NN mot Verdens Gang

Verdens Gang (VG) hadde 16, 17. og 18.juli 2007 flere nyhetsartikler om en påsatt brann i Grimstad der to personer omkom. I den første artikkelen ble det fokusert på at to døde og at én person reddet livet ved å hoppe ut av vinduet. I de påfølgende artiklene ble brannen omtalt med fokus på gjerningspersonen. 17. juli 2007 ble følgende slått opp på forsiden av VG:

”Advokatsønn siktet, vitne forteller til VG: – Tilsto MORDBRANN i taxikø”.

Oppslaget inneholdt også et sladdet bilde av et av ofrene, samt bilde av det brennende huset.

Inne i avisen var hendelsen omtalt over to sider, med overskriften:

”Nå vil han ikke plage meg mer.”

Deretter fulgte ingressen:

”Etter en krangel om et sølvsmykke og småpenger, skal advokatsønnen ha antent brannen som krevde to menneskeliv”.

I den videre teksten opplyses det at en mann og en kvinne i 20-årene er pågrepet av politiet, og at mannen er siktet for mordbrann, kvinnen for falsk forklaring. Videre informeres det om

at et ”ti-talls vitner” er avhørt i saken, og at flere av dem skal ha forklart politiet at ”den ene mannen som omkom og advokatsønnen som er siktet, lenge skal ha hatt uoverensstemmelser”. Det står også at siktede og de omkomne ifølge politiet tilhører et såkalt belastet miljø, og at den pågående konflikten skal ha utartet seg utover lørdagsnatten:

”Ifølge et vitne som VG har snakket med, skal advokatsønnen ha uttalt at han ”seriøst vurderte å gjøre noe med ham” ”.

Mot slutten av artikkelen gjengis uttaleser fra et intervju med faren til den siktede:

”Den mordsiktedes far, en kjent sørlandsadvokat, var i går kveld kjent med at sønnen hadde opplysninger i saken. – Dette er tragisk og forferdelig, og jeg håper ikke det er han som har tent på, sier han til VG. Advokaten sier han i går fikk telefoner fra folk i Grimstads narkotikamiljø. – Vi tar sønnen din før politiet gjør det, sa de. Jeg ringte politiet, de sa de hadde god kontroll på hvor sønnen min var, sier han”.

VG opplyser også at den siktede etter det avisen kjenner til, tidligere skal være dømt for narkotika- og vinningsforbrytelser.

18. juli 2007 har VG en ny omtale av mordbrannen, med fokus på at politiet tror hevn var motivet for påsettelsen. Også i denne artikkelen blir det fokusert på siktedes far:

”I avhør har 28-åringen, som er advokatsønn, bekreftet at han var i slåsskamp og hevder han selv ga en av mennene juling.”

I en ny artikkel publisert 20. juli 2007 identifiseres siktede med fullt navn og bilde, sammen med opplysninger om hvordan han skal ha tent på huset og om antatt motiv. I denne artikkelen er ikke faren nevnt.

KLAGEN:

Klager er faren til den siktede. Han klager på egne vegne over at avisen har brukt hans yrke i benevnelsen av sønnen. Dette oppfattes fra klagerens side som et forsøk på å identifisere sønnen. Det henvises særlig til oppslagene fra 16. og 17. juli (riktig henvisning skal være 17. og 18. juli, sekr.anm.).

Klageren kan ikke se at det foreligger noen som helst saklig grunn for å bruke hans yrke i omtalen av sønnen, og viser til at sønnens handling ikke har noen tilknytning til farens arbeid som advokat.

Videre opplyser klageren at bruken av ordet ”advokatsønn” i de påklagede artiklene, har bidratt til å foresterke den store smerte og enorme belastning denne saken er for han og hans familie. Klager understreker at hans eneste anliggende i denne saken har vært å bidra til at sannheten bak sønnens ugjerninger skal komme fram, og at han aldri har foretatt seg noe som kunne oppfattes som forsvar for sin sønns kriminelle løpebane. I lys av dette ber klageren utvalget vurdere om bruken av begrepet ”advokatsønn” ligger innenfor VVPs pkt. 4.3.

Videre ber klageren utvalget ta stilling til om bruken av begrepet ”advokatsønn” ligger innenfor VVPs pkt. 4.7, om identifisering av kriminelle. Klageren hevder det er tale om et ”klart identifikasjonstegn som har ført til urimelig belastning for tredjeperson, nemlig meg og min familie”.

Avslutningsvis forteller klageren at han plages av at omtalen kan ramme andre advokatsønner, idet begrepet ”advokatsønn” kan skape spekulasjoner i kretser ut over de som vet hvem det er tale om.

I et tilleggsbrev opplyser klageren at hans sønn er 28 år, dvs. det er tale om en voksen mann. Klageren mener dette må få betydning for bedømmelsen av nødvendigheten av å bruke ordet ”advokatsønn”.

Videre bekrefter klageren at VGs journalist hadde vært i kontakt med han dagen før oppslaget som ble publisert 17.07, og at det som er gjengitt der, sammenfaller med det klageren sa til journalisten den dagen. Klageren understreker at selv om det ikke framgikk av samtalen at det var et intervju, er nok dette noe han burde ha forstått. Klagen omfatter derfor ikke det forhold at avisen har gjengitt samtalen ”som om det var et intervju”.

”Det forhold jeg påklager er at avisen i sin iver etter å identifisere min sønn, bruker min tittel i det store oppslaget på førstesiden og i gjengivelsen av min samtale med Fritjof Nygaard inne i avisen der jeg omtales som en kjent ”sørlandsadvokat” og senere ”advokaten”.”

TILSVARSRUNDEN:

VG tilbakeviser påstanden om brudd på god presseskikk, og hevder avisen kan dokumentere at det var allment kjent at den mordbrannsiktede også var sønn av ”en av Grimstads mest profilerte advokater”. Videre vises det til at klageren i kraft av sin stilling som advokat ”på en positiv måte har brukt sitt forhold til sønnen og sin profesjon som et aktivum i kampen mot narkotikamisbruk blant ungdom”.

VG mener straffesakens alvor, tilståelsen fra siktede og siktedes tidligere kriminelle løpebane, til sammen førte til at det oppsto et berettiget informasjonsbehov for å gjøre siktedes identitet kjent. På bakgrunn av dette hevder avisen å ha fulgt de presseetiske krav til identifikasjon og navngivelse som følger av Vær Varsom-plakatens punkt 4.7.
Avisen erkjenner at identifiseringen av siktede også innebar identifisering av faren, men hevder dette slektsforholdet var velkjent i nærmiljøet.

Selv om VG ”ikke et øyeblikk har vært i tvil om klagers faglige integritet i forhold til sin sønn”, mener avisen det var ”en saklig opplysning for allmennheten å kjenne til denne relasjonen”. Det henvises til at klageren er ”en del av et miljø med strafferettspleieaktører, i et regime der sønnen som straffeforfulgt har vært involvert en rekke ganger, både i forhold til politiadvokater, dommere og advokatkollegaer.” Ifølge avisen fører det faktum at klageren som advokat i årevis har vært en kjent og respektert aktør i strafferettspleien, til at hans yrkestittel også blir relevant i forhold til sønnens svært alvorlige forbrytelser.

Videre hevder VG at journalisten som tok kontakt med klageren dagen før publisering av den første innklagede artikkelen, presenterte seg og sitt ærend før han stilte spørsmål knyttet til flere tips om at klagerens sønn var innblandet i brannen. Det opplyses for øvrig at denne journalisten har kjent klageren siden 1997, og at han i løpet av denne perioden har intervjuet han flere ganger.
I lys av dette mener VG klageren måtte skjønne at det var allment kjent at den pågrepne var hans sønn og at journalisten kontaktet ham på dette grunnlag. Klageren er etter avisens oppfatning profesjonell i sin omgang med media, og han ytret ingen ønsker eller krav i intervjuet om å bli anonymisert. Det påpekes også at klageren har bekreftet at han er korrekt gjengitt i avisen, og at han i samtalen med journalisten ga utfyllende opplysninger om at han hadde blitt kontaktet fra ”folk i Grimstads narkotikamiljø”.

Avslutningsvis opplyser VG at avisen stiller seg noe undrende til PFU-klagen, ettersom klageren ”har i andre sammenhenger fremstått som advokat og far til den siktede sønnen, med navn og bilde, etter at han klaget på Verdens Gang.” Som eksempel på dette er det lagt ved en artikkel fra Agderposten 23. august i år.

Totalt sett kan avisen ”ikke se at en saksopplysning om klagerens yrkestittel har påført ham unødige belastninger ut over de som helt naturlig oppstår i en såpass tragisk sak, og som han selv har medvirket til i forhold til media.”

Klageren presiserer at klagen gjelder det forhold at hans tittel er knyttet til identifiseringen av av hans ”kriminelle mordbrannsiktede 28 år gamle sønn”. Han mener koblingen mellom hans yrke og sønnen ikke kan være presseetisk forsvarlig, og at det er noe annet at han i ettertid gjennom media har uttrykt støtte til pårørendeforeninger for rusmiddelavhengige.

”Jeg har også i denne sammenheng fortalt åpent i flere intervjuer hvem som er min sønn. Det er ikke sikkert enhver annen person ville ha valgt det. Det er nettopp derfor denne klagesaken har en prinsipiell side.”

Klageren understreker at han står fram etter eget valg og at han aldri har benyttet sin bakgrunn som advokat til støtte for sin sønns sak.

Videre bestrider han at allmenheten har et generelt behov for informasjon om hvilket yrke faren til en kriminell voksen person har, og stiller spørsmål ved om man mener at advokatyrket står i en særstilling, spesielt når man jobber med strafferettspleie. Klageren understreker at advokatyrket er basert på tillitt, og at han etter beste evne forsøker å etterleve de advokatetiske retningslinjer. Derfor reagerer han også meget sterkt på framhevelsen av hans yrke i det han oppfatter som en meget negativ setting i de første oppslagene om brannsaken i VG.

VG opplyser at avisen ”i utgangspunktet med visse forbehold” er enig med klageren i påstanden om at allmennheten ikke har et generelt behov for informasjon om hvilket yrke faren til en voksen kriminell person har. Ifølge avisen identifiseres derfor kun unntaksvis foreldrene til kriminelle. ”Når det en sjelden gang hender er det fordi vi mener det kan være relevant eller for øvrig gi et bidrag til sakens faktiske opplysning og forklare sosiale mekanismer”. VG hevder Vær Varsom-plakaten også åpner for at denne type informasjon på gitte forutsetninger kan formidles i straffesaker, og at brudd i denne klagesaken vil signalisere en innstramning på dette området som er ”presseetisk svært betenkelig”.

For å gi utvalget noen innspill til en diskusjon rundt dette, gjengis noen tenkte situasjoner som ifølge avisen er eksempler på tilfeller der det kan være riktig å bringe pårørendes yrkesliv inn også i omtale av straffesaker.

Avisen understreker at man har den største forståelse og respekt for klagerens engasjement i støttearbeidet for pårørendeforeninger til rusmiddelavhengige, og at man aldri har hatt grunn til å tro at klageren har misbrukt sin rolle som advokat for å tjene sin sønns sak. Samtidig må det erkjennes at klageren i denne forbindelse har brukt sin juridiske kompetanse, noe følgende uttalelse fra tilsvaret bekrefter: ”Mitt engasjement går på den skrøplige lovgivningen vi har om å benytte tvang i behandlingen av narkomane (…)”.

VG hevder for øvrig at de innklagede artiklene kan være en nyttig påminnelse for offentligheten om at stoffavhengighet rammer tilfeldig, og at heller ikke barn av ressurssterke foreldre går fri. Selv om ikke dette er et hovedpoeng i artiklene, er dette noe klageren også selv har framhevet som et poeng, blant annet i den vedlagte artikkelen i Agderposten.

Klageren etterlyser, etter avsluttet tilsvarsrunde, to viktige premisser i avisens drøftelser rundt spørsmålet om identifikasjon av en sterkt kriminell person ved å oppgi foreldrenes yrke:

1. Den kriminelle personen er voksen og har flyttet hjemmefra.
2. Klageren valgte å stå fram i ettertid om hans sønns narkomani og generelle problemer rundt dette, og har ikke i noen sammenheng kommentert hans sak, bortsett fra å gi sin sønn anbefaling om å tilstå.

Klager bestrider at de nevnte eksempler til diskusjon for utvalget er sammenlignbare med denne klagesaken, men mener uansett at ingen av dem er av en slik art at allmennheten har noe behov for å få vite foreldrenes yrke ”selv om vedkommende forelder er blitt kontaktet på forhånd i sterk sjokktilstand”.

Ifølge klageren er grensedragningen i denne klagesaken så vanskelig å trekke at det riktige må være at foredrene til voksne kriminelle selv må få velge om de vil stå fram.

VG har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder flere oppslag i Verdens Gang (VG) om en påsatt brann som førte til at to mennesker omkom. I to av oppslagene opplyses det at siktede er sønn av en kjent sørlandsadvokat. Klager er siktedes far, som reagerer på at hans yrke som advokat blir brukt som identifikasjonstegn i artiklene. Klageren ber utvalget vurdere mulig brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, om å framheve personlige forhold som er saken uvedkommende, og punkt 4.7, om identifisering av tredjeperson.

VG bestrider å ha brutt god presseskikk, og hevder det forelå et berettiget informasjonsbehov når det gjaldt å få vite at siktede var sønn av en advokat. VG påpeker også at klageren selv har valgt å være åpen om sin sønn, hans narkotikaproblem og hans tilknytning til den aktuelle brannen, både overfor VG og i andre medier.

Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det blant annet heter: ”Det er pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.” Samtidig vil utvalget understreke det presseetiske prinsipp som framgår av Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 om å utvise særlig varsomhet ved bruk av identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig tilleggsbelastning for en tredjeperson.

Utvalget mener opplysningen om at faren til siktede er advokat i denne sammenheng ikke kan karakteriseres som ”privat” eller ”personlig” etter Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, og finner derfor at det ikke foreligger brudd på dette punkt.

Samtidig kan det ikke være tvil om at den samme opplysningen, kombinert med informasjon om geografisk tilknytning, bidro til å identifisere klageren innenfor en begrenset krets. Utvalget kan vanskelig se at dette kan begrunnes i et berettiget informasjonsbehov, og understreker at klagers tilknytning til siktede i denne sammenheng ikke kan sies å ha betydning for klagers utøvelse av sin stilling som advokat. Avisen kunne derfor med fordel ha unnlatt å videreformidle dette faktum i sin omtale av straffesaken.

Avgjørende for den presseetiske vurderingen blir likevel om identifiseringen er av en slik art at det innebærer brudd på god presseskikk. I denne forbindelse må det tillegges avgjørende vekt at opplysningen kun var identifiserende for en begrenset krets, og at identifisering forutsatte en viss forhåndskjennskap til klageren og hans tilknytning til siktede. Når klageren i tillegg før publiseringstidspunktene uttalte seg åpent om hendelsen til avisen uten å be om anonymisering, mener utvalget publiseringen av opplysningen må være presseetisk akseptabel.

Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 20. november 2007

Hilde Haugsgjerd,
Sigrun Slapgard, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse