Ada Sofie Austegard mot Dagbladet
***
KLAGEN:
Klager er Ada Sofie Austegard, leder i Stine Sofie-stiftelsen og mor til den drepte Stine Sofie i den såkalte «Baneheia-saken». Klager reagerer på Dagbladets rolleblanding i forbindelse med gjenopptagelsen av straffesaken til Viggo Kristiansen. Gjenåpningssaken har vært tema i Dagbladet, og andre aviser, siden 2008.
Først, helt kort om straffesaken: Viggo Kristiansen ble både i tingretten (2001) og i lagmannsretten (2002) dømt for voldtekt og drap. Kristiansen anket til Høyesterett, men anken ble forkastet. Kristiansen og hans familie har hele tiden hevdet at han er uskyldig han mener seg forhåndsdømt og at bevisene mot ham ikke holder. Kristiansens advokat Sigurd Klomsæt leverte, i september 2008, en begjæring om gjenopptakelse til Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker. Kommisjonen kom, i juni 2010, frem til at vilkårene for å gjenåpne saken ikke var oppfylt.
Dagbladets journalist Eivind Pedersen har skrevet om Baneheia-saken helt siden 2000 og frem til i dag. Det er hans rolle klager reagerer på.
Klager ber ikke PFU vurdere artiklene Dagbladets journalist har skrevet, men den journalistiske arbeidsprosessen. Slik klager ser det, har journalisten vært en medhjelper og forsvarer for Viggo Kristiansen og advokat Klomsæt, samtidig som han har arbeidet som journalist. Slik klager ser det, kommer denne rolleblandingen spesielt til uttrykk gjennom opplysninger gitt i to dokumenter:
– en e-post fra Dagbladets journalist til gjenopptakelseskommisjonen, datert
29. april 2010 (vedlegg 1)
– et notat skrevet av advokat Sjødin på vegne av advokat Klomsæt i en annen klagesak, fra mai 2010 (vedlegg 3).
E-post fra Dagbladets journalist til gjenopptakelseskommisjonen
Klager opplyser om at hennes reaksjon på Dagbladets arbeid først ble gjort gjeldende da hun i mai 2010 fikk kjennskap til innholdet i denne e-posten som hun mener «i verste fall kan oppfattes som et forsvarsskriv for Viggo Kristiansen».
I e-posten fra journalisten til gjenopptagelseskommisjonen (med kopi til Ragne Farmen hos GENA Institutt for DNA-Analyse i Stavanger, samt advokatene Klomsæt og Sjødin) forklarer journalisten at Ragne Farmen er mistolket i hans artikler. Med bakgrunn i at Dagbladet i en artikkel skrev at Farmen hadde bistått Viggo Kristiansen i arbeidet med å få saken gjenopptatt, mener kommisjonen at GENA har framstått som en partsrepresentant og anser det som utelukket at re-analyser av DNA-ekstrakter kan foretas der. Journalisten beklager «på det sterkeste at jeg ved en inkurie har beskrevet Farmens rolle på en, etter min mening, folkelig og forståelig måte [
]Når jeg ser hva denne, etter min mening løsrevne setning, kan bli misbrukt til, så forstår jeg enda bedre hvilket rettssystem man står overfor». Han skriver også at han ble kontaktet av Ragne Farmen, som påpekte uriktigheten i det han hadde skrevet. Journalisten forsvarer Farmen og GENA i e-posten, og argumenterer for at de ikke er partiske slik kommisjonen mener etter å ha lest hans artikkel som. Klager mener journalisten her prøver å påvirke kommisjonen til å benytte seg av GENA noe som sammenfaller med ønsket til Klomsæt og Kristiansen.
Til slutt i e-posten til kommisjonen skriver journalisten om sin egen rolle: «For øvrig vil jeg benytte anledningen til å gjøre kommisjonen oppmerksom på noen forhold som kan ha betydning. Jeg har fulgt denne saken helt siden den var en leteaksjon. I tiden etter prosessen mot Viggo Kristiansen har jeg latt meg engasjere, slik det står omtalt i Vær Varsom-plakaten, til å forsøke å avdekke eventuelle overgrep og forsømmelser som han kan ha vært utsatt for.»
Journalisten skriver også at flere i juryen som dømte Kristiansen mener det er en samfunnsplikt å gi Kristiansen en ny rettssak, men at ingen våger å stå frem på grunn av taushetsplikten. Han skriver: «Det synes imidlertid åpenbart at DNA-spørsmålet om to gjerningsmann har stått sentralt i avgjørelsen av skyldspørsmålet, ettersom dette ble oppfattet som eneste mulige fellende bevis mot Kristiansen, utover Jan Helge Andersens forklaringer.»
Videre: «Mine opplysninger om saken i årene som har gått, peker dessverre i stadig sterkere retning av at det i denne saken ikke finnes andre beviser enn forklaringen fra den dømte Jan Helge Andersen. Det er mitt håp om at eventuelle overgrep fra offentlige myndigheter blir avdekket. Selv Viggo Kristiansen har krav på å bli tatt på alvor, også i forhold til rettssikkerheten. Dette har i hvert fall vært min agenda.»
Notat fra advokat Sjødin på vegne av advokat Klomsæt til statsadvokaten
Klager har også kjennskap til en annen klage; en klage på advokat Klomsæt (Viggo Kristiansens advokat) til Disiplinærnemnda for advokater. Klagen er fra Statsadvokaten i Agder, og fulgt opp med klage fra Bistandsadvokatene for pårørende i Baneheia-saken. Klagen gjelder brudd på god advokatskikk og taushetsplikten ved at advokat Klomsæt skal ha utlevert saksdokumenter til Dagbladets journalist (vedlegg 2).
Det klager reagerer på, er opplysninger som advokat Sjødin anfører, på vegne av Klomsæt, i et tilsvar til denne klagen. Selve tilsvaret er et forsvar for at Klomsæt utleverte dokumenter til Dagbladet. Det er spesielt to opplysninger klager reagerer på:
På side 5 står det:
«Det vises til at Pedersen vil komme inn under Klomsæts utlån på samme måte som ekspertene det er vist til ovenfor. Han vil komme i samme rekke som Adv. Klomsæts ansatte på kontoret som også må forholde seg til dokumentene. På lik linje med disse foreligger det taushetsbegrensninger gitt av Viggo Kristiansen, som faktisk er den eneste som etter loven kan begrense adv. Klomsæts engasjering av andre. I dette tilfellet foreligger ikke noe slikt problem fordi Kristiansen har insistert på Pedersens medvirkning og det endog foreligger taushetsfritakserklæring, skriftlig.»
På side 7 står det:
«Det bygger således på en misforståelse fra bistandsadvokatenes side når det oppfattes som at Dagbladets journalist har fått tilgang på dokumentet som journalist og ikke som medhjelper til å oppklare saken og få den gjenopptatt.»
I dette tilsvaret kommer det også frem at Dagbladets journalist i en årrekke har engasjert seg i arbeidet med å belyse tidligere uoppklarte/uavklarte saker som Mehamn-ulykken, Partnair-ulykken (også her var Klomsæt prosessfullmektig for mange av de pårørende) og Scandinavian Star-brannen. Sjødin skriver til statsadvokaten at journalisten har opparbeidet seg en betydelig kompetanse og erfaring i hvordan slike saker skal angripes og har av den grunn opparbeidet seg tillit både hos Viggo Kristiansen og hans familie og advokat Klomsæt. I notatet står det: «Både advokat Klomsæt, Viggo Kristiansen og hans familie har hatt sammenfallende interesser med Pedersen i ønsket om at sannheten om Baneheia-drapene skulle bli kjent. Det har således ikke vært noen problemstilling mellom hans engasjement og journalistiske rolle.»
I PFU-klagen legger klager med flere artikler skrevet av Dagbladets journalist i forbindelse med gjenopptakelsessaken. Dette er ikke en del av klagegrunnlaget, men klager skriver: «Det er min personlige mening at disse artiklene bevisst fremlegges i en journalists iver etter å avdekke justismord, men overser viktige fakta i saken. Noe som har ført til at flere lesere har blitt villedet til å tvile på dommen i Baneheia-saken. Det må tillegges at det har vært stor belastning for pårørende å måtte besvare spørsmål fra venner og kjente som har fattet tvil om rettens kjennelse på bakgrunn av ovennevnte artikler.»
I forkant av klagen til PFU hadde partene et møte i Grimstad for å diskutere journalistens rolle. Klager møtte redaktøren i Dagbladet, men ikke journalisten noe klager beklager. Klager skriver: «På møte med redaktør Helle 23. august sier Helle at Pedersen er oppbrakt over uttalelsen til adv. Sjødin. Pedersen hevder han ikke har vært medhjelper i saken. Redaktør Helle mente at Dagbladet kunne ha gått noe langt i denne saken, uten at han ville innpå hva han mente med det. På bakgrunn av dette besluttet jeg å gå til PFU med saken for å få en kyndig gjennomgang av saken.»
I klagen omtales også en sommerkonferanse i Kristiansand hvor et tema som skulle diskuteres var Dagbladets dekning av saken. Dagbladets journalist var invitert, men ønsket ikke å delta noe klager reagerer på.
TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet avviser brudd på god presseskikk, og mener at klager heller ikke er klageberettiget uten samtykke, jf. § 5 i PFU-vedtektene. Avisen velger likevel å gi et fullstendig tilsvar.
Slik avisen ser det, er Dagbladets journalist en engasjert, men uavhengig, journalist. Avisen mener dens oppdrag har vært også å ivareta rettssikkerheten til en av Norges mest forhatte personer: «[Vi] har full forståelse for de pårørendes fortvilelse over stadig å få de dype sårene rippet opp. Det er ingen sammenheng mellom pårørendes behov for å legge saken bak seg og domfeltes tilbakevendende behov for å se på saken sin med nye øyne. Mediene må navigere i dette vanskelige spennet og de nevnte rettssikkerhetshensyn gjør at vi av og til må velge saker og vinkler som kan virke belastende for pårørende. Det var Dagbladets valg i denne saken, som er behandlet på en journalistisk forsvarlig måte. Det er vårt ønske om å belyse saken fra en av de domfeltes side som har drevet den framover. Dette er gjort med integritet og uavhengighet fra sakens parter.»
Når det gjelder e-posten, skriver avisen at dette er en helt forståelig handling fra journalistens side både menneskelig og etisk. Journalisten skjønte at en sak han hadde skrevet, kunne danne grunnlag for feil konklusjon fra kommisjonens side, og ville rydde opp i dette.
Om opplysningene i tilsvaret skrevet av advokat Sjødin på vegne av Klomsæt til statsadvokaten, skriver Dagbladet: «I store kriminalsaker er det selvsagt nær kontakt mellom reportere og aktørene i saken. At advokaten i dette tilfellet kan ha oppfattet Dagbladets reporter på en annen måte, får stå for hans regning. Det er en journalistisk plikt å skaffe seg mest mulig innsyn i en sak. At noen har taushetsplikt i forhold til materialet, har ingen presseetisk betydning (men bruken av dette kan ha det). Formuleringene til Sjødin må først og fremst ses på som en sterk oppfordring om å se på Klomsæt på mildeste måte. Klomsæt har tidligere blitt felt av disiplinærnemnda og det er usedvanlig viktig for ham å unngå det nå. Dagbladet reagerer sterkt på Sjødins formuleringer, men ser på de som ledd i en knallhard kamp for å redde omdømmet til Klomsæt.»
Dagbladet ber PFU merke seg en annen opplysning i samme tilsvar. Dagbladet skriver: «Om journalist Pedersen heter det også i Sjødins brev: «Pedersen har så åpenbart etterlevd sin journalistiske integritet, samtidig som hans kunnskap og innsikt har avdekket forhold som åpenbart ble holdt skjult for offentligheten da drapssaken ble etterforsket og senere ført for retten».»
Videre tilbakeviser Dagbladet alle klagers påstander om at Dagbladets journalist med sine artikler om gjenopptakelsessaken med viten og vilje villedet leseren.
Til slutt skriver Dagbladet: «Baneheiasaken er en av tidenes mest omtalte, ikke minst fordi den er så gruoppvekkende. De domfelte er blant Norges mest forhatte personer. Nettopp derfor er det på sin plass at mediene også ser hen til deres behov og framstiller saken fra deres side. Dette var Dagbladets plikt og Dagbladets fulle rett, fordi det er ekstra maktpåliggende å ta rettssikkerhetshensyn under slike forhold.»
Slik Dagbladets redaktør ser det, var møtet i Grimstad forut for PFU-klagen et møte med utgangspunkt i et debattinnlegg klager og styreleder i Stine Sofie-stiftelsen ville ha på trykk i Dagbladet (vedlegg). Avisen skriver at årsaken til at Dagbladet ikke ville trykke innlegget i sin helhet, var «de integritetskrenkende og grovt uriktige påstandene om at Dagbladets reporter var medhjelper for den drapsdømte forsvarer». Dagbladet opplever også at stiftelsen forsøker å plante negative saker om Dagbladet og journalisten i andre medier. Videre mener avisen at ethvert forsøk på selvrefleksiv dialog med klager blir tolket som at Dagbladet innrømmer en eller annen form for overgrep. Dagbladet mener denne holdningen kan ligge til grunn for hele klagesaken.
Klager presiserer at klagen ikke gjelder det journalistiske innholdet i de publiserte artiklene, men det klager mener er en kritikkverdig rolleblanding. Det at Dagbladets journalist produserer artikler om Baneheia-saken og gjenopptakelsen, samtidig som han er en medhjelper for Kristiansen og hans advokat. Artiklene vedlegges kun for å vise Dagbladets ensidige fokusering på Kristiansens uskyld.
Klager skriver at klagen bygger på: «[
]forsvarsnotatet hvor journalisten omtales som medhjelper av gjenopptakelsessaken, hvis formål er å få Kristiansen frikjent. Her bekjentgjøres det at Pedersens personlige oppfattelse av at Viggo Kristiansen er uskyldig er grunnlaget for hans engasjement i saken. Videre understøttes innholdet i dette notatet blant annet av den fremlagte mail-korrespondansen hvor Pedersen forsøker å påvirke Kommisjonen [
] til å benytte Gena [
], i tråd med advokat Klomsæts ønske.»
Klager beskriver videre et forsøk på både å få Dagbladets journalist og redaktør i tale når det gjelder å redegjøre for hvorvidt journalisten fungerer som medhjelper eller ikke.
Dagbladet skriver at den ser at klager vil at utvalget skal vurdere påstander i brev mellom tredje- og fjerdepart. Og slik avisen ser det, imøteser ikke klager avisens resonnement rundt hvorfor disse andre personene har formulert seg på en måte som skaper denne feilaktige oppfatningen.
Avisen mener også at klager beskylder Dagbladet for å vite for mye, og at logikken blir slik: journalister som vet for mye om en sak, bør ikke dekke den.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klager er Ada Sofie Austegard, leder av Stine Sofies Stiftelse og mor til Stine Sofie som ble drept i Baneheia i år 2000. Klager mener Dagbladet har brutt god presseskikk gjennom rolleblanding i forbindelse med gjenopptakelsen av straffesaken mot Viggo Kristiansen.
Klageren ber ikke utvalget vurdere artiklene, men den journalistiske arbeidsprosessen. Slik hun ser det, har Dagbladets journalist opptrådt som forsvarer og medhjelper for Kristiansen og hans advokat, samtidig som han har vært journalist.
Dagbladet avviser klagen og mener avisen her har forsøkt å ivareta rettssikkerheten til en av landets mest forhatte personer. Det anføres at journalisten har latt seg engasjere, i tråd med punkt 1.5 i Vær Varsom-plakaten, og at dette er gjort med integritet og uavhengighet.
Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag minne om at redaksjonelle medarbeidere ikke skal opptre som aktører på områder hvor dette kan komme i konflikt med en uavhengig dekning, og hvor aktiviteten kan skape tvil hos publikum om deres uavhengighet. Dette står omtalt i punkt 2.2 i Vær Varsom-plakaten. Men samtidig slås det fast i punkt 1.5 at en viktig del av pressens samfunnsoppdrag, er å beskytte enkeltmennesker mot overgrep fra det offentlige eller andre. Dette må også innebære et kritisk fokus på rettsvesenet.
I denne konkrete saken registrerer utvalget at Dagbladets journalist har inntatt en engasjert og aktiv rolle når det gjelder gjenopptakelsen. Spørsmålet blir hvorvidt journalisten har krysset en grense, det vil si opptrådt som part eller medhjelper snarere enn som journalist.
Et tillitsforhold til kildene er en vesentlig faktor i mange journalistiske sammenhenger. Etter utvalgets mening er det fullt ut akseptabelt, og kan være positivt, å ha et sterkt engasjement i sin journalistikk. Men jo større engasjement, desto viktigere er det å innta en kritisk og selvrefleksiv holdning til egen rolle og arbeidsmåte. Dette er helt avgjørende for å skape en nødvendig avstand, og spesielt viktig der det er tette bånd til kildene. Kun på denne måten kan man opprettholde den helt nødvendige kritiske holdningen til kildens budskap, og det materiale som legges frem.
Utvalget registrerer at klagers reaksjon, som førte til klagen til PFU, kom da klager ble kjent med e-posten Dagbladets journalist skrev til gjenopptagelseskommisjonen i april i år. Denne e-posten sammen med et notat fra advokatene, datert mai i år, utgjør klagegrunnlaget.
Notatet er et forsvar skrevet av en tredjepart til en fjerdepart. Utvalget konstaterer at det eksisterer ulike arbeidsmåter når det gjelder kildekontakt og kildepleie, og det er ikke uvanlig at kildene oppfatter forholdet annerledes enn det journalisten gjør. Slik sett er notatet en beskrivelse av advokatens syn på journalistens rolle, og ikke journalistens egen rolleoppfatning. Hadde imidlertid innholdet i dette notatet vært dekkende for journalistens reelle rolle, så hadde journalistens opptreden vært pressetisk uakseptabel.
Utvalget ser at Dagbladets journalist går svært langt i sin argumentasjon både hva angår habilitetsspørsmålet og i forhold til en eventuell gjenopptakelse. Men på grunnlag av det materiale utvalget har til rådighet, finner utvalget likevel at hans opptreden er innenfor det presseetisk akseptable.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Dagbladet ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 14. desember 2010
Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, Ellen Arnstad, Øyvind Brigg,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Eva Sannum