Adv. John Chr. Elden (p.v.a. klient) mot Kapital

PFU-sak 199/01


SAMMENDRAG:
Kapital brakte i sin utgave nr. 20, 11. november 2001 , en førstesidehenvisning med tittelen «Nini Stoltenberg slapp tyveritiltale». Inne i bladet er tittelen «Nini Stoltenberg beskyttet mot rettslig forfølging: Slapp tyveritiltale». I ingressen står det:
«En tyverianmeldelse mot Nini Stoltenberg ble henlagt mens hennes bror Jens var nærings- og energiminister, til tross for klare bevis».
Oppslaget, som går over to sider, er illustrert med et bilde av blant andre Ellen Holager Andenæs. I billedteksten står det:
«Presset? I Oslo Politidistrikt, ledet av Ellen Holager Andenæs, frafalt man tiltale, uten annen sannsynlig forklaring enn at den anmeldte kom fra Norges mest prominente familie» .
I teksten går det fram at Thorvald Stoltenberg tidligere har offentliggjort at hans datter var narkoman i flere år. Kapital skriver at «det er av større offentlig interesse at Nini Stoltenberg, med sitt prominente etternavn, ser ut til å ha blitt beskyttet mot rettslig forfølging etter en politianmeldelse for innbrudd. I perioden hun var rusmisbruker, brøt Nini Stoltenberg seg inn i en leilighet i Mogens Thorsens gate i Oslo der familien tidligere hadde bodd, og stjal en rekke verdisaker fra den nye eieren».
Videre framgår det at tyvegodset skal ha blitt funnet i Nini Stoltenbergs bil, men at saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling. Eieren av verdisakene «ble informert om at saken var henlagt etter instruks fra ?høyere hold?».
Kapital skriver videre at det er lite sjokkerende at Nini har måttet stjele for å kunne skaffe stoff. «Verre er det at en politiembedsmann, under politisk press eller ut fra egne vurderinger, skjeler til kriminelles opphav når beslutning om tiltale skal tas».
Under undertittelen «Entydige bevis» framgår det at det ble funnet en nøkkel i Nini Stoltenbergs bil, og at denne passet døren til leiligheten der tyvegodset stammet fra.

KLAGEN:
Klageren, Ellen Holager Andenæs representert ved advokat, legger ved stevningen til Oslo byrett. Klageren påpeker at «bruken av bilde og billedtekst er utilbørlig, og det er heller ikke gitt anledning til tilsvar/uttale før artikkelen ble trykket. Det anføres at Vær Varsom-plakatens punkter 3.2, 4.4 og 4.14 er krenket i nærværende sak».
I stevningen, som også er klagen til PFU, hevder klageren at «artikkelens påstand er at Nini Stoltenberg har fått positiv særbehandling fra Oslo politidistrikt under ledelse av Ellen Holager Andenæs ved at en ellers klart holdbar anmeldelse mot henne ble henlagt. Det mer enn indikeres at dette er etter politisk press, og besluttet fra ?høyere hold?».
Klageren anfører at Kapital ikke har undersøkt de faktiske forhold, og at bladet ikke har kontaktet Andenæs for kommentar. Klageren anfører at «Ellen Holager Andenæs sluttet sitt virke ved Oslo politidistrikt 1. november 1994. Det tyveriet som er omtalt ble anmeldt til politiet 7. november, og forholdet henlagt 2. januar 1997?Hun har aldri behandlet eller kjent til den aktuelle anmeldelse. Enn videre skal bemerkes at Oslo politidistrikt i brev av 19. november 2001 opplyser at en annen person senere er domfelt for det omhandlede forhold som Nini Stoltenberg i sin tid var siktet for. Artikkelen er således i høyeste grad også æreskrenkende overfor Nini Stoltenberg, uten at dette forhold skal påtales i nærværende stevning».

TILSVARSRUNDEN:
Kapital, representert ved advokat Jon Tenden, innrømmer at «artikkelen inneholder en uriktig opplysning, navnlig at Ellen Holager Andenæs tilhørte ledelsen ved Oslo politidistrikt i hele det aktuelle tidsrommet. Sakens kjerne er imidlertid at det ikke er uetisk at media publiserer uriktige opplysninger. I det aktuelle tilfellet vedrører den uriktige opplysingen ikke det som var artikkelens sentrale tema, men refererte seg til en perifer del av artikkelen. Artikkelen fokuserer på den mulighet at ledelsen ved Oslo Politidistrikt ble utsatt for politisk press, og ikke på Ellen Holager Andenæs som person». Det påpekes at Kapital rettet opp feilen i neste nummer.
Kapital viser til at det var Bjørn Jacobsen, mannen som anmeldte innbruddet, som tipset redaksjonen. Kapital legger ved Jacobsens oppsummering av historien, og anfører at en journalist ble ?satt på saken?. Det lykkes imidlertid ikke journalisten å få ut kopi av henleggelsen. «Hun fikk beskjed om at sakens dokumenter kun kunne utleveres til sakens parter, og da etter henvendelse fra advokat. Hun forsøkte også å få kontakt med den polititjenestemann som Jacobsen husket etternavnet til, uten å lykkes. Kapital hadde følgelig bare en kilde å forholde seg til. Han var imidlertid særdeles troverdig, og hadde en sentral rolle i saken. Når kilden i tillegg ønsket publisitet om saken og var villig til å stå fram med fullt navn, valgte Kapital, hensett til sakens aktuelle og sterke allmenne interesse, å publisere historien».
«I artikkelen valgte Kapital å gjengi Bjørn Jacobsens versjon av historien, samt å fokusere på muligheten for at politisk press mot politiet var årsaken til henleggelsen. I denne forbindelse var det naturlig å illustrere artikkelen med et bilde av en person fra ledelsen ved Oslo politidistrikt».
«I bilag tre til stevningen fra advokat Elden heter det riktignok at en annen person er domfelt for tyveriet, men dette er feil . Ifølge kriminalsjef Roger Andresen innrømmet vedkommende utelukkende å ha plassert tyvegodset i Nini Stoltenbergs bil. Det er således ikke oppklart hvem som begikk tyveriet».
Kapital avviser at bladet har brutt Vær Varsom-plakatens bestemmelse om kilde- og faktakontroll. «Etter Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 skal pressen kontrollere at opplysninger som gis publikasjoner er korrekte. Intensiteten av denne kontrollen med faktaopplysninger er for de[t] emne artikkelen skal belyse. Samt opplysningens sensitivitetsgrad og skadelige effekt. I den foreliggende sak var den feilaktige opplysningen perifer i forhold til artikkelens tema».
«Kapital kan ikke se at artikkelens ?overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonsering? omhandler Andenæs, og stiller seg allerede av den grunn uforstående til denne anførselen». Videre hevder bladet at billedteksten ikke kan «tolkes annerledes enn at Kapital reiser det legitime spørsmål ved om de ansvarlige ved Oslo politidistrikt ble utsatt for politisk press».
Bladet hevder videre at Andenæs ikke er blitt utsatt for ?sterke beskyldninger?, og påpeker at artikkelen ikke har beskyldt henne for å ha tatt hensyn til politisk press. «Artikkelen tilskriver henne intet personlig ansvar».

Klageren fastholder at Kapital har brutt god presseskikk på ovennevnte punkter, og påpeker at Andenæs «er ikke og har ikke vært kjent med saken som Kapital knytter henne til. Hvilket også er hovedbegrunnelsen for klagen».
Kapital har ingen ytterligere kommentarer i saken.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkel i Kapital der det hevdes at Nini Stoltenberg, datter av Thorvald Stoltenberg, angivelig på grunn av sin familie og bakgrunn, slapp tyveritiltale under Ellen Holager Andenæs? ledelse i Oslopolitiet. Klageren, Ellen Holager Andenæs representert ved advokat, reagerer på påstanden om at Nini Stoltenberg har fått særbehandling fra politiet under hennes ledelse, og at hun er avbildet i den sammenhengen. Klageren mener hun burde fått imøtegå påstandene. Videre påpeker klageren at hun ikke arbeidet ved Oslo politidistrikt på dette tidspunktet, og mener at Kapital ikke har gjort nok for å undersøke sakens faktiske forhold. Klageren viser blant annet til at en annen person senere skal være dømt for ?det omhandlede forhold?.
Kapital innrømmer at klageren feilaktig ble omtalt som leder ved Oslo politidistrikt, men påpeker at bladet rettet opp feilen i påfølgende utgave. Bladet anfører at artikkelen fokuserer på muligheten av at ledelsen ved Oslo politidistrikt ble utsatt for politisk press, men avviser at klageren beskyldes for å ha tatt hensyn til dette. Videre mener Kapital at henleggelsen hadde stor allmenn interesse, og at bladet derfor valgte å gi kildens versjon av historien. Bladet mener det var naturlig å illustrere artikkelen med et bilde av Oslo politidistrikts ledelse. For øvrig viser Kapital til at det fortsatt er uoppklart hvem som begikk tyveriet, og påpeker at den omtalte dømte personen utelukkende skal ha innrømmet å ha plassert tyvegodset i Nini Stoltenbergs bil.
Pressens Faglige Utvalg mener Kapital var i sin fulle rett til å sette søkelyset på henleggelsen av saken mot Nini Stoltenberg og de mulige motiver som lå bak en slik henleggelse. I den forbindelse mener utvalget at Oslo politidistrikt og dets ledelse må tåle en sterk eksponering. At Kapital tok feil av hvem som ledet Oslopolitiet på det aktuelle tidspunktet, er ikke i seg selv et presseetisk overtramp, og utvalget noterer seg at feilen ble rettet opp i bladets neste utgave.
Utvalget konstaterer imidlertid at Kapital fastslår at Nini Stoltenberg var beskyttet mot rettslig forfølgelse, at hun sto bak et omtalt innbrudd og tyveri og at den sannsynlige forklaringen på politiets henleggelse av saken er hennes familiebakgrunn. Utvalget registrerer at den eneste kilden i saken er mannen som ble utsatt for innbruddet, og at det er hans versjon alene som danner grunnlaget for kritikken mot politiet og Kapitals slutninger. Ut fra det foreliggende kan ikke utvalget se at Kapital har anstrengt seg nok for å kontrollere opplysningene omkring hendelsen, slik god presseskikk krever, selv om det i deler av teksten tas forbehold om sammenhengen. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte».
Utvalget mener videre at Oslo politidistrikts ledelse skulle fått imøtegå beskyldningene om påvirkning og fått gitt sin versjon av henleggelsen. Utvalget bemerker at en slik kontakt også ville klarlagt at klageren var i permisjon, og at en person er domfelt i forbindelse med tyveriet. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger».

Kapital har brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 19. februar 2002

Catharina Jacobsen,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth