Prost Knut Aston Eikrem (p.v.a. omtaltes familie) mot Fædrelandsvennen
Fædrelandsvennen brakte onsdag 5. oktober 2005 en nyhetsreportasje med overskriften
» 30-åring ble innbrakt for knivtrusler mandag kveld. Funnet død på glattcelle «. Reportasjen følger opp en sak fra dagen før, om omstendighetene som førte til at mannen ble innbrakt av politiet. I den forutgående saken kom det blant annet fram at mannen var kjent som en bråkmaker i nærmiljøet sitt. Han ble også beskrevet som en kjenning av politiet.
I den innklagede reportasjen lød ingressen:
«Det vil gå et par uker før dødsårsaken blir fastslått, etter at en 30-åring ble funnet død på glattcella i politiarresten i Kristiansand i går morges».
I brødteksten het det blant annet:
«30-åringen truet mandag kveld en kvinne med kniv på Bråvann.»
Avisen opplyser deretter at mannens dødsfall skal granskes. Videre het det:
«30-åringen bor i Vågsbygd og oppførte seg truende i nabolaget i Bråvann tidlig på kvelden mandag. En nabo ringte til politiet etter at 30-åringen med kniv forsøkte å ta seg inn i et hus. (…) Han skal ifølge politiet ikke ha vært overstadig beruset eller ute av stand til å ta vare på seg selv. Fædrelandsvennen er kjent med at han ble registrert inn i arresten som beruset. »
Og under mellomtittelen » Adoptert «:
«Den avdøde 30-åringen kommer opprinnelig fra Guatemala. Han er adoptert og vokste opp i Lillesand. Ifølge en dom i Kristiansand tingrett har han i perioder levd på barnehjem. 30-åringen er en kjenning av politiet og domfelt 13 ganger for vold, trusler, vinnings- og narkotikakriminalitet. Senest i fjor sommer ble han dømt til fem måneders fengsel, blant annet for trusler mot en sykepleier ved Vågsbygdtunet. Hun delte ut et morfinpreparat til 30-åringen på grunn av hans rusavhengighet.»
KLAGEN:
Klager er prost Knut Aston Eikrem, på vegne av familien til avdøde. Han mener avisen ikke har gjort tilstrekkelig for å skjule avdødes identitet, og at beskrivelsene i reportasjen er unødvendig nærgående. Klageren skriver blant annet:
«Den detaljerte skildringen som avisen har av avdødes kriminelle forhistorie, har vært til stor ekstrabelastning i en tung sorgprosess. Deres (familiens; sekr. anm.) spørsmål er: Er det nødvendig for avisen i en slik sårbar situasjon uten omtanke for familien, å rippe opp i alt det som fra før har vært en stor belastning for familien. Er det nødvendig maksimalt å sverte avdødes ettermæle på denne måten.»
TILSVARSRUNDEN:
Fædrelandsvennen skriver i sitt tilsvar:
«Saken er noe spesiell i og med at det her dreier seg både om en pågripelse på grunnlag av en alvorlig kriminell handling og et etterfølgende plutselig og uforklarlig dødsfall i politiets varetekt. Begge hendelser er av stor offentlig interesse og gir normalt grunnlag for en bred mediedekning .»
Avisen viser til den første reportasjen og mener forholdene som her kommer fram, rettferdiggjør de identifiserende opplysningene som er brukt i reportasje nummer to.
«Det fremgår her (i den første reportasjen; sekr. anm.) at den pågrepne har skapt frykt i nabolaget over lengre tid. Politiet opplyser også at han har et kriminelt rulleblad og at han trolig var påvirket av narkotika da han truet naboen. At en person blir pågrepet under slike omstendigheter i et boligområde i Kristiansand hvor det bor mange barn, er selvsagt av interesse for allmennheten å bli kjent med .»
Fædrelandsvennen anfører videre at saken har spesiell interesse fordi Agder politidistrikt har flest celledødsfall i landet. Og avisen fortsetter:
» Når det gjelder beskrivelsen av avdødes kriminelle forhistorie mener vi dette er relevante opplysninger for å belyse så mange sider av saken som mulig, blant annet for å gi innblikk i om politiet har opptrådt forsvarlig og korrekt .»
Etter avisens mening vil ikke kjennetegnene som er gitt, bidra til å identifisere avdøde «ut over den krets av naboer i Kristiansand og bekjente i Lillesand som ville kjenne til saken på annen måte. Det er lenge siden vedkommende hadde bopel i Lillesand og det er relativt mange utenlandsadopterte i kommunen».
Klageren skriver i sitt tilsvar at familien ikke er enige i at identifiseringen er så begrenset som avisen hevder:
«Det unødvendig detaljerte oppslaget etter dødsfallet til familiens sønn manglet bare navnet for fullstendig å identifisere ham. (…) Etter et tragisk dødsfall bør det vises stor moderasjon i medias oppslag av hensyn til den berørte familien .»
Avisen har ikke hatt noe å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsreportasje i Fædrelandsvennen om et celledødsfall. Mannen som døde var anholdt av politiet etter knivtrusler. Klageren reagerer på vegne av avdødes familie, idet de mener avisen i for stor grad trekker fram kriminelle forhold og informasjon om avdødes bakgrunn som er saken uvedkommende. Det opplyses at omtalen har vært en stor ekstrabelastning for familien.
Fædrelandsvennen forsvarer den påklagede artikkelen, idet avisen mener hendelsene som beskrives hadde stor offentlig interesse. Redaksjonen kan ikke se at man har bidratt til å identifisere mannen ut over den kretsen som naturlig ville kjenne til saken på annen måte.
Pressens Faglige Utvalg mener Fædrelandsvennen hadde god grunn til å omtale både den kriminelle hendelsen forut for dødsfallet og selve dødsfallet, ettersom det skjedde under svært spesielle omstendigheter.
Når det gjelder arten og graden av identifisering, finner utvalget at avisen går langt i å trekke fram opplysninger om avdødes bakgrunn og fortid. Utvalget kan ikke se at dette er nødvendig for å tilfredsstille allmennhetens informasjonsbehov, særlig ettersom det gjelder en person som ikke lenger er i live. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det blant annet heter: » Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn i kriminal- og rettsreportasje. (?) Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav.»
Utvalget viser også til punkt 4.6, om å ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Etter utvalgets mening har ikke avisen i tilstrekkelig grad tatt slike hensyn i sin dekning av saken.
Fædrelandsvennen har brutt god presseskikk.
Oslo, 20. desember 2005
Odd Isungset,
Sigrun Slapgard, Solveig Tvedt,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller