Kommuneoverlege Christian Redisch Carlsen mot Askøyværingen

PFU-sak 212/01


SAMMENDRAG:

Askøyværingen (AV) brakte 2. november 2001 en nyhetsreportasje med hovedtittelen « Frykter rusproblem » og følgende ingress:
« Askøyværingen kjenner til at flere pasienter er misfornøyd med en fastlege som til stadighet kansellerer timer fordi vedkommende er syk. – Vi har mistanke om at legen har et alkoholproblem og har prøvd å bytte lege. Til svar får vi at alle fastlegene har fulle lister og at vi må nøye oss med den legen vi har fått tildelt, sier en av legens pasienter. »

Det framgår at avisens kilde er en ikke navngitt kvinne, og at «både hun, mannen og deres tre barn fikk tildelt denne legen da fastlegeordningen trådde i kraft…». «- Vi valgte vedkommende selv fordi vi hadde gode erfaringer. Legen har behandlet vårt eldste barn, men slik situasjonen etterhvert har blitt, må jeg innrømme at jeg angrer veldig på det valget.»

I et avsnitt het det dessuten:

« Kvinnen vet ikke hva det er som gjør at legen til stadighet må kansellere timer, men har hørt snakk om at vedkommende har et alkoholproblem. Uansett grunn mener hun det er uholdbart at legekontoret ikke har en ordning der en vikar kan steppe inn og ta over timene. (…) AV kjenner også til at andre av fastlegens pasienter har erfart det samme. »

Og kvinnen fortsetter:

« – Klart jeg betviler legens evner som fagperson, når jeg fra flere hold har fått inntrykk av at vedkommende sliter med et rusproblem. Det minste en kan forvente er jo at legen er ved sine fulle fem når jeg eller mine barn skal undersøkes og behandles.

– Alkoholisme er jo en sykdom det og. Har denne legen et problem må jo vedkommende få hjelp. Det hjelper ikke om saken bare ties i hjel.

Artikkelen var illustrert med et to-spaltet portrettbilde av Askøys kommuneoverlege, som for øvrig var intervjuet i en underartikkel med tittelen « -Pasientene må klage ». Her het det i ingressen:

« Kommuneoverlege Christian Redisch Carlsen kjenner ikke til ryktene om at en lege sliter med et alkoholproblem som går ut over vedkommendes legepraksis. – Hvis noe slikt skulle forekomme er det pasienten som må sende klage, sier han. »

KLAGEN:

Klageren , kommuneoverlege Christian Redisch Carlsen, skriver:

«1. Artikkelen ? Frykter rusproblemer ? gir åpenbare muligheter for feilaktig og usaklig identifisering av en eller flere leger i kommunen som av forskjellige årsaker har hatt perioder med fravær på kort varsel. Kommuneoverlegen ser svært alvorlig på denne formen for useriøs ryktespredning overfor en fåtallig yrkesgruppe som er helt avhengig av tillit hos sine pasienter.

2. Overskriften ? Frykter rusproblemer ? kobles visuelt til bilde av kommuneoverlegen og gir et
fullstendig misvisende inntrykk av intervjuet . Kommunelegen ga i samtale med journalisten Linn Dyveke Wilberg klart uttrykk for at han ikke hadde kunnskap om eller kommentarer til påstanden om rusbruk blant lege(r) i kommunen. Det ble understreket at man av den grunn ikke kunne godta at bilde av kommuneoverlegen ble koblet til artikkelen . Journalisten fikk imidlertid tilbud om en generell kommentar slik den fremkommer i artikkelen ? – Pasientene må klage ?.

Jeg ser så alvorlig på redaktørens manglende bevissthet i denne sak og manglende veiledning av sin journalist, at jeg ikke vil kunne for holde meg [til] avisens journalister før det foreligger en vurdering av denne saken fra Pressens Faglige Utvalg.»

TILSVARSRUNDEN:

Askøyværingen s redaktør tilbakeviser at noen skulle være identifisert gjennom artikkelen. « Det skal hverken være mulig å lokalisere legen eller finne ut om legen er en kvinne eller mann på bakgrunn av avisens omtale. Forsåvidt sier artikkelen heller ikke noe om at legen har sin praksis på Askøy, selv om leserne vil tolke det slik .»

«Avisens intensjon har selvsagt ikke vært å spre rykter, men bidra til at det som pasienter oppfatter som et reelt problem kan løses. Det undrer meg at kommuneoverlegen ikke kjenner til problemet som har versert over lang tid . Men kolleger innen helsevesenet må uansett ha hatt kjennskap til legens problem slik at hjelp kunne settes inn. Da hadde det neppe vært nødvendig for avisen å ta saken opp.»

« En lege må vel betraktes som en offentlig person og således finne seg i å bli gjenstand for presseomtale i en sak av denne karakter. Rusproblem blant leger er vel ikke et ?indre anliggende?, med de konsekvenser det kan få .»

« Jeg er enig med kommunelegen [i] at billedbruken gir et misvisende inntrykk. Det er ikke Redisch Carlsen som ? frykter rusproblem ?. Det blir da heller ikke sagt i billedteksten. Bildet skulle vært plassert under tittelen ? – Pasientene må klage ?, et intervju som det forøvrig var svært viktig for avisen å få ned som del av vår ?informasjonsplikt?. Nå vet leserne/
pasientene hvordan de skal gå fram når de støter på et rusproblem i helsevesenet. Jeg mener avisen har hatt aktverdig grunn til å belyse det aktuelle problem, også sett i sammenheng med vårt samfunnsansvar .»

Klageren er glad for at redaktøren er enig med ham når det gjelder kritikken av bildebruken.

«Det fremgår imidlertid av tilsvaret at redaktøren ? undrer seg over at kommuneoverlegen ikke kjenner til problemet som har versert over lang tid ?, samtidig som han understreker at ? mulighetene for identifikasjon av vedkommende lege er fjernet ?. Som vanlig skyver pressen anliggende til allmennheten foran seg som forsvar for denne type ryktespredning . Man antyder sågar at helsevesenet ikke har vært seg sitt interne ansvar bevisst, som begrunnelse for at pressen tvinges til å ta saken opp.»

« Det er min påstand at dersom Askøyværingen, med den lokalkunnskap redaktøren åpenbart har fra sitt miljø, virkelig hadde tatt saken på alvor, burde man innklaget legen til tilsynsmyndighetene . Jeg opprettholder min påstand om at artikkelen på en usaklig måte sprer rykter om alvorlig rusmiddelmisbruk hos lege på Askøy, på en slik måte at en eller flere leger, på bakgrunn av den informasjon som fremkommer i artikkelen, uriktig vil kunne identifiseres.»

Askøyværingen har ikke hatt ytterligere kommentarer.

Klageren har i etterkant av tilsvarsrunden opplyst at det i alt er 15 fastleger i Askøy kommune, hvorav to har hatt fravær som kan settes i sammenheng med den påklagede artikkelen.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Askøyværingen, der en kvinne fikk uttale seg om familiens fastlege og deres mistanke om at legen hadde et alkoholproblem. Kommuneover-legen i Askøy mener artikkelen gir åpenbare muligheter for feilaktig og usaklig identifisering av en eller flere leger i kommunen. Klageren ser svært alvorlig på det han betegner som «useriøs ryktespredning overfor en fåtallig yrkesgruppe som er helt avhengig av tillit hos sine pasienter». I tillegg finner klageren det fullstendig misvisende at et portrett-bilde av ham ble koblet til den påklagede artikkelen og ikke til en underartikkel, der han uttalte seg generelt om pasientklager.

Askøyværingen medgir at bildebruken var uheldig, men tilbakeviser at noen skulle være identifisert gjennom artikkelen. Ifølge avisen skal det hverken være mulig å lokalisere legen eller å finne ut om det er en kvinne eller mann. På den annen side mener avisen at en lege må betraktes som en offentlig person, og derfor må finne seg i å bli gjenstand for presse-omtale. Slik avisen ser det, kan ikke et rusproblem blant leger, med de konsekvenser det kan få, være et «indre anliggende».

Pressens Faglige Utvalg mener pressen må ha rett til å sette søkelys på eventuelle rusproblemer innen helsesektoren.

I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget imidlertid at Askøyværingen helt og holdent bygger sin artikkel på en enkel anonym kilde som ikke er sikker i sin sak, men viser til «rykter». Selv om det skulle være reelt grunnlag for kildens mistanker, anser utvalget at avisen på en helt annen måte skulle ha undersøkt saken nærmere, og synliggjort bekreftelser fra flere hold, innen den gikk ut med såpass belastende anklager. Etter utvalgets mening måtte redaksjonen forstå at de leger som ville oppleve at de kom i mistankens lys, vanskelig kunne forsvare seg.

Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk.»

For øvrig registrerer utvalget avisens erkjennelse av den misvisende bildebruken.

Askøyværingen har brutt god presseskikk.

Oslo, 23. april 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth