NN mot Avisa Nordland

SAMMENDRAG:

Avisa Nordland (AN) brakte 12. oktober 2006 et leserinnlegg under tittelen ”Helsekost og kunnskap”. I innlegget, som var signert «Dr. Hanssen», ble det blant annet beskrevet følgende fra et besøk i en ikke navngitt helsekostforretning:

”[J]eg opplevde en særdeles slett holdning hva helseopplysning angår. (…) [J]eg har til gode å oppleve slikt intetanende vrøvl fra en ansatt i denne anerkjente helsekostkjeden. Helsekost og alternativ medisin kan ikke alltid erstatte legemiddelindustriens produkter, og kan ei påståes å utelukkende være fri for bivirkninger! Og viktigst av alt, – en butikkansatt kan ikke påberope seg kunnskap nok til å belære folk om verken psykiske eller somatiske symptomer og sykdomstilstander. Helsekostbransjen må kjenne sin besøkstid! Jeg lurer på hva som gjør denne unge brunetten i begynnelsen av tyveårene, åpenbart uten helsefaglig bakgrunn, så skråsikker i sin sak? Jeg er overlege i indremedisin og overhørte samtalen mellom den butikkansatte og en annen kunde. Jeg kunne ikke tro mine egne ører, og skulle gjerne satt denne selverklærte ’helsespesialisten’ på plass, dersom jeg hadde hatt tid og anledning!”

KLAGEN:

Klageren er daglig leder i helsekostforretningen, med samtykke fra den omtalte ansatte. De klager på identifiseringen av den ansatte. Klageren skriver:

”Avisa Nordland har latt trykke tekst som ansvarlige redaktør, etter vår mening, burde forstå ville identifisere så vel butikken dette gjelder som den ansatte.”

Klagerne peker på at det er en liten by med kun én helsekostforretning, og at det bare jobber én brunette i butikken. Videre skriver klageren:

”Før den ansatte var kjent med leserbrevet, opplever hun av første kunde samme dag dette står på trykk i AN, hånlige bemerkninger med henvisninger til det som står i avisen om henne og butikken. Dette blir for vår ansatte en svært ubehagelig og uventet hendelse, og hun føler seg uthengt og ærekrenket. Leserinnleggets innhold har, etter vår mening, også klart karakter av bakvaskelser av en identifiserbar person i en bestemt butikk. I tillegg blir innholdet trakasserende idet skribenten henviser til utseende, alder og kjønn.”

Klageren trekker videre troverdigheten til leserbrevets opphavsmann i tvil. Han skriver:

”[I]nnleggets dårlige språkbruk, setningsoppbygning og inseratets manglende saklighet gir, etter vår mening, åpenbart inntrykk av at det ikke er en virkelig lege som har skrevet innlegget.”

Klageren hevder å ha sjekket navnet fra leserbrevets signatur opp mot medlemslisten til Den norske lægeforening, uten å finne personer som vedkjenner seg innlegget.

TILSVARSRUNDEN:

Avisa Nordland skriver i sitt tilsvar at det er snakk om en by med 45.000 innbyggere, at det ”inntil nylig” fantes flere helsekostforretninger i den aktuelle byen, og at det fortsatt finnes ”flere forretninger i sentrum som driver i gråsonen helsekost/velvære/mat”. Videre skriver avisen:

”Det er imidlertid ikke uvanlig at publikum slipper til med kritikk av forretningsstanden, både når det gjelder faglig kompetanse og generell kundebehandling. Det er heller ikke uvanlig at klagen retter seg mot et enkelt foretak og dets tilsatte. Slike klager ser vi daglig i norske media, og vi mener medarbeidere innen handelsstanden må finne seg i kritikk av dette slaget.”

Avisen peker spesielt på NRK som i ett av sine program har bedt seerne sine stemme på den ”sletteste bedriften” hva service angår. Videre skriver AN at de ikke har noen grunn ”til å tvile på at innsenderen, ’Dr. Hanssen’, er en reell person. Til dette skriver avisen:

”Vi ber alltid om navn og adresse, også hos personer som vil være anonyme. Er vi i tvil, sjekker vi om vedkommende fins. Det gjorde vi i dette tilfellet.” Avisen påpeker videre at ikke alle leger står i medlemslisten til Den norske lægeforening.

Det kommer videre frem at det har vært kontakt mellom klager og avisen underveis, at klageren ble tilbudt spalteplass til tilsvar og eventuelt hjelp til å skrive dette, men at tilbudet ble avslått av klageren.

Til slutt i sitt tilsvar skriver avisen:

”Vi mener at mennesker som jobber med kunder og kundebehandling, må tåle kritikk, også anonym kritikk inntil et visst nivå, selvsagt. Slik sett er ikke dette leserinnlegget å gå over streken, klageren retter kritikk mot faglig innhold i en kundeveiledning.”

Klagerer påpeker i sitt tilsvar følgende:

”Vår klage gjelder teksten i innlegget som så klart identifiserer personen som omtales og beskrivelsen av den ansatte. Ikke leserinnleggets kritikk mot faglig innhold i en tilfeldig kundeveiledning.”

Klagerne fastholder også sin skepsis vedrørende identiteten til forfatteren av leserbrevet. Til slutt heter det:

”Vi mener Avisa Nordland har brutt god presseskikk ved å gjengi innsenderens beskrivelse av en person, med alder, hårfarge og kjønn på lett identifiserbart arbeidssted og som avisens ansvarlige redaktør burde ha forstått ville virke både diskriminerende, trakasserende og ærekrenkende. Denne konklusjonen forsterkes idet innlegget ikke inneholder et saklig ord om hva som var feil i vår ansattes informasjon, og kan derved ikke besvares med motinnlegg, som AN så ivrig har tilbudt oss både spalteplass og faglig bistand til å skrive.”

Avisa Nordland har ikke hatt mer å tilføye i saken.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et leserinnlegg i Avisa Nordland der en person, angivelig lege, kritiserer en ansatt i en helsekostforretning i en navngitt by for å gi ’skråsikre’ råd til en kunde, selv om den ansatte ’åpenbart [er] uten helsefaglig bakgrunn’. I leserbrevet blir den ansatte beskrevet med kjønn, hårfarge og antatt alder.

Klageren er daglig leder av helsekostforretningen, med samtykke fra den ansatte. Han mener den ansatte blir identifisert gjennom leserbrevet, at inlegget er ’trakasserende og ærekrenkende’, og at det ikke inneholder ’et saklig ord om hva som var feil’ i informasjonen som skal ha blitt gitt til kunden i butikken. Dessuten tviler klageren på at leserbrevet virkelig er skrevet av en lege.

Avisa Nordland mener leserbrevet er et vanlig eksempel på kritikk av kundebehandling og kompetanse i handelsstanden, og at det er i en form som butikkmedarbeidere bør tåle. Avisen kan ikke se at innlegget skulle være identifiserende, siden det er snakk om en nokså stor by med flere butikker som tilbyr helsekost. Når det gjelder bakgrunnen til forfatteren av leserbrevet, hevder avisen at den har kontrollert vedkommendes identitet.

Pressens Faglige Utvalg mener avisen var i sin fulle rett til å ta inn leserbrevet. Utvalget forstår at utsagnene i brevet ble opplevd som belastende av den omtalte medarbeideren, men mener det var snakk om en faglig kritikk som ligger innenfor det en kundebehandler må kunne tåle. Brevet ligger riktignok på grensen når det gjelder hva som kan godtas av udokumenterte påstander, men disse er ikke blitt tilbakevist av klageren. Utvalget merker seg imidlertid at avisen har tilbudt klageren mulighet til dette gjennom et tilsvar.

For øvrig kan ikke utvalget ta stilling til hvorvidt forfatteren av leserbrevet var en reell person med den yrkestittel han framstår med, men viser her generelt til at redaktøransvaret gjelder alt som står på trykk, også leserbrev, og at kilden for informasjon som hovedregel skal identifiseres.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Avisa Nordland ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 30. januar 2007

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, Ellen Arnstad,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Trygve Wyller