Adv. Bjørn Nærum p.v.a. klient mot Telemarksavisa

SAMMENDRAG:
Telemarksavisa brakte fredag 1. november 2002 en restaurantanmeldelse under tittelen
«Bra brød og brokkoli» . I ingressen står det:

«Zorba på Langbryggene i Skien kaller seg restaurant. Det er mildt sagt en drøy påstand».

Oppslaget er illustrert med et bilde inne fra restauranten. I billedteksten står det:

«Stillstand: Interiøret på Zorba er nesten uforandret siden stedet het Showboat tidlig på 80-tallet. Da vanket det i det minste duker på bordene. Nå minner stedet mer om en middels pub i East End, London ? også kulinarisk».

I teksten går det fram at Zorba er en italiensk-gresk restaurant. «Interiøret er nesten ikke rørt siden Showboats dager. Mahognyfisert treverk og sandblåst ornamenterte glasspeil, messinglamper og koøyene skal illudere miljø i kongeskips-klasse. Noen småbilder med greske motiver og noe ?gresk? og ?italiensk? tingeltangel kunne like gjerne ha vært sendt på loppemarked». Og videre: «Ikke duker på bordene. Ikke spisebrikker. En flekkete plastløper i ubestemmelig rødfarge med sigarett svimerker?Et pluss for komfortabel avstand mellom bordene. Spisekartene er slitte, rufsete og klebrige etter års bruk. Og selve menyen er tynn. Fem forretter, fem hovedretter og en håndfull desserter. Det eneste ?greske? er souvlaki og shish kebab».

Under subtittelen «Skrekk og gru», omtales Mezé-en som patetisk. «En asjett med tyntflytende zaziki uten hakket slangeagurk. Et stykke karakterløs fetaost. Et par spiseskjeer hermetiske reker, og en haug kinakål med to små tomatbåter og av alle ting ? thousand island(!). Ikke en gang en skarve oliven. ?Skrekk og gru. En ekte Zorba ville ha myrdet for en sånn fornærmelse».

Biffen omtales som «i beste fall ytrefilet og kan så vidt kalle seg mør. Og igjen, sesam sesam: Et lass med kinakål og thousand island. Det er nesten ikke til å tro. Husets saus hører ikke hjemme på en restaurantbiff. Den smaker rett og slett som 1960-talls kjøttkakesaus, laget på datidens fikse blokker fra Toro, pluss pulverpepper og kanskje en skvett husholdningsfløte. Skarp og treen i smaken. Men brokkolien er god. For en gangs skyld ikke ihjelkokt».

Avslutningsvis står det at «Zorba i Skien er ikke noe annet enn en kafeteria i en talentløs restaurant-forkledning».

Under en sideramme med tittelen «Restaurat-GUIDEN», står det listet opp ti restauranter Telemarkavisa har besøkt siden august 2002. Til hver av dem følger et par linjers referat fra omtalen.

KLAGEN:
Klageren, innehaverne av restaurant Zorba, representert ved advokat, peker på at restauranten «har holdt det gående med samme drivere i 13 ½ år». Klageren mener at «formålet med spalten vil være å påpeke både sterke og svake sider ved det spisestedet som omtales. I dette aktuelle tilfellet forlates området for saklig og konstruktiv kritikk. Skribenten lar det gå over i generelt harselas over stedet».

Klageren viser blant annet til følgende eksempler:
«Noen småbilder med greske motiver og noe ?gresk? og ?italiensk? tingeltangel kunne like gjerne ha vært sendt på loppemarked».
«?Skrekk og gru. En ekte Zorba ville ha myrdet for en sånn fornærmelse».
«Husets saus hører ikke hjemme på en restaurantbiff. Den smaker rett og slett som 1960-talls kjøttkakesaus, laget på datidens fikse blokker fra Toro, pluss pulverpepper og kanskje en skvett husholdningsfløte».

Videre påpekes det som galt når avisen beskriver biffen som «??i beste fall ytrefilet? . Det er indrefilet som serveres».

Klageren mener «avisa burde ha tenkt gjennom hvilke dramatiske konsekvenser artikkelen i sin form kunne føre med seg?Skien er en liten by. Alle vet hvem som står bak Zorba. Disse føler seg såret, krenket og uthengt ved artikkelen.

TILSVARSRUNDEN:
Telemarksavisa mener det er relevant å kommentere utseendet og atmosfæren i restaurantlokalene innenfor sjangeren anmeldelse. Etter redaktørens syn må «restaurant-anmeldelser [..] betraktes på linje med anmeldelser av andre kommersielle produkter og profesjonelle opplevelser som tilbys allmennheten… Det er vår mening at alle som tilbyr noe innenfor et profesjonelt fag og lever av det de leverer, bør tas på alvor og behandles kritisk». Telemarkavisa mener også at klageren med sine 13 års erfaring fra Zorba «burde kjenne avisens praksis med restaurantanmeldelser, og således forstå prinsippene i disse». Videre anfører redaktøren at innehaverne av restauranten mange ganger er blitt tilbudt å påpeke eventuelle faktiske feil. Det har de ikke ønsket. Vi har også presisert at våre Synspunkt-sider er åpne for leserinnlegg».

Klageren har ingen ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en restaurantanmeldelse i Telemarksavisa (TA). Klageren, innehaveren av restauranten, representert ved advokat, mener omtalen av restauranten er usaklig og harselerende. Klageren viser blant annet til at en rett omtales som en fornærmelse «en ekte Zorba ville myrdet for», og at veggpryden beskrives som klar for loppemarkedet. Etter klagerens mening har ikke TA tenkt gjennom hvilke dramatiske konsekvenser en slik artikkel kan få for spisestedet.

Telemarksavisa mener restaurantanmeldelser må betraktes på linje med anmeldelser av andre kommersielle produkter som tilbys allmennheten. Redaktøren kan ikke se at avisen har opptrådt usaklig og harselerende i sin omtale, og mener det var relevant å kommentere utseendet og atmosfæren i lokalet. TA påpeker at innehaverne av restauranten er blitt tilbudt å komme til orde med leserinnlegg uten å benytte seg av dette.

Pressens Faglig Utvalg har gjentatte ganger uttalt at det må være stor takhøyde for hva som må kunne aksepteres på kommentarplass i pressen. Dette synspunktet må særlig gjelde for anmeldelser, hvor utgangspunktet er faglig kompetanse og subjektiv oppfatning.

Utvalget vil imidlertid på generelt grunnlag påpeke at selv om anmeldere må ha en stor frihet til å gi uttrykk for sterke subjektige oppfatninger, må det også her skilles mellom bruk av sterke karakteristikker og framsettelse av konkrete beskyldninger som ikke blir dokumentert. Det ligger i dette at det må være rom for høyst ulike oppfatninger og meninger i anmelderspaltene, uten at dette på noen måte er i strid med god presseskikk.

I det påklagede tilfellet kan utvalget forstå at omtalen kan oppfattes som usaklig og urimelig av klageren. Men selv om beskrivelsene og karakteristikkene i restaurantanmeldelsen er svært sterke, er de etter utvalgets mening likevel innen for de vide rammer som må gjelde på anmelderplass.

Telemarksavisa har ikke brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 25. februar 2003
Thor Woje,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen