Theodor W. Holmsen mot Gudbrandsdølen Dagningen

SAMMENDRAG:

Gudbrandsdølen Dagningen (GD) publiserte mandag 8. juli 2013 en artikkel over to sider med tittelen «Krever Sel for 15. millioner», og med undertittel «Gruveselskap i millionfeide om utstyr».

Ingressen:
«Bergingeniør Theodor W. Holmsen hevder Sel har urettmessig tatt store verdier fra ham.»

Videre i brødteksten:
«Den gamle (77) bergingeniør og kommunepolitiker Theodor W. Holmsen (eks-Frp) vil ha 15 millioner kroner av Sel kommune. Pengene vil han ha fordi namsmannen tømte industrilokalet han leide av nettopp kommunen etter begjæring av ordfører Dag Erik Pryhn (Ap) sommeren 2010. Grunnen var ubetalt husleie. – Borekjernene alene er verd ti millioner. Og utstyret fem millioner, sier Holmsen. Til sammen blir det 15 millioner. Holmsen er klar til å inngå et forlik om summen.»

Senere i artikkelen, under mellomtittelen «GD fant kjerneprøvene»:
«De virkelige verdiene skal likevel være et lager av kjerneprøver fra 70-tallet da flere enn Holmsen trodde på malmdrift i Sel. Kommunen var med på å stifte Otta-Malm AS i 1971, og framtida var lys. Lyset ble slukket av dårlige råvarepriser. – I dag er råvareprisene gått rett til værs. Borekjernene er verd ti milloner, sier Holmsen. Uheldigvis er de borte. Det vil si, er de egentlig det? – Det lå noen borekjerner i råtne kasser. Mye lå i skråningen mot jernbanen. Vi kjørte ikke bort noe av dette, bortsett fra de råtne kassene. De leverte vi på miljøstasjonen, sier (daglig leder ved Otta Bilskadesenter Reidar) Nielsen. Han mener de verdifulle borekjernene fortsatt kan ligge i høye graset. Og det gjør de. Uten særlig møye kan de plukkes opp fra bakken. Det kjennes utrolig å holde deler av en verdi på ti millioner i hånda.»

Artikkelen var illustrert med et større bilde av omtalte Theodor W. Holmsen fotografert i et tomt industrilokale. Bildetekst:

«TOMT: Theodor W. Holmsen, adm. dir. i Otta-Malm AS, vil ha 15 millioner kroner i erstatning fra Sel kommune etter at namnsmannen tømte det kommunale industrilokalet han leier for utstyr. Namnsmannen gjorde en feil. Da datterselskapet Geobar skulle kastes ut, gikk morselskapet med i dragsuget.»

I tillegg var det to mindre bilder.

Artikkelen ble samme dag også publisert på avisens nettsider.

KLAGEN:

Klager er omtalte Theodor W. Holmsen. Han anfører at han opplever seg som uthengt på en måte som ikke er i overensstemmelse med faktiske forhold. Han mener han i artikkelen nærmest blir framstilt som en svindler som prøver å få erstatning fra Sel kommune. Han viser til avsnittet i artikkelen der det opplyses at avisen fant kjerneprøver som skulle ha stor verdi, mens disse i realiteten er verdiløse fordi de ikke inneholder metaller. anHanHan opplyser at de verdifulle kjernene som inneholder metaller lå lagret innendørs i tørre kjernekasser.

Det anføres også at den nevnte, ikke betalte husleien var omstridt, og at påstanden medfører at artikkelen var ubalansert. Videre opplyses at det at tittelen om kravet på 15 millioner kroner er feil. Beløpet refererer seg til gjenanskaffelsesverdien av utstyr som er blitt borte og det anføres at journalisten var klar over at et forlik ville føre til et langt lavere beløp.

Klager har ikke pekt på punkter i Vær Varsom-plakaten som anses å være brutt.

TILSVARSRUNDEN:

Gudbrandsdølen Dagningen (GD) avviser klagen. Ifølge avisen har klager hatt klare ønsker om hvordan omtalen skal vinkles. Avisen mener det er klagers oppfatning at han blir forfulgt av kommunen, personifisert ved ordføreren.

Avisens mener at det var GDs journalistiske oppgave å spore påståtte verdier i Otta-Malm for å finne grunnlag for klagers opplysning om 15 millioner kroner. «Selskapets regnskaper viser ingen verdier av en slik størrelse. Ifølge Holmsen (klageren; sekr. anm.) skulle verdiene ligge i «flere tonn» med borekjerner på tomta. Disse kjernene ble tatt ut for 30-40 år siden da Otta-Malm for øvrig var et kommunalt selskap. Men ingen av de involverte i oppryddingen etter Geobor/Otta-Malm har sett noe til disse kjernene. (…) Holmsen sier i sin klage at GD forsøker å gjøre ham til «svindler» ved å fortelle historien om borekjerner som også ble funnet i en skråning i området. Disse fant GDs journalist selv – i tillegg til at en som ryddet i boet fortalte om det. At dette gjør Holmsen til «svindler» får være tolkning. Artikkelen sier ikke noe om hvem som måtte ha kastet borekjernene eller hvorfor.»

Avisen anser at det er gjort et godt journalistisk håndverk og viser til at klageren er intervjuet og at dette så ble fulgt opp med kommentarer og faktasjekk.

Klageren har i et langt og detaljert tilsvar anført at klagen opprettholdes og at både den påklagede artikkelen og avisens tilsvar inneholder faktafeil. Han viser igjen til at tittelen om et krav på 15 millioner ikke er korrekt, men hans vurdering av gjenskaffelsesverdien på utstyret han i tilsvaret omtaler som stjålet fra ham. Og han gjentar sin opprinnelige påstand om at det ikke var borekjernene GDs journalist fant i en skråning som hadde stor verdi, men kjerner som ble oppbevart trygt og sikkert innendørs. Han anser opplysningen i artikkelen om kjernene GD fant som en indirekte påstand om svindel.

Klageren mener artikkelen er så full av faktafeil at den er uopprettelig og derfor må tilbakekalles/dementeres.

GDs redaktør skriver i sitt siste tilsvar: «Uten noen form for uærbødighet må det fra GDs side fastslås at Holmsens kommentarer/meninger/synspunkter/prosedyre/påstander framstår som forholdsvis ubegripelige. Vi avstår fra ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Gudbrandsdølen Dagningen (GD) både på papir og nett der det omtales at en næringsdrivende krever Sel kommune for 15 millioner kroner for utstyr som urettmessig er blitt tatt fra ham. Klageren er bergingeniør og tidligere kommunepolitiker. Han mener at artikkelen var så full av faktafeil at han urettmessig ble framstilt som en svindler.

GD avviser klagen. Det vises til at klageren ble intervjuet på vanlig måte, og at avisen deretter kontrollerte fakta og innhentet kommentar fra andre relevante kilder. Det anføres at klager åpenbart har ønsket en bestemt vinkling av saken, noe avisen ikke har ønsket å etterkomme.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag understreke at det må stå redaksjoner fritt å bestemme hvordan man velger å fremstille et forhold, også kalt vinkling. Det må imidlertid forutsettes at de involverte blir gjengitt korrekt og at imøtegåelsesretten, altså retten til å få gi sin versjon av det omtalte forholdet, blir imøtekommet.

I det foreliggende tilfellet handler det åpenbart om svært ulik forståelse av foreliggende fakta og utvalget ser ikke bort fra at det finnes opplysninger som kunne gitt en mer komplett framstilling. Men det er, ut fra det foreliggende materialet, vanskelig å se at artikkelen inneholder faktiske feil som skulle innbære at den ligger utenfor presseetikkens normer. Det vises til at klageren har gitt det vesentlige av sin versjon, og at de andre kildene i artikkelen framstår som relevante. I tillegg har journalisten brukt sin egen observasjon, i tråd med normene for god presseskikk.

Utvalget registrerer at klager fører en intens argumentasjon for at avisen har stemplet ham som en svindler. Utvalget kan vanskelig lese dette ut av den påklagede artikkelen.

Gudbrandsdølen Dagningen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 24. september 2013

Hilde Haugsgjerd,
Martin Riber Sparre, Henrik Syse, Hadi Strømmen Lile
Georg Apenes, Håkon Borud, Alf Bjarne Johnsen