Tove Pharo Ronde mot Finansavisen

Finansavisen brakte lørdag 27. september 2008 en nyhetsartikkel om skrivefeil i navn på norske bedrifter. Artikkelen hadde tittelen «Flår hytta før skinnet er skutt», og i ingressen sto det:

«Bidrar næringslivet til å ødelegge det norske språket? Det mener rådgiver i Språkrådet.»

I tillegg til Språkrådets rådgiver, uttalte også Tove Pharo Ronde seg i artikkelen. Ronde er daglig leder i NameAbrand, som utvikler navn til bedrifter. Under mellomtittelen «– Slår tilbake» refereres og kommenteres ett av Rondes utsagn:

«Hun sier at folk i merkevarebransjen er lidenskapelig opptatt av å motarbeide skrivefeil. Likevel finner vi flere skrivefeil i flere av produktene som har fått navn av NameAbrand, deriblant FriFiks, Falken Hjem Inntakt og Falken Hjem Beredt. Norske skriveregler tillater ikke stor bokstav midt i et ord. Sammensatte titler skal bare ha stor bokstav i det første ordet.»

Ronde var også avbildet i artikkelen, og i bildeteksten het det:

«BJELKEN I EGET ØYE: Tove Rohnde Pharo [sic] i Name-Abrand [sic] irriterer seg over næringslivets manglende språkferdigheter, men har selv gitt navn til produkter med skrivefeil.»

KLAGEN:

Klager er Tove Pharo Ronde, daglig leder i NameAbrand AS, som uttaler seg og omtales i artikkelen. Klageren reagerer på teksten til bildet av henne, samt kommentaren om at Finansavisen finner flere skrivefeil i produkter som NameAbrand har gitt navn. Hun anfører: «Jeg er ikke på noe tidspunkt blitt informert om at han [journalisten, sekr. anm.] ønsker å kritisere vårt arbeid, og finner det svært ufint å legge dette frem på denne måten.»

Klageren forklarer at hun ble kontaktet av Finansavisens journalist angående artikkelen «om firmanavn som var skrevet feil», og at hun uttrykte sine meninger om temaet, siden dette er et noe hun er «meget interessert i». Videre opplyser klageren at hun fikk sjekket det hun var sitert på før publisering, og at hun derfor ble «særdeles forbauset» da hun leste artikkelen på trykk og fant ovennevnte bildetekst og kommentar, som hun ikke hadde sett tidligere.

Etter klagerens mening, har journalisten benyttet en «ufin og dårlig arbeidsmetode». I tillegg mener hun at Finansavisen aldri klargjorde premissene for intervjuet, siden hun altså ikke ble orientert om bildeteksten og kommentaren om NameAbrands skrivefeil.

TILSVARSRUNDEN:

Finansavisen avviser at premissene for intervjuet ikke var klarlagt, og anfører: «Premissene for vår samtale var at Ronde skulle gi en ekspertuttalelse. Slik fremstår også Rondes sitater i artikkelen. Opplysningene om at også NameAbrand har laget feilaktige navn, er kun en korrekt tilleggsopplysning (…) [I]nformasjon som er åpent tilgjengelig på NameAbrands hjemmesider, kan umulig betegnes som en endring av premissene for intervjuet.» (Informasjonen Finansavisen henviser til, er listen over navn NameAbrand har utviklet. Sekr. anm.)

Finansavisen anfører også at intervjuet med klageren skjedde «tidlig i arbeidet med artikkelen», og at avisen da ikke kjente til at «også NameAbrand har gitt navn til produkter med skrivefeil». Slik avisen ser det, var opplysningen om NameAbrands skrivefeil «relevant og viktig», og avisen kan ikke se at den utgjør «et angrep som gir rett til tilsvar». For øvrig påpeker Finansavisen: «Poenget med artikkelen var å vise hvor vanlig det er med skrivefeil i firmanavn og produktnavn, ikke å påstå at denne praksisen er ulovlig.»

Finansavisen opplyser i tillegg at klageren har vært i kontakt med avisen i etterkant av publiseringen, og påpeker: «Hun fremmet her ingen krav om å få på trykk en kommentar eller rettelse til artikkelen.»

Klageren har etter dette ikke hatt ytterligere kommentarer til saken, og tilsvarsrunden ble dermed avsluttet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klager er daglig leder i et firma som utvikler navn for bedrifter. Hun påklager en artikkel i Finansavisen om skrivefeil i norske bedriftsnavn. Klageren uttalte seg om temaet i artikkelen, men anfører at Finansavisen aldri orienterte henne om det hun oppfatter som kritikk rettet mot hennes firma. Klageren mener derfor premissene for intervjuet ikke ble tilstrekkelig klarlagt, og at Finansavisen har benyttet seg av en ufin arbeidsmetode.

Finansavisen mener premissene for intervjuet var helt klare, og avviser at den skal ha brutt god presseskikk. Slik avisen ser det, var opplysningen om at klagerens firma selv har gitt navn til produkter med skrivefeil, kun en relevant og viktig tilleggsopplysning, og ikke et angrep som gir rett til tilsvar. Finansavisen bemerker også at klageren aldri har bedt om å få på trykk en kommentar eller rettelse til artikkelen.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis generelt minne om Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

Utvalget merker seg at klageren fikk lese gjennom uttalelsene sine før publisering, men at hun i denne sammenheng ikke fikk lese gjennom Finansavisens kommentar om klagerens egne skrivefeil. I lys av hva klageren uttaler seg om i den påklagede artikkelen, har utvalget forståelse for at hun reagerer på og finner avisens kommentar ubehagelig. Slik utvalget ser det, inneholder kommentaren imidlertid ingen sterk beskyldning som utløser retten til samtidig imøtegåelse.

Videre viser utvalget generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, der det heter: «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.» I denne sammenheng noterer utvalget seg klagerens anførsel om at hun ble kontaktet for å uttale seg om skrivefeil i bedriftsnavn, og at dette også er temaet i den publiserte og påklagede artikkelen.

Etter utvalgets mening er Finansavisens kommentar om klagerens egne skrivefeil en faktisk opplysning som er relevant i forhold til temaet i artikkelen. Selv om det ville vært mer redelig av Finansavisen om den hadde konfrontert klageren med at avisen ville omtale dette, kan ikke utvalget se at avisen hadde noen plikt til å gjøre det i det påklagede tilfellet. I denne sammenheng vil utvalget også minne om at det er opp til mediene selv å velge hvordan de ønsker å presentere stoffet.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Finansavisen ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 25. november 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse