Adv. Berit Reiss-Andersen p.v.a. klient mot Aftenposten

Aftenposten.no brakte tirsdag 7. august 2007 en artikkel med tittelen «Politiet: – Sentral i Vestfold-liga». Ingressen:
«Rolf Tore Kjæran (44) er blant seks personer som er siktet for fakturabedrageri. Nettverket rundt ham har ifølge politiet tjent rundt 25 millioner kroner på falske faturaer.»
Videre i teksten:

«Rolf «Roffe» Tore Kjæran (44) ble rikskjendis i 1998, da nakenbilder han hadde tatt av popstjernen Lene «Aqua-Lene» Nystrøm brått dukket opp i bladet Se og Hør. Nå er den bedrageridømte mannen i søkelyset for noe helt annet: Han er blant seks personer – fire menn og to kvinner – i Vestfold som er under etterforskning av politiet, siktet for omfattende fakturabedrageri. Det såkalte «Vestfold-nettverket» skal ha tjent rundt 25 millioner kroner på falske fakturaer, bekrefter politiet.»
Siktet for bedrageri (mellomtittel)
De har masseutsendt fakturaer for tjenester ingen har bestilt, og politiet har etterforsket nettverket siden juni i fjor.
-Vi etterforsker nå om dette kan kalles kreativ markedsføring, eller om det kan kalles fakturasvindel eller bedrageri. Men vi mener det er skjellig grunn til å mistenke dem for fakturasvindel, og har siktet dem for bedrageri, sier

politiinspektør Jan Stapnes, som er leder for Økoteamet i Vestfold politidistrikt, til aftenposten.no. Vestfoldpolitiet har fått bistand fra Økokrim i saken.
– Driver ikke med det (mellomtittel)
– Jeg kjenner ikke til at jeg er under etterforskning, og synes det er merkelig at dette dukker opp nå. Jeg driver ikke med noen katalogvirksomheter, og har ikke gjort det på lenge. Utover det vil jeg ikke kommentere saken, sier siktede Rolf Tore Kjæran til aftenposten.no. Men aftenposten.no har dokumentasjon på at Kjærans selskap har vært aktiv i utsending av fakturaer så sent som i januar i år.»

Det opplyses senere i artikkelen at Kjæran tidligere er dømt to ganger for liknende forbrytelser. «I 1998 ble Kjæran dømt til seks måneders fengsel for å ha fakturert for en CD-rom-plate som «kundene» ikke hadde bestilt. I 2003 ble han dømt til åtte måneders fengsel for å ha fakturert «kundene» sine for et medlemskap i det såkalte BedriftslederForbundet – som viste seg å ikke være et reelt forbund.»

Artikkelen er kun publisert på nett.

KLAGEN:

Klager er den omtalte Rolf Tore Kjæran, via advokat. I klagebrevet vises det til punkt 4.7 i Vær Varsom-plakaten, som oppfordrer pressen til å vise varsomhet med identifisering i forbindelse med omtale av straffbare og klanderverdige forhold. Det vises til at Kjæran ikke er en ”offentlig person” eller er ”offentlig kjent”. Klageren mener at en omtale av Kjæran i 1998 i forbindelse med nakenbilder av Aqua-Lene neppe kan begrunne identifiseringen i det påklagede tilfellet. Heller ikke det faktum at klageren ble dømt for bedrageri både i 1998 og 2003 kan, ifølge klageren, begrunne identifiseringen. I klagebrevet anføres det at identifiseringen har skjedd på en særlig krenkende måte, nemlig ved bruk av både navn og bilde.

I klagen anføres det videre at aftenposten.no har forhåndsdømt klageren ved å trekke inn tidligere dommer. Det vises i den sammenheng til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5. I tillegg hevdes det også at avisen har brutt punkt 4.1, ved å ikke ha utvist tilstrekkelig saklighet og omtanke.

Klageren mener å ikke ha fått reell mulighet til samtidig imøtegåelse, selv om han ble intervjuet og dermed fikk uttale seg i den påklagede artikkelen. Advokaten skriver: «Kjæran ble rett nok oppringt av journalist Ihlebæk i forkant av artikkelen. Han ble bedt om å kommentere at han var siktet, hvilket han avslo. Kjæran er for tiden syk og ble oppringt i sitt hjem. I en straffesak bør journalisten særskilt undersøke om siktede er reprentert ved forsvarer. Siden jeg er offentlig oppnevnt er politiet vel kjent med dette og journalisten burde ha undersøkt om siktede er representert.»

TILSVARSRUNDEN:

Aftenposten anfører i sitt tilsvar at det først og fremst er begivenhetene i 1998-99 som er bakgrunnen for at avisen valgte å identifisere klageren. Avisen peker på at virksomheten med fakturasvindel forutsetter en lav profil. «Det må derfor være en oppgave for pressen å avdekke denne virksomheten, også personene bak», heter det i avisens tilsvar. «Nettopp det at han er domfelt for lignende virksomhet, siste gang så sent som for fire år siden, tilsier at han er en gjenganger det er all grunn til å advare bedriftene mot.»

Med hensyn til klagepunktet om manglende reell mulighet til samtidig imøtegåelse, viser Aftenposten til at klageren ble oppringt to ganger. Første gang ble han fortalt hva saken gjaldt, og ba da avisen ringe opp igjen en halvtime senere, noe avisen gjorde. Ifølge Aftenposten var han knapp i kommentarene, men ble sitert på at han ikke var kjent med at han var under etterforskning og at han ikke drev med katalogvirksomhet. Avisen mener kravet om samtidig imøtegåelse er oppfylt, og understreker at klageren ikke opplyste om at han hadde en forsvarer. «Uansett kan vi ikke være forpliktet til å innhente kommentar fra forsvareren, når vi har snakket med siktede selv.»

Avisen anfører avslutningsvis at det må være legitimt for aftenposten.no å avdekke et nettverk som arbeider for å lure et stort antall bedrifter for millionbeløp og at det må være legitimt å identifisere sentrale personer som er siktet i saken.

I klagerens tilsvar gjentas argumentene om at han ikke er å anse som en person som har søkt offentlighet, og at tidligere omtale og domfellelser ikke kan gi grunnlag for identifisering. Klageren kan heller ikke se at identifisering var påkrevd for å beskytte allmennhetens interesser ved å advare mot kataloghaier. I tilsvaret gjentas også tidligere anførsler om at den påklagede artikkelen både var usaklig og forhåndsdømmende, og at den har skapt et feilaktig inntrykk av klageren som en kriminell.

Det opplyses til slutt at anførselen om brudd på punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse frafalles.

Aftenposten har registrert at klageren har frafalt punktet om samtidig imøtegåelse, og gjentar i all hovedsak sine synspunkter fra første tilsvar.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nettartikkel på aftenposten.no om at en navngitt og avbildet person bosatt i Vestfold er siktet for bedrageri i forbindelse med utsendelse av falske fakturaer. Klager er den omtalte mannen. Han mener avisen har brutt god presseskikk ved å identifisere ham, og at avisen dessuten har forhåndsdømt ham ved sin omtale. Et klagepunkt om manglende mulighet til samtidig imøtegåelse er senere frafalt.

Aftenposten.no avviser klagen på alle punkter. Avisen mener klagerens tidligere domfellelser for tilsvarende forhold, og samfunnets behov for å få kjennskap til hvem som driver virksomhet som den omtalte, gir grunnlag for identifisering. Avisen kan heller ikke se at klageren er blitt forhåndsdømt i omtalen.

Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, som maner til varsomhet med identifisering av personer som er involvert i straffbare eller klanderverdige forhold, og der det videre heter at identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov.

I det påklagede tilfellet mener utvalget imidlertid at Aftenpostens nettutgaves identifisering var akseptabel fordi kunnskap om klagerens identitet kan være av samfunnsmessig betydning. Utvalget legger videre vekt på at klageren var siktet og at han har to dommer bak seg for lignende aktivitet. Dessuten fikk han anledning til samtidig imøtegåelse.

Aftenposten.no har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 23. oktober 2007

Odd Isungset,
Kirsti Nielsen, Sigrun Slapgard, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Trygve Wyller