NN mot Bergensavisen
Bergensavisen (BA) hadde 7. november 2005 som hovedoppslag på førstesiden: » Tatt etter buss-drama på Sotra: AMOK MED ØKS «. Tittelen var lagt inn i et fargebilde tatt i kveldslys, og som viste utrykningsbiler og politifolk sammen med en ung mann i hettegenser og jakke, med hetta trukket over hodet.
Inne i avisen ble to nyhetssider (4 og 5) brukt på saken. Den ene siden var i sin helhet fylt av et nytt fargebilde som, ifølge bildeteksten, viste den nattlige pågripelsen av en 21-åring «etter at han har skremt livet av en bussjåfør og hans passasjerer med øks». I tillegg til også her å ha hette over hodet, var den unge mannen utstyrt svart sladd over ansiktet. I ingressen opplyste BA:
» Ut av svarte natten dukker plutselig en 21 år gammel mann opp foran Sotra- bussen og hever en øks i skulderhøyde. De åtte passasjerene blir vitne til at 21- åringen går amok. »
I artikkelen intervjues bussjåføren, og hendelsesforløpet skildres detaljert. «Økseslagene treffer rett under nest bakerste vindu på høyre side av bussen. Slagene går gjennom stålet. Ved vinduet sitter en tenåringsjente som bare er 25 centimeter unna å få økseslagene rett inn gjennom vinduet.» «- Hadde øksen truffet, ville slagene gått rett gjennom ruten der jenten satt, sier politibetjent Svein Storebø ved Fjell og Sund lensmannskontor.» Og til slutt i artikkelen:
» Mannen truer politiet og truer med å ta livet av seg selv. Politiet pågriper ham med både øksen og en stor kjøttkniv. 21-åringen blir fremstilt for legevakten og blir erklært for syk til å sitte i politiets varetekt. Han blir derfor fraktet ut til Sandviken sykehus. »
Foruten bilde av buss og sjåfør, viste politifolk fram øks og kjøttkniv. Et kartutsnitt informerte om hvor på Sotra hendelsen hadde funnet sted.
Av en underartikkel, med tittelen «- En tikkende bombe «, framgikk det at 21-åringen også tidligere har kommet med «alvorlige fysiske og verbale trusler». «- Til sammen har han truet over fem politibetjenter på livet. Noen har han stukket med spisse gjenstander, sier politijurist Bjarte Aarlie til BA.»
» Ifølge politiet er 21-åringen en fare både for seg selv og for andre. De frykter at han skal være i stand til å ta livet av et menneske. ? Vi opplever ham som en tikkende bombe. En person i psykisk ubalanse som faller mellom to stoler, sier Aarlie til BA. »
KLAGEN:
Klager er 21-åringens mor, som bekrefter at sønnen «i lengre tid har hatt store problemer i forhold til psykisk helse og rus», og opplyser at han på eget initiativ har forsøkt å få hjelp. «Vurdering og søknader har gått i ring og ingen har tatt ansvar for å koordinere hjelp. Han har hele tiden fått til svar at hjelpeapparatet forsøker finne plass, men det er lang venting. I denne tiden har han forsøkt å ta livet av seg flere ganger og vært i kontakt med politiet ved flere anledninger. »
«Lørdag 05.11 toppet det seg. Han forsøkte ta livet av seg, sprang ut med øks og kniv. Han slengte øksen i en forbipasserende buss. Vi hadde minutter før ringt politiet for å be om hjelp og innleggelse. Politiet kom på plassen og etter en stund overgav han seg frivillig og via legevakt ble det ordnet innleggelse. Politiet sa at dette var en personlig tragedie, så noe stort presseoppslag var ikke aktuelt. »
Ifølge klageren ble oppslaget i BA mandagen etter «sjokkerende». Hun mener sønnen var » lett gjenkjennelig » på bildene, » særlig på forsiden av avisen «. Og klageren spør: » Er det nødvendig å gjøre skaden større enn den allerede er? I denne forbindelse vet vi at dette påførte gutten nye belastninger.»
Klageren er ikke uenig i at hendelsen 5. november skulle omtales, for «øks i en buss er så absolutt offentlig, men det er den hensynsløse fremstillingen som er kritikkverdig. Andre aviser har ikke nevnt saken. Lokalavisen har en saklig fremstilling. »
TILSVARSRUNDEN:
Bergensavisen anser at klagerens sønn er » anonymisert tilfredsstillende på begge de bildene vi har brukt «. «For foreldrene er deres sønn selvsagt lett gjenkjennelig på bildene. Men for andre er han ikke det.»
Og BA tilføyer: «Den hendelsen som var utgangspunktet for artikkelen og bildene, var skremmende for de som opplevde dette, og det vil være galt å underslå saken i avisens nyhetsdekning. BAs dekning av saken er en beskrivelse av de faktiske hendelsene og av hvordan bussjåføren og en politibetjent opplevde dette.»
Klageren hevder at «alle som vet hvem gutten er og leste BA denne dagen med bilder og stedangivelse, kjente han igjen umiddelbart. Dette fikk vi som familie svært mange bekreftelser på. (?) Flere ringte for å si at de reagerte på BA sitt oppslag med avsky og at det var nødvendig at vi mobiliserte krefter for å protestere på slik journalistikk. (?) Vi mener bestemt at denne reportasjen ikke ivaretar guttens anonymitet. »
Som konklusjon mener klageren at avisen har brutt med Vær Varsom-punktene 4.1, om saklighet og omtanke, 4.9, om omtale av selvmord og selvmordsforsøk, og 4.12, om aktsomhetskrav også ved bildebruk.
Bergensavisen s redaktør påpeker at «anonymiseringen tok sikte på å skjerme identiteten i forhold til de som ikke kjente saksforholdene og hovedpersonen». «Det forhold at gutten selv, nær familie og venner visste hvem BA omtalte og avbildet anonymisert, har ikke nødvendigvis noen sammenheng med BAs dekning av saken.»
«Når det gjelder klagerens krav om at saken fra BAs side burde vært behandlet som et selvmordsforsøk, er dette et nytt moment. Det var ukjent for BA inntil det ble opplyst om det i kommentar til mitt første svar. Det ble følgelig ikke lagt til grunn i våre vurderinger da saken ble trykket. »
Til slutt anfører BA på ny: «Overfallsmannen skapte frykt og oppmerksomhet på offentlig sted og det ville være galt å underslå fakta for å pynte på beskrivelsen av hendelsen. (?) BAs dekning var faktaorientert og beskrev en skremmende hendelse, men var ikke hensynsløs verken mot ofre, gjerningsmann eller andre som ble omtalt. »
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et førstesideoppslag og en reportasje i Bergensavisen (BA) etter at en ung mann hadde gått amok med øks og kjøttkniv mot en buss, men uten at noen ble fysisk skadet. Mannen hadde på trykketidspunktet overgitt seg til politiet og var brakt til sykehus. Moren reagerer på bruken av bilder der hun mener sønnen er gjenkjennelig, og på detaljerte opplysninger som angivelig også bidrar til identifisering. Klageren er ikke uenig i at bussepisoden skulle presseomtales, men BAs presentasjon av saken anses som hensynsløs, sett på bakgrunn av avisens kunnskap om sønnens psykiske tilstand.
Bergensavisen mener det ville vært galt å underslå fakta for å pynte på beskrivelsen av hendelsen, siden overfallsmannen hadde skapt frykt og oppmerksomhet på offentlig sted. BA anser at mannen var tilfredsstillende anonymisert på bildene, selv om familie og andre i nærmeste krets lett ville gjenkjenne ham. For øvrig kan ikke avisen se at den har vært hensynsløs verken overfor gjerningsmann eller andre.
Pressens Faglige Utvalg vil generelt vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det blant annet heter: «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn i kriminal- og rettsreportasje. (?) Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav.»
I det påklagede tilfellet noterer utvalget seg at klageren har forståelse for at en så alvorlig tildragelse som det her var tale om, måtte bli viet oppmerksomhet av pressen. Spørsmålet blir da om BA har gått unødig langt i sin framstilling og presentasjon av det inntrufne, og om gjerningsmannen på uakseptabel måte er gjort gjenkjennelig gjennom bildebruk og stedsangivelser.
Etter utvalgets mening var hendelsen av en slik betydning for lokalmiljøet at det for BA var naturlig å vie den stor oppmerksomhet. Utvalget registrerer imidlertid at overfallsmannen var anholdt og ikke lenger representerte en umiddelbar fare som det var grunn til å advare leserne mot. Ut fra dette har utvalget forståelse for pårørendes reaksjon, også sett på bakgrunn av mannens psykiske tilstand. Utvalget viser her generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
Til tross for dette, velger utvalget å legge avgjørende vekt på hendelsens alvorlige karakter og at gjerningsmannen vanskelig kunne bli identifisert via avisen, ut over kretsen som under alle omstedigheter ville ha eller få kjennskap til hva mannen hadde vært involvert i.
Bergensavisen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 31. januar 2006
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller