Advokat Carl Bore mot Dagbladet
Dagbladet brakte tirsdag 23. august 2011 en nettartikkel med tittelen «Mener advokat ville presse Aftenposten-journalist til å vitne», og undertittelen «Carl Bore felt i disiplinærutvalget etter epost om Schenken-saken». Videre artikkelen i sin helhet:
«Advokatforeningens disiplinærutvalg mener Carl Bore har brutt Regler for god advokatskikk mens han var advokat for ambulansesjåfør Erik Schjenken i injuriesaken mot Dagbladet. Forholdene Bore blir felt for skjedde i forkant av rettssaken. Da prøvde advokaten, uten hell, å overtale Aftenposten-journalist Kjetil Østli til å vitne for Schjenken. Bakgrunnen var at Østli hadde skrevet artikkelen i A-magasinet der den inntil da ukjente ambulansesjåføren sto fram for offentligheten.
Garanti mot injuriesak (mellomtittel)
Bore tok først kontakt med Østli på telefon, men journalisten opplyste at han måtte ta opp dette med arbeidsgiver. Advokaten sendte da følgende epost til Aftenposten-journalisten:
«I prinsippet har alle borgere vitneplikt i saker hvor de blir tilkalt som vitne. Jeg har likevel forståelse for at du ønsker å foreholde dette for din arbeidsgiver. Det vil i denne forbindelse kunne være aktuelt å gi Aftenposten en skriftlig garanti for at han ikke vil reise injuriesak mot Aftenposten basert på omtalen i Aftenpostens papiravis og på nettet (tenker da fortrinnsvis på omtalen i 2007), noe jeg dog ennå ikke har tatt opp med klient.»
– Vi reagerte på henvendelsen fra Carl Bore, men gjorde ikke noe med den selv, siden vi har et avklart og godt forhold til Erik Schjenken, sier redaktør Kjersti Løken Stavrum i A-Magasinet til Dagbladet. Aftenpostens advokat mente imidlertid eposten var av en slik karakter at Dagbladet måtte varsles om innholdet.
– Da jeg fikk kjennskap til hvordan Bore hadde opptrådt, reagerte jeg meget sterkt. Jeg mente Dagbladet burde ta dette inn for disiplinærutvalget, og er glad for at utvalget deler min oppfatning om at dette ikke var bra, sier sjefredaktør Lars Helle i Dagbladet.
Disiplinærutvalget mener det var misvisende at Bore pekte på vitneplikten, fordi det kunne få Østli til å tro at han hadde plikt til å vitne også om «generelle journalistfaglige sider ved pressedekningen», noe som ikke stemmer.
Utvalget mener også formuleringen om en mulig garanti fra Schjenken om at han ikke skulle reise søksmål mot Aftenposten, hvis Østli vitnet, kunne gi journalisten inntrykk av at nettopp en slik injuriesak kunne komme hvis han lot være:
«Selv om det er slik at Advokaten subjektivt sett ikke har ment å fremsette en slik trussel, mener utvalget at e-posten objektivt er egnet til å fremkalle en frykt for at dette kunne skje. (…) Utvalget mener på denne bakgrunn at Advokaten søkte å oppnå noe urettmessig, dvs. en frivillig vitneforklaring om forhold som ligger utenfor den alminnelige vitneplikt, med et urettmessig middel, nemlig e-posten som var egnet til å framkalle frykt for injuriesøksmål, dersom journalist B ikke gav frivillig forklaring»
– Noe uhensiktsmessig (mellomtittel)
Carl Bore opplyser at han ikke kommer til å påklage beslutningen.
– Jeg er først og fremst lettet over å bli frifunnet for Dagbladets uhyrlige påstand om at jeg skal ha truet Østli. Utvalget mener dog min e-post var formulert noe uhensiktsmessig og på generelt grunnlag kunne misforstås. Det tar jeg naturligvis til etterretning. Vi kan alle tidvis si ting som kan misforstås. Klagen var for øvrig fra Dagbladet, ikke Østli, skriver advokaten i en epost til Dagbladet.
– Hvor alvorlig er en slik beslutning fra disiplinærutvalget for deg?
– I disiplinærsystemet er det tre grader av kritikk, nemlig «kritikk», «irettesettelse» og det mest alvorlige «advarsel». Jeg er ikke meddelt noen av dette i konklusjonen, og er naturligvis fornøyd med det, skriver Bore.
Advokaten kontaktet i dag Erik Schjenken etter Dagbladets henvendelse. Schjenken sendte deretter Dagbladet en epost der han understreker at det aldri har vært vurdert fra hans side å saksøke Aftenposten eller å klage på avisens dekning, som han er fornøyd med.
Journalist Kjetil Østli ønsker ikke å kommentere eposten han mottok fra Bore.
Anket dommen (mellomtittel)
I selve injuriesaken ble Dagbladet i Oslo tingrett dømt til å betale en million kroner i oppreisning og erstatning for ærekrenkende uttalelser, i tillegg til Schjenkens sakskostnader på over en million kroner.
Dommen er imidlertid anket.
– Denne dommen er for svak på aspektene rundt ytringsfrihetens grenser. Oppreisningsbeløpet er helt hinsides, men det viktigste er det prinsipielle, sa sjefredaktør Helle til NTB i juni.
KLAGEN:
Klager er omtalte advokat Carl Bore. Han viser til disiplinærutvalgets uttalelse (vedlagt), der det siteres fra side 6: «Selv om det er slik at Advokaten (klageren; sekr. anm.) subjektivt sett ikke har ment å fremsette en slik trussel » Klageren anfører at Dagbladet, på tross av denne formuleringen, brakte oppslaget over, med tittelen «Mener advokat ville presse Aftenposten-journalist til å vitne» og « Carl Bore felt i disiplinærutvalget etter epost om Schenken-saken».
Klageren anfører at disiplinærutvalget konstaterte brudd på Regler for god advokatskikk, men bare fordi e-posten han sendte til Aftenposten-journalisten, «ikke var tilstrekkelig avpasset i ordlyden og var egnet til å misforstås. Altså noe helt annet enn bevisst trussel/press». Det vises også til at han ble meddelt den mildeste form for korreks, nemlig overtrådt. Han mener derfor avisen har svertet ham uten dekning i vedtaket.
Videre reagerer klageren på at oppslaget er fremstilt på Dagbladet.nos front, med stort fargebilde og fullt navn. Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7. Han mener dessuten at avisens påstand om at han bevisst skal ha presset/truet journalisten, er av en slik karakter at han skulle fått mulighet til samtidig imøtegåelse, i tråd med kravet i plakatens punkt 4.14.
TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet avviser klagen på alle punkter. Det vises i avisens tilsvar til at Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, om identifisering, ikke bare gjelder i kriminalsaker, men at den også kan benyttes på andre klanderverdige forhold. Avisen mener at den foreliggende saken, der en høyprofilert advokat er felt i en klagesak i advokatenes disiplinærutvalg, er et slikt forhold. Videre i tilsvaret: «Selv om klager tilsynelatende ikke har forstått at han faktisk er felt av disiplinærutvalget, er det nettopp det som har skjedd. Det er nærmest oppsiktsvekkende at han ikke har forstått at han har fått kritikk. Når det konstateres brudd på de etiske reglene, er det nettopp kritikk som meddeles.»
Avisen viser videre til at klageren fikk slippe til med kommentarer til avgjørelsen i disiplinærutvalget, og dessuten en kommentar fra klagerens klient. Dagbladet mener derfor heller ikke klagepunktet med henvisning til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse, kan føre fram.
Klager trekker i sitt tilsvar inn Vær Varsom-plakatens punkter 3.2, om kontroll av opplysninger, og punkt 4.4, om at titler skal ha dekning i stoffet. Han gjentar argumentasjonen fra klagen om at han ikke ville presse Aftenposten-journalisten til å vitne, mens Disiplinærnemda har fastslått at den omtalte e-posten er egnet til å framkalle en frykt», og at han subjektivt sett ikke har ment å fremsette en slik trussel. Klageren mener at dette utløser en rett til samtidig imøtegåelse, slik det også er anført i den opprinnelige klagen.
Klager reagerer også på at han ble avbildet direkte i tilknytning til Adolf Hitler og han har problemer med å se at denne plasseringen var tilfeldig.
Dagbladet anfører i et kort tilsvar at klagers påstand om avisens bruk av formuleringen «bevisst press» er feil, i og med at dette aldri er hevdet i den påklagede artikkelen. Avisen mener dette er en konstruksjon fra klager for å kunne trekke inn Vær Varsom-plakatens punkt 4.4 i klagesaken.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen dreier seg om en nettartikkel på Dagbladet.no som omhandlet en e-post en advokat hadde sendt til en journalist i Aftenposten i forkant av behandlingen av den såkalte ambulansesaken, der ambulansesjåføren hadde reist søksmål mot Dagbladet. Den direkte foranledningen til artikkelen, var at Advokatforeningens disiplinærutvalg mener advokaten hadde opptrådt i strid med reglene for god advokatskikk ved å sende den omtalte e-posten.
Klager er den omtalte sjåførens advokat. Han mener Dagbladets tittel indikerer at han bevisst har forsøkt å presse Aftenposten-journalisten til å vitne, mens Disiplinærutvalget, som altså rettet kritikk mot klageren, har fastslått at han subjektivt sett ikke har ment å true journalisten. Det er i klagen vist til flere punkter i Vær Varsom-plakaten; identifisering, manglende mulighet til samtidig imøtegåelse og tittelbruk.
Dagbladet avviser alle klagepunkter. Avisen mener klageren må akseptere å bli omtalt og identifisert, at han har fått mulighet til imøtegåelse og at tittelbruken må være akseptabel, i og med at det foreligger en kritikk fra Disiplinærutvalget mot klageren. Avisen anfører at det synes som om klageren ikke har forstått av han er felt av Disiplinærutvalget.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at Dagbladet har omtalt forhold der avisen i høyeste grad er part i saken. Et slikt partsforhold kan naturligvis ikke være til hinder for å drive journalistikk om saken, men stiller samtidig særskilte krav til ryddighet og balanse. Utvalget vil ha dette momentet med i sin vurdering av den foreliggende klagesaken, men mener avisen var i sin fulle rett til å omtale det faktum at klageren var felt i Advokatenes disiplinærutvalg for brudd på god advokatskikk, selv om det altså dreide seg om en sak der Dagbladet var klager.
Utvalget mener det ikke kan være tvil om at det var akseptabelt å identifisere klageren, både med navn og bilde, og viser til at det er lang tradisjon og praksis for å informere samfunnet om forhold som det omtalte.
Utvalget konstaterer videre at klageren har fått mulighet til samtidig imøtegåelse, i og med at han selv uttaler seg i artikkelen. At han så ikke er blitt forelagt formuleringen i tittelen, «ville presse», kan ikke innebære noe brudd på dette punktet.
Det synes for utvalget som om klagerens hovedanliggende er nettopp tittelformuleringen, knyttet til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, om at titler skal ha dekning i stoffet. Klager mener altså at Disiplinærutvalget har fastslått at han ikke har villet presse Aftenposten-journalisten og at Dagbladets tittel derfor er feil. Utvalget ser at klager har et poeng i sin argumentasjon, men konstaterer at Disiplinærutvalget også har fastslått at e-posten var «egnet til å framkalle en frykt», og at han har søkt å oppnå noe urettmessig.
Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 15. desember 2011
Line Noer Borrevik
Håkon Borud, Øyvind Brigg,
Camilla Serck-Hanssen, Eva Sannum