Adv. Trygve Staff pva klient mot Aftenposten

Aftenposten satte gjennom en serie reportasjer søkelyset på grå økonomi. I den forbindelse publiserte avisen torsdag 12. juni 2014 en nettartikkel med tittelen «Slik omgikk leverandøren kommunens boikott» og ingressen:

«Firmaet skulle boikottes av Oslo kommune. Men ansatte hos den svartelistede leverandøren opprettet et nytt firma, og omsatte for 46 millioner i kommunen mens boikotten varte.»

Under mellomtitlene «Manglet byggekort» og «»Utilslørt bestikkelse»» ble bakgrunnen for boikotten forklart:

«Karlsen & Nordseth-konsernet, storleverandør til kommunen, ble i 2011 og 2012 svartelistet på grunn av uetisk opptreden. I to år skulle konsernets firmaer ikke slippe til i kommunen. Omsorgsbygg kommunale foretak, som har ansvar for sykehjem og barnehager, avslørte sommeren 2010 manglende byggekort og uregelmessigheter hos underleverandører på byggeplassen til et Karlsen & Nordseth-selskap. (…)
Like etter ble en forvalter fra Omsorgsbygg bedt om å møte en leder i Karlsen & Nordseth-selskapet på en bensinstasjon. Ifølge forvalteren sa byggelederen at dersom forvalteren godkjente underleverandørene, skulle han få «en ferie du sent vil glemme». (…) Forvalteren oppfattet tilbudet som en «utilslørt bestikkelse». Han rapporterte øyeblikkelig til sin sjef og politianmeldte forholdet. Politiet henla etter bevisets stilling. Kommunen ville likevel straffe konsernet for uetisk opptreden. Alle etater i Oslo kommune sa derfor opp sine avtaler med firmaer i Karlsen & Nordseth-konsernet.»
Videre fremgår det at tidligere ansatte i konsernet opprettet et nytt firma i november 2010:
«[F]irmaet E Bygg AS [ble] etablert i november 2010, på samme forretningsadresse og med samme telefonnummer som Karlsen & Nordseth-konsernet. Eierne var tidligere ansatte, som tok med seg både kontaktnett, kapital og underentreprenører. Stiftelsespapiret ble ordnet fra tidligere arbeidsgiver, likeledes regnskapsføring. Selskapet leide også rimelige lokaler der i starten.»
I brødteksten opplyses det at E Bygg i januar 2011 blant annet fikk en kontrakt med Omsorgsbygg, og at firmaet, ifølge kommunens sentrale fakturaregister, omsatte for 46 millioner kroner i årene firmaene i Nordseth & Karlsen-konsernet var boikottet i Oslo kommunes etater. Det ble også anført at E Bygg skal ha benyttet selskaper i det boikottede konsernet som underleverandører, samt at Karlsen & Nordseth-selskapet Roald Larsen AS formelt tok over E Bygg da boikotten var offisielt avblåst ved inngangen til 2013.
Aftenposten refererte også hva seksjonssjef i Boligbygg KF mente om deres kontrakter med E Bygg:
«– Den juridiske vurderingen var at det ikke forelå grunnlag for å identifisere E Bygg med Karlsen & Nordseth-konsernet. Det ble, slik jeg forstår det, gjort svært grundige undersøkelser omkring dette. Det ble også konferert med andre virksomheter i kommunen vedrørende dette.»
I denne sammenheng het det også:
«Etaten [Boligbygg, sekr. anm.] bekrefter at de også eksplisitt godkjente selskaper i Karlsen & Nordseth-konsernet som underleverandører.»
Under mellomtittelen «– Ble overtallige», kom daglig leder i Karlsen & Nordseth-selskapet Roald Larsen AS, som overtok E Bygg, til orde og fikk svare på hvorvidt selskapet ble opprettet for å omgå boikotten:

«– Det var mange som ikke ville ha med oss å gjøre etter den negative avisomtalen. En god del av de ansatte i Karlsen & Nordseth Entreprenør ble overtallige i 2010. Noen av disse stiftet E Bygg AS.»

Artikkelen ble på publiseringstidspunktet illustrert med et bilde av hovedkontoret til Karlsen & Nordseth-konsernet, men dette bildet ble i en periode erstattet med en video om hvordan svart arbeid finansieres. Denne filmen ligger i dag (november 2014) under artikkelen, i et rasterfelt merket «Grå økonomi», sammen med lenker til andre saker relatert til dette temaet. Filmen kan ses her: http://www.aftenposten.no/webtv/Slik-finansieres-svart-arbeid-7515803.html

Innledningsvis i brødteksten ble det også opplyst at finanskomiteen i Oslo bystyre arrangerer «Åpen høring om arbeidslivskriminalitet og kommunens virkemidler for å forebygge dette», og at det ble tatt initiativ til denne «etter Aftenpostens avsløringer av skattesiktede firmaer på kommunale byggeplasser».

KLAGEN:

Klager er Karlsen & Nordseth AS, Roald Larsen AS og Karlsen & Nordseth Entreprenør AS, som klager via advokat. Slik klager ser det, har Aftenposten brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 (om saklighet og omtanke) og punkt 4.4 (dekning for titler, ingress etc.).

Før klager går nærmere inn på begrunnelsen for de anførte bruddene, forklarer klager litt om bakgrunnen for etableringen av E-Bygg, som er omtalt i den påklagede artikkelen. Klager anfører at etableringen skjedde som en følge av at flere ansatte ble overtallige da Oslo kommune bestemte seg for å boikotte konsernet i 2010. Klager skriver: «Dette er ansatte som ikke på noen måte har opptrådt kritikkverdig eller vært involvert i den hendelsen som leder til heving av rammeavtalene og avvisning av selskapene de er tilsatt i. Ingen av disse ansatte har ledende posisjoner i Karlsen & Nordseth AS, Karlsen & Nordseth Entreprenør AS eller Roald Larsen AS. Sammen beslutter disse ansatte å stifte selskapet E-Bygg AS.» (Se vedlegg 3 til klagen for informasjon om selskapet, sekr. anm.)

Videre fremgår det at klager skal ha opplevd et ansvar for de overtallige ansatte som etablerte et nytt firma, og at klager derfor ønsket å hjelpe disse på vei. Dette skal være årsaken til at klager bidro til firmaregistreringen og «med regnskapstjenester/sentralbord/ administrativ støtte, og tilgang til lokaler». Klager understreker også at E-Bygg AS «fra første dag [starter] med å inngi egne anbud», og at selskapet ikke «overtar» løpende rammeavtaler. Klager avviser også opplysningen i Aftenpostens artikkel om at selskapet skal ha benyttet underleverandører i Karlsen & Nordseth-konsernet i perioden 2010 til utgangen av 2012. Slik klager ser det, bidrar denne feilaktige opplysningen til «å skape et inntrykk av at E-Bygg AS kun ble opprettet for å omgå kommunens avvisningsbeslutning». Klager skriver: «At ansatte som uforskyldt blir overtallige beslutter å starte egen virksomhet, og utfører denne virksomheten i samsvar med norsk lov og de kontraktsforpliktelser selskapet har påtatt seg, er ikke en lovstridig omgåelse av en avvisning.»

Om årsaken til at Roald Larsen AS overtar/fusjonerer med E-Bygg AS, opplyser klager: «På det tidspunkt Oslo kommune beslutter at det ikke lenger er grunnlag for avvisning av klager, ønsker E-Bygg AS et nærere og mer formalisert samarbeid med klager.»

Når det gjelder anførslene om brudd på Vær Varsom-plakaten, knytter klager disse blant annet til presentasjonen i artikkelen, og særlig filmen som lå øverst i artikkelen en periode. Klager reagerer på denne plasseringen fordi filmen ikke har noe med klagers virksomhet eller E-Bygg AS å gjøre. Slik klager ser det, bidrar filmen til «et utvilsomt inntrykk av at klager driver denne form for arbeidsmiljøkriminalitet og/eller økonomisk kriminalitet». Klager påpeker i denne sammenheng at aktørene i filmen omtales som «kriminell underleverandør» og «falsk underleverandør». Videre reagerer klager også på formuleringen «omgikk leverandøren» i artikkelens tittel, samt at konsernet knyttes til arbeidslivskriminalitet gjennom brødtekstens innledning, der en åpen høring om arbeidslivskriminalitet blir omtalt.

Klager anfører: «Karlsen & Nordseth-selskaper har aldri vært mistenkt, siktet eller dømt for arbeidskriminalitet eller økonomisk kriminalitet. Hendelsen i 2010 var et enkeltstående tilfelle hvor en ansatt i Roald Larsen AS ble mistenkt for korrupsjon, men hvor saken ble henlagt etter kort tid. Reportasjen skaper et forfeilet bilde av den virksomheten firmaene driver (…) Når det gjelder de faktiske forhold er artikkelen både ufullstendig og misvisende, og går svært langt i å antyde at det ble opprettet et fiktivt selskap for å omgå kommunens avvisning, jf. overskriften (…) Aftenposten forholder seg ikke til at selskapet ble opprettet og eiet av ansatte som ikke hadde noen som helst tilknytning til 2010-hendelsen[.]» Slik klager ser det, har Aftenposten heller ikke undersøkt «de økonomiske realitetene bak E-Bygg AS’ strategiske beslutning om å fusjonere med Roald Larsen AS». Klager anfører: «På det tidspunkt Roald Larsen AS ikke lenger avvises som leverandør, vil E-Bygg AS, som gjennom perioden har hatt et beskjedent overskudd, stå overfor en mer utfordrende konkurransesituasjon.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Aftenposten mener at den påklagede artikkelen var aktuell å publisere i rekken av artikler om «Grå økonomi». Avisen forklarer også at videoen som i en periode lå øverst i artikkelen, er ett av mange selvstendige elementer i artikkelserien «Grå økonomi», og at denne også har fulgt de øvrige artiklene i serien.

Aftenposten anfører at videoen er generell og tematisk, og at det ingen steder i videoen fremsettes anklager som kan kobles til klager. Slik redaksjonen ser det, er videoen heller ikke, bortsett fra at den sto/står sammen med artikkelen på nettsiden, knyttet til artikkelen på noen måte, heller ikke i bildeteksten. Avisen opplyser imidlertid at redaksjonen erstattet videoen med den opprinnelige illustrasjonen så snart redaksjonen ble kjent med klagers syn om at det var en uheldig kobling mellom videoen og artikkelen. Det skjedde 29.07.2014. Aftenposten legger til: «Dersom koblingen mellom artikkelen og videoen har vært så skadelig for klager, (…) burde klager tatt kontakt med redaksjonen. Dette skjedde ikke. I stedet fikk vi beskjed via omveier, og tok da hensyn til innvendingene umiddelbart, selv om vi ikke følger klagers argumentasjon om at det er en kobling som etterlater et slikt inntrykk slik klager beskriver.»

Etter Aftenpostens mening er det i artikkelen aldri rettet anklager om at de som etablerte E-Bygg AS har opptrådt kritikkverdig, eller at de har vært involvert i den omtalte korrupsjonshendelsen. Avisen mener imidlertid at redaksjonen har godtgjort «at sentrale aktører i Karlsen & Nordseth-konsernet var involvert i E-Bygg». Aftenposten lister i denne forbindelse opp tre navn som kan knyttes til ledelsen/styrene i både E-Bygg AS og Karlsen & Nordseth-selskaper, og at disse opplysningene skal fremgå av enhetsregisteret i Brønnøysund (se s. 3 i tilsvaret, sekr. anm.).

Slik Aftenposten ser det, kan Aftenposten også dokumentere at det ikke stemmer, slik klager hevder, at E-Bygg AS aldri har brukt Karlsen & Nordseth-selskaper som underleverandører. Avisen anfører: «Vi har påvist at det er åpenbare koblingspunkter. (…) Boligbygg Oslo KF opplyser i et brev til Aftenposten at flere selskaper i det boikottede konsernet var godkjent som underleverandører til E-Bygg. Dette gjelder Karlsen & Nordseth-selskapene Roald Larsen AS og Døgnvakta AS. [Se tilsvarets vedlegg 5, sekr. anm.] (…) De mange koblingspunktene – fra økonomisk bistand til leie av maskiner og lokaler, felles kontoradresse og felles telefonnummer – er for øvrig detaljert beskrevet i artiklene fra 2011.» (Se vedlegg 4A–F, sekr. anm.)

Når det gjelder klagers henvisning til Vær Varsom-plakatens punkter 4.1 og 4.4, avviser Aftenposten at disse er brutt. Slik redaksjonen ser det, er saken godt dokumentert og tittelen «i samsvar med sakens innhold». Redaksjonen anfører også at saken er prinsipielt viktig: «Det handler om hvordan det offentlige bruker våre skattepenger og om hvordan det offentlige sanksjonerer uetisk oppførsel. Omtale av dette spesielle forholdet – konstruksjonen omkring E-Bygg – har stor offentlig interesse.» Etter Aftenpostens mening har redaksjonen gjennom artikkelen dokumentert «at selskapet [E-Bygg AS] i praksis er et K & N-selskap, og derfor gjør denne selskapskonstruksjonen boikotten mindre effektiv». Aftenposten skriver videre: «Det innebærer ikke – slik klager hevder – at vi skaper et inntrykk av at E-Bygg og selskapets ansatte bryter loven. Det fremgår tvert imot av kommunens publiserte tilsvar i saken at de har vurdert de juridiske sidene, og at de mener de ikke har adgang til også å avvise E-Bygg så lenge eierskapet er som det er.»

Aftenposten avviser også at redaksjonen ikke skal ha undersøkt de økonomiske realitetene bak beslutningen om å fusjonere E-Bygg AS med Roald Larsen AS: «Aftenposten har gått inn i alle tilgjengelige papirer, både fra Brønnøysund og fra kommunen. Vi har også hatt en dialog – over noe tid – med daglig leder Arnt Eirik Støen i Roald Larsen AS. Det sto Støen helt fritt til å komme med utfyllende opplysninger, eventuelt å henvise Aftenposten til andre i selskapet som hadde innsikt. Men Støen var lite villig til å snakke om saken, og stilte ingen krav om at vi skulle snakke med andre. Sitatene ble sendt ham skriftlig i flere omganger.»

Klageren fastholder «at plasseringen av opplysningsvideoen utgjør et vesentlig blikkfang i artikkelen, og at begrepsbruken (…) gir et inntrykk av at dette er et tema som gjelder Karlsen & Nordseth Entreprenør AS». Klager anfører: «Selv om denne videoen knyttes til en omfattende artikkelserie om «grå økonomi», gir ikke dette Aftenposten en større grad av frihet til å benytte opplysningsvideoen som blikkfang ved omtale av Karlsen & Nordseth Entreprenør AS i saken[.]»

Videre opplyses det at klager reagerte på teksten i artikkelen allerede ved publisering, og at det da ble vurdert å klage saken inn til PFU umiddelbart. «Etter relativt kort tid oppdaget KNE at artikkelen ble koblet sammen med opplysningsvideoen «Slik finansieres svart arbeid», og da ble arbeidet med klagen umiddelbart påbegynt.»

Klager står også fast på at Aftenpostens påstand om at «E-Bygg AS i praksis er et K & N selskap», ikke er riktig. Det vises i denne sammenheng til klagens punkt 2.2 (om opprettelsen og avviklingen av E-Bygg AS). Videre avviser klager også påstanden om at E-Bygg AS har benyttet selskaper i Karlsen & Nordseth-konsernet som underleverandører: «Det er ingen selskaper i Karlsen & Nordseth-konsernet som har vært benyttet som underleverandør til E-Bygg AS den perioden selskapene var avvist som leverandør. Etter at avvisningen ble opphevet anmodet E-Bygg AS ved to anledninger om å få tillatelse fra kommunen til å benytte selskaper i Karlsen & Nordseth-konsernet som underleverandør for kontrakter som var inngått mens Karlsen & Nordseth AS var avvist. Oslo kommune nektet E-Bygg AS dette, og dette ble respektert. Roald Larsen AS, Karlsen & Nordseth Entreprenør AS og Døgnvakta AS ble aldri benyttet som underleverandør til E-Bygg AS den perioden selskapene var avvist.»

Aftenposten avviser at videoen er noe «blikkfang», og fastholder at redaksjonen har dokumentert at E-Bygg AS benyttet selskaper i Karlsen & Nordseth-konsernet som underleverandører. Aftenposten anfører: «Som sagt søkte vi innsyn i alle avtaler E-Bygg hadde med kommunen i boikott-perioden. I svaret fra Boligbygg KF (…), fremgår det at en rekke selskaper i K&N-konsernet er innmeldt som underleverandører for E-bygg. Videre har K&N-konsernet, som de selv skriver i klagen, ytt administrative tjenester til E-Bygg. Også dette må betraktes som oppdrag.»

For øvrig stiller Aftenposten seg «undrende til at en artikkel som først og fremst beskriver kommunens mangelfulle kontroll av leverandøren, blir tolket som et angrep på leverandøren. Det er det ikke grunnlag for.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel publisert på Aftenpostens nettsider, om firmaet E-Bygg AS, som ble etablert av tidligere ansatte i Karlsen & Nordseth-konsernet, etter at Oslo kommune boikottet selskaper i konsernet fra 2010 til 2012, som en straff for uetisk opptreden. E-Bygg AS ble etter kommunens oppheving av boikotten fusjonert med et selskap i Karlsen & Nordseth-konsernet.

Klager er selskaper i Karlsen & Nordseth-konsernet, som klager via advokat. Slik klager ser det, har Aftenposten skapt et feilaktig inntrykk av konsernets virksomhet, og gått langt i å hevde at E-Bygg AS kun ble opprettet for å omgå kommunens avvisningsbeslutning. Klager anfører at selskapet ble opprettet av ansatte som ble overflødige grunnet boikotten, samt at det er feil at selskapet benyttet underleverandører i Karlsen & Nordseth-konsernet i perioden boikotten varte. Videre reagerer klager på en video som lå i tilknytning til artikkelen. Videoen handlet om finansiering av svart arbeid, og klager mener den bidrar til å skape et inntrykk av at dette er noe klager kan knyttes til. I tillegg mener klager at dette inntrykket også forsterkes ved at Aftenposten i artikkelen omtaler en åpen høring om arbeidslivskriminalitet.

Aftenposten avviser klagen og mener saken er godt dokumentert, prinsipielt viktig og har offentlig interesse. Avisen kan ikke se å ha skapt det inntrykket klager anfører, men mener å ha dokumentert at selskapskonstruksjonen gjør kommunens boikott mindre effektiv. Slik Aftenposten ser det, har redaksjonen også grunnlag for å skrive at E-Bygg AS har brukt Karlsen & Nordseth-selskaper som underleverandører. Det opplyses at redaksjonen har undersøkt alle tilgjengelige papirer, og at den også har vært i dialog med daglig leder i selskapet som overtok E-Bygg AS. Daglig leder skal ha fått god anledning til å komme med utfyllende opplysninger og kommentere saken. Når det gjelder videoen klager reagerer på, anfører Aftenposten at den var et selvstendig element i en serie om «Grå økonomi» som artikkelen var en del av. Avisen påpeker også at det ikke fremsettes anklager i videoen som kan knyttes til klager.

Pressens Faglige Utvalg merker seg at tittelen i den påklagede artikkelen er konstaterende, og mener Aftenposten derigjennom har påstått at klager opprettet selskapet E-Bygg AS for å omgå Oslo kommunes utestengelse av klager fra kommunale oppdrag. Spørsmålet er dermed hvorvidt det var presseetisk akseptabelt å publisere en slik påstand.

Utvalget noterer seg at det fremgår at det var tidligere ansatte hos klager som etablerte firmaet E-Bygg AS, at firmaet fikk hjelp fra klager i startfasen og derfor benyttet seg av noen av klagers tjenester og kontorlokaler etter etableringen, samt at firmaet ble fusjonert med et av klagers selskaper etter at kommunen avsluttet boikotten. Dette er også opplysninger klager har bekreftet. Klager avviser imidlertid at E-Bygg AS benyttet seg av klagers selskaper som underleverandører, slik det er påstått i artikkelen. Ut fra dokumentasjonen som er fremlagt gjennom klagebehandlingen, kan heller ikke utvalget se at det er bekreftet at E-Bygg har brukt klagers selskaper som underleverandører, og utvalget mener Aftenposten med fordel kunne vært mindre konstaterende i denne sammenheng. Utvalget merker seg imidlertid at fremlagt dokumentasjon bekrefter at slike underleverandører er godkjent av Boligbygg, og at dette også fremgår av artikkelen.

Videre konstaterer utvalget at klager har fått anledning til å imøtegå påstanden om at E-Bygg AS ble opprettet for å omgå boikotten. Etter utvalgets mening er klagers svar både unnvikende og utydelig, idet klager ikke svarer direkte og dermed heller ikke benekter påstanden.

Selv om det også fremgår at en juridisk vurdering i kommunen ikke fant grunnlag for å identifisere E-Bygg AS med klager, mener utvalget at Aftenposten har påvist såpass mange relasjoner mellom E-Bygg AS og klager, at det må være rom for redaksjonens tolkning i denne sammenheng. I denne vurderingen legger utvalget også vekt på at klager fikk anledning til å imøtegå påstanden, noe som er i tråd med Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. For øvrig merker utvalget seg at klager også har fått anledning til å kommentere bakgrunnen for fusjonen etter at kommunen opphevet boikotten, men at klager heller ikke her har benyttet denne anledningen til å utdype saken noe videre.

Når det gjelder videoen, som klager også har reagert på, kan utvalgets flertall forstå at klager opplever det ubehagelig at deres virksomhet indirekte blir koblet til svart arbeid gjennom plasseringen av videoen sammen med artikkelen. Slik utvalgets flertall ser det, innebærer imidlertid en slik kobling ikke nødvendigvis det samme som at klager konkret blir utsatt for en beskyldning om å drive svart virksomhet. Utvalgets flertall viser i denne sammenheng til hva PFU også har uttalt tidligere: at det i nettmediene er vanlig å lenke til relaterte publiseringer, også når de ikke omhandler nøyaktig det samme forholdet eller temaet.

Samtidig er utvalgets flertall av den oppfatning at videoen og faktarammen om grå økonomi, som også er tilknyttet artikkelen, utvilsomt bidrar til at artikkelen – og klager – blir plassert i en setting som skaper et inntrykk av at klager kan knyttes til kriminelle forhold, noe utvalgets flertall mener Aftenposten ikke har hold for i artikkelen. Utvalgets flertall kan heller ikke se at Aftenposten i sin presentasjon har bestrebet seg på å tydeliggjøre at klager, og forholdet som er omtalt i artikkelen, ikke er knyttet til svart arbeid.

Når det er sagt, konstaterer utvalgets flertall at det imidlertid ikke rettes noen anklager mot klager i videoen eller at klager er nevnt her. Heller ikke i brødteksten beskyldes klager for lovbrudd. Det går derimot frem at hendelsen som resulterte i kommunes vedtak, skyldtes uetisk opptreden. I tillegg merker utvalgets flertall seg at videoen ikke skal ha vært brukt som illustrasjon på publiseringstidspunktet, og at Aftenposten også fjernet videoen fra toppen av artikkelen så snart redaksjonen ble kjent med klagers syn. Utvalgets flertall mener dette må tillegges vekt i vurderingen.

Etter en samlet vurdering mener utvalgets flertall at Aftenposten ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 25. november 2014

Alf Bjarne Johnsen,
Alexandra Beverfjord, Tone Angell Jensen, Liv Ekeberg

Utvalgets mindretall er imidlertid av den oppfatning at videoen, når den presenteres så direkte tilknyttet artikkelen – som hovedillustrasjon – utvilsomt skaper et inntrykk av at klager kan knyttes til forhold rundt svart arbeid, som grafikkvideoen omtaler. Utvalgets mindretall kan ikke se at Aftenposten i sin presentasjon av videoen har bestrebet seg på å tydeliggjøre at videoen, og forholdet som er omtalt i den, ikke er direkte knyttet til klagers virksomhet og forholdene omtalt i artikkelen. Slik utvalgets mindretall ser det, innebærer en slik kobling at klager blir utsatt for en beskyldning som avisen ikke har dekning for, og utvalgets mindretall viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Utvalgets mindretall merker seg at videoen ikke skal ha vært brukt som illustrasjon på publiseringstidspunktet, og at Aftenposten også fjernet videoen fra toppen av artikkelen så snart redaksjonen ble kjent med klagers syn. Men tatt i betraktning at den lå som hovedillustrasjon til artikkelen i flere uker, finner utvalgets mindretall at dette ikke fullt ut oppveier for det opprinnelige overtrampet.

Utvalgets mindretall mener Aftenposten har opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 25. november 2014

Eva Sannum, Amal Aden, Camilla Serck-Hanssen