NN mot Telemarksavisa

PFU-sak 213/13


SAMMENDRAG:

***

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Telemarksavisa (TA), papir og nett, som omhandlet en søskenkonflikt knyttet til en større eiendom i Portør. Konflikten hadde vært tre runder i rettsapparatet, og Høyesterett ga søsteren medhold. Nå var boligen solgt, og i artikkelen går broren til angrep på søsteren. Det fremkom av artikkelen at søsteren ikke ønsket å uttale seg om forholdet. I en underartikkel kom det frem at bror og søster hadde vært i konflikt vedrørende familiearven, en av Kragerøs sentrale bedrifter.

Klager er den omtalte søsteren. Hun mener artikkelen er et bestillingsverk fra «en særdeles sur bror» og mener omtalen ikke har nyhetsverdi utover det å sverte familiemedlemmer.
Slik klager ser det, har TA brettet ut en familietragedie som ikke har noe med eiendomssalget å gjøre, og dermed brutt Vær Varsom Plakatens punkt 4.3 siste ledd. Hun mener broren ikke hadde noe med salget å gjøre og viser til at hun har eid landstedet i 11 år. Det pekes ellers på at høyesterettsdommen er gammelt nytt.

Telemarksavisa viser til gjentatte forsøk på å komme i kontakt med klager før publisering, og at klager på forhånd ble gjort kjent med kritikken. Slik avisen ser det, kan ikke det å avstå fra å kommentere hindre omtale av saker med interesse for offentligheten. TA mener den både hadde rett til å omtale salget og til å rette et søkelys mot konflikten. Det vises til de mange rundene i rettsapparatet. Videre mener avisen at det var av allmenn interesse å trekke opp de historiske linjene. Det vises til at omtalen dreier seg om en av Kragerøs hjørnesteinsbedrifter. Etter TAs mening synliggjør og sannsynliggjør artikkelen sammenhengen mellom de angivelige private forhold og forhold av offentlig interesse.

Pressens Faglige Utvalg minner om medienes rett til å informere om det som skjer i samfunnet (jmf. Vær Varsom-plakatens punkt 1.4.). Denne retten gjelder også for kjøp og salg av private eiendommer, så fremt omtalen ellers er innenfor de presseetiske rammene som Vær Varsom-plakaten gir. Her viser utvalget generelt til punkt 4.1, om saklighet og omtanke innhold og presentasjon, og til punkt 4.3 som gjelder respekt for privatliv.

Utvalget kan forstå at den påklagede publiseringen oppleves belastende for klager, men mener avisen var i sin fulle rett til å omtale salget og den tidligere konflikten knyttet til eiendommen, ikke minst sett i lys av de mange rundene i rettsapparatet. Videre mener utvalget at det også var naturlig å sette denne konflikten inn i et større bedriftshistorisk perspektiv. Slik utvalget ser det, rammes ikke den påklagede omtalen av siste ledd i Vær Varsom-plakatens punkt 4.3 «Fremhev ikke personlig og private forhold når dette er saken uvedkommende», da utvalget mener omtalen ikke er av en slik privat karakter at den er saken uvedkommende. Det vises til at det handler om eierskapet til en av Kragerøs mest sentrale bedrifter med over 100 ansatte.

Selv om utvalget mener avisen med fordel kunne opptrådt noe mer tydelig på hvem det er som forteller bedriftshistorien i underartikkelen, og vil minne avisen om viktigheten av å skille fakta og kommentar, er utvalget av den oppfatning at dette er innenfor det presseetisk akseptable. Det avgjørende for utvalget er at klager var informert om angrepet og hadde fått mulighet til å gi sin versjon av saken. At hun ikke vil uttale seg, kan ikke forhindre omtale. Utvalget viser her til siste del av punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.»

Telemarksavisa har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 26. november 2013

Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Eva Sannum, Hadi Strømmen Lile
Øyvind Brigg, Håkon Borud, Amal Aden