Oslo kommune, Rusmiddeletaten v. Anlaug Lia mot NRK
NRK- Dagsrevyen sendte den 27.desember 1998 et innslag om overdoseproblemene i Oslo. I reportasjen følger NRK et ambulanseteam på jobb. Vi ser at teamet rykker ut til en uidentifiserbar mann som ligger nede på grunn av overdose. Etter at motgiften er satt, våkner mannen til, og kort tid etterpå svarer han på reporterens spørsmål om hva som skjedde. Mannen er preget av rusen, men svarer på spørsmålet i synk (vi ser ham mens han snakker, sekr. anm.) i ca. 10 sekunder. Navnet blir nevnt av reporter, og supret (navnet skrevet på skjermen, sekr. anm.)i innslaget. Som avslutning på det 3 minutter lange innslaget, kommer en ny synk på ca. 15 sekunder, hvor han forteller at han skal på Tyrili- senteret noen uker senere. Intervjustrekket er hentet fra det samme intervjuet som ble tatt etter at han våknet til.
KLAGEN:
Klageren er Oslo kommune ved Rusmiddeletaten. Etaten har innhentet samtykke fra overdoseofferet. De viser til brev de fakset til Dagsrevyen den 23.12.98, og klageren skriver om responsen: «Dagsrevyen avviste våre protester som irrelevante, men lovte at de skulle ta tilbørlig hensyn til personvern når de viste reportasjen». Klageren anfører at dette løftet ikke ble overholdt, og skriver «Klientens fulle navn ble oppgitt på skjermen, og han var lett gjenkjennelig på bildene. Det var ikke innhentet samtykke på forhånd».
Klageren viser også til en faks fra Dagsrevyens journalist til klienten, den. 22.12.98,. Der beklager journalisten at hun ikke får kontakt med klienten, og at intervjuet vil bli sendt om han ikke ringer henne. Klageren skriver at dette ikke er holdbart, «særlig ikke når det gjelder mennesker i en så ustabil og vanskelig livssituasjon som klienten befant seg i».
Klageren anfører i fire punkter det som det klages over. «De {NRK} skaffet seg urettmessig adgang til en kommunal institusjon for rusmisbrukere der klienten har krav på beskyttelse av sin identitet, på en slik måte at beboerne ikke kunne varsles.» «De gjennomførte et intervju med en person i svekket tilstand og med redusert evne til å ivareta sine egne interesser.» «De viste intervjuet i en riksdekkende sending på fjernsynet uten å ta hensyn til hans personvern. Den intervjuede ble presentert under fullt navn og uten at utseende var kamuflert». «De viste intervjuet uten å ha innhentet tillatelse fra den intervjuede på forhånd».
Tilsvarsrunden:
NRK Dagsrevyen tar i sitt tilsvar utgangspunkt i klagerens fire punkt.
Til punkt en anfører NRK at de var invitert av ambulansetjenesten til å filme hvordan den fag-etaten håndterer overdoseproblemene i Oslo. NRK mener at de ikke skaffet seg urettmessig adgang til institusjonen. De skriver:»Først under arbeid på åstedet blir det klart for våre folk og de ansatte på hospitset, at det eksisterte et problem. Filmingen var da delvis gjennomført».
Videre fremholder Dagsrevyen at prinsipielt er det ikke naturlig å innhente noen forhåndstillatelse i situasjoner der de er invitert med av ambulansetjenesten. De viser videre til at arbeidet var aktverdig samt at tidsfaktoren spilte en avgjørende rolle. På bakgrunn av den praktiske situasjonen og den generelle aktsomheten fra filmingen, avviser NRK påstanden om urettmessig adgang som urimelig.
Til punkt to gir NRK klageren rett i at reporteren ikke skulle «ha intervjuet et menneske i den tilstand vedkommende befant seg i på et generelt, etisk grunnlag».
Til punkt tre innrømmer NRK at de ifølge sine egne programstatutter tilpliktes å verne folk mot seg selv. Videre anfører de at «Dette er et overordnete prinsipp som gjør de andre tiltak man gjennomførte for å sikre intervjuobjektets tillatelse irrelevant».
Til punkt fire er NRK uenig med klageren, som hevder at det ikke var innhentet tillatelse fra den intervjuede på forhånd. NRK anfører at reporteren hadde kontakt med intervjuobjektet flere dager etter intervjuet og fikk «ja». Men NRK viser igjen til den selvstendige plikt pressen har til å verne folk mot seg selv, slik at dette blir et underordnet punkt.
Sekretariatet bemerker at ut over dette hadde ikke partene ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i NRK Dagsrevyen, der en narkoman mann blir intervjuet etter oppvåkningen fra en overdose. Oslo kommune ved Rusmiddeletaten klager på vegne av intervjuobjektet. De mener at NRK brøt god presseskikk da de gjennomførte et intervju med en person i svekket tilstand og med redusert evne til å ivareta sine egne interesser, for deretter å sende dette uten samtykke på riksdekkende fjernsyn. Videre mener klageren at NRK skaffet seg urettmessig adgang til åstedet, som er en kommunal institusjon for rusmisbrukere.
NRK er enig i at intervjuet i det påklagede tilfellet ikke skulle vært gjennomført, og at NRK Dagsrevyen har brutt sine egne programstatutter når det gjelder å verne folk mot seg selv. NRK viser til at redaksjonen var invitert med av ambulansetjenesten for å følge deres arbeid. På bakgrunn av den praktiske situasjonen og den generelle aktsomheten under filmingen, avviser NRK påstanden om urettmessig adgang til åstedet som urimelig. NRK fremholder at det ble innhentet tillatelse fra den intervjuede før sending, men anfører at dette blir et underordnet punkt, idet pressen har en selvstendige plikt til å verne folk mot seg selv.
Pressens Faglige Utvalg mener at redaksjonen var i sin fulle rett til å sette søkelyset på et dypt tragisk fenomen som overdoseproblemene i Oslo. Utvalget anser at hensikten med reportasjen var aktverdig, og at reportasjeteamet måtte ha rett til å følge med ambulanse-personellet inn på hospitalet når formålet var å dekke teamets arbeid. Men spesielt fordi reportasjeteamet var iført ambulansetjenestens uniformer, burde man så snart som mulig ha identifisert seg som journalister.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, der det heter: «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjonen og ellers i forhold til kilder og kontakter.»
På generelt grunnlag mener utvalget at det ikke kan være entydig galt å intervjue mennesker som er i ubalanse eller påvirket av rusmidler. Når det gjelder publiseringen av slike intervjuer, viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, der det blant annet heter: «Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser».
I tilfeller som det påklagede må det stilles et særskilt krav om vurdering av intervjuobjektets evne til å forstå hva det er med på, og hvilke konsekvenser publiseringen kan ha for vedkommende. I den aktuelle saken mener utvalget at redaksjonen har brutt med Vær Varsom- plakatens aktsomhetskrav. Etter utvalgets mening kunne redaksjonen heller ikke vente at klienten, som var i en ustabil og vanskelig livssituasjon, skulle ta kontakt for å hindre at intervjuet med ham ble sendt.
NRK Dagsrevyen har brutt god presseskikk.
Bergen , 30. april 1999
Sven Egil Omdal,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen
FOR OFFENTLIGGJØRING I NYHETSSENDING:
Den 27. desember i fjor sendte NRK Dagsrevyen en reportasje der en narkoman mann ble intervjuet og navngitt etter oppvåkningen fra en overdose. Rusmiddeletaten i Oslo klaget på vegne av mannen, og mente NRK brøt presseetiske normer da intervjuet ble sendt uten mannens samtykke.
Klageorganet for norske medier, Pressens Faglige Utvalg (PFU), mener NRK Dagsrevyen ikke fulgte Vær Varsom-plakatens aktsomhetskrav da de sendte innslaget. Dessuten anser PFU at Dagsrevyens reportasjeteam snarest mulig burde ha identifisert seg som journalister.Utvalget konkluderer med at NRK Dagsrevyen har brutt god presseskikk.