Adv. Per A. Flod (p.v.a. John Carew) mot Se og Hør

Se og Hør hadde i nr. 60/2004 som førstesideoppslag: “Fotball-millionæren tvinges til å ta DNA-test – JOHN CAREW I FARSKAPSSAK”. Inne i bladet het det i stikktittelen: “Fotballstjernen nekter for at han er blitt pappa”. Og i hovedtittelen: “CAREW MÅ AVGI DNA-PRØVE”. I en “stjerne” het det dessuten: “Kan bli hentet av politiet”. Ingressen lød:

“I mars ble en oslojente mor til en liten gutt. Hun hevder John Carew er faren. Han nekter, og nå har saken havnet i rettssystemet.”

Og videre i artikkelen:

“Moren – en 22 år gammel oslojente av afrikansk opprinnelse – hevder John Carew er faren til guttungen. Carew og hans advokat Per A, Flod mener dette ikke er tilfelle. og nå har saken havnet i tingretten i Oslo.

Det påståtte farskapet har vært velkjent i både avis- og TV-redaksjonene i Oslo. Se og Hør begynte i likhet med andre medier å få tips om saken ikke lenge etter at 22-åringen ble gravid i fjor sommer. Blant spillerne på det norske landslaget og i vennekretsen rundt både Carew og moren til barnet har det vært snakket mye om babyen. Det er fylkestrygdekontoret som har oversendt saken til domstolene.

Se og Hør har flere ganger vært i kontakt med den 22 år gamle oslojenta. Hun vil ikke gi noen kommentarer på nåværende tidspunkt og henviser til sin advokat,

tidligere statsadvokat, Erling O. Lyngtveit. Han er rystet over måten hans klient er blitt behandlet på – både av John Carew og av advokat Per A. Flod.”

Advokat Lyngtveit er intervjuet og “feller en nådeløs dom over en av Norges mest kjente idrettsutøvere”. “- Min reaksjon er at dette er svært lite mandig av Carew. Sannheten vil jo uansett komme for en dag. Det Carew og advokat Flod representerer, er en verdiverden som er totalt fremmed for meg.” “Han tror fortsatt det kan gå en god stund før John Carew vil avgi DNA-prøve.”

“Like før Se og Hør gikk i trykken fikk vi kontakt med John Carew. Han ville imidlertid ikke kommentere saken overhodet. Se og Hør forsøkte gjentatte ganger å komme i kontakt med Carews advokat og agent Per A. Flod uten å lykkes.”

KLAGEN:

Klager er advokat Per A. Flod, på vegne av John Carew. Innledningsvis redegjøres det for kontakten det så langt hadde vært mellom Carew og den 22 år gamle kvinnen etter at hun hevdet å være gravid, og hvorfor klageren konsekvent hadde meddelt pressen at Carew “ikke vil kommentere sitt privatliv”. Klageren skal også ha sagt til pressen at Carew ikke ønsket saken omtalt i media.

Videre skriver klageren:

“Bakgrunnen for denne standard-uttalelsen fra meg på John Carews vegne var at det da det siste året hadde dukket opp i media, i norsk og utenlandsk presse, en rekke kvinner som påsto at de var ‘John Carews kjæreste’, at de var gravide med John Carews barn (kvinner John Carew aldri hadde møtt og ikke viste hvem var!), at John Carew plaget dem med telefonsamtaler om natten (kvinner John ikke en gang kjente og slett ikke hadde noe telefonnummer til) etc. Det er tydeligvis ikke enkelt å være en kjent, mediafokusert idrettsmann, samtidig med at man er singel og dertil har store inntekter. Slike ubegrunnede påstander og rykter ble etter hvert byrdefulle å tilbakevise.”

Ifølge klageren respekterte både norsk og utenlandsk presse på dette stadiet at den aktuelle farskapssaken ikke skulle omtales. “Det var dog ett unntak. Se & Hør tok i løpet av vinteren (2003-04; sekr. anm.) kontakt med John Carew som da bodde i Roma. Se & Hør sa da at de ville skrive om saken uaktet Johns ønske om å holde saken privat. Men John kunne unngå dette ved å stille opp i et eksklusivt intervju en dag med Se & Hør i Roma.”

“Men John Carew ønsket å beskytte seg selv, moren og barnet og ville i denne sammenhengen gjøre nesten hva som helst for å unngå mediaomtale. På den annen side var han redd for at Se & Hør ville skrive uansett. Han valgte til slutt å stille opp for Se & Hør ut fra synspunktet at hvis han gjorde det, og Se & Hør allikevel skrev om saken, hadde han i hvert fall gjort det han kunne for å unngå at denne private saken ble omtalt utad. Han likte slett ikke å gjøre dette, men følte seg presser til det.”

Klageren anfører at Carew på dette tidspunktet ikke trodde han var far til barnet, “men kunne heller ikke utelukke det”. “Han ønsket derfor farskapet rettslig belyst.” “I august 2004
hadde verken undertegnede eller John Carew hørt noe fra tingretten…”. Ifølge klageren var det derfor uavklart om den 22-årige kvinnen var så sikker på farskapet at hun ville forfølge saken rettslig. “Man avventet hennes utspill. Det kom i Se og Hør.”

Her opplyser klageren at han 4. august, på vei fra Tyrkia til Spania, ble kontaktet av Se og Hørs medarbeider med SMS-melding. Denne gikk ut på at bladet aktet å omtale farskapssaken i utgaven 6. august. På grunn av flyreisen fikk ikke klageren svart på henvendelsen før sent på kvelden, men han opplyser at det ikke var svar på noen av telefonnummerne journalisten hadde oppgitt. Neste dag ringte imidlertid journalisten igjen, og opplyste at han i mellomtiden hadde fått direktekontakt med Carew, som ikke hadde villet kommentere saken. “Dertil sa journalisten at bladet allerede var trykket kvelden i forveien så det var ikke mer å gjøre med det.”

Og klageren tilføyer: “Journalisten beklaget uttrykkelig til meg at Se og Hør ved dette brøt den avtalen de hadde med John om ikke å skrive om saken. Han grunnga det med at beslutningen var tatt ‘over hodet på ham’.” Ifølge journalisten skulle begrunnelsen være at saken nå var blitt “mer offentlig”, bl.a. ved at kvinnens advokat hadde uttalt seg.

Når det gjelder selve den påklagede reportasjen, hevder klageren at den inneholder “en rekke påstander og beskyldninger, både om John Carew og meg, bla a. sies det at John Carew har nektet for at han er faren til gutten (noe han aldri har gjort), at adv. Lyngtveit er rystet over måten hans klient er blitt behandlet på – både av John Carew og av advokat Per A. Flod, at dette er svært lite mandig av John Carew, at den verdiverden Carew og advokat Flod representerer er en verdiverden totalt fremmed for meg etc.”

I sin oppsummering ber klageren PFU om spesielt å vurdere “Se og Hørs fremgangsmåte ved å tiltvinge seg et eksklusivt intervju i Roma vinteren 2004”, og viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, om premissene i intervjusituasjoner. Klageren har imidlertid notert seg at Se og Hørs sjefredaktør i ettertid har uttalt at bladet “ikke har brutt noen avtale med John Carew”.

Videre viser klageren til Vær Varsom-punkt 4.3, om å vise respekt for menneskers privatliv. “John Carew er ingen samfunnstopp som har stilt seg i en posisjon som samfunnsleder. Han er kjent utelukkende fordi han er en dyktig fotballspiller. Det må være tillatt i vårt samfunn å være en god idrettsutøver uten samtidig å måtte akseptere at det mest private av ens eget privatliv brettes ut i all offentlighet.”

Dessuten skriver klageren: “Det at saken er taushetsbelagt i rettssystemet, medfører også at John Carew, som den annen part ikke kan komme med korrigerende/utfyllende opplysninger.” Her påpeker klageren igjen også hensynet til barnet og moren. “Således var det ikke bare det at Se og Hør skrev om saken, men at omtalen i seg selv var av en slik karakter at vi de facto var fratatt rettigheter vi har etter de presse-etiske reglers pkt. 4.14 og 4.15.”

TILSVARSRUNDEN:

Se og Hør viser i første tilsvar til “off the record”-kommentarer fra klageren i telefonsamtaler med bladet, dvs. uttalelser man mener står i kontrast til klagens formuleringer om hensynet til barnemoren. Selv om Se og Hør finner “off the record”-kommentarene “uvanlig til å komme fra en advokat”, og ikke har viderebrakt dem i bladet, mener redaksjonen å ha vært ekstra kritiske til moren som kilde.

“Vi stiller oss for øvrig undrende til adv. Flods påstand om at ‘en rekke kvinner’ skal ha hevdet at de var gravide med John Carews barn, og at de ha løpt til pressen med det. Dette er fullstendig nye opplysninger for oss, og vi kan derfor ikke forstå at disse påstandene ‘etter hvert ble byrdefulle å tilbakevise’. Vi har kun fått tips om én farskapssak i tilknytning til John Carew, og den har vist seg å stemme.”

Se og Hør kjenner seg “overhodet ikke igjen i fremstillingen av at vi skal ha tiltvunget oss et intervju med John Carew”. “Det er riktig at Se og Hør – i likhet med svært mange norske medier – fra tid til annen inngår avtaler om eksklusive intervjuer. Dette er ikke det samme som at vi avtaler at vi aldri skal skrive om en annen sak. (…) At Se og Hør i slike tilfeller kjøpslår med intervjuobjektene for å la være å omtale andre saker, er fullstendig galt.”

Videre stiller Se og Hør spørsmålet: “At Carew brukte så lang tid på å ta en enkel blodprøve at mor til barnet måtte oppsøke advokat, og at saken var blitt sendt fra fylkestrygdekontoret til retten ble formodentlig også gjort for å beskytte moren og barnet?” “Adv. Flod skriver at Carew ønsket farskapet rettslig belyst. Det fremstår som pussig all den tid en frivillig blodprøve kunne gi et svar som er 100 prosent sikkert. Når det gjelder påstanden om at det skulle foreligge ‘tvang’, så har vi vanskeligheter med å se at hverken John Carew eller hans advokat lar seg tvinge til noe som helst. De er profesjonelle parter som er vant til å håndtere mediene.”

Se og Hører anfører at man “ønsket” å omtale barnemorens historie. Bladet har notert seg klagens formulering om at det “ikke [er] enkelt å være en kjent, mediefokusert idrettsmann, samtidig med at man er singel og dertil har store inntekter.” Moren “kan på side underskrive på at det ikke er lett å være en fattig alenemor med minoritetsbakgrunn og oppleve at faren til hennes barn ikke tar ansvar. Hun hadde et ønske om å gå ut i mediene ettersom hun opplevde saken og ryktene om henne som meget vanskelige.”

“Da vi etter nøye overveielser valgte å trykke saken, fikk vi kontakt med hovedpersonen selv – John Carew. Han ville ikke kommentere saken, og la til at han aldri mer ville stille opp i Se og Hør hvis vi omtalte den. (…) At Flod, som er vant til å forholde seg til dagsaviser og TV-stasjoner, er fullstendig utilgjengelig fra formiddag til sen kveld en vanlig ukedag, ser vi ikke på som vårt problem. At vår seniorreporter Jonas Jørstad uttrykkelig skal ha beklaget at vi skulle brutt en angivelig avtale med Carew, bestrider vi også meget sterkt.”

“Det bestrides ikke at også Carew har rett til et privatliv, men samtidig må han akseptere mer enn andre borgere.” Ifølge redaksjonen var avveiningen om man skulle legge mest vekt på Carews rett til privatliv eller på barnemorens “rett til å komme til å komme til orde for å kunne avkrefte alle ryktene om henne”. Se og Hør lot altså det siste hensynet veie tyngst.

Avgjørelsen var også “dels begrunnet i at adv. Lyngtveit uttalte at han var rystet over måten hans klient ble behandlet på…”.

For øvrig viser Se og Hør til at bladet ikke er alene om å ha vurdert omtale av farskapssaken til å ligge innenfor det presseetisk forsvarlige. “Saken er blitt bredt omtalt i nær sagt alle landets medier – inkludert VG, Aftenposten, Dagbladet. TV 2 og NRK. (…) Vi har imidlertid registrert at adv. Flod har ‘skværet opp’ med VG på annen måte enn via PFU.” “At Se og Hør – og kanskje ikke minst VG – med sin omtale av saken gjorde at Carew til slutt frivillig valgte å avlegge blodprøve slik at farskapet ble bekreftet før saken havnet i retten, er vi stolte av.”

Klageren tilbakeviser at han skulle ha uttalt noe som helst “off the record”. “Jeg personlig reagerer meget sterkt på den påstanden som fremmes på dette punkt av Se og Hør.” “Forholdet er at jeg bare har hatt noen få henvendelser fra Se & Hør i den saken vi her står over for. Jeg har hver gang svart at denne saken gjelder forhold jeg ikke ønsker å kommentere.” “Man føler seg helt rettsløs av Se & Hørs angrep i forhold som dette.”

I tilsvaret fastholder klageren videre at Se og Hørs medarbeider bekreftet at bladet ikke ville skrive om farskapssaken, hvis Carew ga intervjuet i Roma. Det vises igjen også til telefonsamtalen med bladet 5. august, der journalisten skal ha beklaget at man nå handlet i strid med avtalen med Carew.

Klageren tilbakeviser også bladets påstand om at Carew skulle ha nektet å ta blodprøve. “Han benyttet seg av den rett enhver borger har i samfunnet til å få saken belyst i rettssystemet. Det er noe helt annet enn å nekte å ta blodprøve.” “Se & Hør strakk denne påstanden til og med så langt i bladet at de antydet at John Carew kunne bli hentet av politiet og tvangstappet for blod.”

Videre skriver klageren bl.a.: “Når Se & Hør skriver om slike personlige forhold, og som dertil står for retten, bør bladet være bevisst de begrensninger som ligger i å gå ut med informasjon. Se & Hør bør derfor ikke skrive om forhold der man allerede i utgangspunktet bør se at den annen side ikke kan uttale seg om uten å krenke de plikter vedkommende har overfor rettssystemet, partene og andre.”

Ellers finner klageren det “forstemmende å lese Se & Høs anførsler om at jeg burde vært tilgjengelig 4. august 2004 selv om jeg satt i et fly”.

Når det gjelder andre mediers omtale av farskapssaken, påpeker klageren at dette først skjedde etter Se og Hørs omtale 6. august. “Dette ble begrunnet med at saken da var offentlig kjent allikevel. Det kan reises et spørsmål om denne begrunnelsen er god nok til å omtale en slik sak. Men John Carew har valgt å la dette spørsmålet ligge.”

Se og Hør fastholder at klageren har kommet med “off record”-uttalelser om barnemoren. “Uttalelsene var av en slik karakter at de ikke bør gjengis.” Bladet tilbakeviser fortsatt at man skulle ha kjøpslått om Roma-reportasjen med Carew, og kjenner seg stadig vekk ikke igjen i klagerens gjengivelse av samtalen med journalisten 5. august. Videre konstaterer Se
og Hør at klageren “forsøker igjen å bortforklare at John Carew ikke frivillig tok en DNA-test som straks kunne fastslå farskapet med 100 prosent sikkerhet.”

Angående klagerens kommentarer til andre mediers senere omtale, skriver Se og Hør: “Adv. Flod tror åpenbart at ikke store medier som Aftenposten, NRK, TV 2, VG og Dagbladet har gjort selvstendige journalistiske vurderinger før de i full bredde har omtalt saken.”

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Via sin advokat innklager fotballspilleren John Carew Se og Hør for i august 2004 å ha omtalt at en ung kvinne hevdet han var far til hennes lille sønn, og at en rettslig farskapssak foresto. Advokaten anfører at pressen inntil da hadde respektert Carews ønske om at farskapssaken ikke ble omtalt, og at han ikke ville kommentere sitt privatliv. Ifølge advokaten forelå det en avtale med Se og Hør om at bladet ikke skulle bringe historien, siden dette var forutsetningen for at Carew tidligere hadde stilt opp til et eksklusivt intervju med bladet. For øvrig anser advokaten at den påklagede reportasjen inneholder en rekke urimelige påstander og beskyldninger.

Se og Hør tilbakeviser klagen på alle punkter. Bladet kjenner seg overhodet ikke igjen i at man skulle ha tiltvunget seg intervju med Carew ved angivelig å ha gitt løfte om ikke å omtale farskapssaken. Se og Hør hevder at bladet ønsket å beskrive og formidle den unge kvinnens vanskelige situasjon som alenemor, og mener det var berettiget å fokusere på at John Carew ikke hadde ønsket å avgi en blodprøve som raskt ville ha gitt et sikkert svar om farskapet. Se og Hør sier seg stolt over å ha bidratt til at Carew til slutt avga blodprøve, slik at farskapet ble bekreftet før saken havnet i retten.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at påstand står mot påstand når det gjelder riktigheten av at en avtale skulle være inngått mellom partene om ikke å omtale farskapssaken.

I det påklagede tilfellet tar utvalget utgangspunkt i at klageren, som fotballkjendis i superklasse, må akseptere å få et sterkt medielys rettet mot seg og sin adferd. Utvalget har også forståelse for den unge kvinnens ønske om aksept for at hun snakket sant når hun hevdet at klageren var barnefaren, men mener likevel at flere hensyn taler mot publisering.

For det første finner utvalget at barnet i fremtiden bør få slippe å bli konfrontert med striden mellom foreldrene om farskapet. Barnet fortjener ikke å vokse opp vitende om at dets fødsel avstedkom en konflikt i full offentlighet mellom mor og far. For det andre anser ikke utvalget at klageren innehar en posisjon i samfunnet som kunne rettferdiggjøre eksponering av intime sider ved hans privatliv.

Utvalget vil også understreke at andre mediers oppfølging av Se og Hørs reportasje, ikke legitimerer det påklagede oppslaget.

For øvrig vil utvalget understreke at farskapssaker normalt ikke bør omtales før rettskraftig avgjørelse foreligger.

Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, om blant annet å vise respekt for menneskers privatliv. Dessuten viser utvalget til punkt 4.8, der det blant annet heter: ”Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet.”

Se og Hør har brutt god presseskikk.

Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller