Advokat Øystein Andersen pva. klient mot Bergensavisen
Tirsdag 25. oktober 2005 brakte Bergensavisen (BA) en førstesidesak med tittelhenvisningene: «Sex-overgrep mot 12 gutter » og « Han er FARLIG» . Saken var illustrert med et bilde av mannen, og hans fulle navn var plassert under bildet.
Reportasjen inne i avisen hadde hovedtittelen « Denne mannen er FARLIG for samfunnet» og stikktittelen « Forvaring etter sexovergrep mot tolv gutter » . Ingressen var:
« Fem års forvaring, tap av bil og førerkort på livstid. Tingretten gjør nå alt for å hindre at [NN] skal forgripe seg på unggutter igjen. »
I selve oppslaget fremkom det at 32-åringen dagen før fikk sin fjerde dom mot seksuelle overgrep, og et tidligere offer skal i rettssaken ha beskrevet ham som « et sexmonster » .
Under mellomtittelen «DRAPSTRUSLER» sto det blant annet å lese:
«Da han var på frifot, ga han blaffen i å respektere besøksforbudet mot et av ofrene. [?].
Flere av guttene [NN] har forgrepet seg på sliter i dag med store psykiske problemer.
Selv hevder 32-åringen at han ikke er interessert i unge gutter. Han er heller ikke i stand til å begå overgrep på grunn av en muskelsykdom. Dette avviser Bergen tingrett, som har funnet tiltalte skyldig i samsvar med tiltalen.»
Siste mellomtittel, «BETYDELIG FARE» , hadde følgende brødtekst:
«[NN] er dømt til inntil fem års forvaring. Retten mener at det er meget betydelig fare for nye overgrep. I teorien kan han bli sperret inne for livstid, dersom sakkyndige finner at han fortsatt er en fare for samfunnet når en løslatelse skal vurderes.
I tillegg må han betale to av ofrene drøyt 150 000 kroner i erstatning.
[NN] fikk opplest dommen på cellen i fengselet i går ettermiddag. Det er uklart om han anker dommen.»
Avisen brakte en undersak med tittelen « Behandling hjelper » , der en psykolog ble intervjuet om behandlingen av overgripere mer generelt.
Saken var illustrert med et bilde av NN sittende i en bil, og bildeteksten var: «» USKYLDIG»: [NN] har hele tiden bedyret sin uskyld, men ble ikke trodd av retten. I går fikk han sin fjerde dom for sexovergrep mot unge gutter. »
I forbindelse med en annen lignende sak, oppga BA igjen 1. november 2005 , navnet på NN. Det relevante avsnittet i denne sammenhengen lød:
« Mindre enn en uke etter at [NN] (32) ble dømt til fem års forvaring for misbruk av en rekke gutter, har tingretten fått en alvorlig pedofili-sak i fanget »
Onsdag 2. november 2005 hadde avisen på trykk et leserinnlegg med tittelen «- Ikke anna å vente» , der innsenderen støttet BAs identifisering av den omtalte mannen. Også her fremgikk navnet til 32-åringen.
KLAGEN:
Klageren , advokat Øystein Andersen pva. den omtale mannen, mener BA her har brutt god presseskikk. Han viser til at rehabiliteringshensynet ikke er tillagt tilstrekkelig vekt, og « en kan ikke se allmennhetens behov » for at hans klients identitet og bilde skal offentliggjøres.
Advokaten understreker at dommen mot mannen « ikke er rettskraftig » , og « skulle den bli det eller stadfestet av en høyere rettsinstans, så har [NN] er langvarig forvaring foran seg.» Han hevder derfor at 32-åringen «utgjør dermed ingen trussel for samfunnet nå og vil ikke slippe ut av forvaring, dersom han vurderes å være en slik trussel i framtiden.»
Klageren anfører videre at identifiseringen både er «svært krenkende for [NN]» , «den rammer også hans familie» og «hans egen sikkerhet i fengselet. Han er dømt for handlinger, som en erfaringsmessig vet, ikke tas lett på av medfanger. Det er kjent at det utøves til dels grov vold mot personer som er dømt for lignende forhold. Oppslaget medfører dermed at han ikke kan delta i fellesaktiviteter, være med andre til lufting etc.»
« Avslutningsvis reageres det på måten saken fremstilles på. Gapestokken er tydeligvis innført i BA. » Det vises til at identifisering i kombinasjon med ord som «farlig» og «sexmonster», blir «for sterk uttrykksform.» Advokaten mener «saken står i en særstilling» , og at han aldri før har sett «en slik grad av uthenging i media av en domfelt».
TILSVARSRUNDEN:
Bergensavisen (BA) bruker første del av tilsvaret til å oppsummere saken og klagens innhold. Deretter avvises klagen, og det understrekes at det fra BAs side har blitt «lagt vekt på at saken gjelder gjentatte og alvorlige overgrep mot flere unge gutter.»
Avisen trekker frem at selv om det er sannsynlig at [NN] vil bli holdt i forvaring i noen år, er det « ingen garanti for at han har endret adferdsmønster når den dagen kommer at han settes fri.» Det hevdes i denne sammenheng at «[d]et sivile samfunnets eneste forsvar mot hans adferd vil da være kunnskap, noe BA har gitt et bidrag til gjennom identifikasjonen.»
Det avsluttes med å skrive at « når det gjelder familien og nærmiljøet, legger vi til grunn at [NN]s adferd nok var kjent lenge før den ble omtalt i BA. Det er riktig at [NN]s sikkerhet i fengsel ikke er ivaretatt av BA. Men det er ikke avisens, men fengselsmyndighetens ansvar å ivareta. »
Klageren mener at BA tilsvar ikke utleder noe behov for ytterligere kommentar, « utover at klagen opprettholdes. »
BA bekrefter avslutningsvis at «vi ikke har endret praksis når det gjelder navnebruk på klagerens klient.»
PRESSENS FAGLIGE UTTALER UTTALER:
Klagen gjelder Bergensavisens omtale av en sedelighetsdom, der den dømte er identifisert med fullt navn og bilde. Klageren, advokaten til den omtalte mannen, mener allmennheten ikke har krav på å få vite hvem mannen er, og at offentliggjøringen skader både hans klients sikkerhet i fengselet og situasjonen til mannens familie.
BA avviser klagen, og påpeker at saken gjelder gjentatte og alvorlige overgrep mot flere unge gutter. Det anføres at det sivile samfunnets eneste forsvar mot mannens adferd, er kunnskap gjennom identifisering, og at hans sikkerhet i fengselet er fengselsmyndighetens ansvar. Når det gjelder mannens familie og nærmiljøet, legges det til grunn at hans adferd nok var kjent lenge før den ble omtalt av avisen.
Pressens Faglige Utvalg mener BA var i sin fulle rett til å sette søkelys på sedelighetsdommen. Utvalget har forståelse for at det kan finnes situasjoner der det vil være presseetisk berettiget å identifisere dømte, blant annet for å forhindre at publikum blir offer nye lovbrudd. Særlig vil dette gjelde ved grov og gjentatt kriminalitet.
I det påklagede tilfellet kan imidlertid utvalget vanskelig se at det forelå et berettiget informasjonskrav. Det vektlegges her for det første at dommen ikke er rettskraftig og endelig avgjort. For det andre at straff eventuelt vil være forvaring, og dermed vil den domfelte, innenfor visse rammer, berøves friheten på ubestemt tid. Utvalget kan dermed ikke se at identifiseringen på publiseringstidspunktet hadde tilstrekkelig relevans.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det manes til varsomhet med identifisering i retts- og kriminalreportasje, og der det dessuten heter: «Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav.»
Bergensavisen har brutt god presseskikk.
Oslo, 28. februar 2006
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum