Klasse v. Eidskog ungdomsskole v. klassekontakter mot Glåmdalen

Glåmdalen hadde fredag 26. september 2008 følgende henvisning nederst i venstre hjørne på førstesiden: «– Full lærer pratet sex med elever». Artikkelen inne i avisen hadde tittelen «- Læreren tvang seg inn på jenterommet». I ingressen står det:

«En lærer skal ha sex-trakassert jenter og fysisk truet andre elever fra en skoleklasse i Eidskog på studietur i Stockholm denne uken.»

Av brødteksten går det frem at det som skulle være en hyggelig klassetur, ifølge elevene endte med at «deres berusede lærer i 50-årsalderen sextrakasserte jentene og truet guttene».
På kvelden skal læreren ha vært svært beruset. Avisen skriver:

«Rundt 23.00 skal læreren ha gått inn til guttenes rom og begynt og rope og skrike (…) Han skal ha truet elevene med å brekke armer og bein og sparke dem i hodet. Ifølge elevene skal læreren ha vært meget beruset.»

I artikkelen opplyses det også at læreren skal ha kommet inn på jentenes rom og startet en samtale om sex:

«– Vi åpnet døren på gløtt, men han tvang seg inn når vi var halvnakne, sier jentene. (…) – Har dere tenkt til å ha sex her i kveld, eller? skal læreren ha spurt, i følge en av jentene. Han fortsatte med å forklare jentene at for å ha sex for første gang er det viktig å være skikkelig opphisset.»

En av jentene skal ha blitt svært preget av lærerens besøk på rommet, og artikkelen omtaler hennes reaksjon dagen etter, da elevene snakket om hendelsen kvelden i forveien:

«Da begynte plutselig en av jentene å skjelve, øynene begynte å rulle i hodet på henne og hun gikk i sjokk.»

Ifølge artikkelen ble hun fraktet til sykehus der hun ble i noen timer før hun kunne forlate sykehuset.

Avslutningsvis blir rektor ved skolen intervjuet, men hun henviser til at dette er en personalsak og ønsker ikke å kommentere den. Det opplyses også at de som var med på turen har fått munnkurv, men at ikke alle er enige i dette:

«– Det er enda verre å legge lokk på saken. Hva med elevenes liv og opplevelser, sier en av foreldrene til en av de berørte elevene som også står fullt bak elevens forklaring.»

I en undersak blir personalrådgiveren i kommunen intervjuet. Han viser til at saken blir behandlet som en personalsak, at man ser alvorlig på den og at elevene blir godt ivaretatt.

Dagen etter fulgte Glåmdalen opp med en artikkel om læreren, som tidligere har vært voldsdømt. Denne artikkelen var i utgangspunktet påklaget, men på grunn av manglende samtykke fra den omtalte læreren, er klagepunktet frafalt.

KLAGEN:

Klager er den omtalte klassen ved deres klassekontakter. De er svært kritiske til Glåmdalens omtale av klasseturen og klager på flere punkter i Vær Varsom-plakaten.

For det første mener klagerne at avisens journalist «har utnyttet unge mennesker som ikke er modne nok til å skue konsekvensen av svarene de gir på hans spørsmål». Klagerne viser til at det ikke ble innhentet tillatelse fra foresatte, og at elevene heller ikke hadde anledning til å snakke skikkelig med foreldrene sine siden de ikke var hjemme.

Videre peker klagerne på at journalisten er onkel til en av elevene. Klagerne mener dette har «bidratt til en uvanlig fortrolighet mellom journalist og kilde».

Klagerne mener også at Glåmdalen har brutt Vær Varsom-plakaten ved å omtale eleven som ble sendt til sykehus. Klagerne skriver: «Vi mener dette er et overtramp mot et ungt menneske og at det forsterker effekten den tøffe opplevelsen hadde på eleven.»

I tillegg klages det over at kildene kan identifiseres: «Ut fra det som er skrevet kan en konkludere med at kildene må ha vært inne på rommene hvor situasjonene skjedde.»

Avslutningsvis kommer klagerne inn på klagepunktet om identifisering av læreren i den andre artikkelen, men dette klagepunktet utgår som nevnt ovenfor.

TILSVARSRUNDEN:

Glåmdalen avviser klagen og påpeker innledningsvis at journalisten ikke var til stede og intervjuet skoleelevene, men at han derimot snakket med elever og voksne per telefon. Avisen skriver: «Vi deler likevel ikke klagers oppfatning av at dette er å utnytte unge mennesker i en sårbar situasjon (…).»

Videre bekrefter avisen at journalisten var onkel til en av elevene, men mener at dette ikke har hatt innvirkning på artikkelen, og viser til at journalisten har hatt kontakt med «flere uavhengige kilder».

Avisen påpeker: «Et helt sentralt punkt er at verken klager eller andre involverte på noe tidspunkt har hevdet at noe ved vår framstilling er feil.» Dette gjelder også tilfellet med eleven som måtte på sykehus. Avisen mener dette er en sentral opplysning i saken, og anfører: «Både dette faktum og bakgrunnen for sykehusbehandlingen var etter vår mening både riktig og nødvendig å gjengi. Nøktern, saklig og korrekt informasjon bidrar til å demme opp for eventuelle rykter og spekulasjoner, som lett kan oppstå i forbindelse med så vidt spesielle saker som denne.»

Avslutningsvis viser avisen til at den har en plikt til å kontakte førstehåndskilder, men understreker at de «ikke har brukt navn verken på elever eller foresatte, og følgelig heller ikke har identifisert kilder». Det tilføyes også at både klassekontakt og den aktuelle læreren ble kontaktet, men at disse avslo å kommentere saken.

Klageren opprettholder sin klage og avviser innledningsvis at de som klassekontakter har blitt kontaktet av avisen. Den ene klassekontakten er imidlertid blitt forspurt om det var greit å bruke navnet på datteren i artikkelen, noe han avviste. Den andre klassekontakten er mor til jenta som ble sendt på sykehus. Heller ikke hun er blitt kontaktet.

Videre gjentar klageren at journalisten er i familie med en av elevene, og anfører: «Journalisten utnytter etter vår mening dermed sitt slektsforhold til sin søsters datter for å få førstehåndsinformasjon fra mindreårig.»

Klageren mener også at det ikke er riktig at avisen har dobbeltsjekket informasjonen, og peker blant annet på at det ikke var tid til en slik dobbeltsjekk i tiden mellom at elevene kom tilbake og at avisen ble trykt. De skriver: «Derimot var det noen foresatte som forsøkte å få stoppet artikkelen på et tidspunkt da elevene fortsatt var på toget, på vei hjem, men fikk beskjed om at da var det allerede for sent (…).»

Videre viser klageren til at flere foresatte ikke var blitt informert før saken kom som førstesideoppslag i Glåmdalen.

Glåmdalen beklager hvis journalisten har misforstått hvem som er klassekontakt for klassen, men understreker at journalisten har snakket med en forelder som han oppfattet som dette. Avisen har videre forståelse for at saken er opprørende, men mener det er «sakens innhold og alvor, det vil si lærerens opptreden, som gir grunnlag for dette».

Avslutningsvis skriver avisen at «beslutningen om å trykke saken hadde følgelig ikke med at et eventuelt ønske om å stoppe saken kom for sent, men sakens innhold og karakter, og at vi hadde vært grundige i forhold til å sjekke fakta».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Glåmdalen om en klassetur der læreren skal ha opptrådt beruset og usømmelig overfor elevene. I artikkelen forteller elevene om hva som skjedde og hvordan de reagerte på hendelsen. En elev reagerte så kraftig at hun ble sendt på sykehus.

Klager er den omtalte klassen ved dens klassekontakter, som reagerer på at elevene er blitt intervjuet uten at de foresatte er blitt forespurt. Klagerne mener også at elevene indirekte er blitt identifisert. Videre anføres det at journalisten er i slekt med en av elevene, og at dette kan ha medført en større fortrolighet enn det som er naturlig i en intervjusituasjon.

Glåmdalen avviser klagen og mener det var viktig å formidle det som skjedde på klasseturen. Avisen anfører at den ikke har brukt navn på noen av elevene, og at det er viktig å komme med konkrete opplysninger for å unngå spekulasjoner og ryktespredning.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis generelt mane pressen til varsomhet ved omtale av følsomme spørsmål der mindreårige er involvert. Utvalget vil samtidig også minne om grunnprinsippet i presseetikken om redaksjonenes plikt til å vurdere de mulige belastningene omtalen kan ha for involverte, opp mot allmennhetens informasjonsbehov.

I det påklagede tilfellet registrerer utvalget at Glåmdalen mener sakens innhold og karakter tilsa at det var riktig å publisere artikkelen, og utvalget merker seg at partene ikke er uenige om avisens saksfremstilling. Utvalget legger dermed til grunn at avisen har foretatt tilstrekkelig kontroll av opplysninger.

Når det gjelder påstanden om at elevene identifiseres, mener utvalget at avisen har anonymisert dem på en tilfredsstillende måte ved at navn ikke er benyttet. Slik utvalget ser det, vil få personer ut over den krets som uansett vil være kjent med forholdet, kunne identifisere hvilke elever det er snakk om.

Omtale av barn er beskrevet i Vær Varsom-plakatens punkt 4.8: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet.»
Videre heter det blant annet i Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, om den journalistiske arbeidsprosessen: «Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.»

Utvalget legger til grunn at det ikke er et generelt forbud mot å intervjue mindreårige, og mener at barn i den aktuelle aldersgruppen må forventes å kunne uttale seg om opplevelser de har vært med på av denne typen, uten at dette i alle sammenhenger må avklares med foresatte på forhånd. Dessuten registrerer utvalget at elevenes uttalelser også fikk støtte fra foreldrehold i artikkelen, og at uttalelsene ikke er blitt tilbakevist senere. Utvalget finner det imidlertid riktig å påpeke at det ved omtale av saker som i det påklagede tilfellet, er særlig viktig å unngå unødig detaljerte skildringer av enkeltpersoners reaksjoner.

For øvrig noterer utvalget seg klagernes anførsler om at flere foresatte først ble orientert om hendelsen gjennom avisens oppslag, og at avisen ikke kontaktet noen av klassekontaktene i forkant av publiseringen. Utvalget registrerer samtidig at avisen på sin side beklager at journalisten kan ha misforstått, ettersom han snakket med en forelder han trodde var en klassekontakt. Selv om det ikke er avisens plikt å informere alle foresatte i en sak som denne, mener utvalget at avisen med fordel i større grad kunne forsikret seg om at klassekontaktene og foresatte var orientert.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Glåmdalen ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 18. desember 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Stig Inge Bjørnebye, Eva Sannum