Adv. Per A. Flod (p.v.a. John Carew) mot TV 2

SAMMENDRAG:
TV 2 s lørdagsmagasin » God kveld, Norge » sendte 9. oktober 2004 et intervju med Susan Namuddu , mor til fotballspilleren John Carews sønn Tyrese. Her forteller moren om sin «seks måneders kamp om å få John Carew til å erkjenne farskapet til sin sønn». Under innslaget vises bilder fra Se og Hør av den seks måneder gamle sønnen, som også navngis.

KLAGEN:
Klager er advokat Per A. Flod, på vegne av John Carew og sønnen. Det opplyses at klageren på formiddagen 15. oktober, dvs. dagen før sending, fikk vite at TV 2 skulle bringe et intervju med Susan Namuddu. «Jeg sendte da en mail til redaksjonen og minnet den om sitt ansvar dersom TV2 hadde til hensikt å omtale farskapssaken, vise bilde eller gi ut navn på gutten.»

Neste dag kunne klageren konstatere at TV 2 både brukte navn og bilder. » Det er ingen unnskyldning for å vise dette at saken allerede er kjent gjennom Se og Hør. Det at et medium eventuelt bryter de presse-etiske regler, tilsier ikke at andre kan gjøre det samme, uten på samme måte bryte de samme regler. TV2 har ved sitt innslag bidratt til ytterligere spredning av saken, guttens navn og bilde. TV er et meget sterkt medium, det sterkeste vi har. Det burde manet TV2 til særlig aktsomhet.»

En vedlagt kopi av brev fra TV 2 opplyser at «God kveld, Norge»-redaksjonen ikke mottok klagerens mail før i etterkant av sendingen. Etter klagerens syn «har dette ingen betydning i det TV2 skal opptre presse-etisk korrekt uansett om jeg har påpekt det i forkant av at innslaget ble sendt eller ikke. TV2 hadde ikke, så vidt vites, en gang forsøkt å innhente John Carews samtykke på forhånd, og slikt samtykke var ikke gitt.»

TILSVARSRUNDEN:
TV 2 anfører at John Carews farskapssak i lengre tid har vært omtalt i pressen , og viser til Se og Hørs utgave nr. 60/04, der påstanden om farskapet første gang ble offentlig presentert. «Tidligere samme uke som TV 2-innslaget ble vist, gikk adv. Flod og Carew ut i VG og anklaget moren for å ha gitt tillatelse til å vise bilder av sønnen i Se og Hør. Dessuten var adv. Flod selv gjest i Tabloid torsdag og diskuterte samme sak der. Redaksjonen i ?God kveld, Norge? ønsket å følge opp saken, men denne gang ved å la moren komme til orde, og herunder la henne fortelle sin versjon om hvorfor hun tillot Se og Hør å vise bilder av sin sønn. »

«Det er TV 2s oppfatning at det ligger trygt innenfor pressens oppgave også å omtale saker som omhandler private og personlige forhold, når det er slike forhold som utgjør selve saken. TV 2 har registrert – både gjennom klagen til advokat Flod og ellers – at klagerens mediestrategi i forhold til saken har vært at man ikke ønsker å gi noen kommentarer.»

TV 2 opplyser videre at redaksjonen «gjentatte ganger» på forhånd var i kontakt med klageren om «God kveld, Norge»-innslaget. Så sent som 7. oktober skal klageren ha fått en forespørsel om John Carew ville stille til intervju. «Det kom altså ingen annen tilbakemelding fra advokat Flod eller Carew enn den e-post som redaksjonen mottok fredag ettermiddag.»

» Problemet i denne forbindelse er naturlig nok at Carew (og hans rådgiver) ikke kan hindre barnets mor i å fortelle om farskapssaken eller omtale barnet. Så vidt vi har forstått har barnets mor foreldreansvaret… med mindre de har blitt enige om noe annet. I så fall er det moren som alene kan ta alle avgjørelser om personlige forhold som gjelder barnet. I dette ligger også at moren har full råderett til alene å avgjøre om bilder skal vises av barnet i f. eks. aviser eller fjernsyn. Noe samtykke fra barnefaren er ikke nødvendig, slik advokat Flod synes å mene i klagen. »

TV 2 er klar over, at selv om foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering, skal det tas hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. «Bestemmelsen inneholder – naturlig nok – intet forbud mot omtale, identifisering eller eksponering av barn.»

» Gitt den medieomtalen denne saken allerede hadde fått på sendetidspunktet, kan det vanskelig ses at TV 2-innslaget kan ha noen negative konsekvenser for barnet. Barnet er allerede identifisert gjennom de reportasjer som tidligere hadde vært på trykk og dessuten gjennom identifiseringen av foreldrene. »

Slik TV 2 ser det, kan det «selvsagt reises spørsmål om bildene av barnet fra Se og Hør burde vært vist». «Her må det foretas en konkret vurdering av om denne visningen alene kan få
negative konsekvenser for barnet. Saken gjelder et barn på 6 måneder, altså en ?baby?. Barn i den alder forandrer utseende meget raskt, hvilket innebærer at bildene raskt blir ?foreldet? som middel til gjenkjennelse. »

«Det understrekes dessuten at TV 2s reportasje ikke kan ses som særlig belastende verken for Carew eller barnet. (…) I forhold til barnet viser reportasjen en stolt mor som elsker sitt barn og som ønsker å meddele dette til offentligheten i en tid som har vært vanskelig for henne. En slik reportasje kan verken nå eller i ettertid være noen belastning for et barn. »

Klageren påpeker i sitt siste tilsvar at «alle norske aviser og tidsskrifter, unntatt Se & Hør, har unnlatt å angi barnets navn eller bilde, også etter at Se & Hør offentliggjorde de». «At TV er et medium som har kort virketid, tilsier ikke at det gjelder andre regler for TV enn for media for øvrig… Hovedregelen er at barns identitet ikke skal røpes i farskapssaker. At Susan Namuddu, som har foreldreansvaret, noe som TV2 ikke undersøkte eller på annen måte visste noe om, hadde gitt sitt samtykke, endrer ikke dette. TV2 visste i hvert fall gjennom mediaomtale at faren hadde reagert sterkt på at Se & Hør hadde vist frem bilder og navn av gutten. Det i seg selv burde manet TV2 til særlig varsomhet og ikke gjøre tilsvarende. »

TV 2 finner klagerens vurdering av bilde- og navnebruken «altfor unyansert». «For det første må selvsagt hver sak vurderes for seg – i det foreliggende tilfellet dreier det seg om ulike medier hvor eksponeringsgraden er forskjellig. Det kan neppe herske særlig tvil om at TV 2s innslag m.h.t. omtalen av barnet hadde en ganske annen og langt mer avdempet karakter enn det som Se & Hør hadde trykket. »

«Bestemmelsen om at barns identitet normalt ikke skal røpes i familietvister, barnevernssaker og rettssaker, har gode grunner for seg. Men den gjelder ikke absolutt. Når barnemoren, som i dette tilfellet har foreldreansvaret alene, selv omtaler barnet ved navn og tillater den aktuelle eksponering, er dette elementer av betydelig vekt. Særlig i et tilfelle som dette, hvor det neppe kan være tvil om at barnemorens samtykke var et utslag av en meget bevisst og gjennomtent handling. »

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder TV 2s presentasjon av fotballspilleren John Carews lille sønn med navn og bilder i oktober 2004. Det skjedde i programmet «God kveld, Norge», der barnemoren ble intervjuet og viste fram bilder brukt i Se og Hør. Carew klager via sin advokat over identifiseringen av sønnen, selv om moren har gitt sitt samtykke. Etter klagerens mening kan det ikke være noen unnskyldning for TV 2 at navn og bilder allerede var kjent gjennom Se og Hør. Klageren mener ethvert barn har krav på en skjermet oppvekst, mens sønnen nå må leve et liv med offentlighetens og allmennhetens søkelys på seg. Klageren kan ikke se at
TV 2 skulle ha noen aktverdig grunn til å handle på denne måten

TV 2 mener det var riktig å la barnemoren få komme til orde med sin forklaring på hvorfor hun tillot Se og Hør å vise bilder av sønnen. Slik TV 2 ser det, måtte moren ha full råderett til alene å avgjøre om bilder av barnet også skulle kunne vises i TV. Redaksjonen kan vanskelig se at bildebruken i «God kveld, Norge» skulle ha noen negative konsekvenser ut over hva som måtte følge av Se og Hørs publisering. Dessuten anser TV 2 at deres bildebruk var langt mer avdempet.

Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, der det heter: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker.»

I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at presentasjonen av klagerens sønn i TV 2 kom få måneder etter at det hadde vært stor medieoppmerksomhet rundt farskapsspørsmålet. Selv om dette forholdet var positivt løst på sendetidspunktet, mener utvalget at redaksjonen måtte forstå at identifiseringen av barnet med navn og bilder ville kunne få uheldige konsekvenser på kort og lang sikt. Nettopp for ikke å risikere at barn skal lide overlast, er det at Vær Varsom-plakatens punkt 4.8 pålegger redaksjonene et særlig og selvstendig ansvar, helt uavhengig av hva foresatte måtte ønske eller gi samtykke til.

TV 2 har brutt god presseskikk.

Oslo, 25. januar 2005
Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller

FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:
«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener TV 2 i magasinprogrammet «God kveld, Norge» brøt god presseskikk ved å bringe navn og bilder av fotballspilleren John Carews lille sønn. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, der det blant annet heter: ?Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke
konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering.? PFU konstaterer at presentasjonen av Carews sønn kom få måneder etter at det hadde vært stor medieoppmerksomhet om farskapsspørsmålet. Selv om dette forholdet var positivt løst på sendetidspunktet, mener utvalget at redaksjonen måtte forstå at eksponeringen av barnet ville kunne få uheldige konsekvenser.»