Karsten Adriansen mot Nordlys

» Samene er ikke urfolk i Norge. Det påstår Karsten Adriansen fra Båtsfjord i ei bok han gir ut på eget forlag. Han avslutter boka med å anbefale at alle etniske rettigheter blir fjernet. »

Adriansen var avbildet sammen med boken sin, og bildeteksten lød:

» OMSTRIDT. Karsten Adriansen (82) mener at han har skaffet bevis for at samer ikke er urfolk i Finnmark, men Universitetet i Trondheim mener arbeidet hans ikke holder vitenskapelige mål. »

Hovedartikkelen er i sin helhet basert på intervju med forfatteren, mens en underartikkel med tittelen » Langt igjen til doktorgraden » opplyser at styret for Universitetet i Trondheim har avvist Adriansens søknad om å få ta doktorgraden «på utredningen som slår fast at samene ikke er Finnmarks urbefolkning». Professor Kalle Sognnes er forsøkt intervjuet, men han vil ikke uttale seg før han har lest Adriansens bok. Det samme sier «andre arkeologer» avisen skal ha snakket med.

Onsdag 4. september fulgte Nordlys opp saken, under tittelen » – Bokhandlere sprer rein propaganda «. Denne gang het det i ingressen:

» Arkeologer er forundret over at bokhandlere selger boka ?Er samene Finnmarks urbefolkning?? De mener at forhandlerne sprer rein propaganda under dekke av vitenskap. »

Igjen brukte avisen bildet av forfatteren fra 27. august som illustrasjon, og bildetekesten lød:

» FÅR PEPPER. I sitt arbeid bruker Karsten Adriansen etniske kategorier og begreper som ikke hører hjemme i noen vitenskap, mener arkeologer. »

I artikkelen er det doktorgradsstipendiat Ingrid Sommerseth ved Universitetet i Tromsø som uttaler seg. Under mellomtittelen » Tvilsomme påstander » går hun bl.a. i rette med måten Adriansen skiller og rangerer raser. I en kort underartikkel uttaler sjefen for universitetsbokhandelen i Tromsø at han «- Vil vurdere å ta boka fra hyllene «.

Mandag 16. september brakte Nordlys et helsides innlegg med tittelen » Samene som urfolk «, skrevet av lederen ved Institutt for arkeologi, Universitetet i Tromsø, Brit Solli. I teksten til et museumsbilde av to samer, ble et sitat fra innlegget brukt: » Karsten Adriansens virksomhet handler kun om nasjonalistisk politikk og har ingenting med arkeologisk vitenskap å gjøre .» Og Solli avsluttet sitt innlegg slik:

» Til tross for sitt innhold preget av rasebiologiske oppfatninger omkring etnisitet og folkegrupper er dette ikke en farlig bok. Den er bare en usedvanlig dårlig bok. Boken kan anvends som et skrekkeksempel på hva en ekstrem politisk agenda, kombinert med utilstrekkelige kunnskaper omkring arkeologi og historie, kan føre til av misforståelser omkring Nord-Norges fortid. »

KLAGEN:
Klager er Karsten Adriansen, som opplyser at Nordlys – i etterkant av de redaksjonelle artiklene 27. august og 4. august, samt Brit Sollis artikkel 16. september – » ikke har tatt inn mine kommenterende innlegg, selv etter flere purringer «.

Som vedlegg følger kopier av innlegg og fakser klageren har sendt Nordlys og avisens sjefredaktør Hans Kr. Amundsen. I en faks til redaktøren 20. november framgår det at klageren ba journalisten om å få fakset over intervjuet om boken til gjennomlesning. «Da jeg på denne faks hadde radert bort det som ikke stod i min bok og hva jeg ikke hadde sakt i samtale med henne var det omtrent intet igjen.» Klageren reagerer på at intervjuet likevel kom på trykk i sin opprinnelige form. Han reagerer også på den «sjikane» av ham og boken som framkommer i intervjuet med Ingrid Sommerseth og i innlegget fra Brit Solli.

» Jeg har fått mange henvendelser hvorfor sjikanerende avisartikler i ?Nordlys? ikke ble imøtegått. I kontakt med avisen med spørsmål hvorfor mine kommentarer ikke var tatt inn ble ble jeg satt over til Vigdis Bendiksen som kunne fortelle at mine kommentarer lå
der sammen med bunkevis av innlegg fra andre. Da hun kom tilbake fra ferie lå det beskjed til henne fra redaktøren at debatten var avsluttet, og dette selv om det ikke hadde vært noen debatt, men bare ensidig sjikane. »

Klageren har også vedlagt en støtteerklæring han har mottatt fra en leser av boken, foruten en positiv lederartikkel i Finnmark Dagblad.

TILSVARSRUNDEN:
Nordlys ? redaktør mener klageren i intervjuet 27. august ble «gitt rikelig anledning [til] å kommentere innholdet i boken, ved siden av at vi brakte sitater fra boken». Avisen kan ikke se at klageren har påvist feilaktige påstander, eller hvor han skulle være feilsitert. » Hans syn er altså referert korrekt, og hans omstridte påstander er gjengitt i vår omtale av boken. »

«Siden har Nordlys i en redaksjonell artikkel (4. september) og i et leserinnlegg (16. september) gitt plass for kommentarer til Adriansens spesielle synspunkter. Etter dette besluttet jeg at debatten skulle avsluttes. Ulike syn var presentert i en sak som i beste fall er et sidespor i den viktige og følsomme debatten om samiske rettigheter .»

«Det vil gå fram at de innlegg Adriansen har bedt om å få publisert i Nordlys at de ikke bringer nye momenter. Tvert imot er det polemikk mot likt og ulikt, billedstørrelse, artikler i andre aviser og en sammenlikning med Hitlers argumenter for å angripe naboland.»

«Det er mulig Adriansen oppfatter det slik at det er trykkeplikt for innlegg. Det er i så fall feil. (…) I de aktuelle tilfellene var det ingen vanskelig avgjørelse å prioritere andre debattinnlegg framfor Adriansens. »

Klageren tilbakeviser at han skulle tro avisen har trykkeplikt for alle innsendte innlegg. » Min oppfatning er imidlertid, ifølge tolkning av pressens etiske regler, at når en person eller vedkommendes arbeide blir sjikanøst behandlet i avisens spalter, har vedkommende redaktør plikt til å slippe til i sin avis denne personens imøtegåelse av feilaktige opplysninger. »

Nordlys sier i sitt siste tilsvar: «Hvis det var slik Adriansen skriver, at han er sjikanert eller at Nordlys har publisert feilaktige opplysninger, ja da skulle vi naturligvis rettet dette opp. Slik er det altså ikke. I denne sak er Adriansens, så vel som andres syn kommet offentligheten for øre på en edruelig måte.»

Klageren har, etter avsluttet tilsvarsrunde, sendt Norsk Presseforbund/PFU ytterligere synspunkter på Nordlys? behandling av hans innlegg spesielt og pressens mottakelse av hans bok generelt.

Nordlys ? redaktør opplyser 28. januar 2003 at avisen likevel har hatt et innlegg fra klageren på trykk. Her kommenterte klageren et NRK-innslag om boken hans. (Kopi vedlagt).

Klageren kan ikke se at dette endrer det faktum at Nordlys ikke har tatt inn hans motinnlegg mot artiklene avisen selv har brakt.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder primært det forhold at forfatteren av boken «Er samene Finnmarks urbefolkning?», 82 år gamle Karsten Adriansen, ikke har fått sine tilsvar på trykk i Nordlys etter at universitetsfolk har kommet med «sjikane» av ham og boken. Adriansen påklager også at et intervju Nordlys hadde med ham, ble publisert uten at påpekning av feilsitater fikk noen konsekvens.

Nordlys mener klageren i intervjuet ble gitt rikelig anledning til å kommentere innholdet i boken. Avisen kan ikke se at klageren har påvist feilaktige påstander, eller hvor han skulle være feilsitert. Etter at universitetsfolkene hadde kommet med sin oppfatning av boken, bestemte Nordlys? redaktør at debatten skulle avsluttes, idet ulike syn dermed var kommet til uttrykk.

Pressens Faglige Utvalg kan ikke ta stilling til i hvilken grad det skulle ha vært påvist feilsitater i det opprinnelige intervjuet med klageren, siden partene har ulike og til dels uklare beskrivelser på dette punkt. Utvalget kan imidlertid ikke se at klageren i etterkant har påvist konkrete feil i intervjuartikkelen.

Når det gjelder klagerens ønske om å komme til orde igjen med motinnlegg til universitets-folkenes kritikk av ham og boken, kan det etter utvalgets mening ikke herske tvil om at klageren befant seg i en posisjon som ga ham tilsvarsrett. I motsetning til hva klageren gjorde i intervjuet, kom universitetsfolkene med karakteristikker og beskyldninger som klart framsto som personangrep.

Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det blant annet heter: «De som utsettes for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. (?) Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form.» Slik utvalget ser det, kunne ikke avisen uten videre sette sluttstrek for det den selv betegnet som en debatt , uten å gi klageren en nærmere begrunnelse for hvorfor tilsvaret ikke ble tatt inn.

På dette punkt har Nordlys brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 25. februar 2003
Thor Woje,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen