Kjell Norum mot Harstad Tidende
Harstad Tidende brakte tirsdag 20. mars 2001 et leserinnlegg med tittelen «Nei til at fysisk og psykisk vold skal få utvikle seg i skolen». Innlegget var signert med ‘Gerd Eilertsen, mor’.
Det framgår at hun har tre barn ved en av sentrumskolene hvor hun jobber som lærer, og at hun har jobbet med barn i 20 år. «Jeg velger mine ord med omhu for best mulig å forhindre at enkeltpersoner blir uthengt?Jeg ser en gutt på 11 år som har gått seks år i en såkalt bråkete klasse. Læreren sier at i denne klassen kan vi aldri gjøre noe moro, her må holdes streng disiplin, for ellers vil urolige elever begynne å herje».
Skribenten forteller at skolen er informert om at 11-åringen blir plaget av en annen gutt, og at guttungen lider av stresshodepine. «Foreldrene rapporterer til skole, men det blir ikke bedre. Jeg hører at en familie flytter til en annen skolekrets for at sønnen skal slippe unna plagene?Flere unger blir syk, vi frykter at de kan få livstruende skader. Hva kan skolen gjøre med dette? Svaret de får er at det jobbes med saken og at ‘det går greit’! Dette stemmer aldeles ikke, sier foreldrene. Foreldrene tilbyr seg å hjelpe, et vennskapskurs for alle. Dette blir blankt avvist av en skoleleder?Foreldrene skriver brev til skoleledere, men får ikke svar – ikke engang en beklagelse for at elever er blitt skadet i skoletida… Jeg ser skoleledere som legger lokk på problemene og som er lite villige til foreldreengasjement».
Torsdag 21. juni 2001 publiserte Harstad Tidende en leserinnlegg med tittelen «Grunnskolen i Harstad». Dette innlegget er signert med ‘Hallstein Olsen, far’ . Innlegget er illustrert med et bilde av en mann. I billedteksten står det:
«REKTOR KJELL NORUM ved Harstad barneskole får gjennom dette innlegget fra frustrerte Hallstein Olsen en del spørsmål knyttet til forholdene ved skolen. Det er flere ting med den daglige drift av skolen Hallstein Olsen er lite tilfreds med».
Det framgår at Olsen har tre barn på en sentrumskole i Harstad, og at han er sjokkert over møtet med skolen. «Uro i klasserommet, dårlig og manglende informasjon fra skolen, opplysninger som ikke når fram, brev som forsvinner og en ledelse som skyver foreldrene fra seg? Jeg opplever at mine barn trakasseres, det drives fysisk og psykisk vold mot medelever, elever slår og sparker til lærerne, elever skifter skolekrets fordi de blir banket opp hver uke?Dette vet skolens ledelse om. Hva skjer fra rektor og skolesjefens side? Dette kan de vel ikke vite om, eller hva? Dessverre vet de altfor godt hva som skjer, men de griper ikke tak i problemene». Videre kritiseres skoleledelsen for å være redd kritikk, og reagere med ‘piggene ute’. Skribenten mener at skoleledelsen er «dårlige ledere som utøver en jobb på en ikke tilfredsstillende måte».
Lørdag 13. oktober 2001 bringer Harstad Tidende et nytt leserinnlegg fra Hallstein Olsen, nå med tittelen «Storm over grunnskolen i Harstad». Innledningsvis heter det:
«Mine tvillinger går i en klasse som er blitt terrorisert i snart sju år av en enkeltelev. Derfor har jeg som far måtte involvere meg i klasseromssituasjonen og har derved kommet en god del i kontakt med ledelsen på Harstad barneskole og skolekontoret i Harstad kommune». Skribenten mener at foreldrene støtes bort av ledelsen på skolen, og mener dette er kritikkverdig. «Jeg har registrert at brev forsvinner fra Harstad barneskole eller ikke blir svart på. Skolekontoret svarer heller ikke på brev. Dette til tross for at begge institusjonene er pålagt å svare innen 3 uker. Hva forteller dette om seriøsiteten i det de driver med?»
Skribenten mener at problemene ved skolen kan løses med «en kopp kaffi hos rektor». «Vi må kvitte oss med ledere som gjentatte ganger viser at de ikke behersker arbeidet sitt, også i kommunal sektor?Til ordfører, rådmann eller kommunaldirektør, iverksett snarest en uavhengig undersøkelse som tar for seg forholdene på skolekontoret og Harstad barnehage».
Tirsdag 30. oktober brakte Harstad Tidende en førsteside med tittelen «Nektet å la seg true til taushet». I ingressen står det:
«Gerd Eilertsen retter skarp kritikk mot skoleledelsen i Harstad. Nå trues hun med oppsigelse fra lærerjobben ved Harstad barneskole. Men Eilertsen nekter å la seg skremme».
Oppslaget er illustrert med et bilde av en kvinne. I bildesteksten står det:
«Munnkurv: Gerd Eilertsen akter fortsatt å ta opp uholdbare forhold i klassen der ungene hennes går».
Inne i avisen er tittelen «Trues med oppsigelse». I ingressen heter det:
«Skolesjef Sonja Luther truer Gerd Eilertsen med oppsigelse fra lærerjobben ved Harstad barneskole. Skoleledelsen mener hun bryter sin taushetsplikt. Men Eilertsen nekter å la seg tvinge til taushet».
I brødteksten går det fram at skoleledelsen skal ha oppfattet Eilertsens leserbrev som et brudd på taushetsplikten. Det framgår at hun har blitt kalt inn på teppe til skolesjefen, der også rektor har vært til stede. «Eilertsen følte at hun ble utsatt for ‘grilling’?Etter siste møte fikk Eilertsen brev fra skolesjef Sonja Luther med skriftlig advarsel fordi hun hadde brutt taushetsplikten: ‘I møte ble du av skolesjefen bedt om å vurdere endring av tjenestested. Hvis ytterligere brudd på taushetsplikta skjer, vil arbeidsgiver foreta endring av tjenestested, eventuelt vurdere ditt tilsettingsforhold i Harstad kommune’, skriver skolesjef Sonja Luther i sin advarsel».
I en undersak med tittelen «Rektor føler seg mobbet» uttaler rektoren at han ikke kan ta til motmæle mot det han mener er «hårreisende påstander, av hensyn til taushetsplikten. – I denne saken føler jeg meg som et mobbeoffer. I leserinnlegg og avisartikler blir det framsatt halvsannheter, unøyaktigheter og usanne påstander som er håpløse å forholde seg til».
-Er det riktig at enkelte forelder er blitt nektet å besøke sine barn i klassen?
-Det er helt vanlig at foreldre er på besøk i klassen etter nærmere avtale med klasseforstander. Men vi har vært borti at foreldrenes taushetsplikt har vært brutt?
– Kjenner du til at elever er blitt syke som følge av bråk og spetakkel i klasser?
-Jeg kjenner påstander om at elever er blitt syke. Om noe slikt er tilfelle, har skolen et hjelpeapparat som omfatter helsesøster, PPD og i noen tilfeller BUP, som er Norum». Rektoren karakteriserer miljøet på skolen som godt.
Det framgår i en egen undersak at skolekontoret ikke vil kommentere saken.
1. november har Harstad Tidende følgende tittel på sin førsteside: «Kjøres i drosje forbi mobberne». I ingressen står det:
«To gutter på seks og åtte år blir så mobbet på skoleveien at mor fra i dag og fram til jul leier drosje for å få dem til Harstad barneskole. Drosjeregningen kommer på 4.700 kroner. Nå har mor koblet inn politiet. Hun føler at hun ikke får hjelp av skolens rektor».
Inne i avisen er tittelen «Mor betaler 4.700 kr for å få ungene trygt på skolen». I brødteksten går det fram at familien bor i gangavstand til skolen, og at mor skal ha holdt barna hjemme i tre uker grunnet mobbing på skoleveien og i skolegården. «Eldste gutten er slått gul og blå av mobbere. Likevel får ikke mor hjelp». Barnas bestemor forteller også at hun opplevde at barna ble mobbet da hun skulle hente dem. «Etter den episoden kontaktet mor rektor nok en gang. Hun fikk beskjed om at skolen ikke hadde ansvar for plaging og mobbing på skoleveien. -Jeg ringte skolekontoret som sa at mobbing på skoleveien var skolens ansvar, og ble henvist tilbake til rektor på Harstad barneskole. Jeg varslet at jeg ville ta kontakt med foreldre. Dette syntes rektor var å gå for langt. Han skulle snakke med begge parter, sa han». Videre framgår det at moren «er glad for at lærer og mor Gerd
Eilertsen sto fram i avisen og fortalte sin historie om mobbing. -Jeg kjenner ikke denne læreren, men hun ga eg mot til å fortelle min historie, sier Eilertsen», (det står slik ? antageligvis menes det ?moren?, sekr. anm.).
I undertittelen «-Moren har fått hjelp» uttaler rektoren at moren har fått hjelp. Under en annen sub-tittel, «Politiet ser på saken», bekrefter politikontoret at de er kontaktet av moren, og at politiet vil ta kontakt med skolen «og få til et møte der også mobberens og mobbeofferets foreldre og helsetjeneste er til stede».
Tirsdag 6. november brakte Harstad Tidende et førstesideoppslag med tittelen «-Tomt prat om Harstad barneskole». I henvisningsteksten står det:
«-Dette sier ingenting. Det er bare et ekstra brev i bunken om Harstad barneskole, sier Gerd Eilertsen. Sammen med ektemannen Hallstein Olsen er hun oppgitt over kommunens manglende reaksjon på forholdene ved skolen».
Oppslaget er illustrert med et bilde av ekteparet, og i billedteksten står det:
«Forsvarsskrift: -Det virker som om Harstad kommune er mer opptatt av å forsvare sine egne handlinger – eller mangel på handlinger – enn å bedre situasjonen ved Harstad barneskole, sier Hallstein Olsen og Gerd Eilertsen».
Inne i avisen er tittelen » -Kan vi ikke begynne å være medmennesker snart?». Ingressen er som på førstesiden. I brødteksten går det fram at ekteparet ikke er helt fornøyd med en uttalelse rådmannen har kommet med i forbindelse med en diskusjon om forholdene ved skolen. Men ekteparet synes det er positivt at kommunen er villig til å bedre kommunikasjonen mellom skolen og foreldrene.
I en undersak med tittelen «Dårlig dialog årsak til bråket» framgår det at kommunens oppvekstkomité har diskutert forholdene ved Harstad barneskole, og at rådmannen i den forbindelse har gitt en skriftlig meddelelse fra møtet til pressen.
«I uttalelsen fra rådmannen heter det blant annet: -Rådmannen har vurdert situasjonen ved Harstad barneskole ut fra verdier og den tenkning som legges til grunn i lærerplanen for grunnskolen og finner på dette grunnlag at skolen arbeider på en faglig god måte. Felles utfordring og ansvar er nå å finne kommunikasjonsformer som bidrar til en bedre dialog mellom skole og hjem på de områder hvor dette ikke fungerer i dag. Kommunen må legge til rette for at kommunikasjon og samarbeid skal skje på en slik måte at alle foresatte blir hørt og i størst mulig grad får innflytelse på skolens utvikling, heter det i utkastet».
«-Hva betyr dette, leder i oppvekstkomiteen, Steinar Christensen? -Det betyr nøyaktig det som står i orienteringen fra rådmannen. -Men orienteringen er lite klargjørende for folk flest, kan du prøve å forklare? -Folk flest har ingen ting med å skjønne dette. Disse enkeltepisodene ved Harstad barneskole angår ikke Gud og hver mann. Nå skal vi gripe fatt i problemene ved å bruke de midler vi har til rådighet. Poenget er at vi skal slippe å få flere saker debattert i avisspaltene, sier komiteleder Steinar Christensen».
Ordføreren uttaler at det er viktig med en god dialog med foreldrene.
KLAGEN:
Klageren, Kjell Norum som er rektor ved den omtalte skolen, viser til at leserinnleggene danner grunnlag for den redaksjonelle oppfølgingen. Klageren reagerer på at beskyldningene i leserinnleggene blir stående uimotsagt «fordi disse er deler av en personalsak som er belagt med taushetsplikt fra arbeidsgiversiden». Noen av påstandene klageren reagerer på er «ubesvarte brev, avvisning, legge lokk på, griper ikke tak i problemene, er dårlige ledere som utøver sin jobb på en ikke tilfredstillende måte, er udugelige, frustrasjon over skolens ledelse, 3. gradsforhør, skjøvet bort, brev forsvinner, får ikke lov til å besøke klassen, rektor tør ikke skrive om ting offentlig, regelstyring uten problemløsninger».
Når det gjelder avisens reportasjer, anfører klageren følgende: Vedrørende oppslaget fra 30. oktober påpeker klageren at «overskriften ‘Nekter å la seg true’ inneholder påstanden true, – noe en rask kildekritikk ville avslørt er tøv . Klageren viser også til at Eilertsen i dette tilfelle bryter taushetsplikten.
Når det gjelder oppslaget fra 1. november , mener klageren at avisen ikke har sjekket sin kilde godt nok. Klageren hevder «at en rask liten undersøkelse ville brakt på det rene at den anonyme kilden ville falt inn under punkt 3.9 i vvp «, (om å verne personer mot seg selv, sekr. anm.).
«I artikkelen den 6. nov. anklages skoleledelsen for dårlig kommunikasjon med foreldrene. Det er dette inntrykket som sitter igjen og som er blitt et stemplingsmerke. Manglende journalistisk grundighet og manglende respekt for de spillereglene som nødvendigvis må gjelde i arbeidsliv har gjort ubotelig skade for mitt personlige omdømme og for Harstad barneskole som arbeidsplass generelt».
TILSVARSRUNDEN:
Harstad Tidende anfører at leserinnleggene «valgte vi å publisere fordi de er relevante i debatten om situasjonen i Harstad-skolen og et uttrykk for hvordan en lærer og et foreldrepar oppfatter den for sitt vedkommende, generelt og i forhold til konkrete problemstillinger». Avisens redaktør viser til at redaksjonen mottok et tips om at Gerd Eilertsen hadde fått en skriftlig advarsel fra Harstad kommune etter sitt leserinnlegg. Redaktøren anfører at avisen ønsket å sette fokus på «hvilke begrensninger av retten til ytringer en arbeidsgiver mener å ha rett til å pålegge en offentlig ansatt. Et tredje poeng vi ønsket å belyse var ressurssituasjonen i skolen, med utgangspunkt i skolens muligheter til å håndtere konfliktsituasjoner som de beskrevne». Harstad Tidende påpeker at det ble «nedlagt et omfattende arbeid for å kartlegge om Gerd Eilertsens oppfatninger av problemene i den aktuelle klassen, ble delt av andre foreldre. I den forbindelse hadde vi kontakt med om lag 10 foresatte til barn i klassen. Det bekreftet inntrykket av at problemene i klassen oppfattes som betydelige».
Harstad Tidende påpeker også at klageren har valgt ikke å besvare leserinnleggene, og at han ellers er blitt kontaktet for kommentar. Avisen kan ikke se at det ikke er dekning for tittelen «Nekter å la seg true til taushet».
«Når det gjelder oppslaget 1. november handler det om en mor som bedømmer sine barns situasjon slik at hun velger å bruke penger på drosje for dem på skoleveien?Norum mener åpenbart at vi ikke skulle latt henne slippe til med sin historie. Vi vurderte den som interessant, blant annet ut fra det faktum at hun selv bedømte barnas situasjon slik hun gjorde, og traff de tiltak hun mente var nødvendig. Dette er med på å utfylle bilde av skolehverdagen. At skolens ledelse muligens mener at denne moren er overspent og handler irrasjonelt i saken, kan ikke hindre henne i å få fortelle om sin subjektive vurdering av problemet».
Vedrørende saken fra 6. november viser redaktøren til at «vi refererte til den skriftlige redegjørelsen rådmann Arne Johansen ga etter møtet. Her refereres blant annet rådmannens formulering om at ‘Felles utfordring og ansvar er nå å finne kommunikasjonsformer som bidrar til en bedre dialog mellom skole og hjem på de områder hvor dette ikke fungerer godt i dag'».
Harstad Tidende viser til at avisen har publisert en rekke artikler om forholdene i og rundt skolen, og anfører at avisen har gått bredt inn i «relevante problemstillinger rundt skolehverdagen som har allmenn interesse, at det journalistiske håndverk holder god standard og at det ikke er begått brudd på bestemmelsene i Vær Varsom-plakaten».
Klageren anfører at «det som gjør ‘saken’ så delikat er at dette ikke bare er én sak, men i HTs virkelighetsframstilling en personalsak og to ‘mobbesaker’. Det er nettopp dette, at det dreier seg om subtile og til dels svært vanskelige verifiserbare forhold, at det dreier seg om alvorlige påstander mot små barn, at det dreier seg om en personalsak, som gjør at HTs journalister burde være svært varsomme både i forhold til leserinnlegg og i forhold til en redaksjonell oppfølging. I virkeligheten er det slik at skolens aktører, rektor, skolesjef og kommunaldirektør for oppvekst og kultur, – alle er bundet av taushetsplikt. Dette innebærer i praksis at en ikke kan si annet enn generelle ting, slik at bruken av disse offentlighetspersonene som kilder i personal- og mobbesaker i utgangspunktet fører til at det bare blir en part som kan stå fram i saken».
Når det gjelder oppslaget fra 1. november , anfører klageren at «HT lar denne moren uhemmet og uimotsagt få stå fram å legge ut hva rektor skal ha sagt eller ikke sagt til henne, noe som bare understreker en redaksjonell oppfølging av påstander i leserinnleggene fra Hallstein Olsen og Gerd Eilertsen».
Klageren viser til at det ikke er avdekket noen eksisterende mobbing i de omtalte sakene, og legger ved en rapport fra en av lærerne. «Nå må det her tilføyes at det er godt kjent at klassen, (til Eilertsens barn, sekr. anm), har hatt og fortsatt har en utagerende elev».
Klageren påpeker at «for å understreke alvoret i de krav som burde vært stilt til kildebruken og kildens etterrettelighet i en av de angivelige mobbesakene, kan jeg nevne at far til en av elevene som urettmessig er blitt utpekt som mobber, har sett seg nødt til å få advokathjelp mot det pågående foreldreekteparet Hallstein Olsen og Gerd Eilertsen». Etter klagerens mening har ikke avisen gjort nok for å sette seg inn i ‘de såkalte mobbesakene’, og påpeker at dette har gått ut over flere barn.
Harstad Tidende mener at de tre påklagede leserinnleggene ligger innenfor «akseptable rammer for meningsytringer». Videre hevder avisen at den hadde dekning for å vektlegge at dårlig kommunikasjon var noe av bakgrunnen for de aktuelle problemene. Redaktøren viser til en sak av 14.11.01,(vedlagt første tilsvar, sekr. anm.), der Statens Utdanningskontor etter et møte med foreldrene og skolens ledelse uttaler: «Vi har forventninger til at kommunikasjonen skal bedre seg. Sannsynligvis har partene snakket forbi hverandre og dermed misforstått hverandre» .
Videre anfører Harstad Tidende at redaksjonen vurderte det som forsvarlig å omtale ‘taxisaken’ «med morens begrunnelse, bekreftelsen fra lederen ved Harstad Taxisentral om at kjøreavtale for nær 5.000 kroner var inngått, politiets bekreftelse på at de var oppmerksomme på saken og ved at rektor Norum ble forelagt saken. Selv om moren ikke hadde noe ønske om ikke å stå åpent fram med saken, valgte vi, av hensyn til barna å anonymisere henne».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder tre leserinnlegg og tre reportasjer i Harstad Tidende, der det reises kritikk mot en lokal skoles håndtering av angivelige mobbeproblemer. Klageren, skolens rektor, reagerer på en rekke beskyldninger mot ham i leserinnleggene, og viser til at påstandene blir stående uimotsagt fordi han er underlagt taushetsplikt. Klageren mener at en av avisens reportasjetitler går for langt når det hevdes at en av kritikerne, som er lærer og mor, trues til taushet av skolen. Klageren mener at Harstad Tidende har gjort dårlig kildearbeid i ?de såkalte mobbesakene?, og anfører at det ikke har vært avdekket noen mobbing i de omtalte sakene. Klageren reagerer også på at avisen ukritisk lar en anonym kilde få framsette flere udokumenterte påstander mot ham i en reportasje, og at redaksjonen ikke har respektert hans taushetsplikt.
Harstad Tidende mener de tre påklagede leserinnleggene ligger innenfor ‘akseptable rammer for meningsytringer’, og påpeker at klageren er blitt kontaktet for kommentar i reportasjene. Redaktøren avviser kritikken mot avisens kildearbeid, og understreker at redaksjonen har nedlagt et omfattende arbeid for å kartlegge problemene i en av de omtalte klassene. Harstad Tidende mener også at redaksjonen har dekning for sine påstander og tittelbruk, og viser til at avisen har dekket forholdene ved skolen over lang tid.
Pressens Faglige Utvalg har tidligere uttalt at man ikke kan stille de samme krav til leserbrev som til journalistiske bidrag uten å redusere publikums muligheter til å delta i den offentlige debatt. I de påklagede tilfellene mener utvalget at påstandene og beskyldningene i leserbrevene er innenfor det som presseetisk må aksepteres i debattspaltene.
Utvalget kan forstå at taushetsplikten kan gjøre det vanskelig for offentlige ansatte å forsvare seg mot det som kan oppfattes som uberettigede angrep i pressen. Men det er dermed ikke sagt at et offentlig organ står forsvarsløs mot slike angrep. Utvalget vil påpeke at taushetsplikten først og fremst har til formål å beskytte ‘klientene’ og ikke kritikk mot institusjonene eller personalet. Slik utvalget ser det, går ikke taushetsplikten så langt at de ansatte ikke kan imøtegå kritikk. Når klageren ikke har benyttet denne muligheten, kan det ikke bebreides avisen som tar saken.
Ut fra det foreliggende mener også utvalget at Harstad Tidende måtte stå fritt til å gjengi en mors begrunnelse for å ha anmeldt mobbeepisoder til politiet og gjort en taxiavtale for henting og bringing av sine barn. Utvalget legger vekt på at klageren er kontaktet for kommentar.
Harstad Tidende har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 22. januar 2002
Catharina Jacobsen,
John Olav Egeland, Annette Groth, Gro Holm,
Jan Vincents Johannessen, Grete Faremo, Marvin Wiseth