Adv. Per A. Flod (p.v.a. John Carew) mot Se og Hør

Se og Hør hadde i nr. 77/2004 som førstesideoppslaget “HER ER SØNNEN DIN, CAREW”, illustrert med portrettbilder av en smilende fotballproff John Carew og hans like smilende lille sønn. I en “snakkeboble” sto teksten “Se så like vi er, pappa!”

Inne i bladet gikk “snakkeboblen” og de samme bildene igjen på én av to sider, med barnebildet i større format. Et helsides bilde av mor og barn dekket motstående side, og tittelen lød: “Susan Namuddu er overlykkelig etter DNA-testen: LILLE-JOHN ER EN STORSJARMØR”. Ingressen lød:

“- Tyrese er verdens skjønneste gutt, sier Susan Namuddu. Hun håper sønnen og pappa John Carew vil få et godt forhold i fremtiden.”

Og det het i en bildetekst:

“HAR EN SØNN: John Carew ‘er glad’, ifølge sin advokat, Per A. Flod, etter at en DNA-prøve viste at han er far til lille Tyrese

KLAGEN:

Klager er advokat Per A. Flod, på vegne av John Carew og sønnen. Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, om å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få
for barnet. “I det herværende tilfelle har moren åpenbart gitt sitt samtykke. Men faren, John Carew, har ikke gjort det.”

Og klageren skriver videre:

“Ethvert barn har krav på en skjermet oppvekst. Ved at Se og Hør nå har eksponert John Carews sønn med navn og bilde, vil sønnen måtte leve sitt liv med offentlighetens og allmennhetens søkelys på seg. Han er fratatt muligheten for å få en skjermet oppvekst. De aller fleste vil vite hvem Tyrese Namuddu er og erindre hvilket mediastyr det var rundt hans fødsel. Dette er en belastning han må ta med seg gjennom oppveksten. Det er ikke noe han har valgt. Det har blitt slik grunnet Se og Hørs oppslag.”

TILSVARSRUNDEN:

Se og Hør hevder å ha gjort en vurdering av hvilke konsekvenser omtalen og bildene kunne få for barnet. “For et barn følger det både fordeler og ulemper ved å vokse opp med kjente foreldre. Selv om John Carew skulle ha fem til ti år igjen som profesjonell forballspiller, så antar vi at medieomtalen av ham er på et høydepunkt akkurat nå. Videre må man ha i mente at fokuset på Susan og Tyrese Namuddu er begrunnet i akkurat denne saken (farskapssaken; sekr. anm.). Nå som denne saken har fått sin avklaring, vil også oppmerksomheten og de negative konsekvensene av en omtale av Susan og Tyrese Namuddu avta.”

“Det må også legges vekt på at Tyrese Namuddu vil vokse og som babyer flest endre seg mye. Jo eldre han blir, desto vanskeligere vil han bli å kjenne igjen for utenforstående.”

“Det må i denne sammenhengen også antas at de negative konsekvensene for Tyrese Namuddu er ikke-eksisterende akkurat nå, ettersom han ikke er bevist hva som skjer i mediene. Man kan heller ikke se bort ifra at det at Susan Namuddu fikk avkreftet at hun var en av ‘en rekke kvinner som påsto at de var… gravide med John Carews barn’ (kfr. klage 196A/04) faktisk var til barnets beste. Vi tror at morens frustrasjon og vanskelige situasjon ellers lett ville smitte over på barnet, og at det således var til barnets beste at moren fikk avkreftet ryktene om at hun var ‘grisk og gal’, som hun selv har betegnet det.”

“Se og Hør har identifisert barnet både med navn og bilde. Dette har skjedd med morens samtykke – det vil på dette tidspunktet si personen som ene og alene har foreldreansvaret for barnet.

Bladet påpeker for øvrig at barnet var indirekte identifisert allerede da moren tidligere sto offentlig fram i Dagbladet og VG. “Det ville ikke være mulig å unngå en slik identifisering av barnet uten at også moren ble anonymisert. (…) Faktisk kan man snu den etiske problemstillingen på hodet og spørre om det ville være presseetisk forsvarlig å frata Susan Namuddu adgangen til mediene i en sak som dette.”

Se og Hør har “notert seg at en rekke personer har uttalt seg kritisk om denne avbildningen”. “Til det ønsker vi å bemerke at kritikerne åpenbart ikke kjenner alle forholdene i saken og uttaler seg helt generelt. (…) Det må legges vekt på belastningen en eventuell fellende avgjørelse vil ha overfor personen som har daglig omsorg for barnet og

bærer foreldreansvaret. En slik avgjørelse vil sende signaler om at Susan Namuddu – når hun samtykker til avbildning – ikke er i stand til å ivareta sitt eget barns interesser på en adekvat måte.”

Klageren mener det er en misforståelse når bladet “hevder at barnet i denne saken er så lite og ikke forstår noe, at det nærmest er fritt frem for Se & Hør å avbilde ham og navngi ham i bladet”. “’Vær Varsom’-plakatens pkt. 4.8 istituerer en klar hovedregel om at barns identitet ikke skal røpes i familietvister eller rettssaker. Vesentlig her er at Se & Hør ikke hadde noen aktverdig grunn til å presentere gutten med navn og bilde på trykk.”

Se og Hør fastholder argumentene fra første tilsvar, og påpeker i tillegg at på det tidspunkt bladet navnga og avbildet barnet, var DNA-prøven klar og det forelå ingen rettstvist.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Se og Hørs presentasjon av fotballspilleren John Carews lille sønn med navn og bilder i oktober 2004. Carew klager via sin advokat over identifiseringen, selv om moren har gitt sitt samtykke til publiseringen. Etter klagerens mening har ethvert barn krav på en skjermet oppvekst, mens sønnen nå må leve et liv med offentlighetens og allmennhetens søkelys på seg. Klageren kan ikke se at bladet skulle ha noen aktverdig grunn til å handle på denne måten.

Se og Hør forsvarer identifiseringen av barnet, sett i lys av at farskapsspørsmålet hadde fått sin positive avklaring. Av den grunn tror bladet at oppmerksomheten omkring klagerens sønn og barnemoren etter hvert vil avta. For øvrig legger Se og Hør avgjørende vekt på at moren samtykket i bruken av navn og bilder på et tidspunkt da hun var alene om å ha foreldreansvaret.

Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, der det heter: ”Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker.”

I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at presentasjonen av klagerens sønn i Se og Hør kom få måneder etter at bladet selv i høy grad hadde medvirket til offentlighet rundt farskapsspørsmålet. Selv om dette forholdet var positivt løst på tidspunktet for publisering, mener utvalget at redaksjonen måtte forstå at den sterke eksponeringen av barnet med navn og bilder ville kunne få uheldige konsekvenser på kort og lang sikt. Nettopp for ikke å risikere at barn skal lide overlast, er det at Vær Varsom-plakatens punkt 4.8 pålegger redaksjonene et særlig og selvstendig ansvar, helt uavhengig av hva foresatte måtte ønske eller gi samtykke til.

Se og Hør har brutt god presseskikk.

Oslo, 25. januar 2005

Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller