King?s Legend Shipping ANS, v. Stig Larvin mot Seilas
Båtmagasinet Seilas brakte i nr. 8 / 1999 en artikkel skrevet av Johan J. Petersen, der han fortalte om sine erfaringer og opplevelser som innleid skipper på en navngitt havseiler på chartertur med betalende mannskap. Under tittelen » Fra havtur til nedtur » het det i ingressen:
» Kings Legend var klar for avreise til Karibien, og jeg skulle føre den. Det hadde jeg skrevet under på. Det ble en lærerik tur som reiste en del prinsipielle spørsmål om kommersielle langturer. Båten var nemlig langt fra sjødyktig. »
I artikkelen beskrives detaljert hvor mange og hvilke problemer som oppsto, både før avreisen fra Norge og underveis på turen. Skribentens kritiske holdning til eiere og fartøy framsto f.eks. i disse avsnittene:
» Den (båten) hadde to eiere, som blant annet har drevet Kings Legend i flere år. Jeg antok at det garanterte for en viss seriøsitet.»
» Fire dager senere sto jeg på kaien i Tønsberg. Jeg snakket med skipperen som seilte båten fra Oslo. Han var usikker på om båten var sjødyktig og mente det var uansvarlig å dra på havet med båten som hun var. »
» Men båtens tilstand var åpenbart så dårlig at det var utelukket å reise. Samtidig var det et alvorlig spørsmålstegn ved hele prosjektet. ?Så god stand som aldri før?? Jeg var sint på meg selv for å ha tatt jobben utfra en muntlig beskrivelse av båten. »
» Likevel kunne jeg se at det et eller annet sted fantes en båt der, at skrog og rigg fremdeles var brukbart, selv om det så ut til at verken økonomiske eller menneskelige ressurser var satt inn i båten på lang tid. »
» Samtalene med rederne var ikke morsomme. »
» Inntrykket av at båtens nåværende stand skyldtes en holdning, eller mangel på sådan, om hvordan en charterbåt på havseilas må være, ble forsterket. At de presset på for at jeg skulle seile over til Skagen eller helst England først, for å reparere der så de skulle slippe å betale tilbake mannskapet for forsinket avreise, er det en logikk i. Like fullt er det uakseptabelt.»
» At det skulle være ufarlig å synke i Nordsjøen fordi det er nær land likeså. Det var svært lite tilfredsstillende å være skipper i denne situasjonen. »
» Jeg forstår ikke hvordan eierne av Kingen kunne våge å sende avgårde en båt med et reelt potensiale for alvorlige havarier. I tillegg til det åpenbare etiske, ligger det et juridisk ansvar på reder såvel som på skipper. »
» Men maktspråket og de meningsløse truslene som fulgte, høynet ikke inntrykket. »
» Etterhvert ble det faktisk en brukbar seiltur med flere momenter enn reparasjoner, løftebrudd, dårlig organisering og forsinkede utbetalinger. »
I samme utgave av Seilas ble bl.a. innholdet i artikkelen kommentert på lederplass, under tittelen » Farlig havseilas «. Etter å ha referert til en tidligere artikkel om en annen havseiler, het i lederen bl.a.:
» I dette nummer forteller jordomseileren og proffskipperen Johan Petersen om en skremmende opplevelse med en annen stor seilbåt som skulle krysse Atlanteren med 12 eventyrlystne passasjerer ombord, men som var langt fra sjøklar og sjødyktig da unge Johan mønstret på som skipper.
Det er blitt mange slike båter som tar med betalende mannskap og trekker sydover med solen hver høst. At det er grunn til å tenke seg godt om før man blar opp
30-40 000 kroner og mønstrer på, forstår du etter å ha lest historien om King?s Legend . Jeg (redaktøren; sekr. anm.) vet at Johan Petersens motiv ikke er å hevne seg på båtens eiere, selv om han nok kunne ha gode grunner til det òg. Hans eneste ønske er å advare godtroende ungdommer mot å hoppe ombord uten å foreta en kritisk undersøkelse av båt og utstyr. »
KLAGEN:
Klagere er den omtalte havseilerens eiere, King?s Legend Shipping ANS. I klagen heter det innledningsvis:
«Artikkelen er skrevet av Johan J. Petersen, en uavhengig skribent som gjennom sine mange reportasjer i Seilas, og ellers nære samarbeid med bladet, har blitt personlig kjent med blant annet redaktøren. Vi ligger i en tvist med Johan J. Petersen vedrørende lønn, og tre dager etter at artikkelen sto på trykk klaget han oss inn for Forliksrådet. Slik artikkelen er skrevet synes det temmelig innlysende at den er ment å ramme oss og vår virksomhet så tungt som mulig innenfor rammen av å fremstå som et saklig innlegg om sikkerhet til sjøs .»
Ifølge klagerne har ikke redaktøren gjort noe forsøk på å komme i kontakt med dem for å få kommentarer til eller synspunkter på artikkelen. «Dette strider mot god presseskikk. Og for å gjøre overtrampet fullkomment gikk han god for artikkelforfatterens integritet på lederplass slik at det ikke skulle være noen som helst tvil om at artikkelen var skrevet på et objektivt grunnlag. »
Som følge av kritikken i Seilas, sendte klagerne redaktøren et brev, «der vi ga vår versjon av historien samt inviterte til en myk tilnærming til problemet ved å foreslå et møte.» I en telefonsamtale dagen etter skal ikke redaktøren ha gitt noen beklagelser, og skal heller ikke ha sett behov for noe møte. «Han ga også ordrett uttrykk for at ?han ikke hadde noen grunn til å tvile på den fremstillingen Johan J. Petersen hadde gitt?. Vi var meget skuffet over å møte denne holdningen hos bladets redaktør og kunne ikke gjøre annet enn å kreve plass til et leserinnlegg.»
Kopier av klagernes opprinnelige tilsvar, og av forkortet versjon, følger som vedlegg. Tilsvaret ble publisert i Seilas nr. 9/1999. Her stiller klagerne » noen innlysende spørsmål som Seilas burde ha rettet mot enten oss eller Petersen jr. før reportasjen gikk i trykken «.
I klagen inngår også beskrivelse av ytterligere kontakt med redaktøren, etter at klagerne ble kjent med at Seilas overveide å bringe enda et kritisk innlegg som rettet seg mot dem. Om redaktøren skriver klagerne etter dette: » Hadde han åpnet opp for å ta selv det minste fnugg av selvkritikk hadde saken kanskje ikke endt på bordet til PFU. Dette vitner ikke bare om manglende yrkesetikk og evne til konstruktiv problemløsning, men også mangel på normal folkeskikk .»
TILSVARSRUNDEN:
Seilas -redaktøren bekrefter at han har hatt flere samtaler med en representant for klagerne, og «mener Seilas har strukket seg langt for å gi firmaet anledning til å legge frem sitt syn». Redaktøren viser til at klagerne fikk sitt tilsvar på trykk » uten kommentarer eller gjengivelse av de mange andre innlegg som alle, med unntak av ett (tydelig initiert av klageren), mente det var på høy tid at noen rettet søkelyset mot den meget kritikkverdige måten ?King?s Legend? ble drevet på .»
Som vedlegg følger kopi av et kritisk leserinnlegg fra en annen båtfører, Petter Noreng, som klagerne selv skal ha betegnet som «en anerkjent profesjonell skipper».
Videre anfører Seilas-redaktøren:
«Den eneste grunnen til at vi har tatt opp denne saken er hensynet til sikkerheten til sjøs. Gjennom flere år er ungdommer lokket med på livsfarlige seilaser i båter der vedlikeholdet og sikkerheten er totalt neglisjert. At det er gått bra, kan bare tilskrives ekstraordinær innsats fra skippere som Petter Noreng, Johan Petersen med flere. Men det kunne lett endt med tap av liv. Påstanden i tilsvaret fra klageren i Seilas om at båten hadde sertifikat utstedt av Sjøfartsdirektoratet kan ingen i Sjøfartsdirektoratet gå god for.»
I tilsvaret omtales Johan Petersen som «en meget samvittighetsfull og erfaren skipper, og en medarbeider som har såvel redaktørens som de aktive seilernes fulle tillit.» » Det er ikke ubetalte hyrer og manglende refusjon av hans private utlegg som har fått ham til stikke hull på denne verkebyllen «.
Og redaktøren tilføyer:
«Klageren påstår at det er dårlig presseskikk at Seilas ikke innhentet klagerens synspunkter og kommentarer før vi trykket Petersens artikkel. Jeg vil i den forbindelse peke på at vi ikke nevnte hverken klagernes eller firmaets navn . (?) Ved å slippe klageren til med et innlegg som for alle uinnvidde må oppfattes som om Seilas her har begått en stor urett, synes jeg vi er gått lenger enn hva god presseskikk krever. Etter mitt syn ville det ha vært svært dårlig presseskikk å holde informasjonen om ?King?s Legend? skjult for våre lesere. »
Klagerne er skuffet, men ikke overrasket, over at redaktøren «prøver å rettferdiggjøre sine handlinger ved å fortsette å kritisere oss og vår virksomhet og selv fremstille seg som de ukyndige seileres reddende engel». I sitt tilsvar presiserer klagerne at saken primært dreier seg om «de presseetiske overtramp som ble begått», med utgangspunkt i at redaktøren » valgte å trykke artikkelen uten å innhente våre synspunkter «.
Dessuten understreker klagerne at de også ønsker å stille spørsmål ved «hvor naiv det går an å bli», når redaktøren ikke innser at «Johan J. Petersen har ønsket å ramme oss personlig». » Det verste overtrampet var vel trolig allikevel at redaktøren gikk god for Johan J. Petersens objektivitet på lederplass «.
For øvrig tilbakeviser klagerne at de skulle ha gjort framstøt for å få utenforstående til å skrive positive leserbrev til Seilas, «til tross for utallige sympatierklæringer».
Vedlagt tilsvaret er kopier av statusrapporter fra klagernes tidligere skipper Petter Noreng. «Det er ikke mye i disse mailene som tyder på at båten var i elendig forfatning og at Noreng var misfornøyd med oss.» Som vedlegg følger også kopi av «Tillatelse til begrenset passasjerbefordring» med «King?s Legend», utstedt i 1997. «Dette burde stoppe enhver spekulasjon om at fartøyet ikke var sjødyktig».
Når det gjelder Seilas-redaktørens anførsel om at klagernes firmanavn ikke var nevnt i de påklagede artiklene, heter det i tilsvaret: «Det norske seilmiljøet er lite, og mange mennesker kjenner oss og vår virksomhet. (?) Det er selvfølgelig båtnavne alle går etter, og i denne sammenheng er King?s Legend en av landets mest kjente båter. Derfor rammer artikkelen med full tyngde, og dette er redaktøren fullstendig klar over «.
Seilas -redaktøren påpeker i sine siste kommentarer at det klart framgikk av Johan J. Petersens artikkel «at han hadde et krav om lønn og dekning av utgifter» fra klagerne.
Videre anfører redaktøren at det «ikke har manglet på trusler» fra klagernes side, og han viser til vedlagt kopi av telefaks «der jeg trues med rettslige skritt dersom Seilas trykker leserbrev eller andre innlegg som vedrører saken». Redaktøren hevder at han samme dag skal ha mottatt tilsvarende trusler pr. telefon.
Dessuten skriver redaktøren:
«Det er mitt inntrykk at flere av de tidligere skippere på ?King?s Legend?, såvel som mange av passasjerene, har vært skremt fra å si om forholdene av redsel for konsekvensene det ville få fra klagerens side. Det er trolig grunnen til at klageren i sitt innlegg trekker frem skipperen som overtok etter Petersen, Petter Noreng, som en støttespiller for seg, inntil de får se at han selv mener Petersen var alt for snill i sin kritikk av båten og klageren».
Det «mest hårreisende» i klagernes tilsvar er, slik redaktøren ser det, at klagerne påberoper seg Sjøfartsdirektoratets godkjennelse. «Om det overhodet har vært noen godkjennelse, gjaldt denne kun inne i Oslofjorden og kun dersom de pålegg direktoratet krevet var utført og godkjent. Under enhver omstendighet seilte båten uten noe sertifikat høsten ?98».
Som vedlegg følger også kopi av leserbrev og lederartikkel i Seilas nr. 1/2000.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen har sin bakgrunn i en kommenterende reportasjeartikkel i båtmagasinet Seilas, der en skipper og frilansmedarbeider skrev om sine erfaringer og opplevelser før og under havseilas med en navngitt charterbåt. I artikkelen framkom til dels hard kritikk av båtens eiere for mangelfullt vedlikehold og useriøs virksomhet. Eierne påklager at bladet gikk god for skipperens ensidige framstilling, sett på bakgrunn av redaktørens kunnskap om at skipperen hadde en betalingstvist gående med dem, og derfor kunne ha en egeninteresse av å sette klagerne i et dårlig lys. I klagen inngår også at eierne ikke ble kontaktet for samtidig kommentar, og at bladet på lederplass i samme utgave videreførte kritikken.
Seilas tilbakeviser klagen på alle punkter, og mener det var på høy tid at noen satte søkelys på den kritikkverdige måten klagernes havseiler ble drevet på. Ifølge bladets redaktør var hensynet til sikkerheten til sjøs den eneste grunnen til at den aktuelle saken ble tatt opp. Skipperen som skrev reportasjen, har bladets fulle tillit, og redaktøren tar avstand fra at det skulle ligge personlige økonomiske interesser til grunn for kritikken av klagerne. Etter redaktørens mening ville det ha vært dårlig presseskikk å holde informasjonen om klagernes havseiler skjult for leserne.
Pressens Faglige Utvalg mener Seilas var i sin fulle rett til å sette søkelys på klagernes chartervirksomhet og forholdene om bord i havseileren deres.
Utvalget viser imidlertid til Vær Varsom-plakatens punkt 2.2, der det heter: «Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold». Utvalget viser også til Vær Varsom-plakatens punkt 2.3, der det advares mot dobbeltroller som kan svekke den redaksjonelle troverdigheten.
I det påklagede tilfellet anser utvalget at bladet på en uakseptabel måte har gitt skipperen, som fortsatt hadde et uoppgjort økonomisk forhold til klagerne, anledning til ensidig å legge fram sin subjektive kritikk av dem. Utvalget finner det også klanderverdig at bladet på lederplass, forbeholdsløst og uten nærmere undersøkelser, slutter seg til kritikken. Slik utvalget ser det, skulle klagerne under alle omstendigheter vært kontaktet og gitt mulighet til samtidig kommentar.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»
Seilas har brutt god presseskikk.
Oslo, 25. januar 2000
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen