Bjarte Baasland (NN) mot Skolefokus
Skolefokus brakte i sin utgave nummer 14 1999 en forside med tegningen av en pirat på en båt med følgende tekst på «seilet» : «Ressurshefte for vikarer i grunnskolen: Vikaren ? en framtidig lærer «. Inne i bladet er heftet omtalt først på lederplass, under tittelen «Useriøse aktører utnytter lærermangelen», og senere i en firesiders reportasje med tittelen «Pirater på vikarmarkedet». Ingressen i reportasjen er som følger:
«Skole og utdanningspolitikken har skapt stor mangel på kvalifiserte lærere i skolen. Den har også skapt handlingsrom for mindre seriøse operatører i lærervikar-markedets mer urene farvann. To unge forfattere, begge selv med vikarbakgrunn fra grunnskolen, har skrevet bok med tips til ufaglærte vikarer, et hefte som har vakt forargelse og sinne. Forfatterne har sendt heftet til over 1000 skoler uten at skolene har bedt om det . De har urettmessig latt KUF framstå som garantist for heftet. Forbrukerombudet sier forfatterne har brutt god markedsføringsskikk. En språkekspert kaller heftet et «jammerprodukt» som ville ha strøket til grunnfagseksamen».
En av forfatterne, Bjarte Baasland, er avbildet i reportasjen, og i bildeteksten går det fram at han synes «han har gjort en god jobb ved å hjelpe vikarene med dette heftet. Han har ingen forståelse for kritikken fra lærerne». I brødteksten framgår det at ideen til vikarheftet kom etter at forfatterne var vikarer i skolen. Førsteutgaven av vikarheftet kom for tre år siden, og skal ha blitt godt mottatt på skolene, ifølge Baasland. Etter denne suksessen opprettet han et eget firma.
Det går videre fram at en rekke ungdomskoler over hele landet høsten 1999 fikk tilsendt ti hefter med en postgiroinnbetalingsblankett vedlagt. «Flere av Lærerforbundets fylkeslag har mottatt sterke reaksjoner fra medlemmene over innholdet og måten heftet er markedsført på». På bakgrunn av denne kritikken, går det fram av artikkelen, skrev Baasland et nytt brev til skolene der forfatterne beklager salgsmetoden. I brevet ber han skolene som ikke vil ha heftet om å kaste det. I dette brevet, som Skolefokus refererer fra, står det også at Kirke-, utdanning-, og forskingsdepartementet, (KUF), har «gitt oss god kritikk». Baasland opplyser på spørsmål fra Skolefokus at tilbakemeldingen kom fra «kolleger av et familie-medlem som arbeider i departementet» .
Baasland uttaler til Skolefokus at han synes kritikken er urettferdig. «Vi har bare ønsket å gi et bidrag til skolen ut fra vår erfaring. (..) Det blir for dumt at en setter klørne ut mot noen som prøver å hjelpe vikarer. Skolen burde heller ta selvkritikk for å ha for lite opplegg for vikarer som kommer til skolen».
Det går fram av reportasjen at Baaslands selskap har et underskudd på 80.000 kroner, og at egenkapitalen er tapt. Baasland vil vurdere om han skal skyte inn ny egenkapital.
I en egen rammesak med tittelen «Ulovlig sørpe», siteres Forbrukerombudet, som mener markedsføringen strider mot god markedsføringsskikk. «Framgangsmåten er ulovlig, sier kontorsjef Magne Eek hos Forbrukerombudset til Skolefokus». (..) «Skolen er ikke bundet til å returnere bøkene dersom det ikke på forhånd er inngått avtale mellom avsender og skolen».
Språkprofessor Finn-Erik Vinje karakteriserer produktet som et «jammerprodukt av moteuttrykk og fraser, en sørpe fra ende til annen» .
I en annen rammesak med tittelen «- Hårreisende», kritiserer Lærerforbundet i Hedmark og Aust-Agder heftet. De mener det er en «forherligelse av den ufaglærte vikaren», og at «utsagn i heftet er en direkte uthenging av lærerne».
I lederkommentaren står det at «både skoleledere og tillitsvalgte i Lærerforbundet har reagert kraftig overfor disse amatørene som tror de kan framskaffe kvalifiserte vikarer ved å tilby et slikt makkverk som dette heftet vitterlig er. Heftet er en provokasjon uten sidestykke mot den profesjonelle lærer. Målgruppen er de ufaglærte og det er tenkt at rektorene skal stikke et «ressurshefte» i handa på den ufaglærte vikaren som en hjelp. Dette legitimerer bruk av ufaglærte vikarer og likestiller den ufaglærte vikaren med den faste læreren».
Det heter videre i lederen at heftet og forfatterne «fortjener omtale kun fordi de ved sin useriøse framferd har satt søkelyset på et ømt punkt i norsk skolepolitikk: Slik situasjonen er i dag, ser det ut til at nesten hvem som helst uten faglige kvalifikasjoner kan prøve seg bak et kateter».
KLAGEN:
Klagerne , forfatterne av heftet ved Bjarte Baasland, reagerer på «dimensjonen» reportasjen er gitt. De mener det er drøyt å gjøre «et lite hefte» til en hovedsak. Videre anføres det at markedsføringen ikke var ulovlig. Klagerne har kontaktet forbrukerombudet, der Magne
Eek skal ha sagt at de aldri har vurdert lovligheten i markedsføringen. Påstanden om at det ble levert ut postgiroblanketter, oppleves av klageren som den mest «grove» feilen. «Det er kun de skoler som bestilte heftet, som fikk regning fra oss». Klagerne legger til at de aldri ble konfrontert med dette under intervjuet.
Klagerne reagerer også på Skolefokus´ opplysninger om «regnskapet», og mener at det ikke er noe klanderverdig ved dette. Vedrørende uttalelsene fra Finn Erik Vinje, spør Baasland om «dette var nødvendig. Å bruke en slik mann for å slakte et lite hefte. Vi kunne sikkert gjort enda mer med språket, men å bruke så mye ressurser på å finne svakheter ved dette heftet virker unødvendig». Videre peker klageren på de mange negative karakteristikkene som er brukt, og refererer «useriøse aktører, amatører, makkverk, pirater på vikarmarkedet og ulovlig sørpe».
Sekretariatet mottok et nytt brev fra klagerne, der det framgår at det har vært kontakt mellom partene, og at Baaslands forfatterkollega har fått et leserinnlegg på trykk. «Det vi reagerer på i den forbindelse, er at Skolefokus ikke trykte hele leserbrevet. Mosvold (medforfatteren, red. anm.) skrev først et utkast som han sendte til Skolefokus. I etterkant fant vi det nødvendig å tilføye et avsnitt, men dette har Skolefokus utelatt». Det går også fram at klagerne ønsker anonymisering.
tilsvarsrunden:
Skolefokus anfører i sitt tilsvar at det er bladets redaktør, og ikke kilden, som bestemmer omtalens form og omfang. «Vårt utgangspunkt for å skriver om heftet , var sterke reaksjoner fra mange lærere på innholdet i heftet og markedsføringsmetoden». Skolefokus bemerker at klageren » fikk anledning til å utdype sine intensjoner med heftet. Han blir konfrontert med kritikken som er kommet mot boka og uttaler at han finner kritikken urettferdig».
Når det gjelder markedsføringen, viser Skolefokus til at Forbrukerombudet har uttalt at «skolene er blitt utsatt for en framgangsmåte som strider mot god markedsføringsskikk, slike det er hjemlet i markedsføringsloven». Vedrørende postgiroblankettene viser Skolefokus til sine kilder som hevder at en slik blankett var vedlagt heftene til skolene.
Skolefokus mener klagerne må tåle å bli karikert som pirat på forsiden. «Offentlige personer blir ofte karikert i media og må finne seg i det. Baasland har selv valgt å gå ut offentlig. Vi er ikke enig med han i at forsiden er krenkende. Å bli karikert som pirater synes vi er dekkende».
Bladet anfører videre at klageren fikk «alle sine uttalelser tilsendt på fax til godkjenning som han ba om. Han har ikke krav på å få se hele artikkelen før den kommer på trykk, som han selv mener». Når det gjelder leserinnlegget, hevder Skolefokus at tillegget som ble fakset inn kom etter at bladet var gått i trykken.
Klagerne innrømmer at markedsføringen og bruken av KUF kan kritiseres, men legger vekt på at de aldri har krevd «penger av de som ikke bestilte heftet, ingen fikk giro verken før eller senere». Klagerne ber PFU vurdere om det var «reportasjens hovedanliggende å dømme forfatterne til pirater». (..) «Vi mener altså at reportasjen kun er skrevet for å bevise at vi er pirater- eller forbrytere», og legger til at «ingen rettslig instans mente vi hadde gjort noe så alvorlig at man hadde behov for å bedømme lovligheten av prosjektet»
Klagerne påpeker at de bare har sendt ut giroer til de som bestilte heftene, og viser til at påstanden om «at heftet var ulovlig sørpe har dermed intet grunnlag. På bakgrunn av dette bør PFU også vurdere Skolefokus bruk av kilder». Videre påpekes det at titlene, «Pirater på vikarmarkedet» og «Ulovlig sørpe», går lengre enn det er dekning for i teksten.
Skolefokus opplyser i sitt siste tilsvar at saken om heftet kom opp på et fagseminar på Geilo. «En av foreleserne, Egil Børre Johnsen, holdt foredrag om det nye byråkratispråket, og som et moment i foredraget trakk foredragsholderen fram det nevnte heftet for hele forsamlingen, og slaktet det språklig, samtidig som han nevnte hvordan lærere hadde reagert på markedsføringen overfor skoler etc.»
PRESSENS FAGLIEG UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en lederartikkel og en reportasje i bladet Skolefokus der et hefte, rettet mot lærervikarer, blir kritisert og omtalt. Klagerne, forfatterne av heftet, reagerer på den «dimensjonen» saken har fått. De mener det er drøyt å gjøre «et lite hefte» til en hovedsak, og anfører at både lederen og reportasjen inneholder flere feil. Videre påpekes det at titlene, «Pirater på vikarmarkedet» og «Ulovlig sørpe», går lengre enn det er dekning for i teksten.
Skolefokus anfører at det er bladets redaktør, og ikke kilden, som bestemmer omtalens form og omfang. Ifølge bladet ble reportasjen skrevet etter at redaksjonen hadde fått sterke reaksjoner fra lærere på innholdet i heftet og på markedsføringsmetoden. Skolefokus bemerker at klagerne fikk anledning til å utdype sine intensjoner med heftet, og at forfatterne ble konfrontert med kritikken som var framkommet. Skolefokus legger til at klagerne også har fått komme til orde med et leserinnlegg etter reportasjen.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at flere skoler har reagert på det omtalte vikarheftet, og mener Skolefokus var i sin fulle rett til å sette søkelys på innholdet i og markedsføringen av heftet, ikke minst sett på bakgrunn av at bladet er et organ for lærere.
Utvalget har tidligere uttalt at man må kunne anvende et kraftigere språk og mer tilspissede formuleringer i lederartikler enn hva som er vanlig i andre journalistiske sammenhenger. Når det gjelder den påklagede reportasjen, kan utvalget forstå at bladets presentasjon framstår som ubehagelig for de kritiserte, og bemerker at Skolefokus går langt i sine konstaterende titler.
Likevel mener utvalget at språkbruken reportasjen ligger innenfor rammen av hva som presseetisk kan aksepteres. Utvalget legger dessuten vekt på at klagerne fikk komme samtidig til orde i reportasjen, samt i påfølgende leserinnlegg.
Skolefokus ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 25. januar 2000
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen