Adv. Ivar Blikra (p.v.a. klient (NN)) mot Verdens Gang
Verdens Gang (VG) hadde lørdag 9. oktober 2004 som hovedoppslag på førstesiden: » Førde-drapet: TATT etter 1064 DNA-prøver «. Oppslaget var illustrert med et portrettbilde og en portrettegning satt opp mot hverandre. Under portrettbildet sto teksten: » DRAPSSIKTET: (NN) (41) «. Og under tegningen: » ETTERLYST: Tegning av etterlyst for drapet på Anne Slåtten. »
Inne i avisen ble fire reportasjesider brukt på saken, under hovedtittelen » 1232 menn er testet – prøve B-1064 ga DNA-TREFF «. I ingressen het det:
» FØRDE (VG) 22. september ble (NN) (41) kalt inn til avhør – og avga frivillig en spyttprøve. I går ble han siktet for drapet på Anne Slåtten. »
Og videre i brødteksten:
» Etter å ha DNA-testet 1232 menn – og fått 1063 negative svar – fikk etterforskerne torsdag formiddag endelig beskjeden de har ventet på: DNA-prøve B-1064 – av den 41-årige sagbruksarbeideren – hadde klaffet med DNA-profilen som etterforskerne mente tilhørte gjerningsmannen. (…) Mens 41-åringen ble fraktet til lensmannskontoret i Førde for avhør, begynte politiet med å ransake (NNs) bolig. Etter det VG får opplyst er det gjort minst ett funn som etterforskerne finner interessant. »
I et senere avsnitt het det dessuten:
» Utrykningsleder Sturla Osen i Kripos opplyste på en pressekonferanse i går ettermiddag at det er aktuelt å la to vitner som så ?haikeren? i Førde sentrum, gjennomgå en fotokonfrontasjon. -Kanskje kan vi avklare om den siktede er identisk med den såkalte haikeren, sier Osen. »
Hovedartikkelen var illustrert med et syvspaltet bilde over to sider, tatt inn gjennom et vindu, og med denne bildeteksten: » TATT FOR DRAPET: 41-åringen fra Gaular kommune er siktet for drapet på Anne Slåtten. Her er han i avhør ved lensmannskontoret. »
De neste to reportasjesidene hadde tittelen » HUSKET LITE når han hadde drukket «, og her lød ingressen:
» BYGSTAD (VG) I avhør med politiet har (NN) (41) forklart at han hverken kan bekrefte eller avkrefte at han var i Førde det døgnet da sykepleierstudenten Anne Slåtten (22) ble drept. »
Som illustrasjon brukte avisen her et seksspaltet bilde av et hus med terrasse, og det het i bildeteksten: » HYTTE: Politiets kriminalteknikere saumfor i går boligen til 41-åringen som er siktet for drapet på Anne Slåtten. Han bor i en hytte hjemme på farsgården i Gaular. »
I en underartikkel intervjues rådmann Øyvind Bergøy i Anne Slåttens hjemkommune Hjelmeland. Som slektning av den avdøde uttrykker han lettelse over at saken går mot en oppklaring. «-Vi har ventet utålmodig på dette.»
KLAGEN:
Klager er advokat Ivar Blikra, som forsvarer for den siktede 41-åringen. «I anledning fengslingsmøtet 08.10.04 ble det på vegne av siktede gjort klart at siktede ikke ville samtykke til offentliggjøring av sin identitet. Dette ble presisert til også å gjelde fotografering»
» Samme kveld ble siktede likevel fotografert mens han satt i avhør ved Førde lensmannskontor. Verken siktede eller forsvaret ble gjort oppmerksom på fotograferingen av siktede før påfølgende dag, 09.10.04, da bilde av siktede og siktedes identitet ble fremstilt på VGs forside og i en fire sider lang reportasje på avisens
side 6-9. »
Klageren mener identifiseringen og bruk av bilde representerer et klart brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, foruten punktene 4.1 og 4.3. Det vises også til PFUs prinsipputtalelse om retts- og kriminalreportasjen. «Man finner det særlig alvorlig at VGs identifisering og bildebruk er egnet til å påvirke pågående etterforskning ved at bildebruken svekker betydningen av fotokonfrontasjon.» Her viser klageren til VGs egne opplysninger fra pressekonferansen, og skriver:
» Det er således på det rene at VG kjente til fotokonfrontasjon som tiltenkt etterforskningsskritt. VG måtte da forstå at en offentliggjøring av siktede ville kunne påvirke bevisverdien av en slik fotokonfrontasjon, et etterforskningsskritt som ellers kunne bidratt til sakens opplysning. Hvorvidt en slik fotokonfrontasjon ville fått bevismessig betydning i siktedes favør eller disfavør vil man trolig ikke få svar på. »
Ifølge klageren opplever siktede identifiseringen som svært belastende og stigmatiserende. «Siktede oppfatter det som nedverdigende og integritetskrenkende at de offentliggjorte bildene er tatt mens siktede sitter i avhør hos politiet.» «Siktede kan ikke se hvilke behov allmennheten hadde for å kjenne hans identitet og fotografiske utseende.» » Straffesakens art kan alene ikke forsvare VGs fremgangsmåte i saken. »
Klageren påpeker også at PFU i flere tidligere klagesaker har har vektlagt om det er fare for personforveksling dersom siktedes identitet og utseende ikke offentliggjøres. » I foreliggende sak synes det på ingen måte å ha foreligget noen reell fare for slik forveksling. »
For øvrig viser klageren til Domstolloven §131a, om forbud mot fotografering under forhandlingene i straffesaker.
TILSVARSRUNDEN:
Verdens Gang tilbakeviser innledningsvis at publisering av navn og bilde i denne saken skulle ha noe med Domstolloven å gjøre. «Den presseetiske terskel for identifisering med navn og bilde i kriminalsaker legges uavhengig av lovens bokstav.»
«Når det gjelder selve identifiseringen av siktede i drapssaken fra Førde har VG opptrådt fullt ut i samsvar med bestemmelsene i Vær Varsom-plakatens pkt. 4.1, 4.3 og 4.7. Etter å ha veid hensynene som taler for og mot identifisering opp mot hverandre er vi kommet til at det er riktig å identifisere siktede med navn og bilde. » » Etter vår vurdering er det nødvendig å identifisere siktede i denne saken for å tilfredsstille allmennhetens berettigede informasjonskrav. »
VG kan heller ikke se å ha handlet i strid med prinsipputtalelsen om retts- og kriminalreportasjen, og minner at det i denne også heter at «… strafferammen er et uttrykk for hvor alvorlig samfunnet betrakter det som har skjedd. At gjerningen vekker betydelig oppsikt fordi den er uvanlig eller utspekulert, kan også være momenter som taler for identifisering. »
» Dette punkt er etter vår mening meget sentralt i vurderingen av nærværende sak. Drapet på Anne Slåtten vakte stor oppsikt i lokalmiljøet og betydelig nasjonal interesse på grunn av sin grufullhet og den fire måneder lange jakten på en ukjent gjerningsmann. (…) Det sier seg selv at det knytter seg betydelig lokal interesse til hvem som blir siktet for drapet etter en slik etterforskning. Etter vår vurdering strekker denne interesse seg ut over det aller nærmeste bygdesamfunn. »
VG hevder å ha «lang tradisjon for å identifisere personer som blir siktet i våre mest omtalte drapssaker. Dette er uttrykk for en publisistisk og kriminalpolitisk linje i avisen. Men i hvert
enkelt tilfelle skjer dette etter nøye overveielse i forhold til Vær Varsom-plakatens bestemmelser.»
» I den foreliggende sak ble siktede holdt anonym i avisens førsteoppslag etter pågripelsen, fredag 8. oktober. Etter at Sunnfjord Tingrett samme dag besluttet å varetektsfengsle den siktede 41-åringen, ble han identifisert med navn og bilde i avisen for 9. oktober. (…) Under etterforskningen av saken gikk politiet ut med en tegning av en etterlyst person som hadde stor likhet med siktede. Dette motiverte også avisen til å offentliggjøre bilde av ham. »
Videre anfører VG at «fotograferingen fant ikke sted om kvelden 8. oktober etter fengslingsmøtet. Dette er enkelt å dokumentere siden det samme bildet i sladdet versjon sto på trykk i VG for samme dato. Fotograferingen skjedde dagen i forveien, altså samme dag som siktede ble bragt inn til avhør. Politiet var for øvrig kjent med at VG befant seg utenfor lensmannskontoret. »
Når det gjelder klagerens moment om at identifiseringen kan ha skadet etterforskningen, anser VG dette for å være «en ren spekulasjon». «Politiet hadde ikke bestemt seg for å gjennomføre en slik konfrontasjon, og på den annen side er det klart at politiet også mottok en rekke nye tips bl.a. som følge av at siktede ble identifisert. Under enhver omstendighet har ikke VG mottatt noen kritiske bemerkninger fra politiets side om forspilte konfrontasjonsmuligheter. »
Klageren medgir at «det er naturligvis bare VG selv som vet eksakt når bildene ble tatt». «Dette fordi VG ikke spurte siktede eller undertegnede om å få ta bilder eller på noen som helst måte opplyste siktede eller undertegnede om at slike bilder var tatt før bildene ble trykket.» » Undertegnedes oppfatning er for øvrig at politiet var like overrasket over bildene som undertegnede. »
Videre finner klageren VGs redegjørelse «graverende» når det heter at man har » vurdert flere hensyn «. Klageren kan for eksempel ikke se at avisen har lagt vekt på at siktede er far til to barn. «I tillegg kan nevnes at siktede har to foreldre og fem søsken som alle bor i Sunnfjord.»
Om konfrontasjonsspørsmålet skriver klageren: «Utrykningsleder Sturla Osen har uttrykt overfor undertegnede at man etter offentliggjøringen i VG valgte likevel ikke å gjennomføre fotokonfrontasjon nettopp fordi denne ville ha beskjeden eller ingen bevisverdi etter at VG hadde offentliggjort bilde av siktede. Det er således ikke spekulasjon, men fakta når man anfører at VG gjennom sin offentliggjøring i denne saken har grepet direkte inn i politiets etterforskning og påvirket denne. »
Verdens Gang «registrerer at klageren nå tar til etterretning at bildet er tatt på et tidspunkt som ligger forut for lovens bestemmelser om fotoforbud i forbindelse med fremstilling i retten. Klageren later imidlertid som om spørsmålet om samtykke likevel er aktuelt. Det er det selvsagt ikke.»
«Det er riktig at VG i forbindelse med publiseringen av siktedes identitet har vurdert flere hensyn opp mot hverandre, herunder hensynet til siktedes to barn og hans øvrige familie. Det er påfallende å registrere at klageren ikke opplyser noe nærmere om siktedes relasjon til barna. Så vidt VG har kjennskap til er barna 19 og 16 år gamle. De er født av to forskjellige mødre og ingen av dem bærer siktedes navn. Ingen av dem er heller bosatt i nærheten av siktede eller i hans bostedskommune. Etter det VG har fått opplyst har barna ikke hatt nære relasjoner til sin far.»
«At siktedes foreldre og søsken synes saken er belastende kan vi godt forstå. Her vil vi imidlertid vise til at pågripelsen og siktelsen er vel kjent i lokalmiljøet, blant annet gjennom den klart identifiserende omtalen i lokale medier og gjennom den sterke allmenne interesse som er knyttet til selve drapssaken.»
For øvrig anfører avisen: «Klageren er siktedes forsvarer, og det er første gang vi opplever at en forsvarsadvokat fremstiller det som negativt at politiet eventuelt skulle se seg nødt til å frafalle vitneobservasjoner i en drapssak. Som nevnt har ikke VG registrert at problemer med å gjennomføre en fotokonfrontasjon har vært noe tema senere i denne saken.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Verdens Gangs identifisering med navn og bilde av den siktede for drapet på sykepleierstudenten Anne Slåtten i Førde. Klageren, siktedes advokat, viser til at det i fengslingsmøtet ble gjort klart at det ikke ville bli gitt samtykke til offentliggjøring av identitet, herunder fotografering. Advokaten ser særlig alvorlig på at bildebruken kan ha påvirket etterforskningen, ved å svekke bevisverdien av en fotokonfrontasjon med vitner. Etter klagerens mening har VG heller ikke tatt hensyn til belastningen for siktedes nærmeste.
Verdens Gang forsvarer identifiseringen fullt ut, idet avisen mener den må ses i lys av den langvarige etterforskningen og den store medieoppmerksomheten drapssaken hadde fått. VG hevder å ha vurdert alle hensyn grundig, men fant identifiseringen riktig og nødvendig for å tilfredsstille allmennhetens berettigede informasjonskrav. For øvrig anfører avisen at den ikke har mottatt noen henvendelser fra politiet om forspilte konfrontasjonsmuligheter.
Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det heter: «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn i kriminal- og rettsreportasje. Vis særlig omtanke ved omtale av saker som er under etterforskning, og i saker som gjelder unge lovovertredere. Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav.» Utvalget viser generelt også til punkt 4.5, det blant annet heter: «Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasjen.»
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at VG valgte å identifisere den siktede etter at han var blitt varetektsfengslet i fire uker med brev- og besøksforbud. Utvalget legger også til grunn at det brutale drapet på Anne Slåtten hadde vakt stor oppsikt og forferdelse, så vel lokalt som på landsbasis. Ut fra dette anser utvalget at det forelå et berettiget informasjonskrav knyttet til å vite hvem som etter lang tids omfattende etterforskning var pågrepet og siktet for drapet.
Likeledes konstaterer utvalget at det forelå en positiv DNA-profil som knyttet klagerens klient til Førde-drapet, og at det var en åpenbar bildelikhet mellom siktede og tegningen som politiet hadde frigitt for etterlysning av antatt gjerningsmann. Men utvalget vil likevel generelt mane til varsomhet i forhold til å trekke bastante konklusjoner basert på DNA-analyser og bildelikhet.
Selv om risiko for uberettiget forhåndsdom kan være til stede, så lenge tilståelse eller rettskraftig avgjørelse ikke foreligger, mener utvalget at avisen i dette tilfellet har presentert saken på en måte som ikke utelukker muligheten for at siktede kan være uskyldig. Etter utvalgets mening var identifiseringen akseptabel, sett på bakgrunn av sakens graverende realiteter.
Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 21. desember 2004
Odd Isungset,
John Olav Egeland, Annette Groth,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller