Nordlandssykehuset ved informasjonssjef Randi Angelsen mot Avisa Nordland

PFU-sak 208/10


SAMMENDRAG:

Avisa Nordland (AN) publiserte i månedsskiftet juni/juli 2010 under vignetten «SYKEHUSSKANDALEN» flere artikler om kreftoperasjoner som ikke skulle vært utført på Nordlandssykehuset.

Artikkelserien startet lørdag 26. juni 2010, da AN fortalte om en 61 år gammel kvinne som ble operert grunnet mistanke om kreft i bukspyttkjertelen, noe det tre dager senere viste seg at hun ikke var rammet av. Kvinnen fikk milten, deler av bukspyttkjertelen og tynntarmen fjernet, spiserøret koblet fra og leveren skadet. Operasjonen resulterte i store komplikasjoner for kvinnen, nye operasjoner og ett år på sykehus. Saken var hovedoppslag på førstesiden med bilde av kvinnen og tittelen «ØDELA HELSA til frisk kvinne».

I artikkelen inne i avisen som fortalte kvinnens historie, ble også sykehusets retningslinjer knyttet til denne typen operasjoner omtalt. I denne sammenheng het det:

«Nordlandssykehuset har ikke lov til å utføre denne type avansert kreftkirurgi. Det bestemte Helse Nord i 2004. Pancreaskirurgi skal utføres ved UNN i Tromsø eller Oslo Universitetssykehus. Statens helsetilsyn ser så alvorlig på saken at de har iverksatt undersøkelser. Professor Jon Arne Søreide, spesialist i generell gastroenterologisk kirurgi, er oppnevnt som sakkyndig i saken.»

Sakkyndiges vurderinger ble også referert:

«Søreide skriver at han ikke syns det er forsvarlig å legge opp til denne typen planlagt operativ virksomhet i Bodø, på tvers av de foreliggende retningslinjene for kirurgisk kreftkirurgi i Helse Nord, og konkluderer med at behandlingen av Lillian Olsen ikke var i tråd med god praksis.»

I en kort underartikkel med tittelen «- Grovt uaktsomt» gjengir AN kort innholdet i et brev fra den 61-årige kvinnens advokat til Nordlandssykehuset. Oppslaget gikk over to sider og var illustrert med bilder av kvinnen og hennes mann.

På de to påfølgende sidene, under tittelen «Kirurgen meldte selv saken», ble legene som utførte operasjonen på kvinnen, omtalt. I artikkelens hovedbilde var legene også avbildet, og i bildeteksten sto det:

«Legene. Overlege (NN) (t.v.) og overlege (XX) opererte Lillian Olsen i juni i fjor. (NN) jobber nå ved sykehuset i Mo i Rana, (XX) er fortsatt ved sykehuset i Bodø. Dette bildet ble tatt da de to var nyansatte i Bodø.»

Innledningsvis i brødteksten ble det opplyst:

«BODØ: Avisa Nordland har snakket med begge kirurgene i Nordlandssykehuset som var involvert i behandlingen av Lillian Olsen. De vil ikke kommentere saken fordi den er under behandling hos Statens helsetilsyn. – Men det var jeg som meldte saken til tilsynet i fjor sommer, sier (XX).»

Det ble også referert til et brev Nordlandssykehusets direktør og klinikksjef skrev til Statens helsetilsyn i mars:

«I brevet beklager de to at funksjonsfordelingen med hensyn til bukspyttkreftkirurgi ikke ble fulgt. ”Funksjonsforedlingen er av klinikkens ledelse tydeliggjort overfor våre kirurger, og det er videre gjennomført omdisponering av personell for slik å sikre at slike avvik ikke skal kunne oppstå i framtiden.”»

I en underartikkel med tittelen «- En meget lei sak» ble både Nordlandssykehusets direktør og fagdirektør i Helse Nord intervjuet, men ingen av disse to ønsket å uttale seg om den konkrete saken. Videre uttalte også den 61-årige kvinnen seg i ytterligere en underartikkel med tittelen «- Kan ikke tilgi at de ikke ventet»:

«- Hvorfor kunne de ikke ha ventet? De kunne tatt kreftprøver, sydd meg sammen og ventet på svaret. Men det gjorde de ikke. De røsket heller ut innvollene. Jeg kan ikke tilgi at de ikke ventet.»

KLAGEN:

Klager er Nordlandssykehuset med samtykke fra de to omtalte kirurgene, og det klages «først og fremst [på] identifiseringen av de to involverte kirurgene, med navn og bilde».

Slik klager ser det, har Avisa Nordland opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens punkter 4.1 (om saklighet og omtanke), 4.5 (om forhåndsdømming) og 4.7 (identifisering).

Etter klagers mening er det «å betrakte som et overgrep av media når VG, Avisa Nordland og NRK Nordland går ut med navn (alle tre) og bilde (VG/Avisa Nordland) av de to involverte kirurgene». Klager bemerker også: «Beslutningen om at operasjonene skulle gjennomføres, var et lederansvar. En av de omtalte kirurgene, hadde ikke lederansvar. Hvorvidt operasjonen var medisinskfaglig forsvarlig avgjøres som nevnt av Helsetilsynet, og den avgjørelsen forelå ikke på det tidspunktet saken ble kjent i media.» Klager mener derfor «VGs og Avisa Nordlands fremstilling av saken ikke kan ses på som noe annet enn en forhåndsdom».

I sammenheng med anførselen om brudd på kravet til saklighet og omtanke, innvendes det at dekningen har vært preget av manglende sakkyndig informasjon: «Verken VG eller Avisa Nordland presenterte intervju med sakkyndige eller annen sakkyndig informasjon i forbindelse med det første oppslaget (…) Faktisk var det ingen medier, heller ikke VG eller Avisa Nordland, som presenterte medisinskfaglig informasjon om bukspyttkjertelkreft-operasjoner før professor i kirurgi, overlege Trond Buanes ved Oslo Universitetssykehus ble intervjuet av Aftenposten torsdag 1. juli. Dersom VG og Avisa Nordland hadde fått sakkyndig informasjon om saken, ville vi kanskje unngått det inntrykket som festet seg sterkere og sterkere, nemlig at de stadig navngitte kirurgene hadde fjernet friske organer fra friske folk nærmest på måfå og totalt uten kontroll.»

Klager forklarer: «Sakkyndige ville kunne fortelle at det er prosedyre ved gitte indikasjoner på bukspyttkjertelkreft at organer fjernes for å unngå spredning – også før man med all mulig sikkerhet har konkludert om det faktisk er kreft eller ikke. Denne kreftformen er svært aggressiv. Sakkyndige ville også kunne fortelle at det – uansett institusjon – gjennomføres slike operasjoner selv om det i ettertid viser seg at kreftmistanken (heldigvis) var feil.»

Klager konkluderer: «Gjennom innledningsvis å komme med en så vidt ensidig og faktasvak presentasjon som VG og Avisa Nordland gjorde, er det umulig for oss å se at redaksjonene har lagt vekt på saklighet og omtanke i presentasjonene. Dessverre ble altså ikke dette korrigert redaksjonelt senere.»

Klager tilføyer også at det ofte er problematisk for helsepersonell å benytte seg av muligheten for samtidig imøtegåelse: «Det skal svært sterke beveggrunner til før leger og annet helsepersonell offentlig kommenterer enkeltsaker. At sakene samtidig undersøkes av Helsetilsynet gjør det om mulig enda vanskeligere å gå ut med konkret informasjon selv om denne ville balansert fremstillingen. Dette mener vi media bør forstå og derfor kanskje anstrenge seg litt mer for å innhente sakkyndig informasjon fra andre kilder.»

For øvrig uttrykker klager «forståelse for viktigheten av den samfunnsrolle media spiller når det gjelder å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet, også når det gjelder hvordan vi som spesialisthelsetjeneste forvalter vår oppgave». Og sykehuset erkjenner: «Gjennom medias søkelys i denne saken, ble det gjort klart at Nordlandssykehuset ikke fulgte retningslinjene for funksjonsfordeling i spesialisthelsetjenesten regulert gjennom vår eier, Helse Nord RFH.» Det påpekes imidlertid at klagen ikke gjelder dette forholdet.

TILSVARSRUNDEN:

Avisa Nordland (AN) avviser at den har brutt god presseskikk i det påklagede tilfellet.

Når det gjelder identifiseringsspørsmålet, innvender AN: «Direktør, klinikksjef og pasientene og øvrige involverte ble alle identifisert. Var det da riktig bare å hemmeligholde identiteten til seksjonsoverlegen og overlegen, som ifølge sykehusledelsen var de faglige ansvarlige for de systematiske brudd på retningslinjene ved sykehuset?» Slik AN ser det, var identifiseringen «viktig for å avdekke systemsvikten», fordi: «Det bidro til at nye
pasienter meldte seg, at pasientombudet fikk inn nye henvendelser, at pasientene selv ble klar over at det var svært mange pasienter som var operert av de to legene.»

Et annet moment avisa mener taler for identifiseringen, er forvekslingsfaren: «Det kirurgiske miljøet er lite ved Nordlandssykehuset. Bodø er ingen stor by. Det er et fåtall gjenværende kirurger ved avdelingen. De kan telles på en hånd. Mistanken kunne urettmessig blitt kastet på andre leger – med de konsekvenser det kunne fått for den enkelte lege – og for tillitsforholdet til pasienter.»

Etter ANs mening søkte også kirurgene sammen med sykehusledelsen selv offentlighet (da kirurgene ble ansatt i januar 2009) «for å markedsføre seg som overleger med ”høykompetanse”». AN opplyser at saken «fikk stor oppmerksomhet med førstesideoppslag under tittelen ”Valgte Bodø foran verden”, samt to sider inne i avisa». Etter redaksjonens mening «etablerte [omtalen] stor tillit til de to kirurgene». Sykehuset omtalte også selv ansettelsen på sine nettsider. AN spør: «Hvorfor skulle vi bare identifisere når sykehuset og legene selv gikk til offentligheten for å skryte av kompetansen – og hemmeligholde identiteten når andre av høyst berettigede årsaker stilte spørsmål ved den samme kompetansen?»

Redaksjonene mener også det er grunn til å understreke at «de to legene var høyt anerkjent internt, hadde lederstillinger og et stort selvstendig ansvar. (…) De to foretok operasjonene sammen og vekslet på å være faglig ansvarlig kirurg.»

Oppsummert mener avisa derfor: «Det var berettiget å identifisere for å avdekke sakens hele omfang og det som omtales som en systemsvikt. De omtaltes identitet, roller, lederskap og medansvar har klar relevans til de forhold som omtales. Identifisering har hindret at uskyldige er blitt utsatt for uberettiget mistanke.»

Slik AN ser det, har redaksjonen også «tilstrebet saklighet og omtanke» i sin omtale av saken. Det påpekes at legene ikke har blitt «identifisert eller avbildet på første side», at bilde kun ble benyttet de to første dagene og at redaksjonen etter hvert «nedtonet navnebruken til et nødvendig minimum ut fra hensynet til omtanke. Og at det ikke lenger var av vesentlig betydning for å kartlegge omfanget av saken. Hensikten med identifisering var oppnådd gjennom dekningen de to første dagene.»

Med hensyn til påstanden om manglede sakkyndig informasjon, anfører avisa: «Avisa Nordland har tilstrebet å få fram alle ulike synspunkter, ikke minst de medisinsk-faglige kriterier som lå til grunn.» AN referer til de ulike kildene som ble benyttet og kontaktet før publisering; blant annet en erfaren og anerkjent lege, dokumentasjon fra helsetilsynets sakkyndige, de omtalte kirurgene og sykehusets ledelse. Dessuten påpeker avisa: «Vi var også i kontakt med Helsetilsynet som ikke ville uttale seg offisielt fordi saken var under gransking. Likevel hadde vi på sakens første dag intervju med Helsetilsynets medisinsk sakkyndige, professor Jon Arne Søreide, som kaller håndteringen uklok og har konkludert med at ”samlet sett synes det ikke som man har ivaretatt de krav til faglig kompetanse og erfaring som er nødvendig for å drive forsvarlig”.»

Slik AN ser det, har de «vært offensive og oppsøkende for å gi plass til leger, ledelse og medisinsk-faglig kompetanse, tillitsvalgte ved sykehuset, Helse Nord og andre kilder som kunne bidra til å gi ny informasjon», men: «Problemet har vært at så få har vært villige til å uttale seg.»

Avisas ansvarlige redaktør innrømmer imidlertid: «Jeg ser i ettertid at vi tidligere burde fokusert mer på de medisinske årsakene til at det kan være riktig å fjerne organer i tvilstilfeller. Men ingen av de mange medisinskfaglige kildene vi var i kontakt med løftet dette inn som tema overfor oss.» Redaktøren innvender også at «[s]ykehusets og Helse Nords ledelse har løpende hatt alle muligheter til å korrigere og nyansere vår dekning».

Etter ANs mening har avisa heller ikke bidratt til noen forhåndsdømming av de omtalte kirurgene: «AN har ikke forhåndsdømt, men konstatert fakta og referert uttalelser fra representanter for helsefaglige tilsyn med innsyn og kunnskap om sakskomplekset. (…) Det vil ut fra vårt samfunnsoppdrag være et svik om vi skulle vente til saken ble
avklart av Helsetilsynet før de så langt dokumenterte forhold skulle publiseres.»

Avisa anfører: «AN har hele gjennom hele dekningen vært opptatt av at overlegene har et stort og selvstendig ansvar, og åpenbart visste hva de gjorde. Samtidig har vi påpekt at
ansvaret for systemsvikten ikke alene hviler på legene: ”Omfanget av denne saken er
for stor til at sykehusledelsen kan skylde på to leger. Til det er sakene for mange. Et stort fagmiljø har vært involvert over lang tid. Det synes heller å være en grov systemsvikt og mangel på medisinsk faglig kvalitet og kontroll. Dette er ledelsens ansvar”, skrev vi i lederartikkelen 28. juni.»

Slik AN vurderer saken, har man «lagt vekt på en nyansert dekning og har prioritert at ulike
synspunkter skal komme fram». I denne sammenheng vises det til et intervju publisert 1. juli 2010 (vedlagt), der foretakstillitsvalgte slipper til med skarp kritikk av media, og et tosiders intervju (publisert 5. juli, også vedlagt) med en kollega av den ene kirurgen. For øvrig har AN vedlagt den «samlede avisdekning i sakens første dager».

Klager påpeker i et kort tilsvar: «Nordlandssykehuset ønsker å presisere at det uansett kritikk som måtte kunne fremsettes mot Nordlandssykehuset, så er det fortsatt redaktørens eget ansvar å fremskaffe den informasjon og den kunnskap som er nødvendig for å belyse en sak.» I tillegg innvendes det at faktainformasjonen om bukspyttkjertelkreft som lege i spesialisering i kirurgi i Nordlandssykehuset, Bjørn Håvard Wold, presenterte i et leserinnlegg lørdag 3. juli i Verdens Gang, er den informasjonen «som kunne bidratt til å balansere og opplyse saken på et langt tidligere tidspunkt».

Avisa Nordland innvender at redaksjonen ikke er kjent med at Wold skal ha sendt leserinnlegget som ble publisert i Verdens Gang til AN, og det påpekes av avisas redaktør: «Jeg understreker igjen at Avisa Nordland har vært svært aktiv for å fremskaffe
fagkyndig kompetanse i denne saken, blant annet gjennom aktive kontakter med
medisinsk-faglige ansvarlige ved Nordlandssykehuset, Helse Nord og Helsetilsynet.
Alt dette i den hensikt å fremskaffe informasjon om alle sider av saken. Det er selvsagt redaktørens ansvar å bringe fram fakta-informasjon også i denne saken. Vi har derfor løpende gitt Nordlandssykehusets ledelse og informasjonsavdeling – samt øvrige relevante medisinsk-faglige instanser – alle muligheter for å gi tilsvar, innspill og ytterligere informasjon.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

To ulike klagere – Nordland legeforening og Nordlandssykehuset – har påklaget flere artikler i Avisa Nordland (AN) om kreftoperasjoner som ikke skulle vært utført på Nordlandssykehuset. Det klages med samtykke fra de to omtalte kirurgene som utførte operasjonene.

Klagene gjelder først og fremst identifiseringen av kirurgene med navn og bilde. I tillegg anføres det at omtalen er forhåndsdømmende, og at helsepersonell grunnet taushetsplikten ofte ikke har en reell mulighet til å benytte seg av retten til samtidig imøtegåelse. Nordlandssykehuset mener dessuten at AN ikke har utvist saklighet og omtanke, blant annet grunnet mangel på sakkyndig informasjon i omtalen, særlig i de første publiseringene.

Avisa Nordland avviser påstanden om forhåndsdom, og anfører at redaksjonen kun har referert uttalelser og konstatert fakta. Slik AN ser det, var det berettiget å identifisere legene blant annet på grunn av sakens alvorlighetsgrad, legenes rolle og ansvar, og for å hindre unødig mistanke mot uskyldige. Dessuten bidro identifiseringen til at flere operasjonstilfeller og systemsvikten ble avdekket. AN understreker også at identifiseringen ble nedtonet etter hvert, og at legene aldri ble identifisert på avisens førsteside. Etter ANs mening har redaksjonen tilstrebet å få fram alle synspunkter, også fagkyndig kompetanse, og det vises i denne sammenheng til en rekke kilder. For øvrig innvender AN at sykehuset løpende har hatt mulighet for å få frem sitt syn, og at det ikke var grunnet taushetsplikten legene avsto fra å gi kommentarer.

Pressens Faglige Utvalg minner om pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, noe som iblant nødvendigvis vil ramme enkeltmennesker. Imidlertid skal enkeltpersoner ikke bli unødig rammet av pressens kritiske søkelys, og derfor finnes de presseetiske normene. Likevel, normene er ikke ment å beskytte det kritikkverdige.

I Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 manes pressen til varsomhet med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige forhold. Det fremgår videre at en identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Spørsmålet her er derfor om det finnes vektige argumenter for at allmennheten skulle få vite hvem de omtalte kirurgene var.

Et moment er sakens karakter. Utvalget konstaterer at de omtalte operasjonene er utført i strid med gjeldende retningslinjer, noe som heller ikke er bestridt av klagerne, og at operasjonene har hatt svært alvorlige konsekvenser for pasientene. Dessuten merker utvalget seg at omtalen medførte at flere tilfeller ble avdekket, og derigjennom systemsvikten. Det kan imidlertid tenkes at dette kunne vært omtalt uten at kirurgene ble identifisert.

Tidligere har utvalget påpekt at personer i betrodde stillinger eller verv må akseptere at offentligheten får kjennskap til at de er innblandet i staffbare eller klanderverdige forhold av betydning for utøvelsen av stillingen. Slik utvalget ser det, besitter man i kraft av stillingen som lege en tillit og et ansvar som innebærer at man må tåle et kritisk søkelys på seg når man er involvert i forhold av en slik art som omtalt i det påklagede tilfellet.

Slik utvalget ser det, er faren for forveksling – at noen som ikke er innblandet skal bli utsatt for mistanke fra publikum – et annet argument som taler for en identifisering. Dette er særlig aktuelt i tilfeller der det er snakk om små miljøer hvor en bestemt yrkesgruppe – som her – utgjør et fåtall personer.

Videre mener utvalget at det tydelig fremgår i det påklagede tilfellet at de omtalte operasjonene granskes av Helsetilsynet, og at det foreløpig ikke foreligger noen konklusjon. Selv om Avisa Nordland refererer noen konkluderende uttalelser og synspunkter fra ulike parter, kan utvalget ikke se at avisa foretar noen forhåndsdom.

Selv om man ideelt sett kunne ønsket at det fremkom flere opplysninger om den typen operasjoner som er utført, kan ikke utvalget se at omtalen skulle stride mot det presseetiske kravet til saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Her merker utvalget seg også at AN har referert uttalelser fra en sakkyndig i saken, og at så vel sykehusledelse som de omtalte kirurgene er gitt anledning til å kommentere forholdet. Slik utvalget ser det, har sykehuset derfor selv hatt anledning til å bidra med den faglige informasjonen som etterlyses i klagen, og slik sett hatt muligheten til å sørge for en mer balansert fremstilling av den medisinske problemstillingen, uten å måtte bryte taushetsplikten.

Avisa Nordland har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 14. desember 2010

Marit Rein,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Ellen Arnstad,
Henrik Syse, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen