Nordlandssykehuset ved informasjonssjef Randi Angelsen mot Verdens Gang

Verdens Gang (VG) fortalte lørdag 26. juni 2010 under tittelen «16 sykehusoperasjoner GRANSKES», at flere pasienter har fått fjernet friske organer ved Nordlandssykehuset etter kreftoperasjoner som ikke skulle vært utført. Artikkelen var utstyrt med vignetten «VG avslører», og undertitlene «? Leger fjernet friske organer hos pasienter» og «? Rystende tilsynssak mot Nordlandssykehuset». I bildeteksten til oppslagsbildet het det:

«NYTT SYKEHUS RAMMET: Nordlandssykehuset er rammet av en rystende sak, der kirurger har operert i strid med retningslinjene.»

Øverst i høyre hjørne av dette oppslaget som gikk over to sider, hadde VG en faksimile av Avisa Nordlands førsteside, der to leger var avbildet. I denne bildeteksten sto det:

«FAKSIMILE: (NN) og (XX) var førstesidestoff i Avisa Nordland i januar 2009.»

I brødteksten ble det opplyst:

«Nå granskes sykehuset i Bodø for 16 operasjoner som aldri skulle vært gjennomført. Nordlandssykehuset rystes av skandalen der de to utenlandske legene (NN) og (XX) står sentralt. De to har vært involvert i 13 av operasjonene som granskes. Senest i januar i fjor presenterte Avisa Nordland (NN) og (XX) under førstesidetittelen ”Valgte se[g] Bodø foran hele verden”. For noen pasienter ble det skjebnesvangert. I minst ett tilfelle gikk det galt: Siden i fjor høst har Helsetilsynet lokalt behandlet den rystende klagesaken til Lillian Olsen (61), der hovedspørsmålet er om sykehuset og legene har brutt loven og opptrådt uforsvarlig.»

Videre, under mellomtittelen «Skadet for livet», het det:

«Sykehuset innrømmer selv i en redegjørelse til Helsetilsynet at bare en av fire pasienter som ble operert for antatt kreft i løpet av et halvt år, virkelig var kreftsyk.»

Om retningslinjene for denne typen operasjoner, ble det opplyst:

«Retningslinjene for Helse Nord fastslår at de kompliserte operasjonene for kreft i spiserør, bukspyttkjertel og lever, bare skal gjøres i Nord-Norge (UNN) – eller på Rikshospitalet.»

Av artikkelen fremgikk det at VG har vært i kontakt med de omtalte kirurgene, som ikke ønsket å uttale seg av hensyn til sakens behandling i Helsetilsynet. Også sykehusledelsen var kontaktet, og direktøren uttalte blant annet at han kun kjenner til den ene klagesaken.

På de to påfølgende sidene i VG fortalte den 61 år gamle kvinnen sin historie under tittelen «VAR DØDEN NÆR». I ingressen sto det:

«De to utenlandske legene utførte en operasjon de aldri skulle ha gjennomført. Det holdt på å koste Lillian Olsen (61) livet.»

I brødteksten, under mellomtittelen «Unødvendig», fremkom det:

«Lillian sa selv ja til å bli operert ved Nordlandssykehuset, etter samtale med en av legene. Men hun stilte to krav: ?? Forutsetningen var at de hadde lov, og kunne denne type operasjon. ?? Før de eventuelt opererte, skulle de også ta vevsprøve av bukspyttkjertelen og analysere den, for å se om hun virkelig hadde kreft. Dette kravet ignorerte de to legene.»

I en spalte til høyre for hovedartikkelen, uttalte den ene kirurgen at det var han selv som varslet saken inn for Helsetilsynet. I en annen underartikkel i samme spalte, refererte VG Helse Nords syn på saken:

«Helse Nord er krystallklare på at Nordlandssykehuset opptrådte i strid med retningslinjene for hvilke operasjoner de skal utføre da de opererte Lillan Olsen.»

I ytterligere en liten notisaktig boks i nedre, venstre hjørne, der et rødt utropstegn var satt inn foran teksten, gjenga VG en sakkyndigs vurdering av den omtalte saken; han mener det «ikke var forsvarlig å foreta denne type operasjoner i Bodø».

Saken var også hovedoppslaget på avisens førsteside med stikk- og hovedtittelen: «TO LEGER GRANSKES ETTER 13 OPERASJONER Fjernet FRISKE ORGANER.» For øvrig var oppslaget ustyrt med vignetten «VG avslører» og et bilde av den 61-årige kvinnen som fortalte sin historie inne i avisen, og hennes mann.

KLAGEN:

Klager er Nordlandssykehuset med samtykke fra de to omtalte kirurgene, og det klages «først og fremst [på] identifiseringen av de to involverte kirurgene, med navn og bilde».

Slik klager ser det, har Verdens Gang opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens punkter 4.1 (om saklighet og omtanke), 4.5 (om forhåndsdømming) og 4.7 (identifisering).

Etter klagers mening er det «å betrakte som et overgrep av media når VG, Avisa Nordland og NRK Nordland går ut med navn (alle tre) og bilde (VG/Avisa Nordland) av de to involverte kirurgene». Klager bemerker også: «Beslutningen om at operasjonene skulle gjennomføres, var et lederansvar. En av de omtalte kirurgene, hadde ikke lederansvar. Hvorvidt operasjonen var medisinskfaglig forsvarlig avgjøres som nevnt av Helsetilsynet, og den avgjørelsen forelå ikke på det tidspunktet saken ble kjent i media.» Klager mener derfor «VGs og Avisa Nordlands fremstilling av saken ikke kan ses på som noe annet enn en forhåndsdom».

I sammenheng med anførselen om brudd på kravet til saklighet og omtanke, innvendes det at dekningen har vært preget av manglende sakkyndig informasjon: «Verken VG eller Avisa Nordland presenterte intervju med sakkyndige eller annen sakkyndig informasjon i forbindelse med det første oppslaget (…) Faktisk var det ingen medier, heller ikke VG eller Avisa Nordland, som presenterte medisinskfaglig informasjon om bukspyttkjertelkreft-operasjoner før professor i kirurgi, overlege Trond Buanes ved Oslo Universitetssykehus ble intervjuet av Aftenposten torsdag 1. juli. Dersom VG og Avisa Nordland hadde fått sakkyndig informasjon om saken, ville vi kanskje unngått det inntrykket som festet seg sterkere og sterkere, nemlig at de stadig navngitte kirurgene hadde fjernet friske organer fra friske folk nærmest på måfå og totalt uten kontroll.»

Klager forklarer: «Sakkyndige ville kunne fortelle at det er prosedyre ved gitte indikasjoner på bukspyttkjertelkreft at organer fjernes for å unngå spredning – også før man med all mulig sikkerhet har konkludert om det faktisk er kreft eller ikke. Denne kreftformen er svært aggressiv. Sakkyndige ville også kunne fortelle at det – uansett institusjon – gjennomføres slike operasjoner selv om det i ettertid viser seg at kreftmistanken (heldigvis) var feil.»

Klager konkluderer: «Gjennom innledningsvis å komme med en så vidt ensidig og faktasvak presentasjon som VG og Avisa Nordland gjorde, er det umulig for oss å se at redaksjonene har lagt vekt på saklighet og omtanke i presentasjonene. Dessverre ble altså ikke dette korrigert redaksjonelt senere.»

Klager tilføyer også at det ofte er problematisk for helsepersonell å benytte seg av muligheten for samtidig imøtegåelse: «Det skal svært sterke beveggrunner til før leger og annet helsepersonell offentlig kommenterer enkeltsaker. At sakene samtidig undersøkes av Helsetilsynet gjør det om mulig enda vanskeligere å gå ut med konkret informasjon selv om denne ville balansert fremstillingen. Dette mener vi media bør forstå og derfor kanskje anstrenge seg litt mer for å innhente sakkyndig informasjon fra andre kilder.»

For øvrig uttrykker klager «forståelse for viktigheten av den samfunnsrolle media spiller når det gjelder å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet, også når det gjelder hvordan vi som spesialisthelsetjeneste forvalter vår oppgave». Og sykehuset erkjenner: «Gjennom medias søkelys i denne saken, ble det gjort klart at Nordlandssykehuset ikke fulgte retningslinjene for funksjonsfordeling i spesialisthelsetjenesten regulert gjennom vår eier, Helse Nord RFH.» Det påpekes imidlertid at klagen ikke gjelder dette forholdet.

TILSVARSRUNDEN:

Verdens Gang (VG) mener å ha «opptrådt korrekt og i fullt samsvar med Vær Varsom-plakaten», og at redaksjonen «hadde gode grunner både til identifisering og karakteristikkene klagerne omtaler som ”forhåndsdømming”». Slik VG ser det, kan avisen også «motbevise klagers påstand om manglende sakkyndighet i reportasjene».

Redaksjonen innvender at klager tar feil i sin påstand om at VG ikke presenterte sakkyndig informasjon i det første oppslaget: «VGs reportasjer støttet seg i stor grad nettopp på sakkyndige vurderinger. Noen av disse vurderingene ble presentert på trykk 26. juni, andre senere i reportasjeserien – mens atter andre ble brukt som bakgrunnsmateriale.» «VG hadde innsyn i den sakkyndige vurderingen fra professor og overlege Jon Arne Søreide – spesialist på gastrokirurgi – som vurderte Lillian Olsen-saken for Helsetilsynet. Utdrag av vurderingen publiserte vi på side 8 (26.juni).»

Etter redaksjonens mening må dessuten Helse Nords fagdirektør anses som sakkyndig, og hans uttalelser ble også referert 26. juni. Dessuten påpeker VG at den hadde «tilgang til operasjonsbeskrivelsen fra Rikshospitalet», at avisen siterte fra redegjørelsen som den ene kirurgen sendte til Helsetilsynet, og at redaksjonen også «innhentet opplysninger fra nettsidene til Ullevål Universitetssykehus». Slik VG ser det, var det ut fra informasjonen på universitetssykehusets nettsider «naturlig å trekke den slutning at slike operasjoner i hvert fall ikke bør gjøres av andre enn høyt spesialiserte leger på høyt spesialiserte sykehus».

VG påpeker også at klageren forholdt seg taus og ikke selv gjorde noe for å få frem informasjonen som etterlyses: «Man sitter altså dag etter dag og ser «det inntrykket som fester seg sterkere og sterkere, nemlig at de stadig navngitte kirurgene hadde fjernet friske organer fra friske folk som nærmest på måfå og totalt uten kontroll». Uten at man løfter en finger for å bringe denne informasjonen ut. VG mottok ikke en eneste henvendelse fra sykehuset med påvisning av konkrete feil i vår dekning, og påstanden om manglende nyansering kom først etter at professor Trond Buanes påpekte dette i et intervju med Aftenposten 1. juli. Verken sykehusledelsen, avdelingsledelse eller legene selv trakk frem disse poengene da VG gjorde alt for å få ut kommentarer og informasjon før og da avsløringene ble publisert 26. juni.»

Redaksjonen innvender også at den i første fase av dekningen hadde «problemer med i det hele tatt å få svar på det vi spurte sykehuset om», og opplyser om kildekontakten: «VG hadde kontakt med sykehusets informasjonsavdeling i forbindelse med alle sakene vi skrev om. Vi tok også kontakt med de involverte legene i forbindelse med alle enkeltoperasjonene vi skrev om. Her hadde vi også tilgang til alle pasientjournalene.»

Slik VG ser det, var det berettiget å identifisere de to legene av følgende grunner:

1. For å få fram andre saker
2. Fare for forveksling
3. Saken i seg selv
4. Legene søkte selv offentlighet
5. Debatten om utenlandske leger

VG anfører også generelt: «Det er liten tvil om at det foreligger mistanke om alvorlige handlinger og at legenes samfunnsrolle som kirurger ved Nordlandssykehuset har klar relevans til de forhold som ble omtalt. VGs samfunnsoppdrag innebærer plikt til å orientere allmennheten om mulige klanderverdige forhold, og disse forholdene inkluderer to kirurger – i tillegg til en omfattende systemsvikt ved Nordlandssykehuset.»

Ad ovennevnte punkt 1, bemerker VG: «Det er liten grunn til å tro at omfanget av denne saken hadde blitt kjent uten at VG og Avisa Nordland hadde tatt tak i den, og VG mener at identifiseringen av de to legene er en forutsetning for dette. Identifiseringen ga flere pasienter den nødvendige kunnskap til å gjenkjenne egen sak og slå alarm, og var den direkte årsak til at flere pasienter meldte seg etter medieoppslagene.» Avisen tilføyer også: «For øvrig er det et faktum at sykehuset først sendte de 16 sakene til Helsetilsynet ETTER at VG og Avisa Nordland hadde tatt kontakt med sykehuset, og varslet om at vi jobbet med sakene.» Og: «Pasientombudet bekreftet at hun fikk meldt inn fire saker de to første dagene i uken etter VGs og ANs oppslag.»

Ad nevnte punkt 2, faren for forveksling, påpeker VG blant annet: «Antallet kirurger ved Nordlandssykehuset er begrenset, andelen knyttet til [den aktuelle] avdelingen enda mindre – og andelen utenlandske leger ytterligere desimert. (…) Feilaktig mistanke kunne ikke bare rammet uskyldige leger. Det kunne også ha resultert i helt unødige og irrelevante bekymringsmeldinger fra pasienter som mistenkte at deres lege var involvert[.]»

Med hensyn til punkt 3, saken i seg selv, anfører redaksjonen: «[E]tter VGs syn er det umulig å skille saken og de to legenes meget sentrale og aktive rolle i den. Vi mener at sakkyndigvurderingen (…) sammenholdt med Lillian Olsens rystende sykdomshistorie, alene berettiget grunn til identifisering av legene. De to har et stort personlig ansvar for det som har skjedd. (…) Selv om handlingene ikke ender opp med å stemples ulovlig, har legene bevisst og kontinuerlig omgått regelverket og ifølge sakkyndige til dels gått ut over sin kompetanse. (…) Sykehusledelsen (…) la også en stor del av ansvaret over på (NN) og (XX).»

VG påpeker dessuten: «VG har aldri underslått, men tvert imot vektlagt at denne saken i stor grad dreier seg om svikt i systemer og ledelse. Men de to overlegenes rolle var sentral og konkret. (…) Vårt samfunnsoppdrag innebærer en plikt til å orientere allmennheten om mulige klandreverdige forhold. Disse forholdene inkluderer åpenbart disse to kirurgene og overlegene – i tillegg til systemsvikten som er avdekket.»

Når det gjelder ovennevnte punkt 4, at legene selv skal ha søkt offentlighet, henviser VG til omtale i Avisa Nordland der legene ble omtalt da de ble ansatt ved sykehuset, samt: «Også på sykehusets hjemmeside fremgikk det at legene hadde så gode kvalifikasjoner at de nærmest kunne velge og vrake i jobber ved sykehus over hele verden. Med en slik eksponering i forkant, var det både naturlig og nødvendig å identifisere når det viste seg at det nettopp var disse legene som hadde utført de tragiske operasjonene.» I tillegg opplyser VG at denne positive omtalen skal ha vært en grunn til at de opererte pasientene lot seg operere. For øvrig avviser VG at avisen selv har publisert bilder av legene.

Ad punkt 5, debatten om utenlandske leger, anfører avisen: «VGs fokus på de to legene må også sees i sammenheng med samfunnsdebatten om et fellesnordisk legeregister som pågikk i ukene før avsløringen. Bakgrunnen var en dansk lege som hadde behandlet pasienter i Sverige og Norge på klanderverdig vis, og som ble identifisert gjennom flere reportasjer i blant annet Dagsrevyen. I tillegg ble det kjørt en rekke saker i media om hvor dårlig det sto til med kontrollinstansen som autoriserer utenlandske leger.»

VG avviser også at avisen har forhåndsdømt de omtalte legene, og mener «å ha solid grunnlag for de karakteristikker, overskrifter og andre formuleringer som er brukt». VG påpeker: «Med vår dokumentasjon vil det være journalistisk uforsvarlig og et svik mot vårt samfunnsoppdrag å unnlate å publisere saken, i påvente av et offentlig granskningsarbeid. VG har ikke forhåndsdømt, men konstatert fakta og referert uttalelser og vurderinger fra sakkyndige og relevant ledelse.» Avisen referer også til de konkrete uttalelsene og dokumentasjonen som ligger til grunn for å underbygge at det er dekning for omtalen.

Dessuten tilføyer redaksjonen: «Om feildiagnostiseringen var faglig forståelig, tilgivelig, lå innenfor den feilmarginen som alle leger må få lov til å ha, mener og skriver ikke VG noe om i den aktuelle reportasjen. På dette punkt innskrenker vi oss til å konstatere at sakskomplekset granskes av Statens Helsetilsyn, slik legeforeningen [klager i parallell klagesak, sekr. anm.] selv poengterer.»

Når det gjelder den samtidige imøtegåelsesretten, bemerker VG: «[Vi vil] anføre at legene ikke viste til taushetsplikten da de avviste å kommentere saken. VG mener også at legene kunne ha uttalt seg om funksjonsfordeling og kjennskap til retningslinjer, uten at de hadde brutt taushetsplikten. (…)VG vil også påpeke at det er fullt mulig å få fritak fra taushetsplikten i tilfeller hvor sykehuset og legene ber om dette.»

Dessuten understreker VG: «[A]visen har bestrebet seg på å la (NN) og (XX) få samtidig [imøtegåelse] på påstander og kritikk som rettes mot dem. Dette framgår også av VGs artikler. (…) Begge legene gjorde det imidlertid på et tidlig stadium klart at de ikke ønske[t] å uttale seg før en konklusjon fra Helsetilsynet forelå. (…) VG vil alltid bestrebe seg på å få den angrepne i tale. Men samtidig kan ikke manglende [imøtegåelse] hindre eller forsinke samfunnsoppdraget.»

Klager påpeker i et kort tilsvar: «Nordlandssykehuset ønsker å presisere at det uansett kritikk som måtte kunne fremsettes mot Nordlandssykehuset, så er det fortsatt redaktørens eget ansvar å fremskaffe den informasjon og den kunnskap som er nødvendig for å belyse en sak.» I tillegg innvendes det at faktainformasjonen om bukspyttkjertelkreft som lege i spesialisering i kirurgi i Nordlandssykehuset, Bjørn Håvard Wold, presenterte i et leserinnlegg lørdag 3. juli i Verdens Gang, er den informasjonen «som kunne bidratt til å balansere og opplyse saken på et langt tidligere tidspunkt».

Verdens Gang fastholder sitt syn i saken, men utdyper i sitt tilsvar noen av de tidligere argumentene. I tillegg viser VG både til tidligere avsløringer avisen har gjort i forhold til norsk helsevesen og den påklagede omtalen, og anfører: «Vi mener dette er saker som dokumenterer at VG tar sitt samfunnsoppdrag på alvor[.]»

Med hensyn til klagers påstand om manglende sakkyndig informasjon, anfører VG om leserinnlegget som ble publisert 3. juli, skrevet av en lege med spesialisering i kirurgi: «I innlegget argumenterer han blant annet for at det kan være nødvendig å fjerne friske organer ved mistanke om alvorlig kreftsykdom. Wold får også slippe til med kraftig kritikk av VG og andre mediers dekning av saken. Dette debattinnlegget overså sykehuset i den opprinnelige klagen, til tross for at det inneholder nettopp den type nyansering rundt bukspyttkjertel-kreft-kirurgi klager etterlyser.» «VG er usikker på om sykehuset regner Fossland Wold som en sakkyndig i denne sammenheng, men VG ga ham uansett spalteplass til en langt mer omfattende og detaljert redegjørelse for den aktuelle bukspyttkjertel-kirurgien enn det Buanes slapp til med i Aftenposten.»

Avisen legger også til at den 16. august omtalte «rapporten fra lege Anders Tøttrup ved Århus sykehus som undersøkte de to kirurgenes operasjoner på oppdrag fra sykehusledelsen.»

For øvrig påpeker redaksjonen: «Klager er i ettertid veldig opptatt av argumenter som kan forsvare fjerning av friske organer, og vil heller diskutere det enn sakens kjerne. Det er derfor viktig å understreke at utgangspunktet for denne saken er at disse operasjonene aldri skulle ha funnet sted.» Slik VG ser det, må man også kunne forvente «at en profesjonell organisasjon selv tar initiativ til å løfte frem den informasjon man mener er relevant og nødvendig i så store saker som dette». VG vedgår imidlertid «at det er redaktørens ansvar å fremskaffe den informasjon som er nødvendig for å belyse en sak», og presiserer: «Dette ansvaret tar VG både generelt og spesielt i denne saken. Vi har sjekket våre opplysninger og innhentet informasjon og vurderinger i en rekke sakkyndige miljøer. (…) Men i denne sammenheng snakker vi om sykehusets rett til tilsvar. Innholdet i dét kan det da umulig være medias ansvar å fremskaffe.»

Avisen anfører: «Vi finner det oppsiktsvekkende at sykehuset kritiserer VG for å unnlate å bringe informasjon som sykehuset satt på, og som de mente var avgjørende for saken – men unnlot å bringe videre.»

Hva gjelder påstanden om forhåndsdømming, understreker VG at den kun har «konstatert fakta og referert uttalelser og vurderinger fra sakkyndige og relevant ledelse». Dessuten: «Flere med høy kompetanse og innsikt i saken har allerede uttalt seg klart og tydelig både om sykehusets regelbrudd og de to legenes handlinger og kompetanse. I den grad det er felt noen forhåndsdom i denne saken, så kommer den fra høyt medisinsk og administrativt nivå.»

Når det gjelder spørsmålet om identifiseringen var berettiget, viser redaksjonen også til sine argumenter i første tilsvar og tilføyer at redaksjonens oppgave i henhold vil VVP punkt 1.5 også er «å beskytte enkeltmennesker mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter, institusjoner, private foretak eller andre».

I tillegg bemerker VG: «Selv om de to [legene] var tatt ut av aktiv kirurgisk tjeneste da avsløringene ble publisert, fant VG det viktig å nå alle relevante pasienter med informasjon om hvem som hadde gjennomført denne typen operasjon. Vi anså muligheten stor for at de samme legene kunne stå bak flere inngrep som ikke var med i det undersøkte materialet.»

Avslutningsvis henviser VG til andre saker der leger har blitt navngitt i forbindelse med pasientklager.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

To ulike klagere – Nordland legeforening og Nordlandssykehuset – har påklaget flere artikler i Verdens Gang (VG) om kreftoperasjoner som ikke skulle vært utført på Nordlandssykehuset. Det klages med samtykke fra de to omtalte kirurgene som utførte operasjonene.

Klagene gjelder først og fremst identifiseringen av kirurgene med navn og bilde. I tillegg anføres det at omtalen er forhåndsdømmende, og at helsepersonell grunnet taushetsplikten ofte ikke har en reell mulighet til å benytte seg av retten til samtidig imøtegåelse. Nordlandssykehuset mener også at VG ikke har utvist saklighet og omtanke, blant annet grunnet mangel på sakkyndig informasjon i omtalen, særlig i de første publiseringene.

Verdens Gang mener å ha opptrådt i henhold til VVP punkt 1.5 i sin dekning. VG avviser påstanden om forhåndsdom, og anfører at redaksjonen har konstatert fakta og referert uttalelser og vurderinger fra sakkyndige og relevant ledelse. Slik VG ser det, var det riktig å identifisere legene grunnet sakens karakter, legenes rolle og ansvar, for å hindre unødig mistanke mot uskyldige, for å få fram andre saker og avdekke sakens omfang. Dessuten bemerker VG at sykehusledelsen og legene selv søkte offentlighet da legene ble ansatt ved sykehuset, og at de derigjennom oppbygde seg tillit. For øvrig opplyser VG å ha bestrebet seg på å få både sykehusledelsen og legene i tale, og at ingen av disse brakte frem den sakkyndige informasjonen sykehuset etterlyser. Avisen påpeker også at legene kunne uttalt seg om funksjonsfordeling og retningslinjer uten å bryte taushetsplikten.

Pressens Faglige Utvalg minner om pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, noe som iblant nødvendigvis vil ramme enkeltmennesker. Imidlertid skal enkeltpersoner ikke bli unødig rammet av pressens kritiske søkelys, og derfor finnes de presseetiske normene. Likevel, normene er ikke ment å beskytte det kritikkverdige.

I Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 manes pressen til varsomhet med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige forhold. Det fremgår videre at en identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Spørsmålet her er derfor om det finnes vektige argumenter for at allmennheten skulle få vite hvem de omtalte kirurgene var.

Et moment er sakens karakter. Utvalget konstaterer at de omtalte operasjonene er utført i strid med gjeldende retningslinjer, noe som heller ikke er bestridt av klagerne, og at operasjonene har hatt svært alvorlige konsekvenser for pasientene. Dessuten merker utvalget seg at omtalen medførte at flere operasjonstilfeller ble avdekket, og derigjennom systemsvikten. Det kan imidlertid tenkes at dette kunne vært omtalt uten at kirurgene ble identifisert.

Tidligere har utvalget påpekt at personer i betrodde stillinger eller verv må akseptere at offentligheten får kjennskap til at de er innblandet i staffbare eller klanderverdige forhold av betydning for utøvelsen av stillingen. Slik utvalget ser det, besitter man i kraft av stillingen som lege en tillit og et ansvar som innebærer at man må tåle et kritisk søkelys på seg når man er involvert i forhold av en slik art som omtalt i det påklagede tilfellet.

Slik utvalget ser det, er faren for forveksling – at noen som ikke er innblandet skal bli utsatt for mistanke fra publikum – et annet argument som taler for en identifisering. Dette er særlig aktuelt i tilfeller der det er snakk om små miljøer hvor en bestemt yrkesgruppe – som her – utgjør et fåtall personer. For øvrig merker utvalget seg at VG kun har identifisert kirurgene med bilde gjennom en liten faksimile fra AN, og at bruken av legenes navn er nokså avdempet.

Videre mener utvalget at det tydelig fremgår i det påklagede tilfellet at de omtalte operasjonene granskes av Helsetilsynet, og at det foreløpig ikke foreligger noen konklusjon. Selv om Verdens Gang refererer noen konkluderende uttalelser og synspunkter fra ulike parter, kan utvalget ikke se at avisen foretar noen forhåndsdom.

Selv om man ideelt sett kunne ønsket at det fremkom flere opplysninger om den typen operasjoner som er utført, kan ikke utvalget se at omtalen skulle stride mot det presseetiske kravet til saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Her merker utvalget seg også at VG har referert uttalelser fra en sakkyndig i saken, og at så vel sykehusledelse som de omtalte kirurgene er gitt anledning til å kommentere forholdet. Slik utvalget ser det, har sykehuset derfor selv hatt anledning til å bidra med den faglige informasjonen som etterlyses i klagen, og slik sett hatt muligheten til å sørge for en mer balansert fremstilling av den medisinske problemstillingen, uten å måtte bryte taushetsplikten.

Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 14. desember 2010

Marit Rein,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Ellen Arnstad,
Henrik Syse, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen