Oliva Teigland mot Stavanger Aftenblad

Stavanger Aftenblad hadde onsdag 15. juni 2011 en førstesidehenvisning med tittel «Ut på bygda for å finne bolig». Henvisningstekst:

«Stadig flere unge må bort fra Nord-Jæren for å ha råd til å bo. Oliva Teigland fra Sandnes endte på Gilja.»

Henvisningen var illustrert med et bilde av den omtalte kvinnen.

Inne i avisen var hovedtittelen «Tvinges ut på bygda». Stikktittel: «Boligmarkedet. De rike bor i byen», og ingress:

«Boligprisene sentralt på Nord-Jæren er nå så høye at folk må på bygda for å finne bolig til en levelig pris. Oliva Teigland fra Sandnes flytter til Gilja.»

Videre:
«40-åringen rusler en tur i Langgata i visshet om at hun snart får langt færre butikker og andre by-fasiliteter i nærområdet. Over sommeren flytter hun til nyinnkjøpt leilighet på Gilja i Gjesdal, vel 4 mil fra byen. – Jeg er nok mest ei byjente og her i Sandnes har jeg kjæreste, jobb, venner og familie. Kunne jeg velge fritt, hadde jeg nok helst blitt her, sier hun til Aftenbladet.»

I neste avsnitt uttaler hun seg om hvor overrasket hun er over hvor forskjellig søknadene om lån er behandlet fra kommune til kommune og fra bank til bank.

KLAGEN:

Klager er den omtalte kvinnen. Klagen ble opprinnelig formet som en klage direkte til avisen, som hun på klagetidspunktet til PFU ikke hadde fått svar på.

Hun skriver at kontakten med avisen opprinnelig startet som et tips fra henne om kommuners og bankers håndtering av søknad om startlån og boliglån, og om ulik praksis fra kommune til kommune og fra bank til bank. «Utgangspunktet mitt for dette var ikke selv å bli involvert i saken, utover at jeg kunne vise til konkrete eksempler. Dette var Heimsvik (journalisten; sekr. anm.) fullstendig klar over gjennom hele prosessen!»

Klageren anfører at hun motstrebende lot seg overtale til å bli avbildet, men at bildet som kom på trykk var mye større enn det journalisten hadde forespeilet.

Videre viser klageren til at hun i kontakten med journalisten var tydelig på at hun ikke ville delta i en vinkling knyttet til by-land. «Jeg presiserte at dette var veldig viktig for meg da jeg har gjort mine valg ut fra min private situasjon med kjæreste her i byen. Han (journalisten; sekr. anm.) var tydelig på at dette temaet skulle knyttes til ulike intervjuer med kommuner etc. Når oppslaget kommer i avisen blir jeg så til de grader gjort til gjenstand for ”de som må flytte til bygden” pga høye boligpriser i byen. Dette gjenspeiler seg i bilde og tekst på første side og ikke minst i overskriften på hovedoppslaget inn i avisen.»

Klageren anfører at hun anser dette som et alvorlig overtramp, og at hun får ukentlige tilbakemeldinger og kommentarer. «Jeg er gjennom bilde og overskrifter gjort til gjenstand for de som må flytte til bygda.» Hun mener hun er blitt blandet inn i journalistens «tema» mot sin vilje.

TILSVARSRUNDEN:

Stavanger Aftenblad avviser klagen. Det vises i avisens tilsvar til at selv om det var «noe uenighet mellom vår reporter og henne (klageren; sekr. anm.) angående vinkling av saken, godkjente hun både tekst og bilde før publisering». Avisen avviser også at hun ble presset til å stå fram, og framholder at hun kunne ha trukket seg når som helst. Det er referert til en
e-post som, slik avisen ser det, innebar en slik godkjenning. «Dette betyr etter vår mening at vi både har gjort intervjuobjektet oppmerksom på premissene for saken, gjengitt henne korrekt og fremstilt henne og saken på en måte som ikke bryter med Vær Varsom-plakaten.» Avisen uttrykker samtidig at man er lei seg for at klageren opplever oppslaget som en belastning.

Klageren gjentar i sitt tilsvar at det hele startet med at hun sendte inn et tips til avisen , at det aldri var meningen at hun skulle bli gjenstand for noe avisoppslag, men at hun hadde papirer avisen kunne bruke om de fant tema interessant. Dette ble også, ifølge klageren, tydelig kommunisert med journalisten.

Hun opplyser også at journalisten viste henne eksempler fra avisen på hvordan hun ville bli eksponert og at de ble enige om et bilde der hun var i bakgrunnen. På et senere tidspunkt, etter at bilde var tatt, skal så journalisten ha sagt at han ikke kan garantere hvordan «de som jobber på desken» vil håndtere dette, men at han heller ikke sa noe om at det kunne bli et stort bilde.
Videre gjentar klageren tidligere argumentasjon om at hun ikke ville bli innblandet i et slags by-land-tema, og at hennes problemstilling var forskjellsbehandling fra kommune til kommune og fra bank til bank. Hun anfører at spørsmålet om flytting fra byen nærmest kom opp i en bisetning fra journalistens side.

Stavanger Aftenblad har ikke hatt ytterligere kommentarer bortsett fra at ansvarlig redaktør beklager at han ikke kom tilbake med direkte svar til klageren. Det vises til at det var en hektisk og spesiell periode i norske avisredaksjoner på den tiden brevet fra klageren kom til avisen.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Stavanger Aftenblad med tema boligpriser i bystrøk, og at unge må bort fra Nord-Jæren for å ha råd til å bo. Som eksempel framstår en kvinne som en som er blitt «tvunget» til å flytte til en annen kommune enn Sandnes, der hun har kjæreste, jobb, venner og familie.

Hun anfører at avisen var kjent med at hun ikke ønsket å framstå verken med et stort bilde, eller som en som er blitt tvunget ut av byen. Hun viser til at det var hun som kontaktet avisen med et tips om at kommuner og banker opptrer forskjellig med hensyn til etableringslån.

Stavanger Aftenblad viser til at det var en omfattende dialog med klageren før publisering, men at dialogen endte med at klageren godkjente artikkelen. Avisen har vist til et e-brev som bekrefter dette. Samtidig beklager avisen at publiseringen av den påklagede artikkelen er blitt en belastning for klageren.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag vise til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, som fastslår at det er god presseskikk å klargjøre premissene i forhold til kilder. I det foreliggende tilfellet er det åpenbart at dialogen har vært både omfattende og vanskelig. Utvalget vil benytte anledningen til å anføre at det ofte er et ujevnt maktforhold mellom en redaksjon og en kilde som ikke har erfaring med mediekontakt. Dette forholdet påligger det redaksjonelle medarbeidere å ta hensyn til.

Selv om redaksjonen med fordel kunne vært mer imøtekommende i forhold til klagerens åpenbare ønsker om minimal eksponering, kan utvalget ikke se, ut fra det foreliggende materialet, at avisen har opptrådt i strid med normene for god presseskikk, i dette tilfellet plakatens punkt 3.3. Det er klarlagt at klageren har godkjent i alle fall den endelige teksten. Selv om klageren har opplevd eksponeringen som ubehagelig, er det for utvalget vanskelig å se at publiseringen av den påklagede artikkelen skulle være krenkende i presseetisk forstand.

Stavanger Aftenblad har ikke brutt god presseskikk.

Lillehammer, 20. oktober 2011

Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Alf Bjarne Johnsen,
Henrik Syse, Camilla Serck-Hanssen, Georg Apenes