Adv. Sverre O. Simonsen (p.v.a. klient) mot Dagsavisen
Dagsavisen brakte 10. mai 2002 en reportasje med hovedtittelen » Hvem har ansvaret for (XX)? » og undertittelen » Nektet å bli tvangssendt til Tyrkia – nå vil verken far eller barnevern hjelpe 17-åringen «. I ingressen het det:
» I dag reiser faren til (XX) 17) hjem til Tyrkia. Med seg på flyet ville han ha (XX), men (XX) nekter. Nå har han ingen steder å bo – og barnevernet vil ikke hjelpe ham. »
Det framgikk av intervju med gutten at han bodde alene med faren fra han var fem år og fram til han fikk en utredningsplass på et ungdomshjem. Der ble han imidlertid kastet ut. «Siden har han overnattet hos en venn.» Under mellomtittelen » Stengt dør » het det videre:
» (XX)s far, (YY) har gitt opp sønnen: – Han er ute å kjøre. Han greier ikke å ta vare på seg selv. Men beklager, jeg vil ikke ha ham. Ikke kast bort tiden din på ham, sier (YY) til Dagsavisen.
I dag reiser han til Tyrkia og blir borte et halvt år. – Jeg ville ha (XX) med. Han kunne bo hos mine foreldre i Tyrkia et halvår. Han skulle få se hvordan fattige mennesker lever, og lære seg respekt for penger og verdier. (XX) har skulket skolen og holder ikke avtaler. Hvis ikke barnevernets fagfolk klarer å få ham til å forbedre seg i Norge, greier ikke jeg det , sier faren. »
I en underartikkel, med tittelen » (XX) én av mange «, uttaler en integreringsrådgiver at hun er «oppgitt over at barnevernet støtter en far i hans avgjørelse om å sende sønnen til Tyrkia, når relasjonen mellom far og sønn er så dårlig». I en annen underartikkel, med tittelen » – Hjelper ikke med tvang «, uttaler en representant for Antirasistisk Senter bl.a.:
» – Å sende (XX) til foreldrenes hjemland mot sitt eget ønske er en tvangshandling. »
KLAGEN:
Klager er (YY) via advokat Sverre O. Simonsen, som er klar over at klagefristen på tre måneder er overskredet. Ifølge advokaten har klageren oppholdt seg i utlandet fram til slutten av september 2002, «da han ble kjent med innholdet i artikkelen».
» Min klient reagerer sterkt på at hans navn er blitt benyttet i artikkelen uten hans tillatelse. Dagsavisen har i brev av 12. november 2002 opplyst at når (YY) ikke ba om anonymitet i avisen, så var avisen i sin fulle rett til å benytte hans navn. Dette er min klient klart uenig i. Det må presseetisk være feil å benytte hans fulle navn i en artikkel av denne karakter, så lenge han ikke positivt har gitt tillatelse til bruk av sitt navn. »
«Min klient er dessuten uenig i innholdet i artikkelen idet sønnens fremstilling av faktum er feilaktig. En eventuell reise til Tyrkia var frivillig og ønsket fra sønnens side, noe som faren og barnevernet støttet han i. Sønnen ombestemte seg umiddelbart før avreise og tok kontakt med Dagsavisen og Antirasistisk senter. Dagsavisen burde ikke uten videre legge sønnens historie til grunn uten å nevne at (YY) korrigerte fremstillingen overfor journalisten. »
Sekretariatet ba Dagsavisen opplyse om den på formelt grunnlag ville motsette seg klagebehandling.
Dagsavisen s sjefredaktør, Hilde Haugsgjerd, skriver i svarbrev:
«Jeg har vondt for å se at klagen oppfyller kriteriene for å bli behandlet etter fristen. Like etter at den innklagede reportasje sto på trykk i Dagsavisen, ringte (YY)s bror (ikke eldste sønn, som det p.g.a. en misforståelse mellom undertegnede og vår journalist står i mitt brev til advokat Sverre O. Simonsen) til journalist Nina Johnsrud. Broren ble da tilbudt å formidle til oss eventuelle feil ved reportasjen, og at vi ville korrigere det som måtte være feil. Dette tilbudet avslo (YY)s bror. »
«Jeg går ut fra at broren hadde kontakt med (YY) i forbindelse med sin henvendelse. Med brorens engasjement og dagens kommunikasjoner virker det usannsynlig at (YY) først fikk kjennskap til Dagsavisens reportasje sju måneder etter at broren engasjerte seg i saken. Jeg kan heller ikke se at spørsmålet som klagen gjelder er av en slik prinsipiell karakter at den foranlediger en fravikelse av klagefristen. Dersom PFU ser annerledes på dette, vil Dagsavisen ikke motsette seg klagebehandling.»
Klageren s advokat går i et tilleggsbrev i rette med avisens svarbrev. «Journalisten var velkjent med at (YY) ikke var i Norge på det tidspunktet artikkelen ble trykket i avisen. I artikkelen opplyses det at ? I dag reiste guttens far ?. Klageren hadde derfor ingen muligheter for umiddelbart å klage på innlegget i Dagsavisen. Det har ikke vært kontakt mellom (YY) og den broren som tok kontakt med Dagsavisen på 3 år. Han ga da heller ikke (YY) beskjed om hva som hadde stått i avisen. »
Advokaten viser videre til at klageren senere ble telefonisk orientert om Dagavisens artikkel. «Han hadde imidlertid ikke muligheter for å avbryte reisen og opplyste at han ville komme tilbake til saken så snart han kom til Norge. Klageren har derfor ikke hatt muligheter [til] å ta opp saken før han kom tilbake til Norge. »
Sekretariatet la etter dette spørsmålet om behandling av klagen åpent fram for PFU.
PFU-VEDTAK 28.01.2003:
Klagen behandles.
TILSVARSRUNDEN:
Dagsavisen anfører at formålet med den påklagede reportasjen var «å rette søkelyset mot den vanskelige situasjon og de sviktende ansvarsforhold som oppstår når andregenerasjons flerkulturell ungdom har problemer og er i konflikt med sine foreldre. Ikke sjelden er da foreldrenes svar å sende ungdommen tilbake til sitt eget opprinnelige hjemland, mot ungdommens ønske. Mens barnevernet toer sine hender og overlater ungdommen og familien til seg selv.»
Avisen opplyser at intervjuet med 17 år gamle (XX) kom i stand via Agenda-X, en gren av Antirasistisk Senter. «Agenda-X ønsket å få offentlig oppmerksomhet rundt denne type problem, noe Dagsavisen ville bidra til.»
«Etter å ha intervjuet (XX) ringte Dagsavisens journalist hans far, (YY), for å få hans versjon av situasjonen og hans kommentarer. Hun presenterte seg som journalist i Dagsavisen, og sa klart fra hvorfor hun ringte. (YY) svarte villig på journalistens spørsmål. Han sa ingenting om at han ikke ville ha navnet sitt i avisen. En anonymi- sering ville vel også hatt liten mening, så lenge sønnen med samme navn var blitt intervjuet. »
Det framgår at artikkelen lå noen dager «på vent» i Dagsavisens redaksjon før den kom på trykk. » Det var en tilfeldighet at den sto i avisen akkurat samme dag som (YY) fløy til Tyrkia . Artikkelens første setning var da blitt endret og oppdatert, slik at tidsperspek- tivet skulle bli korrekt.»
«Det er vel også grunn til å tro at dersom saken har skapt problemer for (YY) i det tyrkiske miljøet i Oslo, slik hans advokat har hevdet overfor oss, så er årsaken først og fremst problemene sønnen har hatt og konflikten mellom far og sønn. Ikke at (YY)s navn ble brukt i Dagsavisen. Vi leses dessverre av svært få, om noen, tyrkere. »
«Andre del av klagen til PFU, om feil framstilling av sakens fakta, gjelder hvorvidt et opphold i Tyrkia var frivillig fra (XX) eller ikke. Klageren hevder at reisen til Tyrkia var frivillig og ønsket fra sønnens side, men at han ombestemte seg umiddelbart før avreise. Det er mulig at (XX) på et tidligere tidspunkt hadde sagt ja til å reise til Tyrkia for å bo der en periode. Men da Tyrkia-oppholdet skulle bli en realitet, ønsket altså 17-åringen sterkt å få bli i Oslo der han var vokst opp og som han opplever som sitt hjemland. Så sterkt at han søkte hjelp hos Antirasistisk Senter for å få bli i Oslo. »
Klageren mener (XX) var et dårlig valgt eksempel, siden «hans foreldre aldri [har] hatt noe ønske om at han skulle ?tvangssendes? til Tyrkia i oppdragelsesøyemed». «(XX) har hatt store vansker med å tilpasse seg norske forhold, og har i den forbindelse vært i opprør både mot sin mor, sin far og barnevernet. Det var (XX) som selv ønsket å reise til Tyrkia til sine besteforeldre for en kortere periode. (YY) ga sin velsignelse til reisen, og barnevernet ville betale for selve reisen til Tyrkia. »
«Etter det han ((YY)) har forstått i ettertid oppsto det uenighet mellom barnevernet og sønnen, idet (XX) plutselig ikke ønsket å reise til Tyrkia, men søkte hjelp hos Antirasistisk Forbund som igjen trolig tok kontakt med Dagsavisen. Det er totalt misfor- stått når Dagsavisen legger til grunn at (YY) hadde planlagt å ta med sønnen til Tyrkia for å la ham bo der i oppdragelsesøyemed. »
» En anonymisering av navnet til (YY) ville ført til at bare de personer som visste om deres familieforhold ville ha koblet han til (XX). (YY) har stor familie i Norge. Han har selv bodd her i mer enn 30 år og har bl.a. gjennom idrett blitt kjent med mange både i Oslo og andre steder i Norge. Det er derfor tilstrekkelig at én person i det tyrkiske miljøet fikk vite om at sønnen (XX) har problemer, så ville alle andre få vite det samme. Det er et faktum at samtlige tyrkere er gjort kjent med forholdet selv om det tydeligvis ikke er mange som leser Dagsavisen .»
«Det forhold at (XX) ikke forsto den framtidige konsekvensen av omtale med fullt navn i pressen, fritar ikke Dagsavisen fra sitt ansvar når avisen har med ungdom å gjøre.»
Dagsavisen hevder at klagerens påstander «om rent faktiske forhold» står i strid med de opplysninger avisens medarbeider har fra (XX) og andre kilder. Redaksjonen finner dessuten klagerens begrunnelse for anonymisering av (YY) «søkt». «Dagsavisen har forholdt seg til Agenda-X/Antirasistisk senters engasjement i saken… Hvis (XX) s problemer og konflikt med faren ikke hadde et slikt element, hvorfor skulle han sendes til Tyrkia på barnevernets regning? »
Til slutt opplyser avisen at «vår journalist nylig har vært i kontakt med (XX). Overfor vår journalist har (XX) gitt uttrykk for at han ikke angrer på at han lot seg intervjue av Dagsavisen, at han står ved alt han sa, og at forholdet til faren tvert imot er blitt bedre.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Dagsavisen, der en 17-åring med innvandrerbakgrunn lot seg intervjue om sin familiesituasjon. Det framgikk at gutten «nektet å bli tvangssendt» til familiens opprinnelige hjemland, og at han i Norge var uten hjelp fra faren og barnevernet. Faren, som også uttaler seg i reportasjen, påklager via advokat at han er navngitt uten tillatelse. Klageren mener dessuten at avisen ikke uten videre skulle ha lagt sønnens saksframstilling til grunn for reportasjen.
Dagsavisen hevder at klageren måtte være fullt klar over at han snakket med en journalist og påpeker at han villig svarte på spørsmål. Ifølge avisen sa klageren intet om at han ikke ville ha navnet sitt på trykk. Slik avisen ser det ville en anonymisering av klageren gitt liten mening, siden sønnen med samme etternavn sto fram. For øvrig opplyser avisen at klagerens bror tok kontakt med redaksjonen kort tid etter publiseringen, og ble gitt mulighet til å formidle korreksjon av eventuelle feil.
Pressens Faglige Utvalg mener Dagsavisen var i sin fulle rett til å sette søkelys på
17-åringens situasjon, og la ham få komme til orde med sin oppfatning av saken. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.5, der det heter: «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.»
Utvalget vil imidlertid generelt vise til Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, der det blant annet heter: «Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser.» I det påklagede tilfellet anser utvalget at avisen måtte kunne forvente at gutten hadde en klar forståelse av hva medieeksponeringen ville innebære, særlig sett på bakgrunn av at kontakten ble formidlet via Antirasistisk Senter.
Når det gjelder identifiseringen av faren, legger utvalget til grunn at han uten forbehold uttalte seg til journalisten, noe klageren ikke har bestridt. Utvalget kan heller ikke se at klageren har påberopt seg en uavklart intervjusituasjon. Ut fra dette finner utvalget det godtgjort at avisen ikke hadde grunn til å betvile at klageren ønsket å få fram sin versjon av omstendighetene rundt sønnens «hjemsendelse». At far og sønn har ulike beskrivelser av familiesituasjonen, kan avisen vanskelig klandres for, så lenge begge parter fikk komme til orde.
Dagsavisen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 20. mai 2003
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Trygve Wyller