A) Sleipner Investments Ltd., B) Torgeir Stensrud mot Dagbladet

PFU-sak 201/06


SAMMENDRAG:

Dagbladet hadde lørdag 16. september 2006 førstesideoppslag med hovedtittelen «Finance Credit-toppens nye MILLION-PLAN» og undertittelen «Lokker med raske penger og minimal risiko». Sammen med vignetten «Dagbladet AVSLØRER» het det i henvisningsteksten:

«UTE ETTER SMÅSPARERNE: Torgeir Stensrud (57) bedro bankene for 1,5 milliarder kroner. Han ble dømt til sju års fengsel og fradømt retten til å drive næringsvirksomhet på livstid. Nå er han arkitekten bak en rekke nye selskaper.»

Oppslaget var illustrert med portrettbilde av en smilende Torgeir Stensrud. Inne i avisen ble fire nyhetssider brukt på saken, under følgende hovedtittel:

«Du trodde kanskje Finance Credit-topp Torgeir Stensrud satt på ei celle og angret sine synder? Så feil kan man ta…».

Et åttespaltet bilde viste en sommerkledd Stensrud gående sammen med to andre menn. Ingressen lød:

«Her er Norges største bedrager på vei til et forretningsmøte på Aker Brygge. Som Finance Credit-topp bedro han bankene for 1,5 milliarder kroner. Denne gangen er Torgeir Stensrud og hans venner ute etter småsparerne.»

Bildeteksten:

«NYE PLANER: Torgeir Stensrud (t.h.) er arkitekten bak Sleipner Investments Limited. Firmaet frontes av Leif Jarodd (t.v.) og briten Barry Gordon. Her er de tre på vei til en forretningsmiddag på restauranten Lofoten på Aker Brygge i slutten av juli.»

Og senere i artikkelen:

«Dagbladet kan i dag avsløre at den tidligere Finance Credit-toppen Stensrud er arkitekten bak firmaet Sleipner Investments Limited og en rekke tilhørende selskaper. Sleipner Investments hevder de samarbeider med finansinstitusjoner som Jyske Bank, BN Bank, Privatbanken og Credit Suisse Asset Management om å tilby lukrative boliginvesteringer i Karibia, Europa og USA. Sannheten er at pengene går til et system som styres av mannen bak norgeshistoriens største bedrageri.»

«Formelt frontes selskapene til Sleipner Investments av Stensruds familie og venner. Sønnen Alexander Stensrud går igjen i selskapets oversikter over styremedlemmer og direktører. Det gjør også navn som Leif Jarodd og Alan Marsland, gamle venner fra Finance Credit-dagene.»

Under mellomtittelen «Torsdag kveld denne uka» fortsatte avisen:

«Dagbladet oppsøker Torgeir Stensrud på småbruket hans ved Hønefoss, for å spørre hvorfor han har engasjert seg i Sleipner Investments. Stensrud er ikke hjemme, men seinere samme kveld ringer han tilbake.

-Du spiller en sentral rolle i Sleipner Investments?

-Nei, det er ikke korrekt, sier Stensrud. – Jeg har ikke engasjert meg sterkt. Jeg har bistått selskapet som konsulent, og gjort noen jobber i forbindelse med strategivalg. Jeg stiller nettverket mitt til disposisjon og bidrar innen markedsføring. Men jeg har ikke noen tillit hos finansinstitusjoner når det gjelder å skaffe kapital, og heller ikke helse til å drive nye prosjekter nå, sier han.

-Tror du din deltakelse kan være egnet til å påvirke mulige investorers syn på selskapet?

-Etter at dere kommer med et oppslag, vil selskapet kunne få problemer. Hvis min konsulentvirksomhet er til hinder for firmaet, trekker jeg meg med øyeblikkelig virkning. Dere får det til å virke veldig voldsomt. Men ingen ting i denne virksomheten er på kanten, verken av loven eller sunn fornuft. Dere kan gjerne grave, men det eneste det gjør er å skade et selskap de involverte har satset hud og hår på. Dere kan skrive hva dere vil. Jeg er ikke interessert i mer publisitet rundt
dette, og ønsker ikke å polemisere, sier Stensrud, som også gjør det klart at han ikke ønsker direkte kontakt med pressen. –All mediekontakt går via min forsvarer, Morten Kjensli.

-Er Kjensli kjent med din nye virksomhet?

-Kjensli vet nok det meste. Også at jeg har drevet konsulentvirksomhet.»

Videre refererer artikkelen til dokumenter med angivelig beskrivelse av Stensruds oppgaver i Sleipner Investments, og om fordelingen av ansvar mellom Stensrud og Leif Jarodd. En «Fakta»-ramme stadfestet ytterligere rollefordelingen mellom de to. Her het det om Stensrud at han «styrer i det skjulte selskapsgruppen Sleipner», og om styreleder Leif Jarodd at han «driver for øvrig med nettverkssalg».

Faksimiler av to e-meldinger fra Stensrud ble gjengitt for å illustrere hans engasjement i selskapet. Dagbladet opplyser også: «På vegne av ett av firmaene i selskapsgruppen, disponerer Torgeir Stensrud et kredittkort som er utstedt av Nordea.». I et avsnitt het det dessuten:

«Stensrud har snakket, men han har ikke fortalt alt. Han har ikke fortalt Økokrim at han nå har engasjert seg i ny forretningsdrift. Heller ikke at han flere ganger har reist til utlandet for å representere selskapet, eller at han nå har satt opp en selskapsstruktur som håper å tiltrekke seg norske sparepenger.»

Søndag 17. september fulgte Dagbladet opp saken, under sitattittelen «”Kredittilsynet har godkjent alt”. Ingressen:

«Advokat Bjørn Holma har nettopp vært på Bahamas, på oppdrag fra firmaet Torgeir Stensrud står bak. Her hjemme bruker han sin klientkonto til å ta imot innskudd fra investorer som vil satse på den bedrageridømte Finance Credit-toppen.»

Advokat Holma viser i artikkelen til sin taushetsplikt, men bekrefter likevel reisen til Bahamas, og dessuten til Florida, for Sleipner Investments. På spørsmål om Stensruds engasjement svarer advokaten:

«-Det ser jeg ikke på som uproblematisk. Dette her står og faller ikke på Torgeir Stensrud. Jeg har kjent Torgeir i mange år. Han får ikke gjøre noe ulovlig, for å si det sånn, Og det gjør han heller ikke, sier Holma. –Og det er andre jeg forholder meg til, sånn rent formelt.»

Faksimile av en e-melding fra Stensrud til advokaten viser angivelig «detaljerte instruksjoner om hva Holma skal foreta seg på vegne av Sleipner Investments». Videre skriver avisen bl.a.:

«Dagbladet har fått tilgang til intern korrespondanse i selskapet Sleipner Investments, som viser at Torgeir Stensrud har laget et dokument med tittelen
”Rutine for Sleipners lånepool”. Dette dokumentet går detaljert gjennom hvordan penger skal hentes inn i Sleipner-systemet, via Holmas klientkonto.»

Overfor avisen benekter Stensrud imidlertid at han har instruert Holma. Sistnevnte viser for øvrig til nær kontakt med Kredittilsynet, «som har gitt sin tilslutning og godkjent» «eventuelle pengestrømmer» via advokatens klientkonto. «Korrespondanse mellom advokat Holma og Kredittilsynet som Dagbladet har innhentet, bekrefter dette.»

På avisens spørsmål om Holma som advokat ser noen problemer med «å legitimere et prosjekt som er klekt ut av Torgeir Stensrud», svarer advokaten: «-Dette er ikke klekt ut av Stensrud. Han er en av flere som har vært med på dette her.» «-Ingen har forsøkt å skjule at Stensrud har vært med på å arbeide fram dette prospektet.»

«Fakta»-rammen fra dagen før ble dessuten brukt på ny.

Mandag 18. september lød tittelen over to av Dagbladets nyhetssider: «Vil hente penger fra hvitvaskingsparadis». Og ingressen:

«Bank of Nevis International står øverst på hvitvaskingjegernes svarteliste. Her vil Torgeir Stensrud hente penger til sitt nye eventyr Sleipner Investments.»

Det framgår at Dagbladets medarbeidere har besøkt den lille øystaten Nevis og den omtalte banken, som er «den foretrukne bankforbindelse for norske investorer som ønsker å satse på firmaet Torgeir Stensrud er arkitekten bak». Artikkelen viser til en amerikansk rapport, der Nevis-banken som «en av verstingene når det gjelder å skjule utbytter fra kriminelle handlinger».

Deretter omtales «en av investorene som har vist interesse for å sende penger inn i Sleipner
Investments», Elena Paasche Jørgensen. Det vises til et brev hun i mai sendte til Torgeir Stensrud, der hun skriver: ”Herved bekreftes at Detach Ltd vil overføre NOK 500 000 til Sleipner Investments Ltd.”. På spørsmål fra Dagbladets medarbeidere vil ikke Paasche Jørgensen si noe om forholdet til Sleipner og Stensrud.

Ifølge avisen var kvinnen «ett av de sentrale navnene i en av Norges største pyramideskandaler». Stensrud bekrefter at han har møtt henne, og tilføyer: «-Jeg prøver å være ei vaktbikkje, for selskapet Sleipner ønsker ikke å bli involvert i noe som ikke tåler dagens lys.»

Igjen brukte Dagbladet «Fakta»-rammen om Stensrud/Jarodd.

Tirsdag 19. september kunne avisen melde: «Kredittrøbbel for Stensrud». Her het det innledningsvis:

«Advokat Bjørn Holma hevder at Kredittilsynet har godkjent den nye virksomheten Torgeir Stensrud står bak. Feil, sier tilsynet. Nå vurderer
Kredittilsynet å gå nærmere inn i saken, basert på opplysningene som har kommet fram i Dagbladet de siste dagene.»

«Fakta»-rammen omtalte denne gang bare Stensrud, ikke Jarodd.

Torsdag 21. september opplyste Dagbladets tittel: «Stensrud i krangel om kontrakter». Det framgikk av artikkelen at det dreide seg om en angivelig avtale mellom Sleipner og firmaet Casa La Perla angående «eiendommer i Karibia, USA og Europa». Ifølge avisen skal Stensrud ha fastholdt at en slik avtale eksisterte, mens dette samtidig ble avvist av Casa La Perlas markedssjef, Reidar Furuholmen. «I selskapet hersket det i går full forvirring om forholdet til Torgeir Stensrud og SI.» «Styreleder Leif Jarodd i SI er enig med Stensrud.»

Senere i samme artikkel opplyses det at Furuholmen likevel bekrefter eksistensen av en avtale, men at den ikke er effektuert. Og avisen tilføyer: «Furuholmen setter liten pris på at Sleipner Investments hevder de samarbeider med selskapet hans.»

Mandag 23. oktober var Dagbladets hovedoppslag på førstesiden:

«Stensrud-nettverk raidet kystby
Tove (67)
– SVINDLET på bedehuset»

Henvisningsteksten til tre nyhetssider inne i avisen lød:

«TAPTE 3 MILLIONER: På bedehuset i Farsund ble Tove Mikalsen (67) lokket til å investere i nettverket til svindeldømte Torgeir Stensrud. –Jeg er blitt svindlet, sier hun. Flere familier i kystidyllen Farsund skal ha fått økonomiske problemer etter å ha blitt lokket inn i pengenettverket.»

På side 16 og 17, under vignetten «Nyhetsdokumentaren», brukte Dagbladet tittelen «LURT AV svindeldømte Stensrud». Som på forsiden brakte avisen bilder av Stensrud og menighetsleder Tove Mikalsen. Det opplyses at sistnevnte «tilhører en av Norges rikeste rederfamilier» og at politiet er koblet inn i saken.

Videre i artikkelen het det bl.a.:

«Mikalsen bestemmer seg for investere en halv million kroner. Hun gleder seg til pengene snart vil strømme inn på kotoen. Mannen hun skriver kontrakt med heter Espen Linnerud og samarbeider med svindeldømte Torgeir Stensruds nettverk. I løpet av våren og sommeren klarer Stensruds samarbeidspartnere å lure millionbeløp fra lederen i menighetsrådet i Farsund kirke.»

Tove Mikalsen bekrefter at det i alt dreier seg om over tre millioner kroner, men Espen Linnerud skal aldri ha fortalt henne at Stensrud «har vært med på dette her». I sammenhengen omtales også uføretrygdede Odd Magne Kristiansen, som skal ha samarbeidet med Linnerud. Faksimile av en e-post dokumenterer angivelig kontakten
mellom Linnerud, Kristiansen og Stensrud. «Nå angrer den velstående, kristne kvinnen at hun lot seg lokke.»

I reportasjen opplyses det for øvrig at selskapet QOL som Mikalsen forholdt seg til, opererte med samme adresse som Torgeir Stensruds bopel ved Hønefoss. Stensrud bekrefter dette i uttalelse til avisen, og forklarer at QOL har et samarbeid med Sleipner. «- Selskapet har i den forbindelse et kontorlokale hos meg.» Dessuten skriver Dagbladet:

«Personer i Stensruds nye nettverk har lokket rike kristne mennesker til å investere penger i forskjellige prosjekter. Stensrud forsøker å holde sin rolle hemmelig. Men flere personer Dagbladet har snakket med, forteller at han var aktiv person på møtene og gir klart uttrykk for at det er han som er sjefen.»

Onsdag 25. oktober, under vignetten «SERIE: Stensruds nye nettverk», knyttes Espen Linnerud til en annen Farsund-familie som han angivelig skal ha truet på livet. Linnerud omtales her som «en sentral person i svindeldømte Torgeir Stensruds luftslott». «Torgeir Stensrud henviser alle spørsmål til sin advokat, Harald Stabell», som uttaler:

«- Stensrud mener at det er uberettiget å knytte hans navn opp til svindelforsøk. Han har store innsigelser til framstillingen som er gitt i Dagbladet, sier Stabell som ikke vil konkretisere dette.»

Torsdag 26. oktober, igjen under vignetten «Stensruds nye nettverk» og nå med tittelen «På oppkjøpsraid», het det i ingressen:

«Svindeldømte Torgeir Stensrud har sagt at han ikke eier nåla i veggen. Likevel arbeider han med å kjøpe opp selskaper.»

Og senere:

«Dagbladet kan i dag vise hvilken sentral rolle Stensrud har i selskapet Quality of Life (QOL). ”Vi er klare til å investere og benytte QOLs nettverk for å kapitalisere prosjektet”, skrev Torgeir Stensrud i en e-post for drøyt et år siden. Mottakeren av e-posten eier et firma som driver innen reklame i Vest-Agder. Han ville gjerne ha inn fem millioner kroner i ny kapital til dette selskapet, og Stensrud var villig til å hjelpe.»

«E-postene viser at Stensrud fører ordet på vegne av QOL. Det står i skarp kontrast til at han i pressen har hevdet at han bare er en medhjelper i QOL. Mannen sier at det virker som at alle de andre som var involvert i QOL var Stensruds løpegutter.»

Igjen har Dagbladet kontaktet advokat Stabell, som uttaler:

«-Stensrud mener at kritikken mot ham ikke er berettiget. Ut over det har han ingen kommentar.»

Torsdag 16. november kom ytterligere en reportasje om «Stensruds nye nettverk», denne gang under tittelen «SKULLE BYGGE GIGANTHOTELL». En stikktittel fortalte:

«Her er historien om et gigantisk hotellprosjekt i Thailand, en bedrageridømt nordmann, selskaper i skatteparadis, skuffede svensker og en fly forbannet bokser.»

Og ingressen:

«Torgeir Stensrud skulle skaffe 300 millioner kroner for å bygge Thailands største hotell. Ingen hadde fortalt partnerne at Stensrud var bedrageridømt og blakk.»

Dagbladet forteller om et møte mellom Stensrud og det svenske ekteparet Niklasson. Det inngås angivelig en avtale angående hotellplanene, og «Stensrud skal skaffe pengene». Ekteparet får imidlertid «en kalddusj» når de får vite om bedrageridommen og Stensruds fortid i Finance Credit. Sivilingeniør Sverre Melby, som var prosjektansvarlig for Thailand-hotellet, hevder han «fikk sjokk» da Stensrud «dukket opp» i sammenhengen.

Artikkelen viser igjen til at Stensrud «det siste året» har «vært med på å bygge opp to selskaper: Quality of Life (QOL) og Sleipner». Dessuten heter det bl.a.:

«Spesielt QOL har hentet inn masse penger fra enkeltpersoner rundt omkring i Norge. Det er dette selskapet som var ekteparet Niklassons samarbeidspartner i Thailand-prosjektet. Bak ryggen til Økokrim var Stensrud tungt involvert i planene om å bygge opp et av Asias største hoteller. Dagbladet har dokumentasjon som viser at Stensrud var både koordinator for prosjektet, og en nøkkelmann i å skaffe penger.»

«Dagbladet sitter på en mengde e-poster om hvordan Quality of Life Resort (QLR) i Thailand skulle bygges opp. Likhetstrekkene med Finance Credit er iøynefallende, med etablering av en utenlandsk selskapsstruktur i et skatteparadis.»

«Torgeir Stensrud svarer skriftlig på Dagbladets spørsmål. Han avviser at han har hatt en sentral rolle i prosjektet og hevder selv at han bare har vært rådgiver. (…) Han mener også at Niklasson ble informert om hans bakgrunn på forhånd og at han varslet bobestyreren i hans private konkursbo om prosjektet i Thailand. Han husker ikke om Økokrim ble varslet.»

Ytterligere en «Fakta»-ramme gjentar at Stensrud har hatt «en nøkkelrolle i selskapene Quality of Life og Sleipner».

I en kort underartikkel opplyser Dagbladet at Stensrud har klaget avisens reportasjer inn til PFU.

Onsdag 29. november meddeler Dagbladet: «Lånte millioner av menighetsrådsleder i Farsund: Lover Mikalsen pengene tilbake». Artikkelen omhandler primært to danske eiendomsinvestorers kontakt med Tove Mikalsen, men hovedinnholdet i reportasjen 23. oktober gjentas. Under henvisning til «Stensruds nettverk» omtales igjen sistnevntes kontakt med Espen Linnerud/Odd Magne Kristiansen, og det het i et avsnitt:

«Kristiansen regner seg selv som en god venn av Torgeir Stensrud, og har anstrengt seg for å skaffe penger til selskapssystemet som omgir Stensrud. Seinere ville Stensrud ha mer. I mai i år forlangte han at Linnerud skulle vise kvittering på at 200 000 euro var overført til en spansk konto, slik at Kristiansen kunne overføre penger til et selskap i Stensrud-sfæren. (…) Stensruds press mot Linnerud var steinhardt. Linnerud måtte vær så god hoste opp pengene.»

Også i denne reportasjens «Fakta»-ramme gjentas det at Torgeir Stensrud har «en nøkkelrolle» i QOL og Sleipner.

KLAGE A:

Klager A er Leif Jarodd, på vegne av Sleipner Investments Ltd. Hovedpunktene i hans klage er (sitater fra klagebrevet):

* På tross av at undertegnede – som fungerende styreleder – ved 2-3 anledninger har besvart journalister fra Dagbladet om de faktiske forhold rundt Sleipner Investments kontakt med Stensrud, har Dagbladet fremsatt spekulative påstander som har skadet både selskapet og enkeltindivider.

* Styret har observert at Dagbladet ikke har kontaktet selskapets styre før de har trykket den type artikkel styret reagerte meget negativt på. Hadde Dagbladet foretatt kontroll ville de fått svar, og mange uheldige bivirkninger hadde vært unngått ved den slags journalistikk.

* Styret besluttet derfor å sende denne klage på Dagbladets arbeidsform og manglende kildekontroll, eller hensyn til fakta, ved å henvise til de konkrete feil som Dagbladet har i artiklene.

* Styret vil ikke unngå å påpeke at både styrets leder, daglig leder av det engelske selskap og selskapets norske advokat har blitt misbrukt og integritetsmessig forulempet gjennom artiklene, samt utsatt for hensynsløs bruk av bilder og offentliggjøring av private e-postadresser etc.

Deretter følger en omfattende gjennomgang av bakgrunnen for opprettelsen av Sleipner Investments og «de faktiske forhold». Klager A anfører her bl.a. (sitater):

* 2. oktober 2004 ble interesseforeningen ”QLI – The Quality of Life Improvers” stiftet, vedtekter fastsatt og et styre og arbeidsutvalg valgt på vanlig måte av de 42 fremmøtte potensielle medlemmer.
* Det var ingen provisjon eller premie for medlemsverving, men agentene fikk provisjon av produkter de solgte. Organisasjonen var en flat direktesalgs-organisasjon uten mange nivåer, altså ingen pyramide.
* Det var bevisste valg for ikke å komme i gruppe med pyramider som media utover høsten 2004 var opptatt av, og som ofte ble rene spekulasjonsreportasjer, men som også avslørte at enkelte hadde skapt uriktige forventninger, til dels på kriminell måte.
* En gruppe QLI-medlemmer kontaktet høsten 2005 noen engelske investorprogrammer. Det resulterte i et ønske om å etablere en salgsorganisasjon for pensjonsforsikringer og lignende investeringstilbud, både i Norge og andre land, samt søk etter andre investeringsprosjekter med høy grad av sikkerhet og potensiale for god avkastning. Sleipner Investments Ltd ble etablert med et kombinert engelsk og norsk styre ved årsskiftet 05/06.
* Utviklingen gjennom sommeren 2006 var tilfredsstillende, helt til Dagbladet gjennomførte sin desinformasjon som skadet selskapet og førte det nystiftede selskap inn i problemer på mange hold.
* Produktet var gjennom siste kvalitetskontroll i september 2006, og skulle lanseres 1. oktober 2006, men Dagbladets versjon av utviklingen gjorde at Sleipner Investments Ltd foreløpig holdt igjen lanseringen.
* Sleipner Investments Ltd selv – altså etablering og drift – er finansiert av stifternes egne midler, ingen eksterne lån eller andres investering i selskapets prosjekter er tatt i bruk. Dagbladets påstander er derfor fullstendig feil både når det gjelder finansielle forhold, og tillitsvalgte personers roller.
* Stensrud disponerte ikke selskapets økonomi, bankkonti etc, men var brukt på oppgaver som også kunne omfatte økonomi i prosjekter, samt innkreving av penger. Hans deltagelse har kun vært praktiske bidrag som rådgiver og assistent, oppdrag som han for øvrig ikke fikk honorar for utover utgiftsdekning.

Når det gjelder de enkelte innklagede reportasjene, tar klager A for seg disse i kronologisk rekkefølge – her med sitatutdrag:

16. september:

* I den såkalte ”Faktastolpen” står det at Leif Jarodd ”fronter” Stensrud. Det er ikke korrekt. I billedteksten under et bilde tatt uten de avbildedes kunnskap og aksept gjentas ”front”-påstand.
* I teksten spekuleres det i at ”småsparere lokkes med skyhøy avanse etc.” Det ble informert om faktiske forhold basert på erfaringstall Sleipner hadde fått fra samarbeidspartneren CasaLaPerla, som hadde formidlet mange kontakter.
* Dagbladet hevder at sannheten er at pengene er på vei til et system som styres av Stensrud. Altså ren spekulasjon, og direkte feil. Selv om Dagbladet ble fortalt dette på forhånd, passet det tydeligvis ”storyen” å si noe annet.
* Sleipner Investments Ltd må korrigere uttalelsen om at det er Stensrud som kjører styremøtet. Insinuasjoner om at Styreleder kun ”leser opp referatet” og ”fastsetter neste møte”, viser at journalisten har liten erfaring med styremøter.
* Dagbladet hevder at Stensrud disponerer et kredittkort i selskapet. Det er ikke riktig. Det er riktig at selskapet benytter Nordea som bank, men ingen kredittkort er utstedt i selskapet.

17. september:

* Den såkalte ”Faktastolpen” har samme feilaktige presentasjon, både av Stensruds rolle i oppdrag for selskapet, og det formidlingsprodukt selskapet har utarbeidet. Styreleder blir igjen utnevnt som stråmann og nettverksarbeider.
* Ingressen utpeker Torgeir Stensrud som den som står bak selskapet Sleipner. Ingressens del 2 påstår at advokat Holma mottar innbetalinger fra investorer som vil satse på Stensrud. Begge deler er feil.
* Dagbladet gjengir en e-post tatt ut av prosessen for utvikling av en riktigst mulig tekst, og fremstiller forslag som instrukser. Dette er ingen instruks, men et normalt arbeidsdokument i en utviklingsprosess for et juridisk dokument. Hvorfor skal noe så enkelt og naturlig mistenkeliggjøres?
* Spekulasjoner rundt ”Kredittilsynets godkjenning” presenteres i samme insinuerende form.

18. september:

* I ”Faktastolpen” gjentas samme feil om Stensruds rolle i Sleipner Investments Ltd tross påtale om feilen fra styreleders side. Samme feil om styreleders rolle og nettverkssalg gjentas. Feil om advokatens virksomhet gjentas.
* Og så omtales lederen i et selskap som ønsket å investere i Sleipner Investments Ltd. Det innholdet kjenner styret ingenting til, og kan ikke kommentere.

19. september:

* Her fremstilles fortsatt Sleipner Investments Ltd som et Stensrud-selskap, og tydeligvis har både Stensrud og Sleipner Investments ”kredittrøbbel” med Kredittilsynet iflg journalisten.

21. september:

* Her presenteres Stensrud som å ha krangel om kontrakter. Styreleder var i kontakt med Dagbladet om det Dagbladet hadde som underlag. Før journalisten ringte styreleder i Sleipner Investments hadde han spurt selskapet CasaLaPerla om de hadde kontrakt med Stensrud eller ”selskapet hans Sleipner” om salg av hus i Florida, og selvfølgelig fått nei da det ikke finnes.

23. oktober:

* En ny artikkel bygget opp rundt spekulasjoner og insinuasjoner overfor Stensrud. De forholdene regner styret med at Stensrud tar opp selv.
* Styret opplever at Sleipner Investments Ltd trekkes inn på en manipulerende måte i artikkelen, på tross av at overføring av aksjekapital foregikk helt åpent og legalt med forsterkning av opphavserklæring hvor Kristiansens underskrift var bekreftet av to personer.

25. oktober:

* En ny artikkel bygget opp omkring antydninger og insinuasjoner mot Torgeir Stensrud der Sleipner Investments Ltd indirekte mistenkeliggjøres ved at selskapets adresse er den samme som Stensrud har. Styret er forundret over at slike insinuasjoner trykkes uten å sjekke fakta.

26. oktober:

* Nok en spekulativ artikkel bygget på antagelser og antydninger. Styreleder husker selv den personen det tydeligvis er som står bak Dagbladets sammensurring av fakta. Som saksbehandler opptrådde selvfølgelig Stensrud på vegne av selskapet, men det har nok gått klart frem at de forslag de i sammen kom frem til måtte godkjennes av styret.
* Det jeg som styreleder reagerer på er at en saksbehandlers arbeidsform antydes som bevis for en større myndighet enn styret har gitt. Som selskap vil det være bra om påstandene politietterforskes slik at insinuasjoner kan avdekkes som det de er.

I et tilleggsbrev har klager A også tatt for seg Dagbladets oppfølgende reportasje
16. november (dvs. etter at opprinnelig klage forelå), «der Dagbladet i sin ”Faktastolpe” gjentar feil påstand». Videre anfører klageren bl.a. (sitater):

* Stensruds tidligere påståtte roller som ”hovedmann” og ”bakmann” for marionetter som daglig ledere og styret er heldigvis borte. Men ”nøkkelrolle” er fortsatt feil, selv om Stensruds karisma alltid gir han en naturlig dominans der han ferdes.
* I sine angrep på Torgeir Stensrud trekker Dagbladet inn tredjeparter, og disse blander Dagbladet sammen i en eneste røre.
* Dagbladet påstår at Sleipner har satset på hoteller – Sleipner verken eier, driver eller har noe prosjekt innen hotellvirksomhet. Thailand-prosjektet ble for omfattende og usikkert. Intet har skjedd til nå, ingen har investert.
* Dagbladets påstand om at Sleipner satser på eiendom er også feil. Det som gjør styret ekstra betenkt er at journalist Hustadnes fikk klar informasjon om Sleipners forretningsidé da han spurte meg. Dagbladet spekulerer fortsatt, tross sin viten om fakta!
* Dagbladet påstår at Sleipner har planer om avleggere i skatteparadis. Vi har ikke hatt noe prosjekt til vurdering med beliggenhet i ”skatteparadis”.
* Dagbladet påstår; QOL har hentet inn masse penger fra enkeltpersoner rundt omkring i Norge. Sammenkoblingen av QOL og Sleipner er i utgangspunktet feil. De ”masse penger som ble hentet inn” – slik Dagbladet formulerer det – er mindre beløp betalt for produkter som QOL-agentene formidlet eller innbetaling ved etablering av agenturer.

Og klageren tilføyer på generelt grunnlag (sitat):

* Det er tydelig at Dagbladet har fått tilgang til Sleipners interne saksbehandlingsmateriale i prosessene rundt analyser og beslutningsunderlag, samt etterfølgende oppfølging av styrets beslutninger, men like tydelig ser en at kontroll av fakta og vurdering av den anonyme kildens egentlige mål med å utlevere deler av internt materiale, er minimal.
* Styret vil på Sleipners vegne vurdere en erstatningssak overfor Dagbladet når vi får dokumentasjon av tapet som til nå er påført selskapet, men avventer også Pressens Faglige Utvalgs kommentarer om reportasjene.

KLAGE B:

Klager B, Torgeir Stensrud, mener også at Dagbladet har brutt en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten. Stensrud skal likeledes «ved flere anledninger» ha gitt journalistene «faktainformasjoner». I likhet med klager A anser han at avisen likevel har bygd på kilder som ikke er faktabasert. For klager B virker det som om Dagbladet bruker Finance Credit-saken til å ”blåse opp kjøpsimpuls”. Stensrud anfører (sitarer fra klagebrevet):

* Jeg fremstilles som ”den store svindler” som igjen er ute på markedet. Det er tvert i mot. Den bistand jeg har konsultativt utøvet er basert på den kompetanse jeg bl.a. ervervet meg gjennom Finance Credit-saken, har vært å gi råd om forhold som sikrer at Virksomheter følger lover/regler og god forretningsskikk.
* Det er beklagelig at Dagbladets påstand om ”Stensruds nye nettverk” insinuerende omtales i sammenheng med personer og saker jeg ikke har deltatt i. Jeg har bistått Odd Magne Kristiansen, som rådgiver i ulike spørsmål for bl.a. å sikre hans kapital
og investeringer til Sleipner Investments Ltd. Det nettverk som omtales, må være det nettverk han eventuelt har på Sørlandet.
* Jeg reagerer sterkt på at jeg er nøkkelmannen, at alt styres av meg og at Sleipner er ”mitt selskap”. Jeg reagerer spesielt på at Dagbladet (18/9) fremstiller meg som om jeg hadde forretningsvirksomhet med Detach Ltd, Nevis, og Eena P. Jørgensen med flere. Dagbladet forsøker kanskje å få det til å se ut som om det er Finance Credit-penger som dukker opp. Særdeles spekulativt.
* Artikkelen (21/9) lages etter at Dagbladet har fått faktainformasjoner fra Styrets leder, Reidar Furuholmen og meg. Igjen med meg som hovedperson. Dagbladet hadde før artikkelen ble skrevet kopi av avtalen med Casa La Perla, noe som også ble bekreftet av journalisten.
* Artikkel 23. oktober 2006. Jeg reagerer sterkt på forsiden og artikkelens innhold. Dagbladet hadde faktainformasjoner fra styrets leder og meg, kopi av innbetaling fra fru Tove Mikalsen og opprinnelighetserklæring fra Odd Magne Kristiansen var kjent for Dagbladet. Jeg har ikke vært i Farsund siden 1986, aldri snakket eller deltatt i noen møter i Bedehusmiljøet.
* Bruk av Ole Einar Bjørndalen i artikkelen (26/10) opp mot meg, kan ikke betegnes som noe annet enn spekulativt. Dagbladet hadde faktainformasjoner.

Klager B har senere utvidet sin klage til også å omfatte Dagbladets reportasjer 16. og 29. november. Igjen vises det til faktafeil, som detaljert tilbakevises. «Det eneste positive i artikkelen (29/11) , sett med mine øyne, er at Dagbladet for andre gang forklarer Farsund-Mikalsen-artikkelen på en annen måte enn 23. okt. 06-oppslaget.»

TILSVAR TIL KLAGE A:

Dagbladet påpeker innledningsvis: «Torgeir Stensrud er kjent for allmennheten som en av hovedpersonene i Finance Credit-saken, Norges-historiens største bedragerisak. Stensrud tilsto bedrageri og ble dømt i tingretten. Han venter nå på ankebehandling av saken.»

Avisen finner klage A lite konkret i forhold til Vær Varsom-plakaten, men mener klagepunktene kan oppsummeres slik (sitat):

? Dagbladets artikler har uberettiget rammet Sleipner Investments.
? Avisen bygger sakene sine påfeil fakta, og spekulasjoner. Blant annet er Torgeir Stensruds rolle i Sleipner Investments feil fremstilt.
? Sleipner Investments har ikke fått tilstrekkelig anledning til å kommentere publiserte opplysninger.
? Manglende kildekontroll.
? Dagbladet har brukt en kritikkverdig arbeidsform.
? Avisen har gjengitt private e-poster.

Etter å ha vist til Vær Varsom-punktene 1.4 og 1.5, tar redaksjonens tilsvar igjen for seg Stensruds rolle:

«At han deltar i utformingen av et investeringsopplegg som retter seg mot norske småsparere, mener Dagbladet er av stor interesse for allmennheten. At flere av småsparerne i tillegg stiller seg kritisk til opplegget de har blitt invitert inn i, gjør ikke saken mindre interessant for offentligheten. Når så Dagbladet retter søkelys mot Stensruds engasjementer, er det naturlig at søkelyset også rettes mot dem som engasjerer ham og samarbeider med ham.»

Videre kommenteres klage A bl. a. på denne måten (sitater):

* Etter Dagbladets oppfatning bidrar ikke klagen i nevneverdig grad til å oppklare hva Sleipner Investments forretningsdrift egentlig går ut på. Ved å lese klagen, kan det faktisk virke som om selskapet ikke driver forretning i det hele tatt.
* Sett i lys av det, og det faktum at Jarodd mener Dagbladet har overdrevet Stensruds rolle i selskapet, mener vi det er grunn til å stille spørsmål ved selskapets opplysninger om at de har hatt behov for Stensrud til å kvalitetssikre sitt arbeid.
* I tillegg til all dokumentasjon som fortløpende er presentert i artiklene, mener vi det her er sentralt å vise til advokat Bjørn Holmas uttalelse i Dagbladet 19/9-06. Der sier advokaten at det er andre personer enn Stensrud tilknyttet Sleipner Investments han har forholdt seg til ”rent formelt”.
* Vi viser videre til at bestyreren for Stensruds private konkursbo, Tom Hugo Ottesen, nå har rettet krav mot det bostyrer mener er omfattende arbeid Stensrud blant annet har utført for Sleipner Investments. Vi er derfor forundret over at Jarodd i sin klage 26/10, altså tre uker etter bostyrers brev til kreditorene, skriver at Stensrud ikke har fått honorar for arbeidet han har utført.
* At Jarodd i tillegg avviser at selskapet har hatt planer om å trekke til seg investorer, finner vi også underlig. Slik vi leser e-postene fra Stensrud ber han nemlig, på vegne av Sleipner Investments, om innbetalinger fra potensielle investorer.
* Det er riktig som Jarodd skriver, at Stensrud er fotografert uten samtykke. På bildet er han sammen med to av sine samarbeidspartnere. Bildet er tatt på offentlig sted (Aker Brygge i Oslo), og er en viktig del av dokumentasjonen på at Stensrud er aktivt med i driften av et nytt selskap.
* Dagbladet mener det ikke er riktig slik Sleipner Investments hevder: ”Styret har observert at Dagbladet ikke har kontaktet selskapets styre før de har trykket den type artikkel styret reagerer meget negativt på”. Jarodd har gjennom hele artikkelserien sluppet til med sine opplysninger.

Og til klagepunktet om manglende kildekontroll:

* Våre reportere har hentet inn et omfattende materiale som dokumenterer de opplysningene som fremkommer i artiklene. Vi velger i denne sammenheng spesielt å vise til uttalelsen fra seksjonssjef Wilhelm Mohn Grøstad i Kredttilsynet. I Dagbladet 19/9-06 sier han følgende om Sleipner Investments forretningsdrift: ”Det er feilaktig å betegne dette som godkjent av Kredittilsynet.”

TILSVAR TIL KLAGE B:

Dagbladet finner også Stensruds klage lite konkret, sett opp mot Vær Varsom-plakaten. Avisen oppsummerer imidlertid klagepunktene hans slik:

? Avisen bygger sakene sine på feil fakta, og spekulasjoner.
? Torgeir Stensrud rolle i Sleipner Investments, og selskaper i samme sfære, er feil fremstilt.
? Torgeir Stensrud fremstilles som ”den store svindler”.

Deretter anfører avisen bl.a.:

* Stensrud klage tolkes av Dagbladet dit hen at han mener avisens bruk av referanse til Finance Credit-saken er irrelevant for hans nye engasjement. Det er Dagbladet uenig i. Stensrud har erkjent straffskyld i en svært omfattende bedrageri-sak, der rettsbehandlingen ennå ikke er avsluttet. Når Stensrud så dukker opp med ny forretningsdrift der flere interessenter uttaler at de føler seg lurt, så mener vi relevansen er åpenbar.

Når det gjelder forbindelsen mellom Stensrud og Sleipner Investments, viser Dagbladet igjen til uttalelsene fra advokat Holma og kravene fra bestyreren for Stensruds private konkursbo. Videre skriver avisen:

* Som en generell kommentar til klagen, noterer Dagbladet seg at den inneholder en rekke punkter som herfra leses som delvis uttrykk for en misnøye med tonen i artiklene, delvis tar for seg det klager mener er faktiske feil av større og mindre grad, og delvis er direkte gale påstander om hva som faktisk har stått på trykk. Man kan også få inntrykk av at Stensrud i sin klage karakteriserer enkeltpersoners uttrykte opplevelser av ham og hans forretning som faktafeil.
* En rekke av klagepunktene oppfattes også som diffuse, lite konkrete og irrelevante. For Dagbladet fremstår det som underlig at vi skal måtte imøtegå anklager som åpenbart ikke har rot i virkeligheten.
* Det er samtidig viktig for Dagbladet å understreke at Stensrud har blitt konfrontert med samtlige opplysninger i samtlige artikler som har angått ham. Dette har naturligvis skjedd i forkant av publisering. Altså har han fått rikelig anledning til å komme til orde, noe han også har benyttet anledningen til gjentatte ganger.
* Det kan også være verd å merke seg at Stensruds uttalelser flere ganger har endret karakter og innhold ettersom han har blitt forelagt ny dokumentasjon fra Dagbladets reportere.

Som vedlegg følger en punktvis gjennomgang med bemerkninger til klager Bs påpekninger.

TLSVAR FRA KLAGER A:

Klager A viser til en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten, og anfører spesielt at Dagbladet ikke klart har skilt mellom fakta og hva som er avisens egne meninger og vurderinger. «Etter første gjennomlesning av Dagbladets tilsvar opplever vi svaret nærmest som bekreftelse på Dagbladets sammenblanding og useriøse forhold til sannhet og fakta.» Foruten ytterligere påpekning av «feil», het det bl.a. i tilsvaret (sitater):

* Dagbladet finner styrets klagepunkter lite konkrete. Kan det skyldes at Dagbladets form er lite konkret, mer antydende, spekulerende uten egentlig å ha fakta å bygge på? Dagbladets oppsummering av Sleipners klagepunkter finner vi riktig, men for ordens skyld må vi føye til at det var noen flere klager.
* Dagbladet sier de finner det kritikkverdig å bruke den spesielle kompetanse Torgeir Stensrud har tilegnet seg. Jeg kan ikke se det kritikkverdige i å be om synspunkter fra en person som har en vid bakgrunn, både med positive og negative erfaringer, nettopp på forhold Sleipner bør ta hensyn til.
* Dagbladet sier at ”Stensrud deltar i utformingen av et investeringsopplegg som retter seg mot norske småsparere”, men det er feil. Feil både fordi det ikke er presentert opplegg som rettes mot ”Småsparere”, og feil fordi Stensrud ble brukt som en del av kvalitetssikringsgrupper for å unngå at småsparere skulle tape på sine investeringer i de prosjekter Sleipner planla å formidle.
* Vi var klar over at han er dømt, riktignok er dommen ikke rettsgyldig, men vi forholder oss til dommen og de fakta vi kjenner. Er Stensrud ”fritt vilt” uansett fakta? Styret opplevde ingen problemer i det samspillet, selv om Stensrud er en sterk og dynamisk personlighet. Vi har tro på å spørre de som har gjort feil, for å unngå å gjøre lignende feil selv.
* Vi leser at Dagbladet er bekymret for å vi driver forretningsvirksomhet i det hele tatt, og kan kommentere at vi bedrev agentvirksomhet helt til Dagbladet ødela det for oss. Nå må vi som er aksjeeiere i Sleipner dekke utgiftene og tapene som Dagbladet har påført oss fra våre private midler.
* Jeg leser at Dagbladet mener jeg uttaler meg mot bedre vitende når jeg sier Stensrud ikke har mottatt honorar for sitt frivillige arbeid, på lik linje med andre. Nei, mitt vitende er fortsatt bra. Stensrud har ikke fått honorar, og har fortsatt ikke fått det på tross av at Dagbladets skriverier utløste et krav fra hans bo.
* Notatet til ”investoren” som Dagbladet bruker som ”dokumentasjon” på press overfor ”småsparere” faller på sin egen urimelighet, og viser et for lavt faglig journalistnivå i kritisk vurdering av egne påstander og/eller egne kilder.
* Det er med undring vi leser Dagbladets oppfatning av de kontakter jeg fikk, og en gang tok, med Dagbladet. I de 3-4 tilfellene fortalte jeg samme fakta – sannheten – hver gang, men ble jeg hørt?
* Dagbladet forsøker å ”dokumentere” sin påstand med å påstå at en seksjonssjef i Kredittilsynet skal ha antydet at Sleipner ”betegner dette som godkjent av Kredittilsynet.” Vi har ikke konfrontert seksjonssjefen med hans påståtte uttalelse, både fordi den ikke hadde vært riktig om det var uttalt, men også fordi vi har opplevd at Dagbladet har forsøkt ”utsagnspåstander” – etter min mening som ”felle” – overfor styrets leder tidligere.
* Problemet er ikke kritiske journalister når en ikke har noe å skjule, men problemet er de journalister som under dekke av ”pågåenhet” velger å høre bare det som passer inn i den historien de har forhåndslaget.

TILSVAR FRA KLAGER B:

Klager B fastholder at det er «åpenbare faktafeil» i artiklene, og kan ikke se at disse på noe punkt er tilbakevist av Dagbladet. «Alle mine anmerkninger kan bevises om det skulle bli nødvendig.»

ANDRE TILSVAR TIL KLAGE A:

Dagbladet skriver blant annet:

* Når Jarodd advarer mot å betrakte Stensrud som ”fritt vilt”, fremstår det for Dagbladet som en allmenngyldig og klok påminnelse. Dette er et menneskesyn vi har sympati med og støtter. Desto mer bemerkelsesverdig er det når Jarodd i neste åndedrag, slik vi oppfatter det, søker å så tvil om Dagbladets omfattende kildegrunnlag ved å diskreditere en annen person som ikke har anledning til å ta til motmæle.
* Dagbladet har ingen formening om hvilken person som her omtales, men vi registrerer bare at dette er en person som ikke har anledning til å beskytte seg mot de fremsatte beskyldningene som Jarodd ikke dokumenterer.

ANDRE TILSVAR TIL KLAGE B:

Dagbladet «finner ingen grunn til, ut fra hva klager framfører som angivelig faktiske momenter i sitt tilsvar, å imøtegå klagens punkter på nytt».

TILLEGG FRA KLAGER A:

Klager A har, etter avsluttet tilsvarsrunde, kommet med tilføyelser:

* Det som forunder oss mest er at Dagbladet fortsetter med ukorrekte påstander eller vridde gjengivelser av utsagn, uten å ta initiativ til å møtes for å finne minnelige ordninger på det problem Dagbladet utløste.
* For ordens skyld, og kanskje nødvendig for at Dagbladet skal forstå det, vil vi påpeke at Sleipners utsagn om mulig kilde tydeliggjort med et spørsmålstegn i teksten, ikke kan defineres slik Dagbladet gjør med ”… en person som ikke har anledning til å beskytte seg mot de fremsatte beskyldningene som Jarodd ikke dokumenterer.” Det er – i så fall – ikke en person, men et selskap vi omtaler.

TILLEGG FRA KLAGER B:

Klager B har også, etter avsluttet tilsvarsrunde, kommet med tilleggsbemerkninger. Her utrykker Stensrud forundring over at Dagbladet ikke erkjenner noen form for overskridelse av Vær Varsom-plakaten.

Dagbladet har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en reportasjeserie i Dagbladet høsten 2006, der søkelys ble satt på at bedrageridømte Torgeir Stensrud i Finance Credit-saken på ny var aktiv i finansverdenen, denne gang som rådgiver for selskapet Sleipner Investments Ltd.

Både Stensrud og Sleipner påklager den angivelig feilaktige og spekulative framstilling av saken, også gjennom bildebruken. Klagerne reagerer på Dagbladets manglende kildekontroll og avisens arbeidsform, idet man mener redaksjonen ikke har tatt hensyn til de korreksjoner journalistene på forhånd og underveis ble tilført. Særlig tar klagerne avstand fra at Stensrud gjentatte ganger blir omtalt som Sleipners frontfigur og artkitekten bak selskapets virksomheter. Det stilles også spørsmål ved lovligheten av å gjengi det klagerne betrakter som privat e-post.

Dagbladet tilbakeviser klagen på alle punkter, og viser til den store interessen det har for allmennheten at Stensrud deltar i utformingen av et investeringsopplegg som retter seg mot norske småsparere. Avisen mener å ha dekning blant annet i fremlagt dokumentasjon for beskrivelsen av Stensruds rolle i sammenhengen . For øvrig understreker Dagbladet sterkt at klagerne hele tiden er blitt konfrontet med opplysningene som framkommer, og avisen påpeker at Stensrud gjentatte ganger har fått rikelig anledning til å komme til orde.

Pressens Faglige Utvalg mener Dagbladet i denne saken har fylt sin oppgave i tråd med det ansvar som redaksjoner er tillagt i Vær Varsom-plakatens innledende kapittel om pressens samfunnsrolle.

Etter utvalgets mening har avisen på en fullt ut berettiget måte kastet lys over forhold som det åpenbart måtte være i offentlighetens interesse å få kjennskap til og innsyn i. Sett på bakgrunn av Finance Credit-skandalen og Torgeir Stensruds andel i denne, anser utvalget at klagerne måtte være forberedt på at de ville bli utsatt for betydelig medieoppmerksomhet når kontakten mellom dem kom for en dag.

Utvalget konstaterer at avisen i flere av de påklagede reportasjene har gjengitt faksimiler av e-postutveksling som illustrerer de angivelige forbindelsene så vel mellom klagerne som i forhold til andre omtalte aktører. Slik utvalget ser det, har avisen gjennom denne dokumentasjonen i tilstrekkelig grad sannsynliggjort holdbarheten av å betegne Stensrud som en sentral person i «front» for Sleipner Investments. Utvalget kan vanskelig se at de gjengitte e-meldingne inneholder opplysninger av privat karakter som skulle gjøre dem presseetisk uegnet for publisering.

Avgjørende vekt legger utvalget imidlertid på at klagerne underveis er blitt kontaktet for å gi dem anledning til samtidig å imøtegå påstander i de enkelte påklagede reportasjene – en mulighet i særlig grad Stensrud flere ganger har benyttet seg av, delvis via sin advokat.

Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. februar 2007
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller