Per Bruun mot Vesterålen

Vesterålen Online (vol.no) publiserte søndag 12. september 2010 en artikkel med tittelen «Firebarnsfar omkom». I artikkelen fremgikk det hvem som omkom i en tidligere omtalt campingvognbrann natt til lørdag. Både avdødes navn og bilde ble benyttet i artikkelen. I selve brødteksten het det imidlertid:

«Politiet vil avvente å offentliggjøre navnet på den omkomne, ettersom han ikke er identifisert ved obduksjon. Dette vil ventelig ikke kunne skje før lengre ut i neste uke.»

Videre ble det også fortalt at avdødes Facebook-sider var fylt med kondolanser.

Nyheten var også på VOLs førsteside med navn og bilde av den omkomne.

KLAGEN:

Klager er en nettavisleser som mener den publiserte artikkelen bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 4.6 (omtale av ulykker, hensyn til pårørende) og punkt 4.8 (konsekvenser for barn). Han ber PFU vurdere saken «av allmennpraktiske hensyn» og anfører: «Min umiddelbare reaksjon er at det i samme re[p]ortasje klart fremkommer at den forulykkede IKKE er identifisert. Og slik det da oppfattes er da at avisen har hentet sin informasjon fra Facebook[-]siden som sitt sannhetsvitne.»

Klager opplyser at artikkelen ble fjernet to dager etter publisering, noe han mener underbygger en påstand om at redaksjonen ikke hadde innhentet tilstrekkelig tillatelse til å offentliggjøre avdødes identitet.

Når det gjelder anførselen om brudd på VVP-punkt 4.8, bemerker klager: «I denne ulykken er det barn involvert. (…) Her kan ingen selv ved tillatelse om offentliggjørelse se for seg barns reaksjon på sin fars brå bortgang når de ser-leser om ulykken så tidlig etterpå i en nettavis. Det er derfor enda viktigere at avisen viser stor varsomhet.»

Sekretariatet ba klager om å innhente skriftlig samtykke fra direkte berørt part (jf. § 5 i vedtektene) før klagebehandlingen ble igangsatt.

Klager kom etter noe tid med det etterspurte samtykket og noe tilleggsmateriale for å belyse saken. I den forbindelse påpekte klager: «I vedlegget som er relevante for denne klagen går det klart frem hvordan de pårørende har følt pressens dekning. (…) I denne ulykken så kan det oppfattes slik at avisens fremste mål var å være først ute med informasjon om ulykken. (…) Som det fremgår av vedlegget så måtte de pårørende nærmest presse avisen før reportasjen ble fjernet. (…) Vedlegg taler for seg selv og saken på en slik måte at PFU her skal ha god oversikt i sak og hvordan de pårørende har vært behandlet av Vesterålen Online.»

TILSVARSRUNDEN:

Vesterålen Online (vol.no) forklarer om publiseringen og kildegrunnlaget: «Den omtalte ulykken skjedde natt til lørdag 11. september, og ble omtalt på vanlig måte med bilder fra ulykkessted og melding om at en person var funnet omkommet i brannruinene. VOL fikk allerede lørdag formiddag kunnskap om identiteten på den omkomne via det man må kalle “bygdesnakk”. Da vi gikk nærmere inn på kildene til “bygdesnakket”, viste det seg at kildene var mennesker som sto den avdøde svært tett, med førstehånds kjennskap til saken. [NN, avdødes samboer, sekr. anm.] var en av dem som blant annet på nettstedet facebook la ut innlegg som bekreftet hvem tragedien hadde rammet. [NN] var ikke den eneste kilden, og facebook var ikke den eneste kommunikasjonskanalen vi fanget opp informasjon på[.]»

VOL opplyser også at redaksjonen var i kontakt med politiet: «Søndag 12. september, klokken 09.30 var VOL i kontakt med politiets operasjonssentral for å høre om den omkomnes identitet nå kunne frigis. Politiets svar var at det ville de ikke gjøre på det tidspunktet, ettersom avdøde skulle til rutinemessig obduksjon. En frigivelse av identitet kunne derfor tidligst skje mot slutten av uka, fikk VOL opplyst. Vårt neste spørsmål var om alle de pårørende som skulle varsles via de offisielle kanaler, var varslet. Dette ble bekreftet av politiet. Vårt siste spørsmål var da hvorvidt det fantes andre savnede personer i regionen enn den navngitte (…) Det var det ikke, ifølge politiet.»

Slik VOL vurderte det, var det uproblematisk å publisere den omkomnes identitet ettersom redaksjonen var sikker på at den satt på riktig informasjon og det kun var etterforskningsmessige årsaker til at identiteten ikke var frigitt.

Når det gjelder kritikken avisen har fått fra pårørende, anfører VOL at redaksjonen har argumentert med at en person som omkommer, ikke bare er et familiemedlem, men også et samfunnsmedlem, «hvor også allmennheten har et berettiget informasjonskrav», og at pressen fyller sin samfunnsrolle «ved å formidle hvem som omkommer i slike dramatiske ulykker». Det bemerkes at de pårørende har avvist dette argumentet, og avisen anfører: «Vi beklager å måtte innta et såpass “kaldt” standpunkt; men det er ikke slik at de nærmeste etterlatte eier informasjonen i etterkant av en dramatisk ulykke som dette.»

Med hensyn til slettingen av den påklagede artikkelen, forklarer VOL at dette skjedde etter «det man må kalle et massivt trykk fra øvrige lesere» og: «Hovedgrunnen for at vi trakk saken ut av nett, handlet likevel utelukkende om de klare meldingene fra kretsen rundt de pårørende (…) Artikkelen ble publisert igjen da politiet senere friga den omkomnes identitet.»

Klageren anfører: «Avisen innhentet ikke de pårørendes tillatelse og brudd på VVP pkt. 4.6 er klart ved at avisen ikke varslet de pårørende om at den forulykkede ville bli identifisert. Og det må oppfattes som særdeles skjerpende at avisen viste en klar uvilje, når de pårørende krevde re[p]ortasjen fjernet.»

Slik klageren ser det, er det å vise til kilder «ikke et argument for å vise uaktsomhet og respektløshet ovenfor pårørende». Når det gjelder informasjonen som ble hentet fra Facebook, innvender klageren at dette var private sider, «[s]om inviterte har tilgang til». Han legger også til: «For øvrig så stilles det vel her og krav til tillatelser. Dersom en avis benytter slik informasjon.»

Med hensyn til et eventuelt berettiget informasjonsbehov, bemerker klager: «Samfunnet har rett til informasjon om ulykker. Og da i særdeleshet der hvor eks et snøras har tatt flere liv og det er fare for at flere slike ras kan skje. Men retten til informasjon stopper ved identifiseringer o.l. Samfunnet har ingen rett på slik informasjon før det foreligger en identifisering av personer. Og selv da bør en avis vise varsomhet[.]»

Når det gjelder det «massive trykket» som VOL viste til som delforklaring på hvorfor artikkelen ble fjernet, mener klager: «Det er åpenbart at avisen ikke forstår at lokalsamfunnet ikke ønsket slik informasjon av hensyn til de pårørende.» Videre innvender klager at selv om en avis har rett til å omtale en hendelse, så kan det «umulig være avisens oppgave å informere fellesskapet om personers identitet». Slik klager ser det, tilligger det politiet.

Hva gjelder anførselen om brudd på VVP-punkt 4.8, opplyser klager at det er bekreftet «at barn av den omkomne leste re[p]ortasjen før avisen trakk den».

Vesterålen Online (vol.no) mener klager har misforstått opplysningene om avisens kildebruk og påpeker at Facebook ikke var redaksjonenes eneste kilde. Hva gjelder Facebook, anfører avisen dessuten: «Facebook er for øvrig ikke noen “privat side”. (…) I dette tilfellet snakker vi om en profil med 761 venner, deriblant en av VOLs journalister. Et innlegg på en slik side vil antageligvis få flere lesere enn et offentlig oppslag på byens torg. Dette formoder vi at voksne brukere av et slikt nettsamfunn er klar over.»

Etter avisens mening var deres omtale og bildebruk «respektfullt utført», og VOL understreker: «Vi slo kun fast sakens faktum, et faktum som de pårørende selv overhode ikke var i tvil om. (…) Vi spekulerte heller ikke i årsak til brannen, det var kort sagt ingenting i vår omtale som skulle fremstå belastende for de pårørende eller være egnet til å skade hans ettermæle.»

For øvrig viser redaksjonen til vedlagte e-post-korrespondanse angående forsøk på å løse saken i minnelighet.

Klageren kom etter at den formelle tilsvarsrunden var avsluttet med en tilleggskommentar, der han presiserer: «VVP pkt. 4.6. Slår fast at pårørende SKAL underrettes nå[r] et medium offentliggjør navn og bilde slik det ble gjort i denne saken. Brudd på pkt 4.6 er herav ikke å komme utenom uansett[.]» Etter klagers mening er bruddet på god presseskikk så klart at «[a]llment hensyn tilsier sterkest mulig reaksjon».

Vesterålen Online (vol.no) bemerker i sin sluttreplikk at klager viser «manglende forståelse for hva saken egentlig handler om, og hva punkt 4.6 skal forhindre, nemlig at pårørende får beskjed om tragiske hendelser via media istedenfor de korrekte, offisielle kanaler som for eksempel lensmann, prest og kriseteam». Avisen understreker at redaksjonen i det påklagede tilfellet hadde klarert med politiet at pårørende var orientert om «sakens tragiske faktum», og at det «følgelig ikke [var] VOL som brakte familien dødsbudskapet». For øvrig kan avisen ikke se hvordan punkt 4.8 kan komme til anvendelse i foreliggende sak.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Vesterålen Onlines publisering av navn og bilde på den omkomne i en campingvognbrann, før politiet hadde frigitt den forulykkedes identitet.

Klager er en nettavisleser som mener publiseringen strider mot Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, om omtale av ulykker, og punkt 4.8, om omtale av barn. Det klages med samtykke fra direkte berørt part. Slik klager ser det, skulle avisen innhentet tillatelse fra pårørende til å offentliggjøre den omkomnes identitet før politiet hadde frigitt denne. Etter klagers mening har avisen prioritert det å være først ute, fremfor aktsomhet overfor de pårørende. Klager reagerer også på at avisen skal ha brukt Facebook som kilde for sine opplysninger.

Vesterålen Online (VOL) anfører at redaksjonen hadde flere kilder som bekreftet hvem den omkomne var, deriblant opplysninger på Facebook lagt ut av avdødes samboer. Selv om politiet ikke hadde frigitt den omkomnes identitet, mener avisen det var uproblematisk å publisere navn og bilde da redaksjonen fikk bekreftet fra politiet at de pårørende var informert og at det ikke var andre savnede i distriktet. Slik avisen ser det, var omtalen dessuten respektfull. Det tilføyes også at det er pressens oppgave å informere lokalsamfunnet i slike saker, og at pårørende ikke eier informasjonen ved slike hendelser.

Pressens Faglige Utvalg vil understreke at det er en naturlig del av pressens oppgave å informere om ulykker og konsekvensene av slike. Samtidig vil utvalget minne om at omtale av denne typen hendelser, skal bygge på bevisste avveininger mellom behovet for informasjon på den ene siden, og hensynet til ofre og pårørende på den andre. Det er altså en forutsetning at pressen utviser skjønn som hindrer at mennesker som allerede er hardt rammet, blir påført ytterligere belastninger.

I det påklagede tilfellet merker utvalget seg at klagers hovedinnvending gjelder publiseringen av den omkomnes navn og bilde. På generelt grunnlag vil utvalget anføre at det ikke gjelder noen presseetisk plikt til alltid å innhente samtykke fra de pårørende ved offentliggjøring av ofres identitet. Det avgjørende må være hvorvidt pårørende er varslet om ulykken og hvordan bildet påvirker presentasjonen av saken. I denne sammenheng vil utvalget også påpeke at det ikke tilligger pressen å underrette pårørende.

Slik utvalget ser det, er Vesterålen Onlines omtale nøktern og det publiserte portrettbildet nøytralt. Utvalget legger også vekt på at redaksjonen hadde forsikret seg om at de pårørende var informert, og at opplysningene VOL hadde om avdødes identitet, ble sjekket med flere kilder. Utvalget merker seg dessuten at redaksjonen før publisering heller ikke hadde mottatt noen anmodninger om ikke å publisere den omkomnes navn og bilde, og at artikkelen ble fjernet to dager etter publisering, da både pårørende og andre kontaktet avisen.

Klager har også anført brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.8. Dette punktet gjelder en annen type saker, omtale av barn. Selv om det i den påklagede artikkelen nevnes at tre barn ble reddet i brannen, kan ikke utvalget se at dette punktet er relevant i denne sammenheng.

Vesterålen Online har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. januar 2011

Marit Rein,
John Olav Egeland, Martin Riber Sparre, Håkon Borud,
Camilla Serck-Hanssen, Eva Sannum, Reidun Førde