Antirasistisk Senter v. informasjonsleder Henrik Lunde mot Klassekampen
Klassekampen brakte lørdag 3. september 2005 et debattinnlegg under vignetten «Signert» med tittelen «Revejegerne». Innlegget, som var signert Walid al-Kubaisi, var en kritikk av deler av norsk antirasisme, deriblant Antirasistisk Senter og SOS Rasisme. Innlegget var innledet slik:
« Institusjonelle antirasister burde ta et oppgjør med sin fremgangsmåte og taktikk, ellers vil de skade sin oppgave og redusere sin innflytelse på folk. Den norske antirasistiske bevegelsen har beriket den norske identitet med nye verdidimensjoner som likeverd og toleranse, og utvidet den norske kulturelle horisonten. Enhver bevegelse springer ut av entusiasme og begeistring, og dette er et uttrykk for intenst engasjement. Likevel burde denne bevegelsen gå gjennom konsekvensene av sin metode i de siste tredve år. Vi kan ikke unngå å se på de negative sider ved den.»
Og avsluttet slik:
«Antirasistene har presentert mange profilerte stemmer, som Thomas Hylland Eriksen og Marianne Gullestad som høynet debattnivået, likevel påstår jeg at den institusjonelle antirasistiske eliten som lever av rasisme, forurenser samfunnet med hysterisk trang til å dominere, stemple og anklage andre. Slik fascismen hindret den gode samtalen i samfunnet, har denne eliten gjort det samme. Der hvor det ikke finnes en god samtale, en reell dialog, en lovende kommunikasjon, finnes det ikke noe samfunn.»
Torsdag 15. september svarte Antirasistisk Senter, ved informasjonsleder Henrik Lunde, med et motinnlegg, under tittelen « Svar til Kubaisi ». Her het det blant annet: «Walid al-Kubaisi har et innlegg kalt «Revejegerne» i Klassekampen 3. september der antirasister blir beskyldt for det aller meste av onde og forferdelige ting. Kubaisi er i sin fulle rett til å blotte sin rumpe mot antirasister for å vise hva han mener om dem. Men innlegget er et så skittent og feigt angrep på de mange tusener som engasjerer seg mot rasisme i Norge at det ikke kan stå ubesvart.»
Også andre, enkeltpersoner og SOS Rasisme, tok til motmæle mot Kubaisis innlegg. Fredag 14. oktober brakte Klassekampen Kubaisis motinnlegg, som svar på alle innleggene som var kommet mot hans opprinnelige utspill. Innlegget hadde tittelen « Samvittighetsindustri – Revejegerne og Voltaires flue» Innlegget gjengis her i sin helhet:
«15. september svarer Henrik Lunde fra Antirasistisk senter meg med et vulgært språk og direkte sjikane: «Kubaisi er i sin fulle rett til å blotte sin rumpe mot antirasistene» og «innlegget er så skittent og feigt angrep på de mange tusener som engasjerer seg mot rasisme i Norge.» Er dette en faglig respons på antirasistisk vis? Jeg bruker ikke et slikt vulgært språk. Hvis antirasistene prøver å stoppe debatten, blir de som Voltaires flue: Voltaire forteller om en flue som ble irritert av et veggur. Fluen så på uret som et uhyre med viseren som kretser rundt, tikker og ringer med jevne mellomrom. Fluen bestemte seg for å stoppe viseren: Den angrep den som selvmordist. Viseren stoppet en brøkdel av et sekund, og fortsatte å gå rundt, mens fluen falt på gulvet. Tjenestepiken kom og feiet den døde fluen bort som søppel. Lunde og andre i Antirasistiske organisasjoner vil oppleve samme skjebne som Voltaires flue hvis de ikke slutter med denne paranoia som betrakter kritikerne som fiender de må tilintetgjøre.
Lunde tar feil når han upresist generaliserer min kritikk til å omfatte «mange tusener av antirasister.» Hadde Lunde lest artikkelen min med forstand, ville han ha spart KKs lesere for slik nonsens som han kommer med. Jeg kritiserte kun samvittighetsindustri, dvs. de institusjonelle antirasistene,- de som tjener på antirasistisk arbeid og vil legitimere sin jobb med å stemple debattanter som rasister, høyreekstremister og liknende. For eks.: Antirasistisk Senter har 8 ansatte. Senteret fikk 8,4 millioner kroner i år 2003. De har makten til å definere, stemple og dominere uten selvkritisk evne. Jeg er i min fulle rett til å kritisere Antirasistisk bevegelse. Det er fordi denne bevegelsen har mislykkes med å skape et antirasistisk klima som er bedre for meg og mine egne. Tvert imot har de ødelagt mye for oss innvandrere. Enhver borger med fnugg av fornuft kan peke på disse antirasister som medansvarlige for dagens situasjon. Jeg kan ikke se at valgresultatene med oppslutningen Frp har oppnådd, er isolert fra denne analysen. Til og med integrerte innvandrere som har engasjert seg i politikken, var de som ble mest strøket fra valglistene i andre partier. Har innvandrere som meg ikke rett til å stille spørsmål ved arbeid som koster millioner? Hva fanden er Antirasistisk Senters oppgaver? Bare tjene penger på antirasistisk arbeid? Hva har SOS Rasisme gjort i alle disse år? Bare man prøver å kritiserer dem, blir man angrepet personlig og møtt med selvskryt og fiktive funksjoner i samfunnet. Folk protesterte med sine stemmer ved valget. Hvis man ikke tar dette på alvor, mangler man kapasitet til å benytte demokratiet som redskap til å forstå og oppfatte realiteten.
Lunde reagerer uheldig med fornektelse av det han vet er sant. Han benekter at antirasistisk bevegelse har adoptert en kontroversiell definisjon av rasismebegrepet som innebærer at en hver kritikk mot innvandrerkultur og religion er rasistisk. Men denne definisjonen «Den nye rasisme» har dominert debatten. Marianne Gullestad skrev om dette i boka Det norske sett med nye øyne . Inger-Lise Lien skrev om dette i Ordet som stempler djevlene . Til og med Henrik Lunde selv benyttet definisjonen i sin bok Aller Ytterst : » De grupper som omtales i denne boken blir kalt rasistiske fordi de i ord og handling diskriminerer og trakasserer enkeltmennesker og grupper på grunn av deres etniske opprinnelse, kultur eller religion. » I to kronikker i Klassekampen tar journalisten Andreas Winsnes opp problemer med denne kontroversielle og vage definisjonen av rasisme. Winsnes viser til forskeren Roger Eastwell, som sier at det nye rasismebegrepet er lite nyttig som analytisk verktøy hvis ikke poenget er å vise at nesten alle er rasister . Likevel fornekter Lunde alt dette og skriver: «Denne definisjon eksisterer i høyreekstreme miljøer og i Kubaisis hode.» Derfor ber jeg Lunde å reagere fornuftig. Å benekte lyset når man lukker øynene, betyr ikke at sola ikke skinner.
Ragnar Næss skriver 29. sept. at han «deler standpunkt med Lunde i det vesentlige». Men Næss nekter ikke som Lunde at Antirasistisk Senter har anklaget andre for rasisme og høyreekstremisme. Redaktør Bjørgulv Braanen har nylig uttalt seg i Dagbladet: «Venstresida har hatt en tendens til å stemple folk for fort, og kalt alle rasister.» Ragnar Næss mener 14.9 at «Antirasistisk Senter gjør ikke dette i dag.» Og da Ole J. Anfindsen forklarte 27.9 at han selv er blitt anklaget av Antirasistisk Senter og henviste til Lundes innlegg, fremstilte Ragnar Næss det som om Anfidsen har seg selv å takke. Næss opptrer derfor unyansert og partisk.
Ragnar Næss skrev: «Dette må du (Anfindsen) finne ut av selv, så skal folk som meg prøve å svare med argumenter og ikke med skittkasting .» Men Næss kritiserer ikke Lunde for skittkasting og vulgære og bøllete bruk av skjellsord. Taperen er ikke Lunde. Han vil fortsette å jobbe som antirasist i senteret. Taperen er vi, innvandrere, og den antirasistiske kampen.
7. sept. stiller Pål Jensen meg spørsmålene: Hvem har anklaget Wikan? og Hva er en skap-pakistaner? Er det det samme som hobbyneger?
Svaret er at Unni Wikans bok Generous Betrayal ble anmeldt av Michael Seltzer og Signe Ylvisaker i Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning i juni 2003. Anmelderne trekker paralleller mellom nazismens raseteorier og kritikk av dagens integreringspolitikk, og konkluderer med at Unni Wikan er «rasist, nazist, holocaust-tilhenger og imperialist.» Wikan stemples som en ideologisk forkjemper for «den nye kreftepedemi av rasistisk politikk som nå sprer seg over det europeiske landskap»
«Skap-pakistaner» er ikke det samme som «hobbyneger». «Hobbyneger» er en person som leker svart. Hobbypsykolog er en person som ikke er psykolog, men later som han er det, – et begrep for useriøsitet. Men antropolog Inger-Lise Lien er en seriøs person. Hun forstår urdu og har 25 års vennskap med personer i det pakistanske miljøet både i Norge, Pakistan og har bodd i mer enn to år i Pakistan. Hun besøker landsbyen der ofte. Hun tilhører et Jat Gondal-biraderi, (sufi-islam) og betegnes som storesøster til flere av menneskene i dette slektskapsnettverket. Hun har i flere år organisert konferansen Pakistan Workshop i England. Derfor var det urettferdig at hun blir stemplet som rasist bare fordi hun kritiserte sider ved pakistansk kultur for å utvikle den. Å kritisere kulturen er et vesentlig utviklingsredskap i vestlig tradisjon.»
Fredag 21. oktober svarte SOS Rasisme på dette innlegget, og onsdag 26. oktober svarte Kubaisi. I forbindelse med dette siste innlegget gjorde Klassekampen det klart at « strek for debatten var satt ». Samme dag som dette siste innlegget sto i Klassekampen sendte Antirasistisk Senter et tilsvar til det forrige innlegget (14.10.) fra Kubaisi. Dette innlegget, med tittelen «Siste ord» ble avvist av Klassekampens debattredaktør med begrunnelse at debatten var avsluttet .
KLAGEN: Klager er Antirasistisk Senter ved informasjonslederen, og klagen gjelder Klassekampens avvisning av klagerens siste tilsvar. Det vises i klagebrevet til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, om rett til tilsvar. I klagen heter det: «Jeg sendte innlegget til ham 26.10, og det ble kort besvart med at debatten var avsluttet. Jeg uttrykker i mitt svar forståelse for at debatten bør avsluttes, men påpeker at Kubaisis innlegg (gjengitt over; sekr. anm.) inneholder såpass grove beskyldninger at jeg likevel vil kreve å få på et tilsvar.» Klageren gjengir deretter et e-brev fra Klassekampens debattredaktør, der det het: «Eg er lei for det, men dette ordskiftet er avslutta i Klassekampens spalter. Eg burde vel ha purra på tilsvar frå deg, men når det er sagt må ein kunne forventa at det går mindre enn to veker før svaret kjem. Når det går så lang tid er det rimeleg at avisa stoppar ordskiftet.» Klageren anfører at han påpekte overfor avisen at Kubaisis innlegg kom på trykk fire uker etter hans innlegg men hans tilsvar kom til Klassekampen 12 dager etter Kubaisis innlegg. Ifølge klageren svarte avisen at grunnen til at Kubaisis innlegg kom på trykk så sent var ferieavvikling. Han viser til at Klassekampen ellers pleier å sende kopier av innlegg og motinnlegg for å sikre framdrift i debatten. Han fremhever at han mener å ha krav på å få et tilsvar på trykk, all den tid Kubaisis innlegg nummer to var «et direkte angrep og beskyldninger mot Antirasistisk Senter og meg». TILSVARSRUNDEN: Klassekampen anfører at Antirasistisk Senter har fått anledning til å imøtegå Kubaisis kritikk, og skriver videre: «Vi finner det ikke rimelig at Antirasistisk Senter ? etter å ha ventet hele to uker med å sende inn motsvar i en debatt som alt da hadde pågått i flere uker, uten å på noe tidligere tidspunkt ha gitt signal om at en ønsker nok et tilsvar, og etter at strek for diskusjonen var satt ? skal ha krav på å få sitt innlegg på trykk. Selv om Kubaisis innlegg var svært kritisk til flere antirasistiske organisasjoner i Norge ble han møtt med skarp kritikk fra flere hold, og Kubaisi viderebringer ikke påstander i sitt innlegg 14.10.05 som kan sies å være nye i debatten.»
Avisen avviser klagerens anførsel om at Klassekampens debattredaktør tidligere har sørget for framdrift i debatten ved å sende kopier av innlegg og motinnlegg før de kommer på trykk. Det vises til at dette er ønskelig, men ikke noen plikt. Avisen forventer at aktører i pågående debatter holder seg orientert, og mener også at redaksjonen på selvstendig grunnlag må kunne avslutte debatter når alle parter har kommet til orde.
Klageren viser til at hans poeng var at Kubaisi fikk fire uker fra klagerens innlegg til sitt tilsvar, mens klagerens motinnlegg, som kom 12 dager etter hans ble vurdert som for sent. Klageren anfører dessuten at innlegget 14.10. «inneholdt en rekke påstander mot Antirasistisk Senter som jeg ønsket å gi et tilsvar til, uavhengig av hva han hadde fremsatt i sitt første innlegg». Klassekampen har ikke hatt ytterligere kommentarer. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: Klagen gjelder Klassekampens avvisning av et innlegg mot forfatteren Walid al-Kubaisi i en debatt om de institusjonelle antirasistiske organisasjonene. Klageren, Antirasistisk Senter ved informasjonslederen, hevder å ha rett til et tilsvar i og med at motdebattanten hadde framført sterke angrep på organisasjonen. Klassekampen viser til at det var satt sluttstrek for debatten, og at klageren kom for sent med sitt motinnlegg. Dessuten anfører avisen at klageren hadde fått komme til orde med sine synspunkter i et tidligere innlegg, og at det neste innlegget, som klageren ikke fikk svare på, ikke inneholdt påstander som kunne sies å være nye i debatten. Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis peke på at retten til å kunne forsvare seg mot angrep er et av de mest sentrale av de presseetiske normene, slik de er nedfelt i Vær Varsom-plakaten, blant annet i punkt 4.15, der det heter: «De som utsettes for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar…..».
I den foreliggende klagesaken avviser ikke Klassekampen at klageren hadde tilsvarsrett i forhold til det omtalte innlegget. Avisens argumentasjon er at det var satt sluttstrek for debatten og at Antirasistisk Senter kom for sent med sitt tilsvar. Slik utvalget ser det, inneholdt Kubaisis andre innlegg nye påstander og formuleringer som utløste en rett til ytterligere et motinnlegg. Spørsmålet blir da om Klassekampen, på tross av at debattredaktøren hadde satt sluttstrek i debatten, likevel burde bestrebet seg på imøtekomme et åpenbart ønske om og behov for å få ta til motmæle. Slik utvalget ser det, kunne Klassekampen med fordel ha strukket seg lengre, og akseptert klagerens ønske om å få komme til orde. Utvalget vil likevel legge avgjørende vekt på at avisen hadde satt strek for debatten, og at klageren ventet lenge med sitt motinnlegg. Klassekampen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 20. desember 2005
Odd Isungset,
Sigrun Slapgard, Solveig Tvedt,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller