Buskerud sentralsykehus v. fung. direktør Øistein Blørstad mot Drammens Tidende
Drammens Tidende hadde tirsdag 24. juli 2001 en én-spaltet førstesidehenvisning med tittelen « BSS har rutiner mot kidnapping ». I henvisningsteksten het det bl.a.:
« Sjeflege Øistein Blørstad ved Buskerud sentralsykehus forsikrer at sykehuset har gode sikkerhetsrutiner som skal hindre at uvedkommende skal kunne ta med seg barn fra barselavdelingen. En tre dager gammel pike ble kidnappet fra Fylkes-sjukehuset i Haugesund i går morges, men ble funnet i god behold fem timer senere .»
Inne i avisen, under tittelen « Babyer under oppsyn på BSS », gjentas forsikringen om at Buskerud sentralsykehus «har strenge sikkerhetsrutiner for å forhindre at uvedkommende tar seg inn på barselavdelingen». Og sjeflege Blørstad uttaler bl.a.: «- De ansatte vet hvem som har legitim adgang til barselavdelingen. Barna blir holdt under oppsyn og uvedkommende skal ikke kunne gå rett inn til spedbarna.»
Dagen etter, onsdag 25. juli , fulgte Drammens Tidende opp saken med et seks-spaltet hovedoppslag på førstesiden: « Liten sikkerhet rundt nyfødte ». Denne gang het det i henvisningsteksten:
« Åpent. Barselavdelingen på BSS er vidåpen. Uvedkommende kan uten spørsmål komme og gå. Sikkerheten rundt de nye verdensborgerne er svak. Dette er konklusjonen etter at Drammens Tidende testet sikkerhetsrutinene på avdelingen i går. I 25 minutter gikk avisens journalist rundt uten at noen stilte spørsmål.
Ikke lukket. – Vi har en barnestue hvor de nyfødte er under tilsyn 24 timer i døgnet og hvor ingen får utlevert barn uten å identifisere seg som den som har foreldreansvar. Men vi har ingen rutiner som gjør BSS til et lukket sykehus. Vi ønsker et vennlig sykehus, sier sjeflege Øistein Blørstad. »
Om det uanmeldte sykehusbesøket dagen før framgikk det dessuten av innsidereportasjen at «avisens ene representant bar ikke på noe som kunne fortelle at vedkommende var annet enn en tilfeldig besøkende, og hadde ingenting på avdelingen å gjøre. Men der brydde ikke noen seg om besøket, og i hele 25 minutter kunne journalisten spasere fritt rundt i korridorene.»
I et avsnitt het det:
« Besøket ble gjort fullstendig åpenlyst, og heller ikke da avisens representant gløttet inn på sykerommene reagerte noen. Et smil og et nikk var nok til at avdelingens ansatte fortsatte sine gjøremål – etter å ha hilst tilbake. »
Og videre under mellomtittelen « Ingen reaksjoner »:
« Underveis ble flere spedbarn observert uten umiddelbart tilsyn, også i korridorene. Med utgangsdøren bare sekunders gange unna, ville mulighetene til å forsvinne ubemerket vært stor. Den fullstendig folketomme trappen, som fører helt ned i foajeen og utgangsdøren, gjør at det heller ikke ville vært nødvendig å vente på en opptatt heis. »
KLAGEN:
Klager er Buskerud sentralsykehus ved fung. direktør Øistein Blørstad. Han viser til den såkalte «Haugesundsaken», der et spedbarn ble bortført fra en fødeavdeling, og skriver bl.a.:
«Samme dag denne saken var i media ringte DT og fikk forklart at Buskerud sentralsykehus i utgangspunktet er et åpent sykehus med ca 200 000 pasienter inn og ut av sykehuset som innlagt eller poliklinisk pasient i løpet av året. På vår nyfødt avdeling er barna enten under kontinuerlig oppsikt på barnestue av helsepersonell eller sammen med mor på pasientrom.»
«Barselavdelingen skal kun være tilgjengelig for besøkende i visittiden. Avdelingen er tydelig merket med at gjennomgang ikke er tillatt for uvedkommende».
«Den påfølgende dag oppsøker avisen ved en kvinnelig medarbeider avdelingen. Vedkommende ignorerer at det ikke er tillatt å gå inn på avdelingen om formiddagen. Vedkommende kommer uanmeldt og uten å gi seg til kjenne som journalist. Hun vandrer rundt og åpner også dører til pasientrom, antagelig for å sjekke om det er barn som lettvint kan taes med. »
«Jeg blir oppringt sent på ettermiddagen fra avisen og sier at dette oppfatter jeg som en urettmessig inntrenging på vår barselavdeling og at åpning av dører til pasientrom i en tid på dagen hvor det foregår både stell og behandling er helt uakseptabel .»
«De forhold journalsten ?oppdaget?, hadde vedkommende avis fått informasjon om på forhånd. De kunne også ha kommet her åpent hvis de ville hatt en nærmere redegjørelse på stedet.»
TILSVARSRUNDEN:
Drammens Tidende legger vekt på at klageren 24. juli uttalte til avisen at «sykehuset har gode sikkerhetsrutiner ved barselavdelingen, og at uvedkommende ikke kan komme inn uten å bli oppdaget. Samme dag testet Drammens Tidende sjeflegens forsikringer, og presenterte resultatet i avisen onsdag 25. juli.»
«Fremgangsmåten ble diskutert og planlagt av nyhetsredaktøren og journalisten, og det hele ble gjennomført midt på dagen tirsdag 24. juli. (…) Det understrekes at avisens medarbeider kun besøkte avdelingens fellesarealer, de åpne og trafikkerte kontorene, og gjorde ikke annet enn å rusle rundt, stå stille, observere – og egentlig vente på å bli spurt om ærend. (…) En av kveldsjournalistene innhentet kommentarer fra sjeflegen på ettermiddagen, og disse ble trykket sammen med hovedartikkelen.»
Avisen bekrefter i tilsvaret at klageren 26. juli kontaktet nyhetsredaktøren pr. telefon for å påpeke at journalistens handlemåte «strengt tatt var ulovlig». «Han brukte uttrykket ? veldig galt ?, og sa at han forberedte klage til PFU.»
Drammens Tidende anser imidlertid at « avisens fremgangsmåte er godt innenfor de etiske rammene for hva pressen kan foreta seg i en stor og viktig sak som reiser bred samfunns-debatt, og hvor en myndighetsperson uttaler seg konstaterende og skråsikkert (sjeflegen) .»
Avisen påpeker for øvrig at det ikke er framsatt klage på selve reportasjen, slik den ble presentert. Det anføres også at senere reportasjer har avdekket fortsatt svak sikkerhet ved sykehuset. «Strenge sikkerhetstiltak ble iverksatt etter avisens omtale av nye tyverier inne på nettopp barselavdelingen.»
Klageren skriver i sitt tilsvar bl.a.:
«Ved en barselavdeling skal mor og barn i perioden etter fødsel kunne ha ro, hvile og trygghet. Avdelingen er derfor tydelig merket med hensyn til besøkstider som skal overholdes, og at gjennomgang i avdelingen ikke er tillatt . Dette også av hensyn til infeksjonsfare.»
« I en periode på dagen hvor det foregår stell av så vel mor som barn samt annen aktivitet, går reporter anonymt, uanmeldt og ulovlig inn i avdelingen, og som det står ?gløtter? inn i pasientrom. Dette finner vi helt uakseptabelt .»
Avisen har ikke hatt noe å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Ledelsen ved Buskerud sentralsykehus påklager at en medarbeider fra Drammens Tidende, uten tillatelse og uten å gi seg til kjenne, tok seg inn på sykehusets barselavdeling utenom besøkstiden. Klageren påpeker at avisen var klar over at avdelingen på formiddagen ikke tillater gjennomgang av uvedkommende. Ifølge klageren skal journalisten også ha åpnet dører til pasientrom, antagelig for å sjekke om det var spedbarn som lettvint kunne tas med.
Drammens Tidende mener saken må sees i lys av at et nyfødt barn kort tid før var blitt bortført fra fylkessykehuset i Haugesund, og at søkelys var blitt satt på sikkerheten ved fødeavdelinger over hele landet. Avisen ønsket å teste forholdene ved Buskerud sentralsykehus, særlig sett på bakgrunn av forsikringer fra sykehusledelsen dagen før om gode sikkerhetsrutiner ved barselavdelingen. Drammens Tidende mener journalistbesøket klart viste at dette ikke var tilfelle.
Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.10, der det heter: «Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.»
I det påklagede tilfellet anser utvalget at Drammens Tidende var i sin fulle rett til å sette forholdene ved sentralsykehusets barselavdeling på prøve. Sykehusets ledelse hadde i uttalelser til avisen dagen før nettopp lagt vekt på de strenge sikkerhetsrutinene, og etter utvalgets mening måtte det være en legitim journalistisk oppgave å teste disse. Utvalget kan ikke se at en slik test kunne gjennomføres på annen måte enn ved å komme uanmeldt og uten å gi seg til kjenne. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det blant annet heter: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold».
For øvrig kan ikke utvalget se noen påvisning av at journalisten oppførte seg på en måte som satte noens liv eller helse i fare. Utvalget konstaterer at journalisten ikke opptrådte mer fordekt enn at hun når som helst kunne blitt kontaktet og bortvist av sykehuspersonalet.
Drammens Tidende har ikke brutt god presseskikk.
Fredrikstad, 19. februar 2002
Catharina Jacobsen,,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth