Øreåsen skole, v rektor Målfrid Bjåland; Leif Kinn mot Moss Dagblad
Moss Dagblad brakte mandag 29. november 1999 en reportasje med forsidehenvisningen «Sammen mot læreren». I henvisningsteksten står det:
«- En lærer kan godt være streng. Men ikke jævlig, sier noen elever ved Øreåsen skole. De ber deg høre deres historie om frykten for en voldelig lærer».
Over en helside inne i avisen er tittelen «Elever frykter lærer ved Øreåsen skole «. I ingressen står det:
«- Han sier han har mye makt, og truer oss med anmerkninger. To ganger har han slengt gutter i veggen».
I teksten framgår det at Moss Dagblad har snakket med åtte av skolens elever «under forutsetning av at navnene deres forblir anonyme». Ungdommene går i forskjellige klasser, Ifølge tenåringene er det flere som gjerne ville stille opp til intervjuet, men som ikke tør. «Frykten for læreren er det eneste som forener dem».
Videre hevdes det fra ungdommene at de aldri vet hvor de har denne læreren. «I det ene øyeblikket er han blid og hyggelig. I neste får vi kjeft. Han gjør oss usikre. Vi vet aldri når han kommer til å «klikke». Vi kan ikke stole på ham».
Ungdommene hevder også at «læreren de snakker om har tendenser til halvrasistiske reaksjoner. ? Når flere ungdommer gjør noe han ikke liker, har vi flere ganger opplevd at de som er mørkest i huden blir hardest straffet». Det framgår at lærere, rektor og foreldre er blitt informert om problemene, uten å bli forstått. «Som en siste utvei kontaktet de Moss Dagblad».
I en liten rammesak, med tittelen «Sjekker saken» , er rektor ved skolen, Målfrid Bjåland, intervjuet . «- Jeg er blitt konfrontert med at det skal være en konflikt mellom den aktuelle læreren og en elev en gang. Episoden virket heller uskyldig på meg. Siden har jeg ikke hørt mer». Det framgår at rektoren er overrasket over at elevene har gått til pressen for å få problemet løst, «men sier at hun vil samtale med læreren for å se nærmere på saken».
Elevene er avbildet i silhuett, og med følgende billedtekst : «Frykter lærer: Åtte elever ved Øreåsen skole forenes av frykten for en mannelig lærer. ? Du kunne spurt hvilken som helst elev på skolen, og de ville sagt det samme, sier de».
Fredag 1. oktober brakte Moss Dagblad en ny reportasje fra Øreåsen skole under tittelen «Elever nekter å gå på skolen. Frykter mobbing på Øreåsen». I ingressen står det:
«Frustrasjonen blant elevene på Øreåsen skole er stor. I løpet av det siste halve året har organisert mobbing av medelever blitt et stor problem».
I brødteksten går det fram at uenigheten er stor blant enkeltelever, der noen hevder «hardnakket at mobbingen har blitt et nesten uoverkommelig problem som de ikke vet hvordan skal løses. Andre er ikke plaget av problemet og mener miljøet på skolen er mer enn godt».
Det framgår at skolen har tatt tak i problemene. «De siste ukene har foreldre møtt opp på skolen og snakket sammen etter invitasjon fra skolens rektor. På disse møtene har også representanter fra barne- og ungdompsykiatrisk poliklinikk vært til stede».
I en kommentar på samme siden, under vignetten «For egen regning «, skriver journalisten bak ovennevnte reportasje en kommentar om møtet med Øreåsen skole. Tittelen er «Elever overvåket» , og i ingressen står det:
«Rektor ved Øreåsen skole, Målfrid Bjåland, har liten tillit til sine elever. Elevene, Moss Dagblads fotograf og undertegnede ble nærmest overvåket av to lærere under et intervju om mobbing på skolen».
I kommentaren framgår det at flere elever har valgt å holde seg hjemme «av redsel for å bli utsatt for mobbing på skolen». «Rektor Målfrid Bjåland ville ikke snakke med avisa om problemene på telefon, hun ønsket å diskutere et eventuelt avisoppslag med foreldrene først».
Da artikkelforfatteren valgte å reise til skolen uanmeldt for å snakke med elevene, skal rektoren ha nektet elevene å snakke i skoletida. Ifølge kommentarer skal et nytt møte ha blitt avtalt, og rektor skal ha utkommandert «to lærere som skulle overvåke samtalen med avisen og eleven» . Kommentarartikkelen stiller spørsmål ved hva det er rektoren er redd for.
KLAGEN:
Klage A kommer fra rektor Målfrid Bjåland, som reagerer på kommentarartikkelen «Elevene overvåket» og reportasjen «Sammen mot læreren». Når det gjelder reportasjen om mobbing, mener klageren at den er «grei slik den kom på trykk».
Vedrørende kommentaren , hevder klageren at journalisten møtte uanmeldt opp med fotograf for å intervjue elever. «Vi gjorde en avtale for neste dag. Jeg avgjorde at skolens kontaktlærer for elevrådet skulle være til stede. Dette avstedkom artikkelen «Elever overvåket», og en meget utstudert bildebruk som understøtter det journalisten har skrevet». Det framgår at klageren svarte på artikkelen i et leserinnlegg tirsdag 5. oktober».
Når det gjelder Moss Dagblads oppslag 29. november , understreker klageren at «det er lov for barn å gå til avisa med noe de er misfornøyd med. Men når de kommer med en fremstilling som overhode ikke er sann, da bør de voksne være sitt arbeid bevisst» . Klageren viser til et møte mellom elevene og foreldrene etter oppslaget, der det skal ha framkommet at elevene var overrasket «da de så hva som sto på trykk. De følte seg lurt, da de var blitt lovet anonymitet. Dette trodde elevene var, at ingen kunne finne ut hvem de var og at en ikke heller kunne finne ut hvem læreren var. Begge deler er ganske lett. Det var silhuettbilde av elevene, og vi har bare tilsatt en mannlig lærer i høst».
Klageren påpeker også at journalisten er «kusinen til en av elevene» , og at elevene var blitt lovet «at journalisten skulle ringe til dem og fortelle hva som skulle stå i avisa. Dette ble ikke gjort. Ingenting i intervjuet er sjekket, bortsett fra et jeg ble oppringt og spurt».
Klageren ber PFU om å vurdere avisas behandling av barn på 13-14 år, journalistens habilitet og den belastingen den anonyme læreren ble utsatt for.
Klage B kommer fra Leif Kinn som klager på vegne av den omtalte læreren. Samtykke forligger. Selv om læreren ikke navngis, mener klageren at han identifiseres gjennom opplysningene om at han er «mann og nyansatt». (Sekr. anmerker at «nyansatt» ikke finnes i reportasjeteksten).
Klageren mener det er et grovt overtramp å hevde at mannen er «halvrasistisk». «I dette tilfellet vet jeg at historien om denne læreren er løgn og en uforskammet måte å utvide pøbelstreker til en arena utenfor skolen».
Klageren stiller spørsmål ved hvordan læreren skulle kunne få en «fair sjanse til å imøtegå slike påstander», og «skal beskyldninger om rasisme kunne være så lettvint å slenge ut i media av utenlandske ungdommer bare fordi de blir tilsnakket på skolen?».
TILSVARSRUNDEN:
Moss Dagblad betrakter klagen som én sak, og «dette tilsvaret vil således være gjeldende for begge klagesakene». Avisen peker på at det i denne saken er «skoleelever som retter sin kritikk av elevenes arbeidsmiljø mot sitt lederskap. Det prinsipielle ved denne saken er derfor meget interessant ? i hvilken grad skal ungdom ha samme rettigheter til å slippe til med sine ytringer som voksne mennesker?».
Moss Dagblad hevder at den har gitt elevene «beskyttelse», fordi de «ikke kjenner konsekvensene av å bidra til medieoppslag». Avisen mener det er uheldig at journalisten skal være kusine til en av elevene, og at et slikt forhold «umiddelbart [vil] mistenkeliggjøre både journalisten og avisens motiv for å bringe saken fram».
Avisen legger til at den tok initiativ til et møte mellom partene, men at det ikke ble funnet fram til en løsning i minnelighet.
Klager A viser til et møte med avisen, der redaktøren i Moss Dagblad skal ha vært villig til å innrømme følgende: Anonymiteten var ikke god nok for elevene. Det var for lett å identifisere den læreren som var omtalt. Journalisten som laget reportasjen var inhabil. Hun var kusine til en av elevene. Det var uheldig at læreren ble omtalt som halvrasistisk.
Klagerne var ikke fornøyd med disse innrømmelsene, og ville i tillegg ha følgende:
* Avisen burde ta ansvar for å dementere påstandene i reportasjen, både fordi usannhetene i reportasjen er lette å identifisere (jfr. for eksempel svarinnlegget fra elevene 02.12.1999), og fordi avisen burde kjenne moralsk forpliktelse til å korrigere (bl.a. personlig krenkende) opplysninger som ble presentert for leserne (angivelig) uten noen som helst undersøkelse av sannhetsgehalten.
* Avisen burde oppsummeringsmessig beklage at den i møte med de aktuelle mindreårige informantene har utvist et dårlig eller ufagmessig skjønn.
Klager B støtter klager As tilsvar, og har ikke ytterligere kommentar.
Moss Dagblad har ingen ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje og en kommentarartikkel i Moss Dagblad som tar opp forhold ved Øreåsen skole, der en lærer bli kritisert for rasisme og vold. To klagere, rektoren ved skolen og en privatperson på vegne av den omtalte læreren, reagerer på omtalen i reportasjen, og hevder at det er lett å identifisere den mannlige læreren. Klagerne stiller spørsmål ved hvordan læreren skulle kunne få noen mulighet til å få imøtegå de alvorlige påstandene, og mener avisen burde sjekket om framstillingen var sann. Klagerne ber også PFU vurdere avisas behandling av barn på 13-14 år.
Når det gjelder kommentarartikkelen, mener klageren at journalisten, som har en kusine på skolen, er inhabil og at artikkelen framstår som sårende.
Moss Dagblad påpeker at det i denne saken er skoleelever som retter sin kritikk av deres arbeidsmiljø mot sitt lederskap. Avisen mener det er prinsipielt interessant å vurdere i hvilken grad ungdom skal ha samme rettigheter til å slippe til med sine ytringer som voksne mennesker. Moss Dagblad innrømmer at det er uheldig at journalisten er kusine til en av elevene, og at et slikt forhold vil mistenkeliggjøre både journalisten og avisens motiv for å bringe saken fram.
Pressens Faglige Utvalg mener avisen var i sin fulle rett til å sette søkelyset på forholdene ved skolen, men understreker at redaksjoner har et særlig aktsomhetskrav når
barn brukes som intervjuobjekter og alvorlige påstander framsettes, fordi barn ikke alltid er klar over virkningene av sine uttalelser.
Når det gjelder kommentarartikler, har utvalget tidligere uttalt at det må være stor takhøyde på kommentarplass i pressen. I den påklagede artikkelen bruker journalisten sin reportasje fra samme dag som utgangspunkt for en kritisk kommentar om skolens håndtering av et intervju med elevene. Etter utvalgets mening er ikke dette et presseetisk brudd, og konstaterer at både klageren og elever senere får komme til orde med sine oppfatninger på leserbrevplass.
Utvalget vil generelt advare redaksjonelle medarbeidere mot å sette seg i situasjoner der det kan stilles spørsmål ved deres habilitet, men mener at redaksjoner ikke kan utelukke journalister fra å skrive kritisk om skoleinstitusjoner fordi en slektning er elev.
Når det gjelder den påklagede reportasjen, kan ikke utvalget se at avisen har dokumentert påstandene om rasisme og vold, ut over å gjengi noen anonyme elevers versjoner av påståtte hendelser. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk».
Utvalget legger også til grunn at den omtalte læreren kan identifiseres, og at hverken han eller skolens leder samtidig får anledning til å imøtegå de faktiske påstandene som framsettes. Utvalget viser til punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger».
Moss Dagblad har brutt god presseskikk.
Fredrikstad, 22. februar 2000
Catharina Jacobsen,
Thor Woje, Gro Holm, Kari Saastad,
Helen Bjørnøy, Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen