NN mot Telemarksavisa
Telemarksavisa (TA) hadde søndag 3. oktober 2004 tittelhenvisningen » Strømavleser ?arrestert? » på førstesiden. Inne i avisen var nær to hele nyhetssider brukt på saken, under den nispaltede hovedtittelen » Strømavleser ble ?arrestert?». Ingressen lød:
» SKIEN: Den barføtte politimannen i slåbrok grep strømavleseren i skjortebrystet og halte ham inn i huset. – Politihunden hans holdt meg i sjakk mens han tilkalte en patrulje. Jeg fikk sjokk over å bli behandlet som en kriminell. »
Og videre i brødteksten:
» Det forteller en lettere rystet Terje Sverstad om opplevelsen på Gulset mandag kveld, da han var på måleravlesingsoppdrag for Skagerak Energi, til inntekt for leiropphold for skolebarn. Den 47-årige familiefaren fra Skien var nesten ferdig med runden for kvelden, som skal være avsluttet senest klokken 20.00, da han ringte på hos den 31-årige politimannen. »
Under mellomtittelen » Trodde meg ikke » fortsetter Sverstad:
» – En barføtt mann i slåbrok åpnet døra. Jeg presenterte meg, sa jeg kom fra Skagerak Energi for å lese av strømmåleren. Jeg pekte på beviset festet til skjorten innenfor jakken min, og holdt fram bunken med registreringskortene som skal fylles ut.
– Dette liker jeg ikke, svarte mannen bryskt og uvennlig, idet han røsket fra meg både kortene og beviset. Da han ba om nærmere identifikasjon, rakte jeg ham bankkortet med bilde, navn og personnummer.
– Dette holder ikke, svarte han avvisende, sa han var politimann, og beskyldte meg i klare ordelag for å ville trenge meg inn i huset under falske foregivender. Da sa jeg at jeg ville trekke meg tilbake, og at han ville få besøk av energiselskapets egne kontrollører. Og ba om å få dokumentene mine tilbake. »
Under mellomtittelen » ?Arrestert? het det videre:
» – Da tok han et kraftig tak i skjortebrystet mitt, og trakk meg inn døra. Med mannens svære schæfer svinsende rundt bena, ble jeg halt opp trappa til hovedetasjen. Stadig med meg på slep og med hunden i hælene, bar det inn på kjøkkenet, der han fant fram politiskiltet. Hele tiden kom han med provoserende påstander som ikke etterlot det minste tvil om at han anså meg som en skummel kriminell. Situasjonen ble uhyre grotesk og bisarr, og mine gjentatte forsikringer om at han hadde pågrepet en fullstendig uskyldig ?arrestant?, hadde null effekt.
Han ble plassert i en krok i forstua, og fikk ordre om å stå fullstendig rolig, ellers ville politihunden angripe.
– Nokså skjelven hadde jeg intet annet enn å adlyde, og torde knapt lee på et øyelokk, forteller Sverstad. »
Under mellomtittelen » Tilkalte patrulje » fortsatte historien:
» – Han ringte politistasjonen, og til min store forskrekkelse sa han at han hadde fått vite at jeg var innblandet i et biltyveri dagen i forveien.
– Hva! nesten skrek jeg.
– Jeg har verken stjålet eller er blitt frastjålet bil. Bilen min står utenfor her, med min 14-årige sønn inni, sa jeg desperat. Men politimannen lot til å være overbevist om at jeg var skurk, og tilkalte en patrulje. I ventetiden prøvde jeg fortvilet å oppklare den gigantiske misforståelsen. Vi ble temmelig ampre begge to, og jeg lot falle noen hatske ord om at han måtte være helt sprø, og ikke riktig vel bevart. Da politipatruljen med to korrekt antrukne tjenestemenn omsider kom, gjorde den ene straks noe den overivrige, slåbrokførte kollegen hans for lengst burde ha gjort – ringe Skagerak på telefonnummeret på det beslaglagte brystkortet mitt.
Dermed ble fadesen raskt oppklart. »
En firespaltet ramme nederst på siden hadde tittelen » Politimannen: -Jeg ante ugler i mosen «, og det het innledningsvis:
» SKIEN: -Jeg ante ugler i mosen da en fremmed, litt sjabby kledd mann ringte på i halvmørket, sier den unge politimannen, med syv års plettfri tjeneste bak seg.
-Med min profesjon er jeg mer skeptisk enn folk flest når ukjente ringer på og framsier et tilsynelatende plausibelt ærend. Ganske hyppig greier personer under de forskjelligste påskudd å ta seg inn i hus og leiligheter, særlig hos eldre, og rasker til seg verdisaker før de fordufter. Derfor vokste min skepsis til ren mistanke om at jeg sto overfor et slikt tilfelle da vedkommende ikke kunne
dokumentere at han virkelig var strømavleser. Kortet på brystet hans inneholdt intet personnavn, og var så enkelt at det kunne vært laget på en hjemme-PC.»
Politimannen forteller videre at det var meningen å ringe energiselskapet, «men da mannen etter en liten disputt sa han ville gå, ble jeg helt viss på at personen var ute i falsk ærend, og ville stikke av». «-Derfor grep jeg ham i armen og trakk ham innenfor. Ja, jeg skiftet grep, og tok ham i skjortebrystet, medgir 31-åringen.» «-Dessverre oppsto det en kommunikasjonssvikt med sentralen på ett eller annet vis, slik at identiteten til vedkommende ble forvekslet med en annen.»
Det framgår at politimannen har bedt Terje Sverstad om unnskyldning, men han fastholder at han handlet korrekt, slik han oppfattet situasjonen.
I en énspaltet ramme opplyses det at politimannens henvendelse til politiets operasjonssentral ble loggført kl. 20.25 den aktuelle kvelden. «Sverstad hevder at det må ha skjedd før klokken 20.00, fordi han kom til politimannens hus mellom klokka 19.15 og 19.30.»
I en annen underartikkel uttaler en representant for Skagerak Energi: «-I de mange år jeg har stelt med måleravlesningskorps, helt siden SKK-epoken, har vi aldri hatt lignende tilfeller.»
Fredag 15. oktober fulgte Telemarksavisa opp saken, under tittelen » Politiepisode fikk en lykkelig slutt «. Her omtalte avisen at en avdelingsleder i Skagerak Energi dagen før hadde oppsøkt Terje Sverstads og sønnens hjem, «medbringende en diger blomsterbukett, sportseffekter og ikke minst – en gavesjekk på 2000 kroner». Sverstad blir kort intervjuet igjen, og han uttaler:
» -Det var egentlig verst for sønnen min, Axel, som satt ute i bilen og ventet i det uendelige på at jeg skulle gjøre ferdig jobben som normalt tar bare et par minutter. Riktig ille ble det for ham da en politipatrulje plutselig dukket opp og strenet inn i huset, uten at han ante hva som var skjedd. Derfor synes jeg sønnen min bør stå i fokus når Skagerak Energi kommer med sin rause oppmerksomhet. »
Avisen gjentar også deler av Sverstads versjon fra intervjuet 3. oktober, og avslutter slik: » Sverstad ble halt inn i leiligheten og holdt i sjakk med politihund, mens politimannen like godt tilkalte en politipatrulje. »
KLAGEN:
Klageren , den omtalte politibetjenten, mener Telemarksavisa har bidratt til å framføre udokumenterte påstander om ham, og at disse «må oppfattes å inneholde betydelige faktiske feil». Det omfattende klagebrevet beskriver innledningsvis klagerens politifaglige bakgrunn, og skildrer dessuten den trygghet hans tilstedeværelse synes å inngi i nabolaget der han bor.
Det meste av klagebrevet går imidlertid med til en «minutt for minutt»-gjennomgang av hva klageren hevder skjedde fra det øyeblikk Terje Sverstad ringte på hos ham. Klageren forteller også hva som hadde hendt tidligere samme dag, som forklaring på hvorfor han åpnet døren i slåbrokk.
Likeledes kommer klageren med opplysninger om kontakten han i etterkant av hendelsen hadde med Telemarksavisas medarbeidere, og det framkommer at journalisten som først ringte ham er «bestekamerat» med Sverstad. Senere var det imidlertid en annen TA-journalist – «visstnok en av avisens eldre og mest erfarne som medarbeidere» – som overtok saken og skrev reportasjen. Klageren er likevel sikker på at hele opplegget hadde til formål «å sverte og latterliggjøre» ham. Slik klageren ser det, ligger det «helt klart et hevnmotiv» bak, eller «med andre ord kameraderi på sitt verste».
Klageren opplyser imidlertid at han – etter påtrykk – fikk referert sine egne uttalelser innen publiseringen. Selv om han ikke var enig i måten han var blitt sitert på, «helt vesentlige ting var utelatt», fant han likevel på daværende tidspunkt «å måtte godta det».
Når det gjelder innholdet i intervjuet med Sverstad 3. oktober, legger klageren først og fremst vekt på at det er «direkte løgn» når strømavleseren har hevdet at han ankom mellom kl. 19.15 og 19.30. «Han ankom mye senere, kl. 2020 eller kanskje enda litt senere. Klagerens henvendelse til politiets operasjonssentral er loggført kl. 2025.»
Videre heter det bl.a. i klagebrevet:
» Alle kjente av klageren, både familie, kolleger, venner naboer osv. kunne identifisere denne ?arrestasjonskåte? polititjenestemannen i slåbrokk…. Således kunne avisen like godt i sin reportasje gått ut med bilde, navn og adresse på klageren, ikke minst på bakgrunn av at han er den eneste polititjenestemann med tjenestehund som er bosatt i dette området. »
For øvrig mener klageren at TA har «gått enda lenger over streken» med formuleringer som er brukt i den oppfølgende artikkelen 15. oktober, blant annet » holdt i sjakk med politihund «. I etterkant av denne artikkelen skal klageren ha meddelt journalisten at han var i ferd med å bringe hele saken inn for PFU. Ifølge klageren skal journalisten da ha kommet med trusler om ytterligere avisomtale av ham.
TILSVARSRUNDEN:
Telemarksavisa er ikke på noe punkt enig i at man skulle ha brutt god presseskikk i denne saken. » Klageren har fått anledning til å gi tilsvar samme dag og på samme oppslag som saken er presentert . Det er også en sak der Skagerak Energi AS forteller at dette er første gang noen av deres strømavlesere blir møtt på denne måten. Noe som viser at reaksjonene til den omtalte strømavleseren ikke er unaturlige.»
«Klageren trekker inn en rekke forhold som sikkert har vært problematiske for ham – men som vi ikke kan se er relevante i denne saken. At journalisten som fikk tipset – overlot
jobben til en som ikke hadde bindinger til de involverte i saken er, etter vårt syn, ikke brudd på god presseskikk men det motsatte. »
Avisen forsvarer journalistenes arbeidsmetode: «Alle parter i saken har fått god mulighet til å belyse saken. Dette gjør at leserne kan danne seg et realistisk bilde av hendelsesforløpet. Påstander i saken er dokumentert så langt det lar seg gjøre, og blir langt på vei bekreftet av klager i sin detaljerte klage. Uenigheten om det springende punkt, klokkeslettene, er også tydelig kommet fram i TAs fremstilling av saken, der påstand står mot påstand ..» TA forstår at saken kan ha vært en belastning for klageren, men mener likevel at kravet til aktsomhet er ivaretatt.
Til slutt skriver avisen: «Strømavlesing er blitt en viktig inntektskilde for mange lag og organisasjoner, og det er viktig for de som reiser rundt at de kan utføre oppdraget på en trygg og god måte. Skagerak Energi AS har merket seg situasjonen som oppsto og vil se hva de kan gjøre rundt disse forholdene.»
Klageren synes TA «på en måte forsøker å bagatellisere det hele, nærmest å ?tone saken ned?». Igjen hevder klageren at det måtte ligge hevnmotiver bak avisens reportasje. Det vises på ny til at det var Sverstads «bestekamerat» i redaksjonen som tok den første telefonen til klageren. Han hevder videre at journalisten som skrev reportasjen bare har sitert ham på det som «passet» med Sverstads versjon. Dessuten er klageren «dypt uenig» i at han i klagen langt på vei bekrefter Sverstads versjon av hendelsesforløpet.
Telemarksavisa har ikke hatt noe å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Telemarksavisa (TA), med utgangspunkt i hva en strømavleser for et lokalt energiselskap hadde hatt av skremmende opplevelse ved hjemmebesøk hos en politimann. Sistnevnte påklager reportasjen, som han mener det ligger hevnmotiver bak, og er egnet til å sverte og latterliggjøre ham. Klageren mener opplysningene som gis gjør ham lett gjenkjennelig i lokalmiljøet. Dessuten hevder klageren at reportasjen er et resultat av kameraderi, siden strømavleseren skal være «bestekamerat» med journalisten han først ble kontaktet av. I klagen inngår også at opprinnelige usanne påstander gjentas i en senere oppfølgende artikkel.
Telemarksavisa anfører at saken raskt ble overlatt til en medarbeider som ikke hadde bindinger til noen av de involverte. Avisen påpeker videre at klageren fikk komme samtidig til orde med sin versjon. TA mener derfor at leserne har kunnet danne seg et realistisk bilde av hendelsesforløpet, og at påstander i saken langt på vei blir bekreftet i den detaljerte klagen. Avisen anser også at punkter der påstand står mot påstand, kom godt fram i reportasjen.
Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk.»
I det påklagede tilfeller mener utvalget at Telemarksavisa måtte være i sin fulle rett til å omtale hendelsen, ved å ta strømavleserens beskrivelse på alvor, ikke minst fordi han var villig til å stå åpent fram. Utvalget anser dessuten at klageren ble gitt god mulighet til samtidig å komme med sin versjon, som på vesentlige punkter sammenfaller med hva strømavleseren forteller. Slik utvalget ser det, må klageren i egenskap av politimann kunne tåle at det blir satt et kritisk søkelys på hans handlemåte, selv om det hele fant sted utenom tjenesten.
For øvrig finner ikke utvalget grunnlag for å anta at det skulle ligge «kameraderi» og «hevnmotiver» bak reportasjen. Etter utvalgets mening har redaksjonen handlet på en fullt ut akseptabel måte ved å la en medarbeider uten bindinger til noen av partene ta seg av den opprinnelige reportasjen og oppfølgingen, som utvalget heller ikke finner klanderverdig.
Telemarksavisa har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 21. desember 2004
Odd Isungset,
John Olav Egeland, Annette Groth,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller