Roltdal beitelag v. styret mot Adresseavisen

PFU-sak 209/09


SAMMENDRAG:

Adresseavisen brakte tirsdag 18. august 2009 en nyhetsartikkel med tittelen «Bygger veien uten at saken er avgjort», om et omstridt veiprosjekt. I ingressen sto det:

«SELBU: Et vedtak om bygging av en bil- og traktorvei på strekningen Kubjørga – Drøydalen i Selbu er kjent ugyldig, og saken må behandles på nytt. Likevel er veianlegget i gang, fordi landbruksforvaltningen ikke har gitt stoppordre. »

I brødteksten ble bakgrunnen for veisaken og uenigheten forklart:

«Naturvernforbundet i Sør- og Nord-Trøndelag har sammen med Essand reinbeitedistrikt klaget denne veisaken inn for Sivilombudsmannen. Det skjedde etter at de først gikk imot veiprosjektet, som etter deres mening både er et meget alvorlig naturinngrep helt inn mot Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, og dessuten i konflikt med viktige reindriftsinteresser. Innvendingene ble ikke tatt hensyn til, og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag avviste deretter en klage på at veiprosjektet ble igangsatt uten at prosjektet var vurdert og begrunnet så grundig som lovverket krever.»

Videre ble det opplyst at klagerne imidlertid nå har fått medhold hos Sivilombudsmannen og Statens landbruksforvaltning i sin klage, der de blant annet hevder at Fylkesmannen har vært inhabil. Saken må derfor opp til ny behandling, men lederen i Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag uttaler at han likevel frykter at veien kan være ferdigbygd innen saken behandles på ny.

Under mellomtitlene «–Føler oss ført bak lyset» og «Stenges ute fra viktige områder» ble også reineieres kommentarer til saken gjengitt. Her het det:

«Reineierne i Essand reinbeitedistrikt (Saanti Sijte), føler seg ført bak lyset av både staten, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og av lokale bønder i forbindelse med byggingen av Kubjørga-Drøydalen-veien. (…) [Reineierne] hevder at de nye veiene, sammen med et omfattende gjerdeprosjekt inne i selve nasjonalparken vil føre til at de blir utestengt fra svært viktige vår[-] og sommer- og høstbeiter for reinen. (…) – Vi har senest i vår oppdaget at det er kjørt inn materialer for ytterligere gjerding inne i nasjonalparkområdet, uten at vi har hatt anledning til å uttale oss om dette. Gjerdene, sammen med terrengformasjonene i området, gjør at vi blir helt utestengt fra store [o]mråder, hvor vi har sterke bruksrettigheter[.]»

I en kort underartikkel fremkom det at landbruks- og matminister Lars Peder Brekk «vil undersøke hva som har skjedd rundt veiprosjektet».

Oppslaget gikk over en hel side og var illustrert med et bilde av reineierne som uttalte seg, samt et kart som viste området der veien bygges.

Fredag 21. august 2009 fulgte Adresseavisen opp med en nyhetsartikkel som omtalte gjerdeprosjektet reineierne uttalte seg om tre dager tidligere. I ingressen til denne artikkelen som hadde tittelen «Reagerer mot ulovlige gjerder», het det:

«SELBU: Miljødepartementet har ikke gitt noen tillatelser til oppsetting av beitegjerde for bufe i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark.»

I brødteksten uttalte statssekretæren i Miljødepartementet:

«– Departementet har heller ikke mottatt noen søknad om slik gjerding (…) – Vi vil nå bringe på det rene hvorvidt det foregår eller har foregått ulovlig gjerdebygging i nasjonalparken[.]»

Videre ble det opplyst:

«Adresseavisen kjenner til at det bare foreligger én avtale om gjerding i området. Den ble inngått mellom Roltdalen beitelag og daværende Statens skogforvaltning så tidlig som i 1989, lenge før nasjonalparken ble etablert. Avtalen gjelder bare en vel to km lang strekning fra Rotla opp Drøydalen mot Melshognastupet.»

Det fremgikk også av brødteksten at det skal ha vært søkt om utvidelse av nevnte gjerde, men at det ikke skal ha blitt gitt tillatelse til dette. Likevel skal det være satt opp mer enn de tillatte to kilometerne, ifølge en eiendomskonsulent i Statskog. Kommentarer fra reineierne som uttalte seg til avisen noen dager tidligere, ble også gjengitt her:

«– Gjerdene gjør at vi nå er nærmest helt utestengt fra noen av våre aller viktigste beiteområder i vår-[,] sommer- og høstsesongen. Det skjer i et område hvor vi har meget sterke rettigheter, og vi mener at dette representerer en alvorlig krenkelse av disse rettighetene. Vi er i utgangspunktet positive til at fjellet også brukes til beite for husdyr, men vi kan ikke akseptere at disse gjerdene blir stående.»

I artikkelen het det dessuten at reineierne hevder «at det i tillegg til de oppsatte gjerdene nylig også er blitt kjørt ut materialer til ytterligere gjerding».

Artikkelen var illustrert med et bilde av reineierne samt et kart som viste området hvor gjerdene er satt opp.

KLAGEN:

Klager er styret i Roltdal beitelag, som mener Adresseavisen har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 (samtidig imøtegåelse), ettersom styret ikke ble kontaktet før avisen publiserte de to påklagede artiklene.

Klageren anfører: «Her anklages beitelaget for to klanderverdige forhold: Veibygging uten godkjenning (artikkel 18. august), og ulovlig gjerdebygging (artikkel 21. august). (…) Dersom vi hadde fått anledning til samtidig imøtegåelse, ville sakene vært lagt døde. Statens Landbruksforvaltning skriver i brev fra juni 2009 at vår veibygging ikke på noe tidspunkt har vært ulovlig (artikkel 18. august). Beitelaget kan dokumentere at staten har innvilget søknad om støtte til beitelagets gjerder, at staten har kontrollert dem etter oppsetting, og at staten har tegnet inn og beskrevet gjerdene i vernevedtaket om Skarvan-Roltdalen nasjonalpark (artikkel 21. august).»

TILSVARSRUNDEN:

Adresseavisen avviser klagen ettersom redaksjonen ikke kan se at Roltdal beitelag hadde rett til å få komme samtidig til orde i de påklagede artiklene.

Avisen anfører: «Den første artikkelen (18.8) handler om veibygging i Roltdalen. Naturvernforbundet og reineierne kritiserer forvaltningen for mangelfull/feilaktig saksbehandling og inhabilitet. Det rettes ingen beskyldninger mot Roltdal Beitelag eller deres medlemmer. Beitelaget er ikke en gang nevnt i saken.»

Når det gjelder den andre artikkelen, bemerker avisen: «Roltdalen Beitelag er bare nevnt eksplisitt i forbindelse med en saksopplysning der det vises til en avtale fra 1989 om inngjerding. Heller ikke i denne saken er det rettet ”sterke beskyldninger” mot beitelaget. Vi kan forstå at beitelaget føl[er] behov for å slippe til med sin versjon og vi erkjenner at saken ville blitt bedre belyst om beitelaget også var intervjuet, men vi kan likevel ikke se at dette er et brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. Derimot kan det være at beitelaget har tilsvarsrett. Vi mottok imidlertid ikke noen henvendelse om tilsvar etter de to påklagede artiklene.»

For øvrig opplyser Adresseavisen at det ble publisert en tredje sak om gjerdesaken,
9. september 2009 (vedlagt, sekr. anm.). Her ble klageren intervjuet, og det fremgikk at beitelaget mener å kunne dokumentere at all gjerding har foregått lovlig. I tillegg fikk beitelaget et leserinnlegg på trykk 15. september 2009 (vedlagt, sekr. anm.). Slik avisen ser det, har klageren derfor «fått slippe til med sitt syn i etterkant, [og] tilsvarsretten er dermed ivaretatt».

Klageren fastholder at beitelaget skulle fått anledning til å gi sin samtidige kommentar i artiklene publisert 18. og 21. august 2009. Etter klagerens mening fremsettes det sterke beskyldninger mot beitelaget i begge de påklagede artiklene.

Med hensyn til den første artikkelen, innvender klageren: «Adresseavisen skriver at reineierne ”føler seg ført bak lyset av lokale bønder i Selbu i forbindelse med byggingen av Kubjørga-Drøydalen-veien”. De lokale bøndene som bygger veien, er organisert i Roltdal beitelag. Dette er alminnelig kjent i lokalsamfunnet, og i fagmiljøer i landsdelen. Adresseavisen har i en rekke tidligere, kritiske artikler om veien skrevet at det er Roltdal beitelag som er veibyggere, for eksempel 29.3 og 10.7.2006 (vedlagt).»

Når det gjelder artikkelen publisert 21.08.2009, mener klageren at det «fremgår klart av sammenhengen at det er Roltdal beitelag som har satt opp også ”disse gjerdene”, som beskrives som ulovlig oppsatt».

Med hensyn til Adresseavisens anførsel om at beitelaget ikke har kontaktet redaksjonen etter publiseringen av de påklagede artiklene, påpeker klageren at de presseetiske normene «krever at kritisert part skal gis anledning til samtidig [imøtegåelse]», og at beitelaget altså ikke ble kontaktet for dette i forkant av publiseringene.

Klageren anfører dessuten: «Lagets nestleder Steinar Berge gjorde i e-post av 26.8 til journalist Tønset og nyhetsredaktør Husby oppmerksom på en omfattende mengde dokumentasjon på de omtalte gjerdene, og at vi ønsket [å] få komme med denne dokumentasjonen som tilsvar gjennom redaksjonell artikkel. Senere samme dag mailet journalist Tønset tilbake og lovet å gjøre et forsøk på å få til en avtale ”over helgen”, altså mandag 31.8. Til tross for purring 3.9 tok ikke Tønset kontakt med beitelaget før 8.9. Da var Tønsets agenda å snakke om et annet gjerde enn de tidligere omtalte. Dette munnet ut [i] en artikkel om et ”nytt ulovlig gjerde” (Adresseavisen 9.9). Som det fremgår av artikkelen, fikk beitelaget heller ikke nå komme til orde med vår dokumentasjon på at gjerdene som omtales 21.8, er finansiert, befart og vernet av staten. (…) Denne informasjonen fikk vi ut gjennom leserbrev i avisen 15.9.»

I tillegg opplyser klageren at Adresseavisen publiserte ytterligere en artikkel 17. september 2009 (vedlagt, sekr. anm.). Denne artikkelen viser til klagernes leserbrev. Klagerne påpeker: «Hovedpoenget i artikkelen er at fylkesmiljøverndirektør Stein-Arne Andreassen avviser at det er gitt tillatelse til gjerdene. Dette har Roltdal beitelag ikke hevdet i sitt leserbrev. Vi har pekt på at Fylkesmannen gjennom 19 år har utbetalt tilskudd, vært på gjerdebefaring og tegnet gjerdene inn i en nasjonalparkplan. Adresseavisen fant heller ikke nå grunn til å spørre Fylkesmannen om hvordan gjerdene i hele denne perioden kan ha vært ulovlige.»

Adresseavisen står fast ved at «hovedfokus i artikkelen fra 18.8.2009 var forvaltningens håndtering av denne saken og at det ikke er kommet fram sterke beskyldninger mot Roltdal beitelag».

Med hensyn til hva som kom frem gjennom kontakten mellom journalisten og beitelaget etter publiseringen av de to påklagede artiklene, påpeker Adresseavisen: «Da vår medarbeider tok kontakt, ønsket beitelagets talsmann/nestleder først og fremst å avvente forvaltningens videre behandling før man ville svare på om man faktisk hadde uttrykkelige tillatelser til gjerding. Hans uttalelser om at ingen hadde innvendinger mot gjerdene i diverse ”innlegg” i en hyttebok var det eneste konkrete han ga oss.» Slik avisen ser det, er tilsvarsretten innfridd. Avisen påpeker for øvrig: «Vi har verken trenert eller refusert noe innlegg fra beitelaget.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to artikler i Adresseavisen om et omstridt veiprosjekt og et gjerde, som det påstås er bygd ulovlig. Klager er et beitelag som står bak byggingen av både den omtalte veien og gjerdet. Etter klagernes mening skulle de fått anledning til å gi sin samtidige kommentar, selv om beitelaget ikke er direkte nevnt i begge artiklene. Ifølge klagerne er det allment kjent i lokalsamfunnet og i fagmiljøet at det er beitelaget som står bak byggingen. I tillegg mener laget at dette også fremgår av konteksten i artikkelen om gjerdeprosjektet.

Adresseavisen anfører at det ikke fremsettes sterke beskyldninger mot klagerne i artiklene, og at den samtidige imøtegåelsesretten derfor ikke er utløst. Redaksjonen innrømmer imidlertid at fremstillingen kunne blitt bedre om klagerne fikk komme samtidig til orde i artikkelen om gjerdet. Avisen bemerker at tilsvarsretten muligens er utløst, og at redaksjonen også har innfridd denne retten, siden klagerne har fått formidle sitt syn i et leserinnlegg. Adresseavisen tilføyer dessuten at beitelaget ikke var spesielt interessert i å uttale seg da avisen kontaktet dem i forbindelse med en senere publisering om samme tema.

Pressens Faglige Utvalg noterer seg at det er knyttet stridigheter til de omtalte vei- og gjerdeprosjektene, men vil understreke at Adresseavisen måtte være i sin fulle rett til å sette søkelys på nettopp uenighetene og uklarhetene som er heftet ved prosjektene.

I det påklagede tilfellet er det sentrale presseetiske spørsmålet hvorvidt klagerne hadde rett på å få komme samtidig til orde. Dette momentet, samtidig imøtegåelse, er omtalt i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.» Det er altså avgjørende å vurdere om det fremsettes sterke beskyldninger av faktisk art, og hvem de eventuelle anklagene blir rettet mot.

Utvalget kan ikke umiddelbart se at klagerne omtales i artikkelen om veiprosjektet, men merker seg klagernes anførsel om at de lokale bøndene som nevnes, er organisert i beitelaget, og at det også er kjent i lokalsamfunnet og blant annet omtalt i Adresseavisen i 2006, at beitelaget står bak veibyggingen. Videre konstaterer utvalget at noen reineiere som uttaler seg i artikkelen, «føler seg ført bak lyset» av blant annet de nevnte lokale bøndene. Slik utvalget ser det, er det ikke opplagt at dette er en sterk beskyldning som utløser imøtegåelsesretten. Etter utvalgets mening er det heller ikke åpenbart at det er nettopp beitelaget som eventuelt skulle fått komme til orde. Utvalget mener imidlertid at Adresseavisen med fordel kunne gitt en eller flere av de lokale bøndene anledning til å uttale seg.

Utvalget noterer seg også at Adresseavisen innrømmer at den andre artikkelen, om gjerdet, der klagerne er direkte nevnt, ville blitt bedre belyst om redaksjonen hadde intervjuet klagerne, men at avisen heller ikke her kan se at den samtidige imøtegåelsesretten er utløst. Her har utvalget imidlertid en annen oppfatning enn avisen. Slik utvalget ser det, fremsettes det sterke beskyldninger som klagerne skulle fått anledning til å kommentere i samme artikkel. Blant annet heter det i artikkelens tittel at gjerdene er ulovlige, og det fremgår at det er klagerne som er ansvarlige for byggingen av gjerdene. Utvalget merker seg at avisen har latt klagerne få komme til orde i etterkant, både gjennom et tilsvar og i en oppfølgende artikkel. Etter utvalgets mening retter dette likevel ikke opp det opprinnelige overtrampet knyttet til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.

På dette punkt har Adresseavisen brutt god presesskikk.
Oslo, 24. november 2009

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd,John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Eva Sannum