VISA Norge AS v. informasjonssjef Majken Heggelund mot Kapital

Brødteksten var følgende:

» I løpet av de siste årene har det poppet opp betalingsautomater hvor man betaler bare ved å sette VISA-kortet i automaten, uten å måtte taste kode eller signere regning. Denne enkle betalingsmåten vet kriminelle å benytte seg av. Posten har i løpet av det siste året måttet si opp ansatte som har stjålet bankkort under postgang.

– Brevene med nye kort som sendes til kundene fra bankene er så lett gjen-kjennelige at det ikke er noen problemer for ansatte å sortere dem ut under postgang og gi dem videre til kriminelle, forteller en politibetjent til Kapital.

– Vi har sett flere eksempler på kriminelle som har hatt nære bånd til ansatte i Posten, fortsetter politibetjenten. ? Kortene blir ofte brukt i parkeringsautomater som ikke krever PIN-kode for å betale parkering for egne stjålne biler. Vi vet blant annet at det på parkeringsplassen på Aker Brygge har stått mange stjålne biler.

Også betaling for blant annet Flytoget kan man nå foreta ved bare å stikke inn kortet ? og vips så er kontoen belastet uten ytterligere godkjennelse.

Sikkerhet skal angivelig være det viktigste målet for VISA. Samtidig innføres kortselskapet stadig flere betalingsautomater hvor brukerne bare kan sette inn kortet uten å taste kode, noe som gjør kortsvindel latterlig enkelt.

– Hva er tanken bak dette?
– Majoriteten av våre betalingsterminaler krever at man skal taste PIN-kode, men det er riktig at man på enkelte plasser ikke behøver å taste PIN, sier administrerende direktør i VISA Norge, Peter Wirén. ? Bakgrunnen for det er at vi hele tiden har en vurdering av tilgjengelighet og service kontra risiko for svindel. På den typen brukersteder som du nevner er risikoen for svindel såpass liten pr. i dag, og det er snakk om så små beløp, at vi har vurdert risikoen som så lav at man på enkelte plasser ikke behøver taste PIN-kode.

– Blir tilgjengeligheten og servicen dårligere selv om dere krever identifikasjon i form av PIN-kode?
– Det har også noe med kostnadene ved å ha PIN-kode å gjøre. Kostnaden blir vesentligere for oss om vi skal ha det vi kaller online-autorisasjon mot kundens konto. Så har det vært en vurdering av kostnader opp mot vurdert risiko.

Fra VISA får vi oppgitt at svindelen med norske VISA-kort i fjor beløp seg til 49 millioner kroner. Størstedelen av dette beløpet stammer fra forfalskning av kort og netthandel. Angivelig utgjør kort som har blitt borte i posten «bare» 400.000 kroner. Det VISA imidlertid har glemt å regne med da, er tiden og kostnadene som kunden selv må bære ved å opprette nye kontoer og å anmelde forholdet, for ikke å snakke om kundemisnøyen dette medfører.

– Jeg opplever ikke svindel med kort som har forsvunnet i posten som noen stor utfordring. Da er heller «skimming» (elektronisk kopiering av magnetstripen på betalingskortet, red.anm.) et større problem, mener Wirén.

– Også kort som har blitt «skimmet» kan lett misbrukes i betalingsautomater hvor man ikke trenger å taste PIN-kode, forteller Peter Dorrington i SAS Institute i Storbritannia, som leder instituttets arbeid med å avdekke svindel og bedrageri i forbindelse med elektroniske pengeoverføringer. ? Det er noe av grunnen til at vi nå i Storbritannia fra neste år går bort fra betalingsautomater som ikke krever PIN-kode, sier han.

– Hva kommer VISA til å gjøre i fremtiden for å løse problemet?
– Om få år kommer smartkortene og bruk av PIN-koder til å bli mer utbredt, samtidig som nye betalingsløsninger som for eksempel mobiltelefon vil kunne brukes til å betale parkering, sier Wirén.»

Artikkelen er illustrert med et bilde av Peter Wirén som smilende holder opp et stort VISA-kort i hånden. Kortet har påskriften » 1 milliard «. Bildeteksten er: » MOTSIER POLITIET:
– Jeg opplever ikke svindel med kort som har forsvunnet i posten som noen stor utfordring, sier administrerende direktør Peter Wirén i VISA Norge. »

KLAGEN:
Klageren , VISA Norge AS, mener artikkel og bilde strider mot god presseskikk. Det hevdes at Kapital har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke, punkt 4.4, om dekning for overskrifter, punkt 4.10, om bilder i ny sammenheng, og punkt 4.12, om aktsomhetskrav for bilder.

Klageren viser til at direktør Peter Wirén ble intervjuet over telefon. Han fikk i henhold til avtale deretter oversendt sitatene » for gjennomlesing og godkjenning «. Det understrekes imidlertid at følgende godkjente sitat ble utelatt ved publiseringen: » Men strategien er at vi ønsker å gjøre betalingen så sikker som mulig, og da er PIN-kode viktig for oss på de aller fleste brukerstedene. » Klageren skriver at » [v]ed å utelate dette sitatet skapes det et feilaktig inntrykk av vår holdning til sikkerhet. »

Det hevdes videre at Kapitals presentasjon av saken er strid med god presseskikk. » Her tenker vi på sakligheten, overskriften, bildebruken og den effekten bildebruken fikk sammen med tittelen «Tilrettelegger for svindel». »

Vedrørende bildebruken påpeker klageren at illustrasjonsbildet » ble tatt i en helt annen sammenheng for hele to og et halvt år siden, i forbindelse med en PR-markering av at det var utstedt en milliard Visa-kort på verdensbasis. Dette fremgår ikke av artikkelen eller bildeteksten, det nevnes rett og slett ikke med et ord. (?) På bildet smiler Peter Wirén som en sol med Visa-kortet i hånden ? samtidig som han ifølge Kapital «motsier politiet» og «tilrettelegger for svindel». Det skaper et inntrykk av at Visa Norge ikke tar sikkerhetsspørsmål på alvor. I tillegg er det forvirrende for leseren. Hvorfor smiler han? Hva betyr påskriften på kortet om 1 milliard? Er størrelsen på svindelen nå oppe i en milliard? I PFU sine egne utdypninger av hvordan de enkelte punktene i Vær Varsom-plakaten skal tolkes (hentet fra internettsidene til PFU), fremkommer det følgende om bruk av bilder som er tatt i en annen sammenheng:

«Det er uheldig at det blir brukt et arkivbilde av en smilende person når man presenterer en sak som inneholder beskyldninger av alvorlig karakter, for eksempel påstander om økonomisk svindel. Det er grunn til å advare mot bruk av arkivbilder som er tatt i en helt annen sammenheng enn den omtalte. [?]»

Klageren viser også til det Svein Brurås på side 136 skriver om dette i boken » Etikk for journalister «:

» Man bruker ikke et arkivbilde av en smilende ordfører til en sak om sosial nød i kommunen. I så fall tegner avisen et kaldt og kynisk bilde av ordføreren, som har all mulig grunn til å føle seg forutrettet. Han smilte sikkert ikke da han ble intervjuet om akkurat denne saken.»

VISA Norge A/S understreker at «Peter Wirén ble aldri spurt om å stille opp til fotografering, men ville selvsagt ha gjort det hvis han fikk spørsmål om det. Kapital kunne også enkelt ha fått tak i et mer nøytralt bilde av Peter Wirén fra Visa Norge, et bildebyrå eller en avis. De kunne også valgt å bruke en helt annen illustrasjon til saken. »

TILSVARSRUNDEN:
Kapital avviser klagen, og mener det » kritiske oppslaget mot manglende sikkerhet hos Visa Norge AS har holdt seg godt innenfor de fire punkter i Vær Varsom-plakaten som her hevdes er overtrådt. »

Bladet understreker at artikkelen » er bevisst vinklet på at Visa Norges opplegg med bruk av Visa-kort uten pinkode for noen bruksområder er et sikkerhetsproblem , idet slik bruk uten pinkode vitterlig gjør parkeringssvindel enklere, noe som også har vist seg i praksis. [?] Overskriften har således full dekning i det faktum som er beskrevet i artikkelen og som vel heller ikke Visa Norge er uenig i. »

Vedrørende klagerens anførsel om at et godkjent sitat er tatt ut i artikkelen, trekker Kapital frem at media for det første » ingen plikt til å ta med i en intervjuartikkel alle sitater som er «godkjent» av intervjuobjektet. Dette er et helt grunnleggende prinsipp i medias «redaksjonelle frihet».» For det andre viser bladet til at det heller ikke er noen » vesentlig opplysning som forsvinner fra artikkelen idet det fremgår av artikkelen at Visa Norge er opptatt av sikkerhet. »

Når det gjelder klagerens anførsel om bildebruken, » har ikke Kapital funnet noe fotografi av administrerende direktør med et surt, alvorlig ansiktsuttrykk, verken på Scanpix eller Visa Norges egne nettsider. Kapital har imidlertid ikke helt bevisst valgt å bruke Visas eget markedsføringsbilde (arkivfoto) av den smilende administrerende direktør som illustrasjon for sin kritiske artikkel. [?] Den PFU-uttalelsen Visa Norge henviser til i klagen (PFU-sak nr. 92-112 ? Walstrøm ? Sarpsborg Arbeiderblad) gjaldt bruk av bilde og navn på person i en underslagssak. [?] I den foreliggende sak har Kapital riktignok kritisert Visa Norge for ikke å ha fullgod sikkerhet for en viss bruk, men uten at man kan si at dette er en sak av «alvorlig karakter» når man sammenligner med et oppslag om straffbart underslag.»

Verken klageren eller Kapital har ytterligere kommentarer i tilsvarsrunden.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkel i Kapital om sikkerheten rundt bruken av VISA-kort. Oppslaget var illustrert med et arkivbilde av en smilende administrerende direktør i VISA Norge AS. Klageren, VISA Norge AS, mener oppslaget gir et feilaktig inntrykk av at deres firma ikke tar sikkerhetsspørsmål alvorlig. Det vises til at bladet utelot et forhåndsgodkjent sitat av administrerende direktør, og at illustrasjonsbildet ble tatt for en tid tilbake i forbindelse med en PR-markering. Klageren mener bildebrukens effekt, kombinert med tittelen og bilde-teksten, bryter med god presseskikk.

Kapital avviser klagen. Bladet understreker at det bevisst har satt fokus på sikkerhets-problemene ved bruken av VISA-kort, og mener at overskriften har full dekning i det faktum som er beskrevet i oppslaget. Kapital viser til at det ikke foreligger noen plikt for pressen til å ta med alle sitater som er godkjent av intervjuobjektet, og at det ikke er noen vesentlig opplysning som er utelatt i artikkelen. Vedrørende bildebruken, anfører bladet at det ikke har funnet noe fotografi av administrerende direktør med et alvorlig ansiktsuttrykk.

Pressens Faglige Utvalg mener Kapital var i sin fulle rett til å sette søkelys på saken, og mener artikkelens innhold oppfyller de presseetiske krav til saklighet. Utvalget konstaterer at redaksjonen utelot et forhåndsgodkjent sitat, men kan ikke se at bladets gjengivelse ga et misvisende bilde av administrerende direktørs holdning til sikkerheten.

Utvalget registrerer at bladet benytter en konstaterende overskrift og bildetekst, men mener presentasjonsformen ikke går lengre enn det er dekning for i de faktiske forhold, noe heller ikke klageren har bestridt.

På generelt grunnlag vil utvalget vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.10, der det heter: «Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.» Etter utvalgets mening kunne Kapital med fordel ha benyttet et annet illustrasjonsbilde. I det påklagede tilfellet anser likevel utvalget at selve saken ikke er av en så alvorlig karakter at den påklagede arkivbildebruken bryter med presseetikkens normer.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Kapital ikke brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 25. februar 2003
Thor Woje,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen