["1170"] mot Finnmark Dagblad
Finnmark Dagblad hadde lørdag 2. november 2002 som hovedoppslag på førstesiden: » Brutalt møte med politi og barnevern i Kautokeino: Fratatt barna på åpen gate «. Henvisningsteksten lød:
» Torsdag skulle NN levere barna sine på skolen som vanlig. Så langt kom hun aldri. På skoleveien ble hun stoppet av politiet i noe hun trodde var en rutinekontroll.
Men ut av politibilene stormet åtte personer. – Uten et ord rev de opp bildørene og dro hylskrikende unger ut med makt, forteller NN sjokkert.
Barnevernet har tidligere truet med å ta barna fra henne, men senest tirsdag sa advokaten hennes at hun ikke hadde noe å frykte. »
Førstesideoppslaget var illustrert med et stort portrettbilde av NN.
Inne i avisen brukte Finnmark Dagblad to sider på saken, under hovedtittelen » Fratatt barna i ren Hollywoodstil «. I brødteksten forteller moren bl.a.:
» – I flere timer hørtes ikke et pip fra noen. Så ringte plutselig XX (12) meg på hennes mobil. Hun sa at hun var i Alta. Deretter hørtes det ?au au?, så ble forbindelsen brutt, sier NN. »
Og i et senere avsnitt:
» I august fikk hun (moren) beskjed om at barnevernet holdt på med en ny rapport om henne. Bakgrunnen skulle være at hennes sønn, YY (14) skulle ha drukket seg full 1. mai, noe hun innrømte. Dette skulle ha skjedd da han skulle overnatte hos en venn. I tillegg påsto barnevernet at de hadde mottatt anonyme tips på at begge barna sniffet på lim, noe som er ukjent for NN. »
Foruten to mindre bilder av NN var reportasjen illustrert med et seksspaltet bilde av moren og hennes mann. I bildeteksten ble det gjort spesielt oppmerksom på at tre godt synlige portretter på veggen over paret, var av NNs tre barn.
Finnmark Dagblads reportasje var for øvrig lagt ut på avisens internettsider, men der uten bilder.
Tirsdag 5. november fulgte avisen opp saken, under tittelen » Sosiallederen anmeldt «. Her het det ingressen:
» Lørdagens omtalte barnevernssak i Kautokeino øker i omfang. Før helgen anmeldte NN sosiallederen i Kautokeino kommune for utukt mot hennes datter i august i år. »
I en underartikkel tilbakeviser den navngitte sosiallederen påstandene fra NN som grunnløse.
KLAGEN:
Klageren , Norsk Presseforbunds generalsekretær ved bruk sin initiativrett, opplyser at det var lederen for journalistutdanningen ved den samiske høgskolen i Kautokeino, Torkel Rasmussen, som ba ham bringe de to nyhetsartiklene inn for PFU.
Generalsekretæren mener saken har stor prinsipiell interesse, under henvisning til det nye punkt 4.8 i Vær Varsom-plakaten: » Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker. »
» Etter min oppfatning er Finnmark Dagblads reportasje om NN-familiens dramatiske møte med politi og barnevern i Kautokeino i strid både med det nye første ledd og det gamle siste ledd i plakatens pkt. 4.8 .»
«Barna er identifisert, ikke bare indirekte gjennom mor og stefar, som begge er navngitt og avbildet, men også direkte, gjennom barneportretter og navngivelse i brødteksten. (…) I den oppfølgende reportasjen, ? Sosiallederen anmeldt ?, forteller Finnmark Dagblad at NN har anmeldt sosiallederen i Kautokeino, (…), for ? utukt mot hennes datter ?. Her identifiserer avisen både en påstått overgriper og et mindreårig offer for påstått overgrep. »
Generalsekretæren viser til at «det vil råde ulike oppfatninger av hvor langt en avis kan gå i å imøtekomme foreldre eller foresatte som ønsker å eksponere barna sine offentlig. Men i dette tilfelle går avisen ut over alle rimelige grenser. Dersom dette er presseetisk akseptabelt, er den såkalte barneparagrafen i Vær Varom-plakaten til ingen nytte, og mindreårige uten selvstendig vern i mediene.»
«Jeg bestrider naturligvis ikke, men vil tvert imot understreke pressens rett til å sette et kritisk søkelys på barnevernets eller politiets handlemåte i barnevernsaker. For alt jeg vet var møtet med politi og barnevern akkurat så dramatisk, og institusjonenes oppførsel akkurat så kritikkverdig som det NN hevder overfor Finnmark Dagblad. Mitt ærend og min påstand er at slike spørsmål kan og bør omtales med langt større varsomhet, og uten at barna eksponeres og identifiseres. »
TILSVARSRUNDEN:
Finnmark Dagblad erkjenner «å ha brutt god presseskikk» da avisen identifiserte barna ved navn. » På tross av at dette var godkjent av barnas foreldre er dette en regulær rutinesvikt. Men vi bestrider at bildene til saken kunne identifisere barna, ut over det at de som kjenner mora til barna ville kunne trekke slutninger. »
«Når det gjelder innholdet i anmeldelsen av sosiallederen i Kautokeino, betrakter vi det som en sak som skal balansere bildet. Innholdet i anmeldelsen er nemlig så absurd at det bør være enhver å skjønne at saken har flere sider. Dette ble også diskutert med sosiallederen, og han var enig i at det beste var å omtale anmeldelsen og dens innhold, med hans kommentarer.»
Klageren «registrerer – om ikke med glede, så i hvert fall med en viss tilfredshet – at bladet selv erkjenner å ha brutt god presseskikk».
«Når det gjelder anmeldelsen av sosiallederen, skjønner jeg ikke riktig hva avisen mener med at de brakte denne nyheten for å ? balansere bildet ?, fordi innholdet i anmeldelsen var så absurd at enhver ville skjønne at saken hadde flere sider, som det heter i tilsvaret.»
Finnmark Dagblad har ikke hatt noe å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Norsk Presseforbunds generalsekretær bruker sin initiativrett og ber Pressens Faglige Utvalg vurdere to reportasjer i Finnmark Dagblad, der avisen navnga og brakte bilder av barn som var involvert i en barnevernsak. Generalsekretæren mener klagesaken er av stor prinsipiell interesse, under henvisning til det nye punkt 4.8 i Vær Varsom-plakaten, om konsekvenser medieomtale kan få for barn og hovedregelen om ikke å identifisere barn i barnevernsaker. Etter generalsekretærens mening har avisen i dette tilfellet gått ut over alle rimelige grenser.
Finnmark Dagblad erkjenner å ha brutt god presseskikk da avisen identifiserte barna ved navn. Til tross for at navngivelsen var godkjent av foreldrene, viser avisen til rutinesvikt når det likevel skjedde. Derimot bestrider avisen at bildebruken kunne gjøre barna gjenkjennelige, ut over gruppen som kjenner moren og dermed vil kunne trekke slutninger.
Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, der det heter: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker.»
I det påklagede tilfellet mener utvalget at avisen hadde legitime grunner til å omtale den aktuelle barnevernsaken, siden det dreide seg om et oppsiktvekkende inngrep fra myndighetenes side. Men avisen har, slik utvalget ser det, ikke håndtert saken med påkrevet varsomhet. Utvalget registrerer avisens innrømmelse av at barna ikke skulle vært identifisert med navn. Etter utvalgets mening skulle de innklagede reportasjene vært anonymisert også hva foreldrene angikk, siden en indirekte identifisering også må antas å kunne få belastende konsekvenser for barna.
Både navnebruk og lett synlige barneportretter bryter begge med de presseetiske regler, og gjør avisens presentasjon av denne barnevernsaken helt uakseptabel.
Finnmark Dagblad har brutt god presseskikk.
Oslo, 28. januar 2003
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Camilla Serck-Hanssen