Nordisk Eiendomsforretning, Nordisk Eiendomsutvikling v. adm. dir. Jørn Terje Kristensen mot Finansavisen

Onsdag 29. juni bragte Finansavisen en nyhetsartikkel med forsidetittelen «Kriger om ”Dødens bygård”». Inni avisen står følgende stikk- og hovedtitler:

«Hvidsten vs. Eks-NunKun
Krever erstatning etter bygårdssalg
Spekulantstrid om ”Dødens bygård”»

I ingressen står det:

«Hvidsten Eiendom og Nordisk Eiendomsforretning møtes i retten etter at sistnevnte kjøpte en av Oslos mest belastede bygårder.»

Og videre i brødteksten:

«- Vi har valgt å ikke kommentere noe i denne saken. – Denne gården ble i sin tid solgt til Nordisk Eiendomsutvikling? – Vi vil ikke uttale oss. Det er alt Finansavisen får vite fra Sturla Johnsen, advokat for Hvidsten Eiendom. Selskapet – best kjent for leilighetsprosjekter (…) med ekstremt høy fellesgjeld, ditto kvadratmeterpriser, null sikring, fiffig markedsføring og påfølgende priskrasj – har holdt seg i ro de siste årene (…). I november barker selskapet sammen med restene av den andre virkelig store spekulantutbyggeren i Oslo – Nordisk Eiendomsforretning (NE) – tidligere kjent som NunKun. Striden gjelder salget av en bygård (…). Oslo tingrett har satt av hele seks dager til saken, som ifølge retten gjelder ”krav om erstatning i forbindelse med solgt boliggård.”»

Videre beskrives den omtalte boliggården, Konows gate 8, nærmere, og det står at den er kjent for drap, prostitusjon og brannstiftelser. Hva som skal ha foregått i gården er også nærmere beskrevet i en faktaboks. Det går frem av artikkelen at Hvidsten Eiendom solgte gården til NunKun i 2005, og:

«Dette selskapet opererte med samme taktikk som Hvidsten, begge forfulgt av en rekke tvister og søksmål. (…) Adm. direktør Jørn Terje Kristensen fører selv saken på vegne av NE. Han har ikke villet returnere Finansavisens henvendelser.»

Saken er illustrert med bilder av Konows gate 8, en «taus» «Adm. direktør Jørn Terje Kristensen i Nordisk Eiendomsutvikling», og Arne Hvidsten.

KLAGEN:

Klager er Nordisk Eiendomsforretning, Nordisk Eiendomsutvikling ved administrerende direktør Jørn Terje Kristensen, som skriver:

«Jeg leser at jeg er ”Taus”. (…) Målløs er enda mer dekkende. (…) Vi har å gjøre med en artikkel hvor nesten alt er feil. Hvor ingen feil er rettet og beklaget. Hvor samtidig imøtegåelsesrett er neglisjert. Hvor tittelbruk, billedtittel-bruk og valg av adjektiv er så gjennomsyret av et ønske om å ramme på mest mulig ondskapsfull måte, at vi velger å håpe at det nesten savner sidestykke.»

Klager skriver videre at det ikke eksisterer noen strid, «verken rettslig eller av annen art», om den omtalte bygården:

«Nordisk Eiendomsforretning, tidligere NunKun Holding AS, var så vidt påtenkt da Hvidsten Eiendom solgte denne eiendommen sommeren 2005. (…) [E]iendommen ble videresolgt omtrent seks måneder etter ervervelsen. Nordisk Eiendomsforretning ble konsernspiss og eier av Nordisk Eiendomsutvikling først i desember 2005. (…) Hvis det hadde funnes en konflikt, ville Nordisk Eiendomsutvikling være motpart. (…) NB! Nordisk Eiendomsutvikling har fremmet et rettslig krav mot Hvidsten Eiendom etter å ha kjøpt bygården Platous gate 9 (…).»

Klager ber utvalget merke seg at det ikke tas noen forbehold i artikkelen, og stiller videre spørsmål ved avisens kilde til opplysningene om bordellvirksomhet. Klager skriver:

«Dødsfall med videre skjedde ikke i den korte perioden Nordisk Eiendomsutvikling eide og forvaltet gården. (…) Nordisk Eiendomsutvikling har aldri drevet med utleie i Konows gate 8.»

Klager skriver at han først ble ansatt etter salget av Konows gate, og at han aldri har opptrådt som boligspekulant. Det anføres brudd på Vær Varsom-plakatens punkter 3.2 om kontroll av opplysninger, 4.1 om saklighet og omtanke, 4.13 om retting av feilaktige opplysninger og 4.14 om samtidig imøtegåelse. Klager gjentar at «hele utgangspunktet for artikkelen [er] galt».

Klager viser til e-postutveksling med journalisten som har skrevet saken, der journalisten beklager «på det sterkeste» «hvis feil eiendom er omtalt», og uttaler at det hadde «vært interessant å vite hva det egentlig er satt av seks dager i Oslo tingrett til å behandle». Klager mener dette avslører hvor lite journalisten visste da han skrev artikkelen, og det vises videre til feil med hensyn til «hvilke firmaer som er involvert, hvem som saksøker hvem osv».

Til punkt 4.13 skriver klager at avisen raskt ble gjort oppmerksom på faktafeil i artikkelen, men at det ennå ikke foreligger noen rettelser eller beklagelser, annet enn per e-post, på tross av at dette har blitt etterspurt. Videre står det om punkt 4.14:

«Vi ber Finansavisen dokumentere at administrerende direktør har valgt å ikke ”returnere Finansavisens henvendelser”. (…) Jørn Terje Kristiansen har ikke funnet gjenlagte beskjeder på sin telefonsvarer.»

Klager viser også til at avisen skal etterstrebe samtidig imøtegåelse selv om klager ikke har ønsket å la seg intervjue i tidligere saker. Videre står det:

«Hadde Finansavisen tatt kontakt med spørsmål om en rettslig konflikt vedrørende Konows gate 8, ville Finansavisen umiddelbart fått beskjed om at en slik konflikt ikke finnes. Avisen ville også fått beskjed om at det finnes en annen konflikt – slik deres kollegaer i Dagens Næringsliv fikk tre uker tidligere.»

Klager ber videre utvalget merke seg at det ikke forelå noe tidspress mht publisering. Videre skriver klager at artikkelen oppfattes som både «usaklig og uten omtanke»:

«Bygårdens historie blir brukt som bevis på Kristensen[s] og dagens selskapers umoral (…). Det er brudd på VVP 4.1 å knytte Jørn Terje Kristensen til (…) opplysningene om ”Drap. Prostitusjon. Brannstiftelser.” (…) Det første Kristensen gjorde da han overtok var å stanse den virksomheten som ble oppfattet som spekulativ. Det vet Finansavisen. (…) Konsernet har gått fra flere hundre millioner kroner i årlige underskudd til et komfortabelt overskudd i 2010. Det vet også Finansavisen.»

Klager viser her til en artikkel i Dagens Næringsliv om «snuoperasjonen» i konsernet. Videre står det:

«Hvor saklig og omtenksomt det er å skape den sterkt stigmatiserende merkelappen ”Dødens bygård” kan man jo spørre seg. (…) [M]an kan jo tenke seg hva de som bor i bygården tenker og ikke minst de som forvalter gårder (…).»

Klager konkluderer med at Kristensen fremstilles som boligspekulant:

«[E]n sterkt nedsettende og skadelig karakteristikk som avisen vet det ikke finnes grunnlag for.»

Avslutningsvis skriver klager i sin oppsummering:

«Ethvert medium har et ansvar for at det man fremstiller som fakta er korrekt. Finnes det tvil, skal ikke opplysningen publiseres. (…) Den skal være svært kreativ som klarer å komme frem til at Finansavisen her har levert et stykke viktig journalistikk. Dette er i beste fall underholdningsjournalistikk (…). Hva som er saklig og omtenksomt er vanskeligere å avgjøre. (…) I denne saken mener vi det store flertallets begreper om saklighet og omtenksomhet krenkes. Vi mener hele artikkelen (…) oser av et ønske om å forvolde skade.»
TILSVARSRUNDEN:

Finansavisen «benekter ikke at feil bygård er omtalt i artikkelen. At det i stedet eksisterer en konflikt mellom partene om en annen eiendom (…) ble imidlertid gjort kjent for oss først gjennom denne PFU-klagen».

Avisen skriver at den forsøkte å få tak i Kristensen to ganger den 27. juni, det legges også ved telefonlogg som viser dette. Videre står det:

«I den første henvendelsen (…) gjorde vi det klart at vi hadde spørsmål om den aktuelle saken, men han returnerer ikke henvendelsene (…). [K]ristensen har gjort det samme som følge av flere kritiske oppslag om NE/NF og deres underselskaper i Finansavisen de senere årene. Kristensens (…) PR-rådgiver (…) har da også tidligere gjort det klart (…) at Kristensen ikke er interessert i å svare på noen av våre spørsmål. Den aktuelle saken har utspring i en berammingsliste fra domstolene. Her informeres (…) ikke hva saken gjelder.»

Avisen viser til at Hvidsten Eiendoms advokat ikke ønsket å uttale seg, og skriver:

«Finansavisen var også i kontakt med en rekke andre kilder i saken som mente en konflikt rundt Konows gate 8 var høyst sannsynlig. Finansavisen bestrebet seg på at opplysningene i saken skulle være korrekte, og vi synes det er meget beklagelig at feil eiendom ble omtalt. (…) Kristensen hadde alle muligheter til å benekte at saken dreide seg om Konows gate 8, men valgte å la være.»

Det vises videre til at avisen ikke kan trykke rettelser «uten å vite om det finnes belegg for dem», men at feilen vil beklages, nå som det er slått fast hvilken eiendom rettssaken dreide seg om. Avisen anser det som irrelevant at Nordisk Eiendomsutvikling ikke har drevet utleie eller forvaltet gården som omtales, «da ikke noe som ligner er omtalt i artikkelen»:

«De øvrige opplysningene om den omtalte gården er korrekte.»

Når det gjelder opplysningene rundt bordellvirksomhet, viser Finansavisen til en tidligere artikkel i Dagsavisen om dette. Avisen sier seg videre uenig i påstanden om at Kristensen «henges ut som boligspekulant»:

«Kristensen knyttes på ingen måte direkte til en slik betegnelse, men er adm. direktør og advokat for et selskap som må sies å tidligere ha bedrevet slik virksomhet.»

Avslutningsvis skriver avisen:

«Finansavisen har ikke skrevet at dødsfall skjedde i perioden NE eide Konows gate 8. Tidspunktene (…) er angitt i en egen faktaboks. (…) Partene i denne saken er ikke ukjent for offentligheten. De har gjentatte ganger vært omtalt i forbindelse med etablering av en viss type spesielt risikable borettslag (…). Forhold og konflikter rundt disse har ofte offentlig interesse (…). NE/NF ble gitt en god mulighet til å korrigere opplysningene i saken i forkant, men valgte å la være.»

Klageren skriver at avisen aldri snakket med Kristensen før artikkelen sto på trykk, og at han dermed ikke fikk «mulighet til å vurdere om han skulle benytte seg av sin rett til samtidig imøtegåelse. Nordisk Eiendomsforretnings adm. direktør ble overhodet ikke kontaktet». Videre står det at klager er glad for avisens ønske om å bringe en rettelse, men:

«Vi er ikke glade for at det måtte en PFU-klage og 2,5 måneder til før redaktør Hegnar tok denne beslutningen.»

Videre står det om klagers tidligere kontakt med avisen:

«[V]i [har] gitt beskjed om at dersom Jørn Terje Kristensen ikke svarer pr telefon, så kan medierådgiver Tom Bøe kontaktes. Vi har gjentatte ganger bedt om at henvendelser gjøres pr e-post hvor det er mulig.»

Om bakgrunnen for artikkelen skriver klager:

«Det finnes flere transaksjoner mellom Hvidsten Eiendom og Nordisk Eiendomsutvikling fra perioden 2004-2005. Hvorfor er det sannsynlig at det er akkurat denne bygården de nå strides om? (…) Finansavisen fikk fra ”en rekke kilder” opplysninger om at konflikten måtte dreie seg om ”Dødens bygård”. Ingen av disse kildene kan ha vært førstehåndskilder. (…) Kildekritikken er åpenbart mangelfull (…).»

Klager viser videre til faktafeil angående hvilke roller Kristensen har, også i tilsvaret fra Finansavisen. Det gjentas at avisen har «syndet grovt mot VVP paragraf 4.13», og om samtidig imøtegåelse skriver klager:

«Vi er enige i at det må foreligge et punkt hvor journalisten har forsøkt hardt nok til at kravet til god presseetikk er oppfylt selv om en angrepet part ikke får sin samtidige imøtegåelsesrett innfridd. (…) For en artikkel som ikke oppfyller kriteriene ”løpende nyhetsdekning” og ”stor offentlig interesse”, må kravet til seriøs og dokumenterbar fasilitering være meget strenge.»

Klager understreker at adm. dir. i Nordisk Eiendomsforretning, Mats Sæverud, ikke ble kontaktet for kommentarer, og skriver at avisen dermed ikke har gitt dette selskapet tilstrekkelig anledning til samtidig imøtegåelse. Videre står det:

«De har forsøkt to ganger å få tak i Jørn Terje Kristensen på telefon – den ene gangen ved 02-tiden på natten. (…) Kristensen befant seg i dette tidsrommet på vei fra Norge til Tokyo (…).»

Klager skriver at anropene og talemeldingen ikke ble registrert, og at påstanden om at Tom Bøe tidligere har «gjort det direkte klart overfor Finansavisen at Kristensen ikke er interessert i å svare på noen (…) spørsmål», er «direkte usann». Klager fastholder at Finansavisen ikke har gjort nok for å besørge samtidig imøtegåelse.

Finansavisen gjentar at «for å kunne beklage og korrigere en artikkel» må den være sikker på «hva som er fakta i saken», noe de her først fikk klarhet i gjennom PFU-klagen. Avisen viser til en tidligere PFU-klage «der samme klager foreslo rettelser som ikke hadde rot i virkeligheten».

«Det bør være opplagt at Finansavisen ikke ønsker å trykke feilinformasjon.»

Avisen avviser at det ene forsøket på å nå klageren per telefon ble gjort «ved 2-tiden på natten», og skriver:

«[V]i stiller oss tvilende til at han var på (…) flyet begge gangene vi forsøkte å ringe. Hvorfor ikke Kristensens telefonsvarer fungerer etter hensikten, vet vi ikke.»

Det fastholdes også at klagers rådgiver «ved flere anledninger har gitt Finansavisen beskjed om at Kristensen ikke ønsker å snakke med oss». Når det gjelder de ulike eiendomsnavnene, viser Finansavisen til at de har brukt en kilde knyttet opp mot Brønnøysundregistrene. Avisen skriver:

«Sist vi sjekket (nå), står NF fortsatt oppført som 100-prosenteier av NE (…).»

Avisen skriver avslutningsvis at den «tar til etterretning» at Mats Sæveruds navn «ikke er nevnt i den omfattende klagen som først ble sendt til PFU, men først trekkes frem nå».

Klager har kommet med nye kommentarer etter avsluttet tilsvarsrunde. Her fastholdes det at Finansavisen burde ha bragt en beklagelse, ettersom de nå har de korrekte fakta om rettssaken via sakspapirer vedlagt klagen. Det vises også til at klager hadde telefonproblemer de dagene Finansavisen forsøkte å ringe, men at de hadde muligheter til å nå ham via hans rådgiver, via e-post ved kontakt med konsernets sentralbord, eller at de kunne ha ringt Sæverud, som, ifølge klager, sto oppført som daglig leder i NE allerede i mai 2010. Det vises til at dette er offentlig kjent og tilgjengelig informasjon. Klager avviser også igjen at han har vært utilgjengelig for Finansavisen tidligere, og legger ved e-poster for å underbygge dette.

Finansavisen har ikke hatt mer å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Finansavisen om en rettslig konflikt knyttet til salget av en bygård i Oslo. Gården omtales som «Dødens bygård», og ifølge avisen har det forekommet både drap, prostitusjon og ildspåsettelser her. De to eiendomsselskapene beskrives som «spekulantutbyggere». Det går frem at den ene parten ikke vil uttale seg om rettssaken. Om den andre parten, administrerende direktør i Nordisk Eiendomsforretning Jørn Terje Kristensen, står det at han ikke har villet returnere avisens henvendelser.
Klager er Nordisk Eiendomsforretning, Nordisk Eiendomsutvikling ved Jørn Terje Kristensen. Han viser til at avisens utgangspunkt er fullstendig feilaktig, da det er en annen eiendom rettssaken omhandler, noe han påpeker at avisen verken har rettet eller beklaget. Videre mener klager Finansavisens artikkel bryter med prinsippet om saklighet og omtanke, og at avisen ikke har gjort tilstrekkelig for å fasilitere selskapets rett til samtidig imøtegåelse.

Finansavisen mener det er beklagelig at feil bygård er omtalt, men viser til at flere kilder har ment at rettssaken høyst sannsynlig skulle handle om dette, og at opplysningene om bygården for øvrig er korrekte. Avisen skriver at klager i andre saker har gitt uttrykk for at han ikke ønsker å svare på avisens spørsmål, og avviser at det ikke er gjort tilstrekkelige forsøk på å gi samtidig imøtegåelse i det påklagede tilfellet. Avisen har først fått klarhet i sakens fakta gjennom PFU-klagen, og skriver at den nå ønsker å bringe en rettelse.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis vise generelt til Vær Varsom-plakatens bestemmelser om saklighet og omtanke (punkt 4.1). Dersom et medium bringer frem belastende forhold uten saklig grunn, kan dette vurderes som et presseetisk brudd. I det påklagede tilfellet finner utvalget det imidlertid godtgjort at avisen ønsket å skrive om den berammede rettssaken. Spørsmålet er om avisen gjorde tilstrekkelig i forkant for å unngå å omtale feil bygård.

Partene har ulik fremstilling av hva som har blitt sagt dem imellom tidligere. Slik utvalget ser det, burde avisen anstrengt seg ytterligere for å innhente samtidig kommentar fra klager. At klager tidligere har gitt uttrykk for at han ikke ønsker å uttale seg, betyr selvsagt ikke at avisen kan unnlate å gi mulighet til samtidig imøtegåelse i nye saker. Finansavisen har forsøkt å innhente samtidig imøtegåelse i den påklagede artikkelen, men utvalget mener det ikke er gjort nok. Det legges her vekt på at omtalen utvilsomt må anses som belastende. Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.»

Finansavisen har uomtvistelig bygget sin artikkel på feilaktige opplysninger: Feil bygård er omtalt. Til tross for at beskrivelsen av bygården for øvrig ser ut til å være korrekt, mener utvalget avisens uforbeholdne omtale av den forestående rettssaken er et klart brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.»

Finansavisen har brutt god presseskikk.

Oslo, 22. november 2011

Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Line Noer Borrevik,
Henrik Syse, Camilla Serck-Hanssen, Stig Inge Bjørnebye