NN mot Østlendingen

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Østlendingen har skrevet flere artikler som omhandlet en skoletur for 10. klasse til Polen, hvor tre gutter ble sendt hjem på grunn av rus – noe de ansvarlige for turen mente skyldtes bruk av narkotika. En legesjekk hjemme i Norge viste imidlertid at urinprøvene var rene.

Klager er foreldre til en av guttene. De mener artiklene bryter med god presseskikk på en rekke punkter. Hovedpoenget for klager er at avisen feilaktig har stemplet tre mindreårige gutter i et lite lokalsamfunn som narkotikamisbrukere, og at avisen burde tenkt på konsekvensene av dette. Klager anfører at det ei heller finnes noe berettiget informasjonsbehov. Videre mener klager at artiklene er ubalanserte, og at avisen søker å skape et inntrykk av mistanke til tross for rene urinprøver. Det klages også på bildebruken i første artikkel.

Østlendingen mener den har skrevet nøkternt og balansert om saken. Den har ikke identifisert elevene, og har i alle tre artikler forholdt seg til rektor på ungdomsskolen som ansvarlig kilde. Avisen anfører at den ikke hadde noen grunn til å mistro informasjonen fra rektor, og viser til at en oppfølging av saken var nødvendig. Videre mener avisen at dette er en sak som har offentlig interesse; det skjedde i skoletiden. Det handler om skolens ansvar og hvordan man håndterer slike situasjoner. Avisen skriver at den ikke har mottatt noen melding om at de intervjuede er feilsitert, og mener dette handler om ulike tolkninger. Slik avisen ser det, er det innklagede bildet et vanlig illustrasjonsfoto.

Pressens Faglige Utvalg viser på generelt grunnlag til pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet. Lokale medier er i så måte ikke underlagt andre presseetiske normer enn riksdekkende medier. Men utvalget vil samtidig understreke at rett til å informere, ikke nødvendigvis betyr noen plikt til å informere. Derimot, i henhold til grunnprinsippet i presseetikken, har pressen en plikt til å vurdere de mulige belastningene en omtale kan ha for involverte, opp mot allmennhetens informasjonsbehov. Når det gjelder omtale av barn, gjelder også et ekstra varsomhetskrav, slik det står i Vær Varsom-plakatens punkt 4.8: «Det er god presseskikk å ta hensyn til konsekvenser medieomtalen kan få for barnet.»

I den påklagede artikkelen har avisen gjennom vanlig journalistisk arbeid omtalt en sak om hjemsendelse av mindreårige fra skoletur. De involverte er ikke identifisert. Utvalget vil gi avisen rett i at denne saken ikke er noen privatsak, men en sak som berører alle med barn i skolen. Rus i skoletiden er et område som har allmenn interesse. Utvalget registrerer at hovedkilden til informasjonen er skoleleder. Pressen har, uavhengig av hvem som er kilde, et selvstendig ansvar for å kontrollere at opplysningene som gis er korrekte. Dette betyr imidlertid ikke at pressen skal eller kan vente til alle opplysninger i en sak er fremskaffet. Ofte skrives saker mens de pågår, men da blir oppfølgingen viktig. Slik utvalget ser det, var det ingen grunn til at avisen skulle betvile skoleleders informasjon på det gitte tidspunkt, og utvalget mener den siste artikkelen var nødvendig sett i lys av den utvikling saken fikk.

Videre ser utvalget at forsidetittelen i det første oppslaget er konstaterende, og vil på generelt grunnlag advare mot slik bruk. Utvalget mener at Østlendingen med fordel kunne fått frem at det her var snakk om en mistanke. Imidlertid mener utvalget at dette oppveies ved at det i henvisningsteksten på forsiden, i stikktitler, ingress og gjennom hele teksten utdypes at informasjonen er usikker. Når det gjelder bildebruken, mener utvalget at dette er et vanlig illustrasjonsfoto hvor hovedfokus er på skolebygget. Det er ikke de omtalte elevene som vises, og elvene har ryggen til. Utvalget kan ikke se at elevene er identifiserbare utover den krets som må antas å vite om saksforholdet.

Østlendingen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 23. november 2010

Hilde Haugsgjerd,
Kirsti Nielsen, Line Noer Borrevik, Martin Riber Sparre,
Henrik Syse, Eva Sannum, Georg Apenes