Tjønns dødsbo (nå Titano Eiendom AS) var rettmessig eier av leiligheten (…) Det ble, som det fremkommer av domslutingen, ”rettskraftig avgjort at Arnan ikke hadde rett til å kjøpe leiligheten av Tjønn”. Kommunens angivelige feil ble anført av Arnan og avvist i de nevnte rettskraftige dommer (…).» Klageren mener dette er «faktum som i seg selv ga grunnlag for å stoppe hele artikkelens overraskende hovedfokus, men som i artikkelen kun ble presentert som at ”Hans selskap, Titan eiendom, har vunnet retten til leiligheten gjennom to rettsinstanser”.»

Etter klagerens mening, skulle han også fått muligheten til å kommentere Folkvords kommentar til innholdet i det omtalte brevet. I denne sammenheng opplyser klageren for øvrig: «23. september d.å. trykket [VG] Arnans påstand om at ”Familien Tjønn har forfulgt meg i 23 år”, uten at jeg ble gjort oppmerksom på dette.» (Denne artikkelen er ikke innklaget, sekr. anm.)

Klageren opplyser dessuten at han i en telefonsamtale med journalisten om kvelden 20. oktober 2008 «etterlyste den annen sides påstander, slik at [han] kunne gis anledning til å kommentere disse», og at det var først da han ble kjent med uttalelsen til Arnans advokat om «rå og kynisk kapitalisme». Klageren anfører: «[M]in kommentar var at ”Nordhus kjenner til saken, og som advokat burde han vite bedre”. [Journalist] Hegseth svarte at hun ikke kunne trykke ”som advokat”, fordi det ville bli ”skittkasting”. Da finner jeg det merkelig at ”rå og kynisk kapitalisme” trykkes, og uforståelig at den annen side gis anledning til å sammenligne en legitim tvangsfravikelse med jødeforfølgelse under krigen.»

Når det gjelder uttalelsene fra Arnans advokat og Arnans datter, anfører klageren også at sammenligningene ligger langt unna «saklighet og omtanke i innhold og presentasjon», og at de «i sitt innhold langt overstiger hva som kan anses for god presseskikk rundt dekning av en ordinær tvangsfravikelse utledet av rettskraftig dom på misligholdt husleie».

For øvrig mener klageren at det er en skjevhet i VGs kildebruk, ettersom han er den eneste som representerer motparten i saken. Han opplyser også at VGs journalist og fotograf ventet i leiligheten sammen med Arnan da namsmannen kom for å kaste henne ut, og hevder at han ble lovet sitatsjekk per e-post, men at denne i stedet delvis ble gjennomført i nevnte telefonsamtale. Klageren opplyser at endringene han ba om, ikke ble inntatt, men han spesifiserer ikke noe nærmere hvilke endringer det var snakk om. Klageren har dessuten vedlagt kopi av en e-post med vedlegg som ble sendt journalisten før publisering.

TILSVARSRUNDEN:

Verdens Gang avviser at avisen skal ha brutt god presseskikk, og anfører at den har «utvist behørig kildekritikk, ivaretatt den umiddelbare tilsvarsretten og gitt reportasjen en saklig og balansert form».

Avisen opplyser at den omtalte saken er «en innfløkt, omfangsrik og langvarig juridisk tvist», som er «beskrevet og kommentert i flere avisartikler, både i Verdens Gang og andre medi[er]» (VGs artikler om saken er vedlagt, sekr. anm.). Når det gjelder den påklagede reportasjen, anfører VG: «Det primære anliggende med vår reportasje 21. oktober var å gi en journalistisk beskrivelse av de faktiske hendelsene i Mona Arnans leilighet den dagen utkastelsen ble effektuert. Å gå inn i alle detaljer i dette sakskomplekset og utbrodere premissene for tvangstiltaket var verken mulig eller tilsiktet i denne korte nyhetsreportasjen.»

VG avviser klagerens påstand om at det handlet om «en ordinær fravikelse», og påpeker at «[e]n vesentlig forskjell var at denne saken var politisert». I denne sammenheng viser VG blant annet til kopi av en kommentar fra SV-politiker Ivar Johansens blogg.

Avisen bekrefter videre at deres journalist og fotograf var i leiligheten sammen med Arnan da namsmannen kom, og at VG-teamet møtte klageren på gangen da de kom ut fra leiligheten. Om dette møtet skriver VG: «Vår medarbeider lovet at Tjønn skulle få tilsvarsmulighet på de beskyldninger han ble utsatt for, og de ble enige om at VGs journalist skulle ta kontakt senere på dagen.»

Videre opplyser VG at journalisten holdt avtalen og ringte klageren rundt kl. 19.30 og meddelte «at saken skulle publiseres den påfølgende dag», og at klageren da «fikk anledning til å fremlegge sine synspunkter». Klageren ble også oppfordret til å sende en e-post med utfyllende opplysninger, noe han gjorde (e-posten som var vedlagt klagen). Om denne e-posten skriver VG: «Tjønns mail [var] svært detaljert og nærmest prosederende i sin form. Vår journalist måtte derfor begrense seg til hovedpunktene i hans argumentasjon og kommentarer (…).»Avisen anfører også at det fant sted en ny telefonsamtale mellom klageren og journalisten senere på kvelden. På denne bakgrunn mener VG å ha dokumentert at avisen «anstrengte seg for å innhente Tjønns versjon av saken».

VG påpeker dessuten: «I artikkelen går det klart fram at Titano Eiendom har vunnet saken mot Arnan i to rettsinstanser, at beboere har klaget på Arnans oppførsel, at hun har misligholdt leien de siste fem årene, at hun var mot kommunal overtagelse av gården i 1985 og at Tjønn ventet med å be Arnan flytte inntil han visste at hun hadde en annen leilighet å gå til. Dette var essensen i Tjønns tilsvar.»

Når det gjelder klagerens innvendinger mot VGs kildebruk og -kritikk, anfører avisen: «Tjønn er selvsagt i sin fulle rett til å mene at den andre part er usaklig og ”burde vite bedre” (…) Men påstanden om at Arnan var offer for en kommunal tabbe i 1986 baserer seg på et direkte utsagn fra Erling Folkvord. Klageren må gjerne mene at Folkvord (…) er en person som må behandles med særlig kildekritisk varsomhet. Men at Folkvord som kilde skal være korrumpert i forhold til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 har neppe vært bestemmelsens intensjon.» Avisen «tar imidlertid selvkritikk for at [den] i reportasjen fremstiller Christian Storm Tjønn som eier av Titano Eiendom», og påpeker at klageren ikke har bedt om noen rettelse av dette, men at VG «selvsagt hadde etterkommet» et slikt ønske.

Klager har ikke hatt flere kommentarer til saken, og tilsvarsrunden ble dermed avsluttet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en reportasje i Verdens Gang (VG) om en eldre kvinne som ble kastet ut av leiligheten hun hadde bebodd i 34 år. Klager er daglig leder i eiendomsselskapet som eier den omtalte leiligheten. Han mener VG gir en unyansert og feilaktig presentasjon av saken, og fremstiller det som om han personlig eier leiligheten og er «personlig pådriver for tvangsfravikelsen». Slik klageren ser det, skulle avisen kontrollert opplysningene fra hans motpart bedre, og gitt ham muligheten til å kommentere motpartenes påstander, som han dessuten finner usaklige.

VG avviser at avisen har brutt god presseskikk, og anfører at den har «utvist behørig kildekritikk, ivaretatt den umiddelbare tilsvarsretten og gitt reportasjen en saklig og balansert form». Avisen forklarer at den omtalte saken har pågått i årevis og ikke gjelder en ordinær fravikelse, blant annet fordi politikere hadde engasjert seg. VG opplyser også at avisen har omtalt saken flere ganger tidligere, og at hensikten med den påklagede reportasjen var å beskrive de faktiske hendelsene rundt utkastelsen. Avisen påpeker dessuten at klageren har fått komme til orde med hovedpunktene i sin argumentasjon, men tar selvkritikk for at den feilaktig presenterte klageren som eier av eiendomsselskapet.

Pressens Faglige Utvalg mener Verdens Gang var i sin fulle rett til å sette søkelys på den omtalte saken, og viser i denne sammenheng generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 1.5, der det heter: «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.»

Utvalget noterer seg også at VG har publisert artikler om saken tidligere, og mener derfor det var på sin plass at avisen fulgte opp da saken nådde et såpass dramatisk punkt som en utkastelse. Utvalget registrerer i tillegg at klageren har fått komme til orde med sitt syn i de tidligere artiklene.

Videre merker utvalget seg at både klageren og VG bekrefter at det har vært kontakt mellom dem i forkant av publiseringen, og at klageren i denne sammenheng har fått sjekket sine uttalelser. Selv om ikke alle detaljer i klagerens syn på saken er tatt med i den påklagede artikkelen, mener utvalget han har fått presentere hovedpunktene i sin argumentasjon, og i tilstrekkelig grad fått kommentere motpartens synspunkter. Utvalget kan imidlertid forstå at klageren reagerer på uttalelsen der utkastelsen sammenlignes med forfølgelsen på jødene. Utvalget kan likevel ikke se at denne uttalelsen er en faktisk opplysning som utløser retten til samtidig imøtegåelse, og mener derfor at VG ikke hadde noen plikt til å konfrontere klageren med synspunktet.

Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. november 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse