Esther Risstubben mot Østlandets Blad

Østlandets Blad brakte 24. september 2008 en nyhetsreportasje om en mann som på grunn av kommunale regler ikke får tilsynsbolig, til tross for at han ifølge moren har diagnosen schizofreni.

Oppslaget på førstesiden hadde hovedtittelen ”Får ikke tilsynsbolig” og undertittelen ”Borte fra Ski i ett år”. Henvisningsteksten lød:

«Kari Gundersens schizofrene sønn er født og oppvokst i Ski. Men i ett år forsøkte han å klare seg selv i Oslo. Det gikk ikke bra. Hans søknad om bolig med tilsyn ble blankt avvist.

Nå fortviler både moren og den voksne sønnen. Han må ha bodd i kommunen sammenhengende de tre siste årene, mens moren mener de nye boligene på Mork (bildet) hadde vært midt i blinken.»

Inne i avisen var tittelen ”Får ingen bolig til schizofren sønn”. Ingressen lød:

”Kari Gundersen har søkt om bolig med tilsynfor sin psykisk syke sønn, men Ski kommune avviser henvendelsen. De mener at mannen ikke oppfyller boplikten, selv om han er født i kommunen og har bodd der nesten hele livet.”

Av brødteksten går det fram at sønnen er psykisk syk og har diagnosen schizofren. Ifølge avisen går mannen til behandling på Folloklinikken og har store problemer med å klare seg selv. Videre het det:

”I 2006 gjorde han et forsøk på å klare seg selv… Men det viste seg at dette ble vanskelig på grunn av sykdommen, og han ble innlagt til behandling to ganger i løpet av dette året.”

Moren har derfor søkt om bolig med tilsyn for sønnen, og:

”…hun mener at den voksne mannen har krav på et eget liv i en egen bolig. Men han trenger tilsyn og hjelp, uten å bli sperret inne… Psykologen mente også at en liten leilighet med tilsyn var midt i blinken…” ’

Sønnen har altså fått avslag fordi han ikke oppfyller boplikten i Ski som er tre år, og det framgår at situasjonen derfor er vanskelig for familien:

”Sønnen bor i dag på 10 kvadratmeter og isolerer seg i stor grad fra omverdenen. Moren mener derfor familien ikke lenger kan ta vare på den psykisk syke mannen.”

Avslutningsvis uttaler moren:

”Selv om sønnen min er syk og blir lett redd, kan han ikke behandles som et barn. Og jeg er sikker på at det er flere der ute som har samme problemet…”

I en underartikkel uttaler virksomhetsleder Nina Ansethmoen i kommunen seg om regelverket og hvordan dette tolkes.

4. oktober har avisen også et oppslag om den samme saken, der moren på nytt forteller om situasjonen og beskriver de problemene sønnen har hatt og opplever.

KLAGEN:

Klager er en leser som har reagert på det første oppslaget. Hun peker på tre forhold hvor hun mener at avisen har opptrådt galt.

For det første mener hun at det er unødvendig å identifisere mannen gjennom å navngi moren. Hun skriver: ”Det oppleves unødig ut ifra allmennhetens behov for informasjonstilgang at et menneske skal utleveres via mors navn og dermed lett kunne identifiseres i sitt nærmiljø.”

Videre mener hun også at avisen ikke burde ha «utlevert» opplysningene om medisinske og personlige forhold.

Det tredje punktet klageren tar opp, gjelder fordommer og stigma knyttet til psykiske lidelser: ”At slik informasjon fremkommer i en relativt liten lokalavis med et begrenset nedslagsfelt er svært beklagelig og kan være med på å øke allerede eksisterende fordommer rundt psykiske lidelser.”

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

Partene har vært i kontakt, med henblikk på å finne en minnelig løsning. Ifølge avisen har klageren ikke betvilt at både mannens mor og ØB har hatt gode hensikter ved å gå ut med saken, men klagen ønskes likevel opprettholdt.

TILSVARSRUNDEN:

Østlandets Blad avviser klagen og kommenterer de tre klagepunktene.

Når det gjelder klagepunktet om at mannen er blitt utlevert, viser avisen til at det er moren selv som ønsket å gi informasjonen til avisen. ”Moren, Kari Gundersen, er en oppegående dame” og ”…hadde ingen problemer eller motforestillinger om å stå frem med fullt navn som igjen fører til at sønnen blir identifisert.”

Om beskrivelsen av sykdommen skriver avisen: ”Vi utdyper ikke sykdommen, men bruker betegnelsen for å synliggjøre at han faktisk er syk og trenger en omsorgsbolig.”

Avisen understreker dessuten at man ikke ønsker å bidra til fordommer: ”Nettopp derfor er vi glad for at Kari Gundersen står frem. Ved å anonymisere gir avisen næring til denne stigmatiseringen.”

Klageren har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsreportasje i Østlandets Blad (ØB), der en mor forteller om problemene med å få en kommunal bolig til sin schizofrene voksne sønn. Sønnen har fått avslag på søknaden fordi han ikke oppfyller boplikten i kommunen, og moren er fortvilet over situasjonen. Klageren er en leser som reagerer på at sønnen indirekte blir identifisert og at det blir «utlevert» medisinsk informasjon om ham.

Østlandets Blad avviser klagen og mener avisen har holdt seg innenfor det presseetisk akseptable. Avisen påpeker at den ikke har gått detaljert til verks angående sykdommen, men har brukt diagnosen for å underbygge at regelverket i kommunen ikke er godt nok. ØB har ikke ønsket å anonymisere familien, fordi man mener dette ville bidratt til stigmatisering av psykiske lidelser.

Pressens Faglige Utvalg mener det er naturlig at pressen tar tak i historier om regelverk og annet i offentlig forvaltning som får uheldige konsekvenser for enkeltmennesker. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, om pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.

Selv om det i det påklagede tilfellet kommer fram informasjon av personlig karakter, registrerer utvalget at det ikke er gitt unødige detaljer om sykdommen. Utvalget mener ellers at opplysningene er nødvendige for å gi substans til forholdet som omtales.

Videre viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 3.1, der det heter: ”Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson.” Utvalget mener det ikke er særskilte hensyn som gjør at kilden i denne saken burde anonymiseres, og er enig i at en anonymisering i større grad ville bidratt til en stigmatisering av psykiske lidelser sammenliknet med andre problemer en person kan ha.

Etter utvalgets mening er oppslaget en naturlig del av oppdraget som pressen har gjennom punkt 1.5 i Vær Varsom-plakaten: ”Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.”

Østlandets Blad har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. januar 2009

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Siri Bjerke