Michal Rachel Suissa, Senter mot antisemittisme mot Dagen

Dagen publiserte lørdag 6. august 2011en artikkel med tittelen «Michael Rachel Suissa avviser at hun er kilden» og ingressen:

«Michal Rachel Suissa i Senter mot antisemittisme mener det er konspiratorisk å snakke om en informant som har opplysninger om Norge til Alan Dershowitz og Manfreda Gerstenfeld.»

Av brødteksten går det frem at det pågår en debatt om Norges stilling i forhold til antisemittisme i Europa. I et innlegg fra to debattanter skal Norge ha blitt beskrevet som en versting i så henseende. En tredje debattant har nå tilbakevist disse påstandene og mener ifølge artikkelen at:

«… kildene kommer fra utkanten av det jødiske miljøet i Norge.»

Leder av Senter mot antisemittisme, Michael Rachel Suissa, blir intervjuet og uttaler:

«Det finnes ingen informant. Den forestillingen er konspiratorisk. Så vidt meg bekjent kan begge lese og skrive, og kan derfor selv følge med på hva som foregår i Norge. […] Det er et faktum at tre norske universiteter nektet å la [Dershowitz] forelese fordi han er jøde, samtidig som Norge finansierte samarbeid med Det muslimske brorskap som erklærer at målet er en jøderen verden.»

Videre avviser Suissa at Norge er det mest antisemittiske landet i Europa:
«En slik konklusjon kan bare bekreftes statistisk. Det kan verken Gerstenfeld eller Dershowitz gjøre…»

Avslutningsvis kritiserer Suissa avisen Dagen:

«Dershowitz snakket om sine egne personlige erfaringer om hvordan han selv ble behandlet som jøde i Norge. […] Gerstenfeld baserer derimot sine meninger på det han leser på nettet, ikke på noe han har erfart eller selv opplevd. Det er derfor svært uheldig at disse to blir satt i samme bås av Dagen.»

Fredag 12. august hadde Dagen en kort presisering der det henvises til artikkelen og dens tittel og kommenterer:

«Men Suissa er ikke direkte spurt om hun er kilden, slik artikkelen kan gi inntrykk av.»

KLAGEN:

Klager er Michael Rachel Suissa, som mener artikkelen insinuerer noe som ikke medfører riktighet. Hun reagerer på at det fremstilles som at hun har svart på et spørsmål om hvorvidt hun er kilden, mens spørsmålet hun oppgir å ha fått, dreier seg om hvorvidt hun vet hvem kilden kan være. På dette spørsmålet avviste klageren at det var noen kilde overhodet.

Klageren skriver: «Redaktør Selbekk og hans journalister visste hele tiden at hverken jeg eller noen andre var ’informanter’ eller ’kilde’ til de kritiske publikasjonene saken gjaldt, hvorav Dershowitz refererte til sine egne opplevelser og Gerstenfeld til en bok med omfattende noteapparat. Han hadde derfor ingen journalistisk akseptabel grunn til å henge meg ut som en ’mulig’ kilde og derved insinuere at det var noe muffens ved min person, slik han gjorde.»

Videre mener klageren at tittelen ikke er dekkende for innholdet i artikkelen: «Dagens overskrift ’Michal Rachel Suissa avviser at hun er kilden’ viser til et påstått ’faktum’ som det ikke er dekning for i artikkelen. Den forespørselen jeg fikk på forhånd hadde klare premisser som ikke ga meg grunn til å anta at det jeg svarte kunne bli misbrukt slik det skjedde.”

Klageren mener også at presiseringen avisen hadde noen dager senere, ikke retter opp feilen som ble gjort: ”Dagens etterfølgende ’presisering’ kan ikke påberopes som utligning av avisens dårlige presseskikk.»

TILSVARSRUNDEN:

Dagen avviser klagen og viser til at den påklagede artikkelen inngikk i en dekning av israelske mediers omtale av Norge og at hensikten var å undersøke hvem angivelige kilder for debattantene kunne være. Avisen mener Suissa var naturlig å kontakte: «Siden Senter mot antisemittisme gjentatte ganger har fremsatt lignende påstander om Norge som et antisemittisk land, var det naturlig for oss å kontakte organisasjonen.»

Om tittelen skriver avisen: «I intervjuet avviste Michal Rachel Suissa tanken om at disse to skulle ha spesielle informanter eller kilder knyttet til seg i Norge. Implisitt i en slik uttalelse ligger det dermed at hun selvfølgelig heller ikke selv kan være en slik kilde. Det var bakgrunnen for tittelvalget.»
Avisen påpeker at den ble besluttet å trykke en presisering «for å komme intervjuobjektet i møte.»

For øvrig mener avisen den ikke har opptrådt ondsinnet: «Vi har også problemer med å forstå hvordan det kan være en ’ondskapsfull insinuasjon’ og ’offentlig sjikane’ å skrive om hvorvidt en organisasjon som arbeider mot antisemittisme i Norge kan ha gitt informasjon om dette saksfeltet til samfunnsdebattanter i utlandet.»

Klageren opprettholder sin klage og avviser en av påstandene i avisens tilsvar om at senteret hun er leder for, tidligere skal ha kommet med «liknende påstander om Norge som et sterkt antisemittisk land:
«En slik påstand er i strid med min oppfatning av Norge, noe redaktør Selbekk i Dagen er klar over.»

Vedlagt tilsvaret er også et lengre intervju med klageren der hennes synspunkter fremkommer.

Dagen kommenterer kort i sitt siste tilsvar at: «Det er ikke vanskelig å dokumentere i det rikholdige materiale Senter mot antisemittisme har publisert både på nett og i trykt form at organisasjonen fremstiller ’Norge som et sterkt antisemittisk land’.» Imidlertid mener avisen at dette ikke har relevans for PFU sin behandling av saken og har derfor ikke ytterligere kommentarer utover dette.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel om mulige norske kilder for et debattinnlegg av to jøder som beskriver Norge som et svært antisemittisk land. Lederen for Senter mot antisemittisme avviser at det finnes slike kilder.

Klageren er lederen av senteret, som mener at artikkelen insinuerer at hun kunne være kilden. Hun viser til at hun aldri har fått spørsmål om dette, at spørsmålet hun fikk dreide seg om hvem som kunne være kilden, og at hun avviste at det finnes en slik kilde.

Dagen avviser klagen og viser til at artikkelen inngikk i en større dekning. Avisen mener det var naturlig å henvende seg til senteret med spørsmål om de kjente til kildene til de to jødiske debattantene. Avisen mener også at klagerens uttalelser er gjengitt i artikkelen, og at tittelen ikke betyr noe annet enn det klageren har uttalt.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis peke på at det ikke bare er de ord som brukes, men også den sammenhengen det blir satt i som vurderes presseetisk, og gjennom dette også det inntrykk som skapes for leseren. Utvalget viser her på generelt grunnlag til punkt 3.7 i Vær Varsom-plakaten som pålegger pressen en plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Utvalget konstaterer imidlertid at klagerens skriftlige svar på spørsmålene er gjengitt ordrett i artikkelen og at presseetikken i så måte er ivaretatt.

Når det gjelder Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det blant annet heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet» ser utvalget at man i overskriften har snudd på klagers utsagn. Dermed kan det se ut som om klager bekrefter hypotesen om at det finnes kilder, hvilket hun nettopp benekter. Utvalget konstaterer på den annen side at artikkelen er en del av en løpende dekning der eventuelle norske kilder har vært diskutert. Utvalget merker seg også at avisen har publisert en presisering i ettertid.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Dagen ikke har brutt god presseskikk.

Lillehammer, 20. oktober 2011

Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Alf Bjarne Johnsen,
Henrik Syse, Camilla Serck-Hanssen, Georg Apenes