Statsadvokat Erik Thronæs mot Harstad Tidende

PFU-sak 202/04


SAMMENDRAG:
Harstad Tidende brakte fredag 8. oktober 2004 en førstesidesak med tittelen » – Jeg står ikke bak dødsfallet til Robertsen » og stikktittelen » Hovedtiltalte i Kvæfjord-drapet «. Forsideteksten var:

» Den 39 år gamle mannen som er siktet for drapet på Kent Inge Robertsen (25) i april i år, hevder hardnakket at 25-åringen var i live da han ble fraktet bort fra leiligheten på Sama. ? Jeg står ikke bak dødsfallet til Kent Inge Robertson, sier han. »

Selve rettsreportasjen inne i avisen hadde tittelen » – Jeg er ingen drapsmann «, og ingressen her var:

» 39-åringen forteller om et brutalt slagsmål natt til 30. april i år. ? Men jeg står ikke bak dødsfallet til Kent Inge Robertsen, bedyrer den antatte hovedmannen i Kvæfjord-saken. »

Oppslaget ble innledet med følgende avsnitt:

» For første gang etter at han ble fengslet, siktet for slagsmålet som lå forut for døden til 25 år gamle Robertson, uttaler han seg til mediene.
Han sitter i Trondheim fengsel med brev- og besøkskontroll. Likevel får Harstad Tidende en prat med ham. »

I intervjuet forteller 39-åringen hvilken påkjenning siktelsen er for ham og familien, og at han føler seg forhåndsdømt av politiet. Avisen lar mannen få komme med sin versjon av hendelsesforløpet rundt dødsfallet, og han understreker at han var en god venn av avdøde.

Under mellomtittelen » Flere kuttmerker » sto følgende brødtekst:

«Den siktede sier at mens Robertsen ble kjørt bort, vasket 39-åringen leiligheten sammen med 37-åringen som bodde der.

– Først da Robertsen var hentet, så jeg blodet. Da fikk jeg sjokk, og skjønte at han hadde fått mer juling enn det jeg først trodde, sier han.

Ifølge 39-åringen ville han neppe vært i live i dag hvis han ikke hadde vunnet.

– Robertsen påførte meg flere kuttmerker i halsen, brystkassen og på den ene armen. Dette er merker som politiet har tatt bilder av, men politiet hevder at jeg har påført dem selv. Det er en helt horribel påstand av politiet, sier han. »

Under neste mellomtittel, » Sentralt punkt «, kunne blant annet følgende leses:

» 39-åringen hevder hardnakket at Robertsen ikke døde på grunn av slåsskampen, og at denne var i live da han dagen etter spurte de to sjåførene om hvor de fraktet Robertsen, og at han først da fikk vite at denne var etterlatt på en skogsbilvei.

– Jeg ba dem om å kjøre tilbake for å finne ut hvordan det sto til med ham. Etter noen timer ringte de og fortalte at han var død. Jeg har mange ganger spekulert på hva de gjorde med ham, sier han.

Den 39 år gamle hovedmistenkte mener Robertsen må ha blitt drept med den jernstangen som en av de siktede hadde med seg til boligen i Sama.

– Jeg brukte aldri noen jernstang, sier han.

Jernstangen er blitt et sentralt punkt i etterforskningen, og forklaringene fra de siktede spriker med hensyn til hvem som brukte stangen til å slå Robertsen. Det blir hevdet at dette var en av de øvrige siktedes ansvar. »

Til oppslaget fulgte det med en faktaboks om Kvæfjord-saken, og her sto det blant annet at:

» En 39 år gammel mann er siktet for legemsbeskadigelse med døden til følge under særdeles skjerpende omstendigheter. Strafferammen er 21 års fengsel. »

KLAGEN:
Klageren , statsadvokat Erik Thronæs, med samtykke fra berørte parter, mener oppslaget bryter med god presseskikk. Det er særlig tre forhold statsadvokaten reagerer på.

» På første side fremgår at «Hovedtiltalte i Kvæfjord-drapet» uttaler at han ikke står bak dødsfallet til den som ble funnet død den 30. april 2004 i Kværfjord «, skriver klageren.

» Idet tiltalespørsmålet ennå ikke er avgjort blir det direkte feil å betegne en av sakens siktede som «Hovedtiltalte» «, understreker derfor statsadvokaten.

Han mener her at oppslaget strider mot Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, om dekning for overskrifter, og punkt 4.5, om forhåndsdom.

Klageren viser deretter til førstesidesetningen » Den 30 år gamle mannen som er siktet for drapet [?] «, og anfører at «[d]ette er feil angivelse av faktum. Politiet har aldri gått ut med hvorvidt den 39 år gamle mannen er, eller har vært, siktet for drap (overtredelse av straffeloven § 233). Det fremgår av reportasjen på side 7 i Harstad Tidende den 8. oktober 2004 under «Fakta om Kvæfjord-saken», niende kulepunkt, at «En 39 år gammel mann er siktet for legemsbeskadigelse med døden til følge under særdeles skjerpende omstendigheter» (straffeloven § 229, 3. straffealternativ, jf. § 232). Dette er etter statsadvokatens oppfatning en vesensforskjell på å være siktet for drap og legemsbeskadigelse med døden til følge. »

Han viser her til påståtte brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, 4.5 og 4.7, om navn og bilde.

Til slutt mener klageren at oppslaget viser » manglende respekt for domstolsbeslutninger og krenkelse av uskyldspresumsjonen «. Han trekker frem at den omtalte 39-åringen sitter i fengsel med brev- og besøkskontroll, og skriver i denne sammenheng at han » finner det uheldig at Harstad Tidende her foretar et intervju med en som avisen vet er undergitt rettslige restriksjoner, og at avisen ensidig lar en implisert i en meget alvorlig sak uttale seg. »

Klageren fortsetter med å presisere at han reagerer på » at avisen lar en implisert i saken pådra ansvar hos andre medimpliserte gjennom sine uttaleser, uten at de andre som dras inn i saken gis anledning til å imøtegå faktiske opplysninger. [?] »

» Reportasjen er her, slik statsadvokaten ser det, i strid med VVP pkt 4.14 om at de som utsettes for sterke beskyldninger, skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. [?] Slik avisen fremstiller/gjengir det som intervjuobjektet uttaler i reportasjen, går ikke uttalelsen bare ut på hvordan intervjuobjektet selv oppfatter sin egen rolle i saken. Den angår også tre andre siktede, hvorav to sitter i varetekt med restriksjoner, og uten muligheter for kommentar. »

Klageren anfører til slutt at » [a]visen burde ha kontaktet de aktuelle impliserte forsvarere, og gitt dem anledning til å kommentere 39-åringens uttalelser. [?] Selv om det ikke foreligger brudd på god presseskikk i dette tilfellet, er statsadvokaten av den oppfatning at forholdet er kritikkverdig «.

TILSVARSRUNDEN:
Harstad Tidende understreker innledningsvis at » [v]erken påtalemyndigheten eller advokatene til noen av de øvrige siktede tok etter publisering kontakt med ønske om imøtegåelse av faktiske forhold eller synspunkter. Den eneste reaksjonen var at journalisten ble invitert i politiavhør, og senere ble innkalt som vitne under behandlingen i Trondenes tingrett. »

Vedrørende klagerens påståtte to feil på førstesiden, » erkjenner » avisen disse. » Da vi en tid etter publiseringen ble gjort oppmerksom på disse, ble det foretatt rettelse og beklagelse «.

Det avisen her sikter til, er en reportasje av 21. oktober 2004 , der blant andre redaktør Bård Michaelsen blir intervjuet om PFU-klagen, og der han uttaler:

» Både redaktører og journalister bør og skal vite forskjellen mellom det å være siktet og å være tiltalt i ei straffesak.

– Vi skal selvsagt også gjengi korrekt hva en siktelse går ut på. Legemsbeskadigelse med døden til følge» er ikke det samme som «drap», fastslår redaktør Michalsen. »

Når det gjelder statsadvokatens anførsel om » manglende respekt for domstolbeslutninger «, skriver avisen at » presseetisk er det åpenbart uproblematisk å la impliserte uttale seg i avisen før saken kommer til domstolsbehandling. At vår journalist fikk tilgang til et intervju med den siktede som da satt i fengsel, er ikke et presseetisk problem. »

» Ja, kanskje spesielt når en offentlig myndighet retter alvorlige beskyldninger mot enkeltpersoner, bør det være pressens oppgave å la disse personer få ta til motmæle «, legger Harstad Tidende til.

Avisen skriver i denne sammenheng til slutt at «[d]et er derfor etter hvert blitt en tradisjon at personer som er implisert i alvorlige saker, får proklamere sin uskyld og sin versjon offentlig i massemediene før domstolsbehandling. Bare unntaksvis ser vi i slike tilfeller at andre impliserte får gi sine versjoner samtidig. De tiltaltes versjoner oppfattes å være en del av den løpende nyhetsdekning. »

Til klagerens argumentasjon om » krenkelse av uskyldpresumsjonen » og brudd på » samtidig imøtegåelse «, viser avisen til en tidligere PFU-uttalelse fra 2001 mot Østlandets Blad, og skriver: » PFU fant at Østlandets Blad ikke hadde brutt god presseskikk. Altså mener PFU at beskyldninger om voldtekt som offentlig myndighet rettet mot en forholdsvis identifiserbar person, ikke utløser rett til samtidig imøtegåelse. Motsatt kan man da vanskelig hevde at det skal utløse krav på samtidig imøtegåelse at den hovedsiktede i Kvæfjordsaken, som en reaksjon på siktelsen mot ham, gir sin versjon av hendelsene den aktuelle natt [?]. » Avisen trekker i denne sammenheng også frem » den manglende personspesifiseringen av de uttaleser som kan oppfattes å være ansvarsfraskrivelse/ beskyldninger » og » anonymiseringen «.

Det understrekes her også at «[u]ttalelsene fra den siktede er en imøtegåelse av siktelsen mot ham, og inngår som en del av den løpende nyhetsdekning av Kvæfjordsaken. Intervjuet er altså i utgangspunktet den siktedes reaksjoner på siktelsen. Det fremmes ikke sterke, direkte og konkrete beskyldninger mot øvrige impliserte som skulle utløse en plikt etter punkt 4.14. »

Klageren opprettholder klagen, og vedrørende anførselen om faktiske feil på forsiden, skriver statsadvokaten at «[r]ettelsen og beklagelsen kom i avisen etter at påtalemyndigheten hadde brakt saken inn for PFU. » Ifølge klageren burde avisen » av eget initiativ og i tid like etter publisering ha rettet og beklaget feilene. »

Når det gjelder klagepunktet om manglende respekt for domstolsbeslutninger, innrømmer klageren at han » for så vidt er enig med Harstad Tidende i at den omstendighet at journalisten fikk tilgang til intervju med den siktede mens han satt i varetekt undergitt restriksjoner (brev- og besøkskontroll), i utgangspunket er fengselsvesenets problem, og ikke et presseetisk problem. »

» Statsadvokaten vil allikevel påpeke at journalisten var kjent med at siktede var undergitt restriksjoner, og avisen har et selvstendig ansvar for hva som publiseres. At personer i alvorlige straffesaker får uttale seg i mediene og proklamere sin uskyld, også før domstolsbehandling, er muligens blitt «en tradisjon», slik Harstad Tidende hevder. Påtalemyndigheten reagerer imidlertid på at siktede i Kvæfjordsaken fikk uttale seg ensidig mens han var fengslet, undergitt restriksjoner. »

Klagerens siste kommentar gjelder anførselen om krenkelse av uskyldspresumsjonen, og her mener statsadvokaten at den tidligere PFU-saken som avisen viser til er » ikke helt sammenlignbar «. Han utdyper dette slik: » Den saken gjaldt omtale av en voldtektssak. Omtalen synes kort og nøktern, basert på tiltalebeslutningen, og hvor møtende aktor synes å ha knyttet en kommentar til grunnlagsbeskrivelsen i tiltalebeslutningen.

I reportasjen i Harstad Tidende er imidlertid situasjonen en annen. Her lar avisen en av fire siktede i samme sak, før tiltalespørsmålet er avklart, ensidig uttale seg på en slik måte at det kastes skyld over på de andre siktede og uten at disse gis anledning til imøtegåelse. [?] Beskyldningene er etter statsadvokatens oppfatning sterk, direkte og konkret, og kan ikke anses for å være en perifer del av reportasjen. »

Harstad Tidende gir følgende kommentar til anklagen om faktiske feil på forsiden: » Feilene på forsiden i avisen 8. oktober ble ikke oppdaget da avisen kom ut den aktuelle dagen, og ingen ? heller ikke for eksempel stasadvokaten ? gjorde oss oppmerksom på dem. Først da saken mange dager senere ble aktualisert med opplysinger om innklaging til PFU, ble den aktuelle avisen på nytt funnet frem. Feilen ble oppdaget og beklaget. »

Vedrørende klagerens påstand om krenkelse av uskyldspresumsjonen, påpeker avisen at den ikke klarer å sondre mellom » at det er presseetisk akseptabelt at påtalemyndighetens oppfatninger om en straffesak blir publisert uimotsagt, mens det er uakseptabelt at en siktet person får gi sin versjon uten at øvrige impliserte får gi samtidig imøtegåelse. [?] Skal det være slik at det presseetisk ikke er nødvendig å gi rom for imøtegåelse når statsmakten sier du er skyldig, men at samtidig imøtegåelse er påkrevet når du selv bedyrer din uskyld på trykk? «, spør avisen avslutningsvis.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et intervju i Harstad Tidende, der én av de siktede mennene i den såkalte Kvæfjordsaken blir intervjuet. Klageren, statsadvokaten i saken, mener oppslaget bryter med god presseskikk. Han anfører at førstesiden inneholder feil angivelse av faktum i tittel og tekst, idet mannen ikke er tiltalt og at siktelsen ikke gjelder drap. Klageren hevder at reportasjen viser manglende respekt for domstolsbeslutninger og krenkelse av uskyldspresumsjonen. Han trekker videre frem at mannen sitter i fengsel med brev- og besøkskontroll, og finner det uheldig at avisen foretar et intervju med en person som er undergitt slike rettslige restriksjoner. Statsadvokaten reagerer også på at avisen lar én implisert i en meget alvorlig straffesak føre ansvaret over på andre medimpliserte gjennom sine uttalelser, uten at deres forsvarere gis anledning til å imøtegå faktiske opplysninger.

Harstad Tidende erkjenner de påpekte feilene på førstesiden, men viser til at da avisen en tid etter publiseringen ble gjort oppmerksom på disse, ble det foretatt rettelse og beklagelse. Avisen mener videre at det er presseetisk uproblematisk å la personer som er implisert i alvorlige saker, få proklamere sin uskyld og sin versjon offentlig i mediene før domstolsbehandling. Det anføres at intervjuet er en del av den løpende nyhetsdekningen, og at det her ikke fremmes sterke, direkte og konkrete beskyldninger mot de øvrige impliserte, som skulle utløse en rett til samtidig imøtegåelse.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at avisens begrepsbruk på førstesiden er misvisende i forhold til sakens fakta, når man bruker begrepene «tiltalt» og «drap». Utvalget konstaterer at avisen på den samme forsiden bruker den korrekte betegnelsen «siktet», at intervjuet inne i avisen har en riktig gjengivelse av hva siktelsen går ut på, og at avisen på et senere tidspunkt har rettet opp de feilaktige opplysningene. Etter utvalgets mening, oppveier ikke dette de opprinnelige feilene.

Utvalget viser videre til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.» Utvalget mener dette prinsippet får særlig betydning sett på bakgrunn av intervjuobjektets åpenbare egeninteresse i å få frem sin versjon av hendelsesforløpet, på bekostning av andre. Utvalget minner om at det som fremkommer fra impliserte i en sak, ikke kan tas som kjensgjerninger før det er prøvet av retten og det foreligger en rettskraftig avgjørelse.

I det påklagede tilfellet viser utvalget også til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.» Ut fra dette mener utvalget at de uttalelsene som formidles, er av så sterk og ensidig karakter, at de ikke burde ha fremkommet uten at forsvarerne til de medimpliserte var kontaktet og gitt mulighet til samtidig kommentar. Etter utvalgets oppfatning blir dette ytterligere kritikkverdig ved at intervjuet gjelder en meget alvorlig straffesak.

Harstad Tidende har brutt god presseskikk.

Oslo, 25. januar 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller