Nordlandssykehuset ved informasjonssjef Randi Angelsen mot NRK

NRK Nordland publiserte lørdag 26. juni 2010 på sine nettsider en artikkel med tittelen «Fjernet organer fra friske pasienter» og ingressen:

«16 operasjoner skulle aldri vært gjennomført ved Nordlandssykehuset. – Vi beklager, sier sykehusdirektør.»

Artikkelen refererte til VGs omtale av samme sak:
«Nordlandssykehuset i Bodø rystes av en skandale etter flere operasjoner av de to utenlandske legene(NN) og (XX). 13 av operasjonene deres granskes nå av Helsetilsynet, fordi pasienter har blitt operert og fått fjernet organer, uten at det var nødvendig, skriver VG.»
Videre fremgikk det at sykehuset innrømmer at «bare en av fire pasienter som ble kreftoperert i løpet av et halvt år, virkelig var kreftsyk», og sykehusets retningslinjer for denne typen operasjoner ble omtalt:
«Retningslinjene fra Helse Nord fastslår at disse operasjonene skulle vært gjennomført ved Universitetssykehuset i Tromsø eller Ri[ks]hospitalet fordi ekspertisen på kreft i spiserør, bukspyttkjertel og lever finnes her.»
NRK omtalte også kort noen av pasientenes historier, og sykehusdirektøren uttalte:
«– Vi har egenmeldt en operasjon som e[t] klart avvik. I tillegg har vi rapportert 13 andre operasjoner, samt tre operasjoner som ble foretatt rett etter 2004, da retningslinjene fra Helse Nord kom[.]»
Helt til slutt i brødteksten, ble det opplyst:
«I følge VG ønsker [legene] ikke [å] kommentere saken, men ingen av dem har mistet lisensen fra Helsetilsynet.»
I artikkelen ble det også lenket til en annen artikkel, publisert samme dag, lørdag 26. juni 2010, med tittelen «Tabbe-legene fortsatte i Helse Nord». Her ble historien til en 61 år gammel kvinne som fikk fjernet organer uten å være kreftsyk, omtalt.

KLAGEN:

Klager er Nordlandssykehuset med samtykke fra de omtalte kirurgene, og det klages «først og fremst [på] identifiseringen av de to involverte kirurgene, med navn og bilde». Klager ber imidlertid PFU vurdere om NRK har begått ett eller flere brudd, og henviser generelt til Vær Varsom-plakatens punkter 4.1 (om saklighet og omtanke), 4.5 (om forhåndsdømming) og 4.7 (identifisering).

Etter klagers mening er det «å betrakte som et overgrep av media når VG, Avisa Nordland og NRK Nordland går ut med navn (alle tre) og bilde (VG/Avisa Nordland) av de to involverte kirurgene». Klager bemerker også: «Beslutningen om at operasjonene skulle gjennomføres, var et lederansvar. En av de omtalte kirurgene, hadde ikke lederansvar. Hvorvidt operasjonen var medisinskfaglig forsvarlig avgjøres som nevnt av Helsetilsynet, og den avgjørelsen forelå ikke på det tidspunktet saken ble kjent i media.» Når det gjelder den konkrete påstanden om en forhåndsdømmende dekning, er det spesielt andre innklagede redaksjoner klager henviser til, idet det påpekes: «Vår mening er at VGs og Avisa Nordlands fremstilling av saken ikke kan ses på som noe annet enn en forhåndsdom».

I sammenheng med anførselen om brudd på kravet til saklighet og omtanke, innvendes det at dekningen har vært preget av manglende sakkyndig informasjon: «Faktisk var det ingen medier, heller ikke VG eller Avisa Nordland, som presenterte medisinskfaglig informasjon om bukspyttkjertelkreft-operasjoner før professor i kirurgi, overlege Trond Buanes ved Oslo Universitetssykehus ble intervjuet av Aftenposten torsdag 1. juli. Dersom VG og Avisa Nordland hadde fått sakkyndig informasjon om saken, ville vi kanskje unngått det inntrykket som festet seg sterkere og sterkere, nemlig at de stadig navngitte kirurgene hadde fjernet friske organer fra friske folk nærmest på måfå og totalt uten kontroll.»

Klager forklarer: «Sakkyndige ville kunne fortelle at det er prosedyre ved gitte indikasjoner på bukspyttkjertelkreft at organer fjernes for å unngå spredning – også før man med all mulig sikkerhet har konkludert om det faktisk er kreft eller ikke. Denne kreftformen er svært aggressiv. Sakkyndige ville også kunne fortelle at det – uansett institusjon – gjennomføres slike operasjoner selv om det i ettertid viser seg at kreftmistanken (heldigvis) var feil.»

Klager tilføyer også at det ofte er problematisk for helsepersonell å benytte seg av muligheten for samtidig imøtegåelse: «Det skal svært sterke beveggrunner til før leger og annet helsepersonell offentlig kommenterer enkeltsaker. At sakene samtidig undersøkes av Helsetilsynet gjør det om mulig enda vanskeligere å gå ut med konkret informasjon selv om denne ville balansert fremstillingen. Dette mener vi media bør forstå og derfor kanskje anstrenge seg litt mer for å innhente sakkyndig informasjon fra andre kilder.»

For øvrig uttrykker klager «forståelse for viktigheten av den samfunnsrolle media spiller når det gjelder å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet, også når det gjelder hvordan vi som spesialisthelsetjeneste forvalter vår oppgave». Og sykehuset erkjenner: «Gjennom medias søkelys i denne saken, ble det gjort klart at Nordlandssykehuset ikke fulgte retningslinjene for funksjonsfordeling i spesialisthelsetjenesten regulert gjennom vår eier, Helse Nord RFH.» Det påpekes imidlertid at klagen ikke gjelder dette forholdet.

TILSVARSRUNDEN:

NRK Nordland forklarer at deres omtale «har vært basert på flere forhold», og anfører: «Ett har vært at Nordlandssykehuset i følge Helse Nords retningslinjer ikke skulle utført denne type operasjoner. Et annet har vært at pasienter har fått komplikasjoner etter disse operasjonene (…) Ledelsens ansvar for at sykehuset foretok slike operasjoner er en side av dette, men det er de to kirurgene som har ansvar for selve utførelsen av operasjonene, en utførelse som har ført til en rekke klager fra pasientene deres.»

Etter NRK Nordlands mening, var det riktig å identifisere de omtalte kirurgene av flere grunner: «De to legene ble høyt profilert da de tiltrådte sine stillinger ved Nordlandssykehuset. Sykehuset understreket at dette var etterspurte leger med internasjonal erfaring og mange tilbud om jobb, men at de hadde valgt Bodø og Nordlandssykehuset. Kirurgene var kjent for publikum gjennom avisoppslag og Nordlandssykehusets hjemmeside, og identifisering var et poeng nettopp fordi klagene gjaldt disse to kirurgene som tidligere hadde fått slik positiv omtale.»

Slik NRK Nordland ser det, var det også berettiget å identifisere «for ikke å kaste mistanke på andre leger ved Nordlandssykehuset i Bodø». Redaksjonen tilføyer: «I tillegg kom hensynet til sykehusets pasienter og allmennheten. Medieomtalen førte til at flere pasienter meldte seg med nye historier og erfaringer etter hvert som saken ble rullet opp, og saken fikk konsekvenser allerede før Helsetilsynet er ferdig med sin behandling av sakene ved at klinikksjefen og sykehusdirektøren ved Nordlandssykehuset gikk fra sine stillinger.»

Klager imøtegår NRK Nordlands syn om at en identifisering av legene var riktig, og anfører med hensyn til argumentet om forvekslingsfaren: «NRK Nordland ville med et minimum av kontakt med ansatte i Nordlandssykehuset, blitt gjort kjent med at det ikke var noe ønske om identifisering av berørte kirurger verken fra kollegaer eller foretaket. Vurderingen NRK Nordland påberoper seg, er i beste fall et uttrykk for dårlig dømmekraft.»

Slik klager ser det, har redaksjonen også basert sin argumentasjon «på den mening at det eksisterer en objektiv skyld hos disse to kirurgene både med hensyn til at operasjonene ble utført og med hensyn til utfallet av operasjonene».

Klager innvender dessuten: «NRK begrunner identifiseringen også med at det var viktig når en så hvilke konsekvenser saken fikk allerede før Helsetilsynet kunne presentere sine konklusjoner, og refererer da til direktør og klinikksjefens avgang. Dette underbygger vårt syn om at det er de systemansvarlige og ingen andre som skulle identifiseres på dette tidspunkt. At kirurgene ble identifisert hadde ingenting å si for de systemansvarliges avgang, slik NRK synes å mene.»

Etter klagers mening er også påstanden om at kirurgene var «høyt profilerte» «en noe spesiell vektlegging av en reportasje i lokalavisen Avisa Nordland i januar 2009». Nordlandssykehuset anfører: «Gitt et slikt kriterium, med ett bilde og omtale i en lokalavis og omtale på bedriftens hjemmeside, forstår vi at om lag 20-30 % av landets befolkning av NRK Nordland kan anføres til god presseskikks unntaksregler for ”høyt profilerte”.»

Slik klager ser det, er det heller ikke et argument for identifisering at «det foreligger klager og at pasienter står frem med sine historier».

Avslutningsvis opplyser klager at fagfolk på sykehuset skal ha tatt kontakt med media for å få fram opplysninger om «høy komplikasjonsfrekvens for denne typen kirurgi», men at de først fikk komme til orde «flere dager etter at saken hadde blitt presentert uten denne kunnskapen som ville bidratt til å nyansere bildet».

NRK Nordland påpeker i sitt siste tilsvar at et moment redaksjoner må vurdere når det er spørsmål om identifisering eller ei, er «om identifisering er nødvendig for å hindre at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke», noe NRK mente det var en mulighet for i det påklagede tilfellet. NRK Nordland avviser altså klagers påstand om redaksjonens dårlige dømmekraft i denne sammenheng.

Slik NRK Nordland ser det, hadde publikum et informasjonsbehov for å vite hvilke kirurger det handlet om: «Klagene til Pasientombudet i Nordland og Helsetilsynet som kom i ettertid av mediedekningen av denne saken, viser også dette.»

For øvrig presiserer redaksjonen at skyldspørsmålet «skal avgjøres av andre enn mediene», men at det derimot «er en klar oppgave for mediene å informere om denne alvorlige saken». Etter NRK Nordlands mening, holdt redaksjonen seg til «å informere og ikke til å dømme».

Dessuten avviser NRK Nordland at redaksjonen skal ha ment at identifisering medførte de systemansvarliges avgang: «[Det var] saken (i sin helhet) som fikk konsekvenser ved at klinikksjefen og sykehusdirektøren gikk fra sine stillinger. Dette viser sakens alvorlighetsgrad.»

NRK Nordland opplyser også at redaksjonen ikke mottok noen henvendelser fra leger på sykehuset om den høye komplikasjonsfrekvensen ved denne typen kirurgi, «og har heller ikke bevisst unnlatt å ta med denne informasjonen». Det erkjennes imidlertid: «Vi er enig i at dette er relevant informasjon, og at den med fordel kunne ha vært med i dekningen tidligere.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

To ulike klagere – Nordland legeforening og Nordlandssykehuset – har påklaget deler av NRK Nordlands omtale på nett av kreftoperasjoner som ikke skulle vært utført på Nordlandssykehuset. Det klages med samtykke fra de to omtalte kirurgene som utførte operasjonene.

Klagene gjelder først og fremst identifiseringen av kirurgene. I tillegg anføres det at omtalen er forhåndsdømmende, og at helsepersonell grunnet taushetsplikten ofte ikke har en reell mulighet til å benytte seg av retten til samtidig imøtegåelse. Nordlandssykehuset stiller også spørsmål til hvorvidt NRK Nordland har utvist saklighet og omtanke, blant annet grunnet mangel på sakkyndig informasjon i omtalen.

NRK Nordland avviser påstanden om forhåndsdom, og anfører at redaksjonen holdt seg til å informere om saken. Slik NRK Nordland ser det, var det riktig å navngi de omtalte legene, blant annet grunnet sakens alvorlighetsgrad og omfang, og for å unngå at alle kirurger ved sykehuset ble mistenkt. Redaksjonen anfører at omtalen medførte at flere operasjonstilfeller ble avdekket. Det bemerkes også at sykehusledelsen selv profilerte legene høyt da legene ble ansatt ved sykehuset, noe som påvirket flere pasienters oppfatning av dem; de mente de var heldige da de fikk henvisning til kirurgene. For øvrig opplyser redaksjonen at den også har forsøkt å få legene i tale, og at den aldri har mottatt noen henvendelser angående den sakkyndige informasjonen som etterlyses i sykehusets klage.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis minne om pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, noe som iblant nødvendigvis vil ramme enkeltmennesker. Imidlertid skal enkeltpersoner ikke bli unødig rammet av pressens kritiske søkelys, og derfor finnes de presseetiske normene. Likevel, normene er ikke ment å beskytte det kritikkverdige.

I det påklagede tilfellet mener utvalget at det tydelig fremgår at de omtalte operasjonene granskes av Helsetilsynet, og at det foreløpig ikke foreligger noen konklusjon. Selv om NRK refererer noen konkluderende uttalelser og synspunkter fra ulike parter, kan utvalget ikke se at NRK foretar noen forhåndsdom.

Selv om man ideelt sett kunne ønsket at det fremkom flere opplysninger om den typen operasjoner som er utført, noe NRK også har erkjent, kan ikke utvalget se at omtalen skulle stride mot det presseetiske kravet til saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
Her merker utvalget seg at NRK har vært i kontakt med både Nordlandssykehusets direktør og fagdirektør i Helse Nord, som begge blir referert. Slik utvalget ser det, har sykehuset derfor selv hatt anledning til å bidra med den faglige informasjonen som etterlyses i klagen, og slik sett hatt muligheten til å sørge for en mer balansert fremstilling av den medisinske problemstillingen, uten å måtte bryte taushetsplikten.

Utvalget konstaterer imidlertid at det av de påklagede artiklene kun fremgår at de omtalte kirurgene ifølge VG ikke har ønsket å kommentere saken, og at det ikke blir opplyst at NRK selv har forsøkt å innhente kommentarer fra dem. Redaksjonen har i sitt tilsvar til PFU informert om at dette ble gjort, men utvalget mener likevel NRK med fordel kunne fått frem dette også i artiklene. Utvalget merker seg dessuten at NRK har basert en del av sin omtale på VGs publiseringer om saken. I denne sammenheng vil utvalget derfor minne om at hver redaksjon har et selvstendig ansvar for det den selv publiserer, også når den refererer andre medier, og at dette altså innebærer at redaksjonen som publiserer saken, selv innhenter samtidige kommentarer der dette er påkrevd.

I Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 manes pressen til varsomhet med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige forhold. Det fremgår videre at en identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Spørsmålet her er derfor om det finnes vektige argumenter for at allmennheten skulle få vite hvem de omtalte kirurgene var.

Et moment er sakens karakter. Utvalget konstaterer at de omtalte operasjonene er utført i strid med gjeldende retningslinjer, noe som heller ikke er bestridt av klagerne, og at operasjonene har hatt svært alvorlige konsekvenser for pasientene. Dessuten merker utvalget seg at medieomtalen medførte at flere operasjonstilfeller ble avdekket, og derigjennom systemsvikten. Det kan imidlertid tenkes at dette kunne vært omtalt uten at kirurgene ble identifisert.

Tidligere har utvalget påpekt at personer i betrodde stillinger eller verv må akseptere at offentligheten får kjennskap til at de er innblandet i staffbare eller klanderverdige forhold av betydning for utøvelsen av stillingen. Slik utvalget ser det, besitter man i kraft av stillingen som lege en tillit og et ansvar som innebærer at man må tåle et kritisk søkelys på seg når man er involvert i forhold av en slik art som omtalt i det påklagede tilfellet.

Slik utvalget ser det, er faren for forveksling – at noen som ikke er innblandet skal bli utsatt for mistanke fra publikum – et annet argument som taler for en identifisering. Dette er særlig aktuelt i tilfeller der det er snakk om små miljøer hvor en bestemt yrkesgruppe – som her – utgjør et fåtall personer. For øvrig merker utvalget seg at NRK kun har identifisert kirurgene med navn, og da kun i én av de tre påklagede artiklene.

NRK (Nordland) har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 14. desember 2010

Marit Rein,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Ellen Arnstad,
Henrik Syse, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen