NN mot Ringerikes Blad
Ringerikes Blad hadde tirsdag 30. november 1999 en oppslagssak på første side med tittelen » Hjemmeside-søppel på internett «. Henvisningsteksten lød:
«Hole Fremskrittspartis (NN) har satt sinn i kok igjen, denne gang med hjemmeside på internett. (NNs) hjemmeside vekker avsky hos Sosialistisk Venstrepartis Fred Harald Nilssen. Nilssen mener hjemmesiden er søppel. Hjemmesiden handler mest om vanlige ting, men der finnes også en naken dame, brutale lyder og reklame for digital terror.»
Reportasjen på side 3 hadde tittelen » Frp-er med nettside som provoserer «. Her het det i ingressen:
» En ukjent naken dame. Lyd av en annen dame som blir brutalt behandlet med pisk. Og sadisme som apetittvekker. Alt dette finnes på hjemmesiden til Holes fremste Frp-politiker (NN. – Humor, mener han .»
Artikkelen inneholder intervjuer med SV-politikeren som kritiserer hjemmesidene, og (NN), som forsvarer dem. Langt ute i intervjuet uttaler (NN):
«- Jeg føler meg helt ærlig personlig ramma. Folk kan la være å kikke inn hvis de ikke ønsker å se mine hjemmesider.»
Til slutt i artikkelen oppgis web-adressen til hjemmesiden. Artikkelen er for øvrig illustrert med bilder av de to omtalte politikerne.
KLAGEN:
Klageren er (NN), som har laget og står bak de omtalte hjemmesidene. I sin klage peker han på følgende:
«Jeg mener overskriften, førstesideoppslaget og artikkelen skaper et feilaktig og meget ledende bilde av meg som privatperson.
Innholdet på min hjemmeside er åpent for subjektiv vurdering. De tingene avisen skrev om er en ferdig tolket fremstilling av en liten del av hjemmesiden min som er egnet til å skape vesentlig tvil om innholdet. Avisens tolkning kan ikke prøves av alle avisens lesere, fordi det ikke er alle som har internettilgang.
Jeg ser artikkelen som et urettferdig angrep på min troverdighet som politiker, og vil derfor be PFU vurdere om artikkelen er i strid med prinsippene bl.a. i Vær Varsom-plakaten og generelle prinsipper for god journalistikk og presseetikk i de tilfeller hvor slike er nedfelt.
Avisens overdrevne publiserte fokusering står ikke i samsvar med sakens realiteter.»
Til slutt i klagebrevet mener klageren at avisen «bør trekke» artikkelen, fordi den «skaper et unyansert bilde av hjemmesidene», og at denne «trekkingen» skal publiseres på et godt synlig sted i avisen.
Etter å ha mottatt bekreftelse fra PFUs sekretariat om at klagesaken ville bli behandlet, oversendte klageren kopi av et brev sendt til Ringerikes Blad. I brevet viser han til at oppslaget han har klaget over, fremstilte omtalen av hjemmesiden som noe grunnleggende annet enn det den er. I brevet hevder klageren også at avisomtalen fremstilte ham som pervertert og gjenga noen setninger fra intervjuet med ham som ikke var representantivt for meningsinnholdet i det han fortalte journalisten.
Klageren viser videre til at omtalen har skadet ham personlig. Han hevder å ha mistet politisk troverdighet, mottatt anonyme og navngitte angrep i sin egen gjestebok (på hjemmesiden og i kommunens debattspalte på nettet). Klageren skal også ha vært nødt til å trøste sin oppskakede kjæreste, «fordi deres kjærlighet har vært utsatt for ringeakt».
TILSVARSRUNDEN:
Ringerikes Blad kan ikke se at det er noe grunnlag for forlik og viser til at klageren har kommet til orde med sin versjon, både i den innklagede artikkelen og i senere innlegg i avisen (kopi vedlegt).
I avisens tilsvar heter det videre:
«Vi finner det spesielt oppsiktsvekkende når en person som har søkt folkets tillit legger ut slikt (på nettet). Mennesker som søker makt på fellesskapets vegne, for eksempel ved å la seg velge inn som representant i et kommunestyre, må godta at pressen går tettere inn på dem enn på andre.»
Og dessuten:
«Vi avviser at avisen presenterer en «ferdig tolket» fremstilling av hjemmesiden, slik
klageren anfører. Reportasjen forteller nøkternt og konkret hva som er lagt ut på hjemmesiden, hva (NN)selv velger å si om det og hvordan en annen lokalpolitiker som reagerer sterkt, oppfatter det.»
Avisens tilsvar avsluttes med å påpeke at dersom klageren troverdighet er svekket, så skyldes det sakens faktiske innhold, som han selv er ansvarlig for.
Klageren oppsummerer sitt tilsvar slik:
«Det at jeg uten blygsel viste min bestemor hjemmesiden før jeg redigerte den betyr ett av to: Enten er bestemor en pervers gammel dame, eller så er innholdet på hjemmesiden min så lite støtende at selv godt voksne damer kan se det.
Jeg er nettopp fylt 23 år, og er lokalt kjent for å være liberal. At jeg hadde en spenstig hjemmeside overrasket ingen, men det overrasket at den ble omtalt slik den gjorde på spalteplass. Jeg håper PFU vil se og høre på hjemmesiden. Jeg er overbevist om at PFU vil komme til den konklusjon ordførerens IT-kyndige kom til: Dette er en storm i et vannglass!»
Ringerikes Blad avviser i sine siste kommentarer at klageren er gjengitt på en slik måte at meningsinnholdet er fordreid eller ufullstendig i forhold til artikkelens tema.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Ringerikes Blad, med tittelen «Hjemmeside-søppel på internett» som førstesideoppslag. Klageren, som er lokalpolitiker for Fremskrittspartiet i Hole kommune, mener avisen brøt reglene for god presseskikk ved å omtale hans hjemmesider på internett på en krenkende måte. Dessuten hevder klageren at avisen ufullstendig gjenga hans kommentarer, slik at meningsinnholdet i det han opplyste, ikke ble riktig.
Ringerikes Blad mener saken må sees i lys av at klageren er en person som har søkt folkets tillit, og at politikere må akseptere at pressen går tettere inn på dem enn på andre. Avisen betegner klagerens hjemmesider som oppsiktvekkende, men mener man i den påklagede reportasjen har gitt en nøktern og konkret beskrivelse av hjemmesidenes innhold. For øvrig påpeker avisen at den har gitt klageren spalteplass til samtidig kommentar, og avviser at han er gjengitt på en ukorrekt måte.
Pressens Faglige Utvalg mener Ringerikes Blad var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på klagerens internettsider. Selv om den konstaterende førstesidetittelen går langt i sin karakterisering av innholdet, mener utvalget likevel at tittelbruken ligger innenfor det presseetisk akseptable.
Utvalget kan ikke ta stilling til hva i intervjuet med klageren som eventuelt ble utelatt, men konstaterer at han samtidig har fått slippe til med omfattende kommentarer i den innklagede artikkelen. Ut fra tradisjonelle og etablerte presseetiske prinsipper må personer som selv har påtatt seg en offentlig samfunnsrolle, også på lokalplan, akseptere presseomtale i større og mer nærgående grad enn personer som ikke har slike roller.
Ringerikes Blad har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 25. januar 2000
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen