Liv Helene Haga mot Karmøynytt

Karmøynytt publiserte onsdag 27. februar en artikkel i papiravisen om en varslingssak. Tittelen på avisens forside var «Ansatte varslet om arbeidsforholdene: Barnevernet granskes». I artikkelen ble lederen for barnevernet sitert på at hun ikke kunne uttale seg og henviste avisen til personalsjefen for uttalelser i saken.

Onsdag 6. mars 2013 publiserte avisen en ny artikkel om saken. Tittelen på forsiden var
«- Mobbet og trakassert av barnevernleder» med undertitlene «* Spiller på frykt * Går ut over barna * Varslet kommunen * Plukket ut egne støttespillere».

Inne i avisen ble saken presentert over to sider. Det fremgikk av artikkelen at det både var nåværende og tidligere ansatte i Karmøy som hadde varslet om det de mente var mobbing og trakassering av barnevernleder. Varslernes advokat ble intervjuet, og personalsjefen i Karmøy. I en underartikkel intervjues to kvinner som hadde skrevet bøker om barnevernet i Karmøy. De uttalte at de ikke er overrasket over situasjonen.

Det ble også publisert en lederartikkel med tittelen «Et alvorlig problem». Artikkelen rettet kritikk mot kommunen lot barnevernlederen sitte i stillingen mens granskningen pågikk.

Onsdag 13. mars ble det publisert nok en papirartikkel om saken. Tittel: «Politikerne orientert om barnevernlederen».

Onsdag 24. april blir det publisert en nettartikkel med tittelen «- Ikke mobbing eller trakassering». Det fremgikk av artikkelen at resultatet av granskning forelå:

«Etter å ha snakket med 22 ansatte i avdelingen konkluderer han (organisasjonspsykologen) med at det ikke finnes dokumentasjon på at det forekommer mobbing eller trakassering ved barnevernstjenesten. I møtet som ble lukket for media fortalte han videre at ansatte ikke opplever at de blir utsatt for mobbing eller trakassering og at de heller ikke har observert at andre ansatte blir utsatt for dette.»

Onsdag 21. august ble granskningsrapporten omtalt i papiravisen (se side 6 i sammendraget som omhandler tillegget til tilsvarsrunde).

KLAGEN:

Klager er den omtalte barnevernlederen. Hun reagerer på den massive omtalen saken fikk og at dette ikke står i forhold til den plass «frikjenningen» fikk.

Klager reagerer spesielt på forsiden 6.mars. Det vises til at Karmøynytt er en gratisavis som når ut til «alle» og blir liggende bunkevis i butikkene til neste avis kommer ut (dvs én uke). Hun skriver: «Denne måten å profilere en slik sak på, har ført til stor personlig belasting for meg. I tillegg til manglende mulighet for å forsvare seg i det offentlige rom, er jeg urettmessig uthengt i nærmiljøet som en mobber og trakasserer. Dette har blant annet ført til personlig trusler og ubehagelig beskyldninger, samt manglende tillit til meg og barneverntjenesten sitt nødvendige arbeid, basert på feilaktige opplysninger. Å presentere konklusjonen på en slik måte at nesten ingen får den med seg når jeg blir «frikjent», står ikke i stil med uthengingen i forkant.»

Klager reagerer også på at privatpersoner fritt får uttale negativt om kommunens barnevern og barnevernslederen. Klager reagerer på måten avisen har tatt parti på.

TILSVARSRUNDEN:

Karmøynytt viser til tidligere omtalte saker om barnevernet i Karmøy, og skriver: «Karmøynytt har i omtale av barnevernssaker tatt særlig hensyn til etiske problemstillinger og har i tråd med god presseskikk gitt involverte full anledning til å komme med tilsvar, noe som kan dokumenteres. […]Da vi i vinter/tidlig vår fikk informasjon om at det var opprettet en varslingssak mot barnevernleder Liv Helene Haga hadde jeg samtaler med
både helse- og sosialsjef samt personalsjefen i Karmøy kommune om dette. I et intervju med Karmøynytt den 6. mars forteller varslernes advokat, Bjørn O. Bjørnnes at nåværende og tidligere ansatte har beskrevet en leder (Haga) som spiller på frykt. De omtalte arbeidsstedet som et regime som ødelegger de ansatte. Her kommer det også frem at de mener lederstilen går ut over barna som er under barnevernets omsorg. Disse påstandene og påløpende granskning mot en av kommunes mest fremtredende ledere, samt omfanget av saken gjorde at jeg fant det helt naturlig å omtale varslingen og deler av innholdet. I god tid før saken ble publisert i Karmøynytt, den 22. februar sendte jeg en epost til Liv Helen Haga der hun fikk anledning til å komme med et tilsvar til kritikken/opplysningene som kom frem mot henne i varslingen. Hun svarte da følgende: «Hei igjen. Jeg kan dessverre ikke svare på disse spørsmålene. Du må nok forholde deg til personalsjefen sitt svar på dette».»

Videre skriver avisen: «Da resultatet av granskningen ble presentert den 24.04.13 var undertegnede bevisst på å få ut informasjon om resultatet på våre nettsider, så fort det lot seg gjøre. Ettersom dette var en onsdag kveld, ville det etter min vurdering være urimelig for samtlige involverte, (ikke minst Haga) at vi ventet en hel uke med å presentere konklusjonen i neste papirutgave. Karmøynytts nettsider med sine nær 25.000 ukentlige lesere når også i større grad ut til publikum enn papirutgaven, slik at alle som fulgte saken skulle være godt oppdatert om utfallet.» Det vises til artikkelens overskrift var: » – Ikke mobbing eller trakassering» med ingressen: «Konklusjonen klar etter granskning av barnevernlederen i Karmøy.»[…]«I følge Haga fremstod dette som en liten notis på vår nettside, noe jeg er sterkt uenig i.»

I ettertid har avisen fått innsyn i rapporten, og avisen mener Hagen ikke er så frikjent som hun selv skriver i klagen: «I rapporten som Haga mener frikjenner henne for beskyldningene som er fremsatt i varslingen blir det altså gitt tydelige råd om at barnevernleder må få endret sine arbeidsoppgaver i fremtiden og at adferden kan vurderes som uheldig og delvis kritikkverdig. Disse opplysningene har Karmøy kommune prøvd å holde skjult for offentligheten i etterkant av granskningen.» Det vises også til at varslerne på langt nær har «lagt saken død».

Det avvises at privatpersoner fritt får uttale seg negativt om barnevernet og barnevernslederen: «Som ansvarlig redaktør står jeg fullt og helt inne for måten og metodene som er brukt når jeg har dekket denne og andre saker om barnevernet i Karmøy. Vi kommer også i tiden fremover til å skrive saker som omtaler barnevernet og vil selvfølgelig forholde oss både til nyhetskriterier, kildekritikk og Vær Varsom-plakaten i vår dekning av etaten og dens leder.»

Klageren mener tilsvaret bekrefter påstander om at Karmøynytt «ikke er objektive og saklige i sin oppfatning og presentasjon av saken». […] «Tvertimot plukker han ut enkeltstående setninger fra en helhet og tolker dette negativt, i tråd med det den ene parten i saken sier.»

Det vises til at de to kvinnene i underartikkelen uttaler seg etter å ha blitt referert uttalelsen fra varslerens advokat, og klager skriver: «De representerer ingen organisasjon, kun seg selv og sine egne negative forestillinger om barnevernet generelt og Karmøy spesielt. Disse to privatpersonene er i flere av Karmøynytt sine saker, brukt som ekspertise. De har IKKE skrevet bøker om barnevernet i Karmøy slik det står i artikkelen, men presentert ulike barnevernklienter fra Rogaland sine negative opplevelser i bokform.»

Karmøynytt skriver: «Det er hevet over enhver tvil at vår oppgave i pressen er å avdekke kritikkverdige forhold. Derfor har vi i overnevnte varslingssak og en rekke andre saker rundt barnevernet i Karmøy tatt på alvor bekymringer i lokalsamfunnet rundt måten etaten arbeider på.»

Det gis flere eksempler på publiserte artikler som har omtalt kritikkverdige forhold i barnevernssaker i Karmøy, og redaktøren skriver: «Liv Helene Haga har i samtlige av sakene fått muligheten til å forklare seg og komme med tilsvar.»

Hva gjelder de to kvinnene som ble intervjuet, skriver avisen: «Dette er to tidligere ansatte i barnevernet som har skrevet to bøker der de tar for seg hvordan fosterforeldre og biologiske foreldre har opplevd samarbeidet med barnevernet. I varslingssaken tok jeg kontakt med forfatterne ettersom de tidligere har uttalt at situasjonen internt i barnevernet går ut over saksbehandlingen og at saker bør vurderes på nytt. Det var derfor naturlig at de fikk følge opp dette da seks nåværende og tidligere ansatte i barnevernet påstod at de ble mobbet og trakassert av leder og at den vanskelige arbeidssituasjonen har går ut over barna og saksbehandlingen.»

Redaktøren peker igjen på det kritikkverdige i at klager var i stillingen mens granskningen pågikk. Han skriver: «I mitt arbeid med saken har jeg avdekket at Haga i denne perioden fikk full tilgang til forklaringene til samtlige av varslerne og identiteten deres. Dette ble en stor tilleggspåkjenning for varslerne som mener at handlemåten er et klart brudd på arbeidsmiljøloven i varslingssaker. Medarbeidere i barnevernet som Karmøynytt har vært i kontakt med den siste tiden forteller at Haga oppsøkte dem mens de ble intervjuet av granskeren for å forhøre seg om hvordan det gikk. Av de 22 som ble intervjuet var ni ledere, verneombud eller tillitsvalgte. I følge varslernes advokat, Kurt O. Bjørnnes vil Karmøy kommune bli meldt til arbeidstilsynet og diskriminerings- og likestillingsombudet for måten de har håndtert varslingssaken.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en varslingssak omtalt i Karmøynytt, der kommunen hadde iverksatt granskning av barnevernlederen etter at nåværende og tidligere ansatte hadde meldt fra om det de mente var mobbing og trakassering. Noen uker senere ble det publisert en nettartikkel om resultatet av granskningen, der kom det frem at det ikke var dokumentert mobbing eller trakassering.

Klager er den omtalte barnevernlederen. Hun reagerer på den massive omtalen saken fikk, og spesielt reageres det på forsidebruken. Klager mener seg urettmessig uthengt i nærmiljøet som en mobber og trakasserer, og mener omtalen ikke står i stil til den plass «frikjenningen» fikk. Klager mener også avisen tar parti i saken.

Karmøynytt avviser klager. Det vises til tidligere omtale av kritikkverdige forhold i barnevernet, og at klager i alle artiklene har fått mulighet til å uttale seg. Det vises til at avisen er henvist til personalsjefen i kommunen. Videre opplyser avisen at da resultatet fra granskningsrapporten forelå, ble det prioritert å få dette raskt ut på nett i stedet for å vente til neste papirutgave ble publisert.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis slå fast at Karmøynytt var i sin fulle rett til å omtale varslingen og til å sette et kritisk søkelys på barnevernleder. Utvalget har flere ganger uttalt at personer som i kraft av sin stilling besitter tillit og ansvar må akseptere et kritisk søkelys på forhold som kan ha betydning for utøvelsen av stillingen. At den angrepne har begrenset mulighet til å uttale seg om saken, kan ikke forhindre omtale så lenge omtalen ellers er innenfor det presseetisk akseptable og begrunnet i et berettiget informasjonsbehov.

Utvalget kan forstå at den påklagede dekningen oppleves belastende, spesielt når klageren selv vanskelig kan gå ut og forsvare seg. Utvalget minner pressen om at en slik situasjon forsterker kravet til varsomhet i presentasjon og saksframstilling. Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Likevel finner utvalget at selve omtalen er innenfor det presseetisk akseptable. Det kommer tydelig frem at dette er forhold som er under granskning, og kommunen får mulighet til å uttale seg.

Det som imidlertid ikke er presseetisk akseptabelt, er omtalen av utfallet av granskningen. Som det heter i Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, er det god presseskikk å omtale rettskraftige avgjørelser i saker som har vært omtalt tidligere. Utvalget har tidligere uttalt at det samme bør gjelde i saker der det har vært rettet alvorlige anklager mot identifiserbare personer. I det påklagede tilfellet publiserte avisen granskningsresultatet på nett, men ikke i papiravisen. Utvalget har tidligere slått fast at der mediene har drevet omfattende dekning av en sak på én medieplattform, så er det god presseskikk at saken også avsluttes samme sted. Etter utvalgets mening skulle resultatet av granskningen vært omtalt i papiravisen.

På dette punkt har Karmøynytt brutt god presseskikk.

Oslo, 24.september 2013

Hilde Haugsgjerd
Alf Bjarne Johnsen, Håkon Borud, Martin Riber Sparre
Hadi Strømmen Lile, Georg Apenes, Henrik Syse

Karmøynytt tok kontakt med sekretariatet etter PFUs avgjørelse for å forklare at avisen hadde omtalt granskningsrapporten og resultatet i papiravisen. Det ble vist til en e-post sendt oss 19. august, men som dessverre ikke ble registrert. Sekretariatet besluttet derfor å gjenåpne saken, og informerte partene om at alt etter 19. august ble nullstilt (uttalelsen fra PFU er derfor ikke publisert). Nedenfor følger et tillegg til tilsvarsrunden:

Karmøynytts redaktør skrev følgende i e-posten:

«Jeg viser til kommentaren jeg sendte til dere den 14.08.2013 vedr. sak 204/13.
Karmøynytt ved undertegnede jobber fortsatt med varslersaken som dannet grunnlaget for Liv Helenes Haga sin klage mot Karmøynytt tidligere i sommer. Førstkommende onsdag trykker vi en ny sak om varslingen og jeg ber dere ta denne med i videre vurdering av saken da det fremkommer vesentlige opplysninger. Se vedlegg.»

Vedlagt var manus til en artikkel som ble publisert onsdag 21. august. På forsiden stod stikktittel: «Politikertopp refser kommunes granskning av barnevernleder:» og tittelen
«Nektes innsyn» med henvisningstekst: «Har oversett, bagatelisert og bortforklart alt det kritikkverdige». Inne i avisen stod tittelen «Melder kommunen til arbeidstilsynet» og ingressen:

«Fire nåværende og tidligere ansatte i barnevernet i Karmøy varsler at de vil melde kommunen til arbeidstilsynet som følge av granskningen av barnevernslederen tildigere i år. De ansatte reagerer sterkt på at barnevernslederen fikk full innsikt i innholdet i varslingsdokumentene mens granskningen pågikk, og at granskerne unnlot å snakke med dem om hva de hadde opplevd på arbeidsplassen.»

Artikkelen inneholdt følgende faktaboks med tittel «Bakgrunn»:

«I desember i fjor varslet seks nåværende og tidligere ansatte i Karmøy barnevern om at de var utsatt for mobbing og trakassering av barnevernlederen. På bakgrunn av dette engasjerte Karmøy kommune selskapet Organisasjonspyskolog Bjørn Inge Raknes for å granske arbeidsforholdene i etaten. Etter seks uker med samtaler med 22 ansatte konkluderer Raknes med at han ikke kan finne dokumentasjon på at det forekommer mobbing eller trakassering ved barnevernstjenesten. Samtidig presiserer han at ansatte har opplevd uheldig og kritikkverdige hendelser med barnevernleder og at kommunen må vurdere mulige reaksjoner ovenfor vedkommende.»

Klager kom med følgende tilbakemeling:

«Min kommentar til dette er at denne saken som er presentert over flere sider, er basert på synspunkter fra den ene parten. Jeg mener at Karmøynytt i denne saken oppfordrer til konflikt mellom ulike aktører og fremmer synspunkter som allerede er tilbakevist som usanne.

Jeg mener at denne presentasjonen er partisk og aggressiv. Det blir plukket ut enkeltsitater og gjort vurderinger av enkeltsituasjoner – noe jeg mener at Karmøynytt ikke har kompetanse til å vurdere rekkevidden av, og allmennheten ikke har interesse av.

Denne artikkelen gir på ingen måte en avslutning av min arbeidsgivers konklusjon i varslingssaken mot meg. Tvert imot plukkes det i interne saksdokumenter som er en del av arbeidsgivers bakgrunn i en personalsak. Karmøynytt opptrer som om den ikke stoler på kommunen sin dømmekraft, og derfor går ut med en partisk og delvis usann kritikk.

Jeg fastholder at den konklusjon som er sendt meg og partene i brev fra kommuneadvokaten og som er sendt PFU tidligere i tilsvarsrunden, er den faktiske avslutningen i personalsaken som omhandler meg. Dette er ikke blitt presentert på en skikkelig måte i papiravisen.

At Karmøynytt – etter at tilsvarsrunden i min klagesak til PFU er avsluttet – fletter inn en delkonklusjon fra en intern rapport i sin ensporede negative artikkel, gir på ingen måte en fullgod avslutning av den saken han åpnet. Han har allerede hatt en mulighet til å skrive om dette og få saken ut av verden i minnelighet, noe han tilbakeviste i tilsvarsrunden.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en varslingssak omtalt i Karmøynytt, der kommunen hadde iverksatt granskning av barnevernlederen etter at nåværende og tidligere ansatte hadde meldt fra om det de mente var mobbing og trakassering. Noen uker senere ble det publisert en nettartikkel om resultatet av granskningen, der kom det frem at det ikke var dokumentert mobbing eller trakassering. Fire måneder senere ble granskningsrapporten også omtalt i papiravisen.

Klager er den omtalte barnevernlederen. Hun reagerer på den massive omtalen saken fikk, og spesielt reageres det på forsidebruken. Klager mener seg urettmessig uthengt i nærmiljøet som en mobber og trakasserer, og mener omtalen ikke står i stil til den plass «frikjenningen» fikk. Klager mener også avisen tar parti i saken.

Karmøynytt avviser klager. Det vises til tidligere omtale av kritikkverdige forhold i barnevernet, og at klager i alle artiklene har fått mulighet til å uttale seg. Det vises til at avisen er henvist til personalsjefen i kommunen. Videre opplyser avisen at da resultatet fra granskningsrapporten forelå, ble det prioritert å få dette raskt ut på nett i stedet for å vente til neste papirutgave ble publisert. Det vises ellers til omtale av rapporten i papiravisen noen måneder senere.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis slå fast at Karmøynytt var i sin fulle rett til å omtale varslingen og til å sette et kritisk søkelys på barnevernleder. Utvalget har flere ganger uttalt at personer som i kraft av sin stilling besitter tillit og ansvar må akseptere et kritisk søkelys på forhold som kan ha betydning for utøvelsen av stillingen. At den angrepne har begrenset mulighet til å uttale seg om saken, kan ikke forhindre omtale så lenge omtalen ellers er innenfor det presseetisk akseptable og begrunnet i et berettiget informasjonsbehov.

Utvalget kan forstå at den påklagede dekningen oppleves belastende, spesielt når klageren selv vanskelig kan gå ut og forsvare seg. Utvalget minner pressen om at en slik situasjon forsterker kravet til varsomhet i presentasjon og saksframstilling. Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Likevel finner utvalget at selve omtalen er innenfor det presseetisk akseptable. Det kommer tydelig frem at dette er forhold som er under granskning, og kommunen får mulighet til å uttale seg.

Det som imidlertid ikke er presseetisk akseptabelt, er omtalen av utfallet av granskningen. Som det heter i Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, er det god presseskikk å omtale rettskraftige avgjørelser i saker som har vært omtalt tidligere. Utvalget har tidligere uttalt at det samme bør gjelde i saker der det har vært rettet alvorlige anklager mot identifiserbare personer. I det påklagede tilfellet publiserte avisen granskningsresultatet umiddelbart på nett, men ikke i papiravisen. Utvalget har tidligere slått fast at der mediene har drevet omfattende dekning av en sak på én medieplattform, så er det god presseskikk at saken også avsluttes samme sted. Etter utvalgets mening var det ikke tilstrekkelig å presentere konklusjonen i papiravisen fire måneder senere.

På dette punkt har Karmøynytt brutt god presseskikk.

Oslo, 29. oktober 2013

Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Henrik Syse, Hadi Strømmen Lile
Øyvind Brigg, Håkon Borud, Eva Sannum