Advokat Egil Jordan p.v.a. klient mot Bergensavisen
Bergensavisen hadde mandag 4. oktober 2004 en henvisning på første side med teksten » Sterke reaksjoner på vill FESTKULTUR «. Henvisningsteksten var illustrert med en faksimile fra en side i foregående dags avis, med tittel » Sex, fyll og BOBLEBAD «.
På side 11 het det i tittelen «- VAR UØNSKET I JOBBEN. Sterke reaksjoner på festkultur «. Ingressen:
«Den ene av de siktede i voldtektssaken mot to 16 år gamle jenter, ble etter hvert uønsket i sin jobb som selger. Årsaken var hans oppførsel privat og den festkulturen han deltok i.»
Videre i teksten:
«Lørdag ble to menn på 26 og 41 år siktet for voldtekt mot to tenåringsjenter. De var 16 år gamle da den angivelige voldtekten skal ha skjedd. Kollegaer og overordnede til den ene av de siktede har lenge hørt om de ville festene selgeren deltok på, sammen med svært unge jenter. ? Vi hørte dette fra flere hold. Disse ryktene ønsket ikke vi skulle hefte ved vårt firma, bekrefter to uavhengige kilder BA har snakket med.
– Har ventet på dette (mellomtittel)
En av BAs kilder var hans daglige leder i en toårs-periode i firmaet 26-åringen jobbet i. Vedkommende forteller at forholdene til slutt var så vanskelige at 26-åringen på egen hånd valgte å finne en ny arbeidsgiver. Samarbeidproblemene gikk på personlig moral og oppførsel privat. BA har snakket med flere som har reagert på den festkulturen 26-åringen har vært en del av. ? Vi har dessverre bare ventet på at dette skulle skje, sier en eks-kollega etter pågripelsen i helgen.
? Festene med alkohol og unge jenter er noe vi har hørt om gjennom flere år. Det undrer meg ikke om det kan dukke opp mange flere jenter som har vært til stede på disse festene, sier en kilde i firmaet 26-åringen jobbet i.»
Artikkelen var illustrert med et større foto av en politifullmektig, som er intervjuet senere i artikkelen, samt en faksimile av foregående dags avis. Dessuten et lite foto av advokat Egil Jordan, som imidlertid ikke er oppgitt som kilde i artikkelen.
Påfølgende dag, tirsdag 4. oktober 2004 , het det i en tittel på side 13: «- NAKNE i siktedes boblebad. Jenter sier de følte seg presset til sex.» Artikkelen inneholdt i all hovedsak et intervju med fire unge kvinner som forteller hvordan det var på festene som den ene av de to siktede (41 åringen) arrangerte.
I en rammesak over en spalte nederst til venstre på siden, het det:
«BA KORRIGERER: I gårsdagens avis kunne det se ut som om tidligere daglig leder for den tiltalte 26-åringen uttalte at vedkommende ikke var ønsket i jobben på grunn av sin private livsførsel. Dette medfører ikke riktighet. Fakta er at vedkommende ikke lenger ønsket å jobbe hos daværende arbeidsgiver, og så seg da tjent med å gå til et annet firma.»
KLAGEN:
Klager er den omtalte 26-åringen, via sin advokat Egil Jordan. Advokaten innleder med å opplyse at hans klient, klageren, ble pågrepet for det omtalte forholdet fredag 1. oktober, ble løslatt lørdag 2. oktober, men løslatelsen ble påkjært og han ble holdt i forvaring inntil lagmansretten kunne behandle kjæremålet. Det skjedde tirsdag 5. oktober, da han nok en gang ble løslatt på grunn av at retten ikke fant skjellig grunn til mistanke.
Klagen gjelder artikkelen mandag 4. oktober, som klageren mener bryter med flere punkter i Vær Varsom-plakaten. Det henvises i klagebrevet først til punkt 3.2, om kontroll av opplysninger, og videre til at uttalelsene fra 26-åringens tidligere arbeidsgiver ikke er korrekte. Hun bestrider at hun har uttalt det som står i artikkelen. Derfor ble dette også dementert «med små typer, kortfattet, og uten noen form for beklagelse i neste dags avis». Klageren anfører at «(D)et fremstår som uforståelig og sterkt kritikkverdig at avisen siterer daglig leder på uttalelser hun overhode ikke har kommet med».
Videre viser klager til punkt 4.1 og hevder at Bergensavisen verken hadde noen saklig eller aktverdig grunn til å omtale klagerens tidligere arbeidsforhold. Særlig gjelder dette når avisen hadde kjennskap til at tingretten ikke hadde noen skjellig grunn til mistanke knyttet til det som er omtalt. Det vises videre til at Bergensavisen heller ikke har vist tilstrekkelig respekt for klagerens privatliv, slik det er formulert i Vær Varsom-plakatens punkt 3.9. Endelig mener klageren at det er gitt så mange opplysninger om ham, også sett i sammenheng med den andre avisen i Bergen, at han må anses å være identifisert.
TILSVARSRUNDEN:
Bergensavisen avviser klagen og hevder å ha opptrådt i overensstemmelse med pressens etiske normer. «I reportasjen (…) gjorde vi en feil. Den ble rettet dagen etter, tirsdag 5. oktober. Klageren søker med utgangspunkt i den feilen avisen har dementert ? en feil som ikke påvirker helhetsbildet ? å konstruere brudd på Vær Varsom-plakatens bestemmelser.»
Avisen anfører at den har dekket saken gjennom mange reportasjer, fra 3. til 9. oktober, «fra det tidspunkt Bergens forhørsrett avslo begjæring om fengsling til oppslaget 9. oktober, der det redegjøres for at klageren har politianmeldt de to jentene for falsk forklaring». Avisen peker på at sakens kjerne er «at klageren har involvert seg seksuelt med to 16-årige jenter på en slik måte og under slike omstendigheter, at det kan reises spørsmål om det foreligger voldtekt» og at vurderingen av den påklagede reportasjen må skje med utgangspunkt i Bergensavisens samlede dekning av saken, «der det må legges til grunn at avisen i all hovedsak har gitt en balansert og dekkende beskrivelse av sakens utvikling. Ikke minst må det legges til grunn at de siktedes forsvarere har fått komme til orde med sin versjon av saken».
Når det gjelder klagens anførsel om brudd på punkt 4.1, om saklighet og omtanke, vises det til at avisen valgte å forfølge «det samfunnsmessige perspektivet i saken ? voksne menns ansvar ved å arrangere fester som den foreliggende ? vil dette nødvendigvis måtte oppfattes belastende for dem det gjelder. (…) Han burde avstå fra en livsførsel som vekker anstøt hos andre og gir grunnlag for medieomtale.»
Med hensyn til klagerens anførsel om brudd på punkt 4.3, om krenkelse av privatliv, mener Bergensavisen at omstendighetene rundt arrangementer som har ledet til siktelsen, er relevant som avisomtale. Avisen peker videre på at vedkommende ikke var navngitt og hans yrke heller ikke oppgitt i den innklagede artikkelen.
Klageren avviser i sitt tilsvar at de feilaktige opplysningene som ble gitt i den innklagede artikkelen, og som avisen har korrigert, «ikke påvirker helhetsbildet «. Klagerens advokat skriver:
«Slik man fra denne side ser det, er hovedbudskapet i oppslaget at min klient var uønsket i jobben. Dette er direkte feil, og det er altså denne feilen som påklages.»
Bergensavisen gjentar i sitt andre tilsvar opplysningen om at det forekom en faktisk feil i artikkelen, men at den utgjorde en detalj som var mindre viktig, og at den ble korrigert i neste dags avis. Når det gjelder spørsmålet om klageren var identifisert i artikkelen, mener Bergensavisen at klageren må «søke hovedforklaringen på dette i egen handlemåte og livsførsel, ikke i avisens dekning av saken mot ham».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: Klagen gjelder en artikkel i Bergensavisen om to menn, henholdsvis 26 og 41 år gamle, som var siktet for voldtekt mot to 16 år gamle jenter. Avisens omtale gikk over flere dager, men klagen gjelder én av artiklene, der 26-åringens tidligere arbeidsforhold blir omtalt. Klageren, 26-åringen, bestrider opplysninger i artikkelen. I tillegg mener han at han gjennom artikkelen blir identifisert i sin bekjentskapskrets og sitt yrkesmiljø.
Bergensavisen avviser klagen, men innrømmer at det i artikkelen forekom en feil, som ble korrigert neste dag. Avisen peker for øvrig på at denne feilen gjaldt en mindre viktig detalj. Ut over dette mener Bergensavisen at vurderingen av den innklagede artikkelen må ses i lys av den samlede dekningen av saken. Videre hevdes det fra avisens side at det er klagerens egen livsførsel som er en eventuell årsak til identifisering i bekjentskapskrets og yrkesmiljø.
Pressens Faglige Utvalg mener Bergensavisen var i sin fulle rett til å omtale både siktelsen mot klageren, og bakgrunnen for denne.
Når det gjelder klagepunktet om at klageren ble identifisert gjennom artikkelen, anser utvalget at Bergensavisen gjennom sin presentasjon har anonymisert ham på en akseptabel måte. Utvalget har videre notert seg at avisen hevder at den feilen som var begått i den innklagede artikkelen, ved å påstå at klageren var uønsket i jobben, var en detalj som ikke hadde betydning for helheten. Utvalget deler ikke dette syn, og vil anføre at denne påstanden også er brukt i artikkelens tittel. Utvalget har registrert at avisen allerede neste dag brakte en korrigering, men anser at den verken i innhold eller presentasjon retter opp den feil som opprinnelig var begått. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.» På dette punkt har Bergensavisen brutt god presseskikk.
Oslo, 22. februar 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Merethe Ekanger,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse